Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde

NB: Innholdet skal kvalitetssikres og gjennomgås av ei nasjonal ekspertgruppe med lokale representanter i løpet av 2023. Mindre endringer kan dermed komme. Dette blir i tilfelle beskrevet når kvalitetssikringa er gjort.

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020, etter forslag fra en bredt sammensatt ekspertgruppe (Kjørstad mfl. 2017). Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

De nasjonale villreinområdene ble klassifisert vinter/vår 2022 (Rolandsen mfl. 2022). I løpet av 2023 skal de villreinområdene som ikke er nasjonale klassifiseres. Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for  «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder»  (Mossing mfl. 2020). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Norefjell-Reinsjøfjell har flere store hytteområder i randsonen, spesielt i Norefjellområdet. Det er et omfattende nettverk av skiløyper og sommerstier og betydelig ferdsel deler av året. Samtidig har reinen her sitt opphav i forvillet tamrein og fremstår som betydelig mindre sky enn i mange andre villreinområder. Arbeidsgruppa har pekt ut flere fokusområder, men er tydelig på at de ikke kan se arealunnvikelser av særlig karakter, annet enn i mindre deler av fokusområdene (deriblant direkte "nedbygde" områder). Med bakgrunn i dette er alle fokusområder vurdert til under 50 % arealunnvikelse/redusert bruk og/eller ikke relevant (utenfor kartlagte funksjonsområder).

Det har vært diskutert hvorvidt man burde tatt hensyn til om reinen i enkelte områder og/eller til ulike årstider kan få noe/betydelig redusert beitetid som følge av ferdsel. Arbeidsgruppa synes slike vurderinger er krevende. Reinen her er heller ikke helt upåvirket av menneskelig tilstedeværelse, men ser kun ut til å trekke vekk fra de mest belastede sti- og løypesegmentene og oppholde seg i mer "fredlige lommer". Vi har blitt kjent med observasjoner av rein som "virrer rundt" og fremstår stresset som følge av større ansamlinger av folk, men uten av de har flyktet spesielt langt. I en slik situasjon er redusert beitetid en relevant problemstilling. På tross av dette er reinen i området kjent for god kondisjon og høy årlig kalvetilvekst.

I denne karthistorien er det en rekke interaktive kart. Du kan trykke på enkeltobjekter og få mer informasjon i vinduer som spretter opp. Du kan også zoome inn og ut.

Fokusområder er steder i villreinens sitt leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder. Det er definert to typer fokusområder:

• Funksjonell arealutnyttelse: arealunnvikelse i et gitt område
• Funksjonelle trekkpassasjer: redusert bruk av trekkpassasjer

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.

Mossing, A. 2016. Villreinen i Norefjell-Reinsjøfjell. Kunnskapsstatus og arealbruk. NVS Rapport 17/2016. 38 s.

Mossing, A. (red.), Romtveit, L., Bøthun, S. W., Sørensen, R., Punsvik, T. og Strand, O. 2018. Villrein og nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte villreinområder. NVS Notat 4/2018. 63 s.

Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20 s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget

Rolandsen, C.M., Tveraa, T., Gundersen, V., Røed, K.H., Tømmervik, H., Kvie, K., Våge, J., Skarin, A. & Strand, O. 2022. Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2022. NINA Rapport 2126. Norsk institutt for naturforskning.

Holand, Ø. 2010. Vurdering av vinterbeitene i Norefjell-Reinsjøfjell. 27 s.

• Jon Andreas Ask
• Geir Lyder Åsland
• Even Knutsen
• Kjetil Heitmann
• Svein Erik Lund
• Tone Besserud
• Per G. Ringnes
• Øystein Landsgård
• Åsmund Grønning

Enkelte av deltakerne har kun deltatt på noen av møtene.

• Morten Elgaaen
• Anders Mossing
• Lena Romtveit