Abbor i Stavsjøen

I 2018 ble Fylkesmannen kjent med ulovlig utsetting av fisk i Stavsjøen i Malvik kommune. Abbor er en fremmed art i store deler av Trøndelag og har ikke naturlig tilhørighet i Stavsjøen. Det betyr at noen, bevisst eller ubevisst, har innført arten. Utsetting av fremmede arter er miljøkriminalitet. Fylkesmannen ser alvorlig på saken og har av den grunn politianmeldt forholdet. Politiet ønsker tips i saken.

Forsøkt fjernet

Malvik kommune tar saken på alvor og i samarbeid med Fylkesmannen er det iverksatt organisert garnfiske. Dette som et forsøk på å fjerne den uønskede fisken fra Stavsjøen. Også andre tiltak vil bli satt inn for å fjerne fisken.

Økende problem

Ulovlig flytting og utsetting av fisk er et økende problem i Norge. Spredningen av uønskede arter kan f.eks. skje ved at fiskere tar med seg levende agn, selv om dette ikke er tillatt. Spredning av uønskede arter kan også skje ved at noen helt bevisst setter ut fisk. Slik utsetting er ulovlig, og straffes med bøter eller fengsel.

Kan ha store konsekvenser

Utsetting av fisk kan ha store negative konsekvenser for fiske- og dyrelivet. Er en art først kommet til et område er det lett at mennesker tar den med videre til nye vann. Videre er det slik at vann gjerne henger sammen med andre vann via elver og bekker. Dette kan føre til at uønskede arter sprer seg videre. En del fiskearter formerer seg på bekostning av andre stedlige arter, da de ikke har naturlige fiender i vannet de blir satt ut i. Fisketomme vann bør forbli fisketomme til fordel for arter som ellers blir spist av fisk. Eksempler på dette er amfibier og krypdyr som salamander, og større krepsdyr og insektarter som skjoldkreps, øyenstikkere og vannymfer.

Flere tilfeller

Det har vært flere tilfeller av ulovlig utsetting av fisk i Trøndelag. Det ble oppdaget abbor i Glensettjønna i Trondheim kommune i 2017. Også dette tilfellet er anmeldt til politiet av Fylkesmannen. Abbor ble fjernet i Glensettjønna i 2017 ved hjelp av rotenon. I tillegg ble det påvist en abbor i Lømsen (Steinkjer/Snåsavassdraget) samtidig med tiltak mot gjedde som var observert ved fiske. Både abbor og gjedde ble til slutt tatt på garn og det er foreløpig ikke påvist flere.

Vestvendte vassdrag har fiskesamfunn med få arter. Arter som kom inn fra Nord-Atlanteren når isen smeltet etter siste istid – slike som røye, aure, ål og laks. Vi finner abbor som hører hjemme i Trøndelag, men da i vassdrag som renner østover. Som for eksempel i Rørostraktene og i Lierne.

Abbor hører ikke hjemme i de vestvendte vassdragene og vil i Stavsjøen være en fremmed fiske art med høy risiko for å ødelegge for ørret og røye og de andre naturlige forekommende fiskearter. Abboren danner ofte tette samfunn av små fisk. De blir flere og flere, og annen fisk blir færre og færre. Slik blir også fritidsfisket i et mye brukt område dårligere. I tillegg er utsetting av fisk farlig for storsalamander. Det er ikke påvist storsalamander i Stavsjøen, men området Homla-Klæbu er kjerneområdet for storsalamander i Trøndelag og den fins i mange fisketomme tjønner i nærområdet.

Det er et mål å ta vare på så mye natur og artsmangfold som mulig, men det er en misforståelse at det å spre arter er bra. Tvert imot fører menneskets flytting av arter til nye lokaliteter til tap av artsmangfold og tap av tradisjonelt fiske og friluftsliv. På grunn av forekomsten av abbor i Stavsjøen øker risikoen for at noen flytter den til neste vassdrag i nærområdet, og snart kan den være etablert i flere vann og vassdrag.

Vi har nasjonale og internasjonale mål for å ta vare på natur. En av delmålene for å nå disse målene er å hindre spredning av fremmede organismer.

e-DNA også kalt Miljø-DNA er et forholdsvis nytt verktøy i forvaltninga. Levende organismer avgir hele tiden døde celler, spytt og avføring til omgivelsene. Ved å filtrere vann igjennom et finmasket filter samles DNA-et fra 10-100 liter vann, og med videre analyser kan man påvise hvilke arter som forekommer i innsjøen/bekken.  Les mer om Miljø-DNA hos Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Abboren er vanlig på Østlandet og er derfor ikke på fremmedartlista. Likevel er den regionalt fremmed i midt og vest Norge.

Fiskevann med aure og røye, slik vi kjenner de vil bli forandret med innføring av abbor. Selv om abborens tilstedeværelse kanskje ikke er noen katastrofe i ett enkelt vann (der fisket kanskje heller ikke er det beste i utgangspunktet), vil etableringen av abbor i regionen føre til risiko for videre spredning – som til slutt vil endre fiskesamfunnet og fisket i de fleste vann.

Hvis man sier nei til å fjerne abboren i Stavsjøen, sier man også ja til at andre vann i vår region skal utsettes for forhøya risiko for at abbor spres dit, og til at fritidsfisket blir endret i overskuelig framtid.

Tiltak for å fjerne abbor samtidig med damrehabilitering gjøres for å «slå to fluer i en smekk». To tiltak med betydelig negativ, men kortvarig virkning for vannmiljøet lokalt, gjennomføres samtidig for å minske belastningen av tiltakene. Vi oppnår i tillegg å hindre varig negativ utvikling for fiskesamfunn i regionen.

Nedtappingen av Stavsjøen gir mulighet for å bruke langt mindre rotenon enn det som ellers hadde vært nødvendig. Behandlingsteknisk vil tiltaket være enklere og det er mulighet for å påvirke fortynning og utskiftning på en gunstig måte .

Hva skal skje?

Bruk av rotenon (CFT-Legumin) er en anerkjent metode for fjerning av fremmede fiskearter og er vurdert som eneste tiltaket, utover fullstendig tørrelegging (har mye større negativ effekt), som sikkert kan fjerne en fiskeart fra en større vannforekomst.

Det er alltid vurdert flere alternativ før man velger å bruke rotenon til bekjemping av fremmede arter. Det har foregått intensivt fiske, men man har senest i juni 2020 hatt fangst av abbor. Tørrlegging er i praksis umulig for hele Stavsjøen, men den redusert vannstanden i forbindelse med damrehabilitereingen er en gylden mulighet for begrense mengden roteonon for å kunne bekjempe abboren.

Risikovurdering

Hva gjøres for å minske uønsket virkning på livet i og ved Stavsjøen?

Kommunen har sammen med vannområdet og flere sektorer gjennomført undersøkelser for å skaffe så god kunnskap som mulig over flere år i området. Dette hjelper oss nå. Vi vet mye om hvilke arter og naturtyper som finnes i Stavsjøen og vi er dermed i stand til å gjøre nødvendige tiltak for biologisk mangfold.

Det er strenge vilkår for å bruke rotenonholdig CFT-Legumin. Vilkårene framgår av en eventuell tillatelse. Blant annet skal det gjøres for- og etterundersøkelser av natur. Og nødvendige tiltak for bevaring av fisk eller andre arter skal gjennomføres.

Selve tiltaket gjennomføres av sertifisert personell fra Veterinærinstituttet som er kompetansemiljø for slike behandlinger i Norge. Det skal være beredskap for å hindre, oppdage, stanse og fjerne akutt forurensning fra virksomheten. I tillegg skal det informeres og skiltes i området når tiltak gjennomføres. Død fisk skal samles opp å leveres til godkjent mottak.

Underveis og etterpå gjøres undersøkelser for å følge med på vannkjemi og fauna. Etter at virkningen er ute av innsjøen skal det gjøres fiskeforsterkende tiltak for aure og røye - primært ved å flytte fisk tilbake fra oppbevaring, blant annet fra Kinnsettjønna (gitt tillatelse).

Det er ikke påvist rødlista (trua) arter i Stavsjøen, og det forventes ut fra mange undersøkelser gjort i lignende prosjekter (flere publiserte studier), at bunndyr, insekter og krepsdyr vil overleve i bunnsediment, på land (flygende stadier) og i oppstrøms og nærliggende bekker og vann.

Det søkes om utslipp av inntil 940 liter CFT-Legumin, en konsentrasjon på 40 μg/l. Hovedandelen vil gå til Stavsjøen som har et areal 242,9 daa. Vannvolumet ved fullt magasin er beregnet til 1 230 000m³ og støreste dyp er målt til 19,95 meter. (Målinger er utført med bunnkartleggingsprogrammet Olex.) Nedbørfeltet er 6,8km² og består av skogsmark (80,8%), myrområder (14,8%) og mindre innsjøer. Årsmiddel avrenning er 120 l/s og går via Sollielva ut i fjord ved Hommelvik. Sollielva går relativt bratt ned mot sjøen i Hommelvik.

Ved planlagt nedtapping og fjerning av eksisterende utløpsdam vil nivået på vannspeilet defineres av terskel i enden av hovedbassenget med overløp 4,4 meter under vannstanden ved oppmåling. Dette gir et gjenværende vannvolum etter nedtapping på ca. 394 000 m³ ca. 32 % av normalt vannvolum.

Rotenon er en lett nedbrytbar gift som blir framstilt fra røttene av tropiske vekster av erteplantefamilien. Tilsetningsstoffer benyttes for å holde rotenon i løsning og bedrer spredningsegenskapene i vann. Den flytende formen som brukes ved behandling av vassdrag (CFT-Legumin) inneholder 3,3 % rotenon. Blandingen er ustabil og brytes raskt ned i naturen når det utsettes for lys og oksygen. Rotenon eller tilsetningsstoffene i løsningen vil derfor ikke akkumuleres i næringskjeden.

Effekten av rotenon varierer med fiskeart og temperatur i vannet. Høye vanntempereaturer sørger også for raskere nedbrytning av rotenon. Tiltaket bør utføres i slutten av august på grunn av tempereatur. I de dypere områdene forventes rotenonnedbryting og fortynning å gå langsommere, og graden av nedbryting og fortynning vil trolig avhenge mye av lengden på høstomrøringsperioden og nedbørsmengde i perioden. Det må forventes at det kan være rotenon tilstede fram til isgang og våromrøring. En slik langvarig rotenoneksponering som man kan forvente i de dypeste delene av innsjøen, har i andre tilfeller vist å medføre negative effekter over lengre tid enn kortvarig eksponering i forbindelse med elvebehandlinger.  

Ved rotenonbehandlingen mot ørekyte ved Stigstuv og Hætjønna på Hardangervidda fant Fjellheim (2004) ingen signifikante endringer i bunndyrsamfunnet et år etter behandlingen, til tross for lengre eksponeringstid og antatt større effekt enn ved en mere kortvarig elvebehandlinger.