Forstår store rovdyr med små byggesteiner
I mer enn 20 år har forskerne brukt naturens minste byggesteiner for å lære om de største rovdyrene.
Det er nesten umulig å få øye på de store rovdyrene i naturen i Norge, men ved å bruke DNA-teknologi kan forskerne finne ut mye om dyr de aldri har sett.
Mange steder i Norge lever mennesker og store rovdyr i de samme områdene, og det er stor interesse for å vite hvor mange rovdyr det er i ulike områder. I tillegg har Stortinget både bestemt spesifikke mål for hvor mange av de store rovdyrene og kongeørn vi skal ha, og hvor de skal leve. For eksempel, er det bestemt at vi skal ha 13 bjørnekull i Norge per år.
Derfor blir brunbjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn overvåket gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, som driftes av Rovdata .
For å oppfylle disse nasjonale bestandsmålene og for å kunne gi kunnskap om rovdyrene til forvaltning, media og publikum, overvåkes bestandene regelmessig. De fleste av dem blir overvåket ved hjelp av innsamling og analyser av DNA.
I dag er det lagret informasjon om godt over 100 000 DNA-prøver i Rovbasen .
Der kan publikum også selv se ut hvor rovdyrene har vandret, (minimum) hvor mange store rovdyr som lever helt eller delvis i Norge og hvilke dyr som har gjort skade på beitedyr.
Identifiserte individer av brunbjørn og jerv i Norge fra 1. april 2020 til 31. mars 2021.
Innsamling av prøver
I over 20 år har Statens naturoppsyn (SNO) og en rekke andre aktører og frivillige bidratt til innsamling av skit, urin, fjær og hår fra de store rovdyrene. Prøvene blir levert til Rovdata og analysert med avansert DNA-teknologi.
Tore Solstad i SNO forteller her om innsamling av skitprøver til DNA.
Hvordan funker DNA?
DNA er byggeplanen for alt levende og finnes i hver celle hos alle organismer på jorden.
DNA er en forkortelse for deoxyribonucleic acid, eller deoksyribonukleinsyre på norsk.
Det består av fire byggeklosser, såkalte nucleotides:
Cytosine, guanine, adenine og thyminem
DNA er organisert i større molekyler som kalles kromosomer.
Øystein Flagstad i Rovdata forklarer DNA:
DNA har revolusjonert måten vi overvåker rovdyr
Forskerne har faktisk kartlagt alle genene (genomet) til de fleste rovdyrene, men de trenger ikke se på den enorme informasjonsmengden i hele genomet hver gang de sjekker en DNA-prøve.
Forskerne bruker heller en metode med genetiske markører der de bare analyserer en liten del av DNA’et. Med slike markører får de en DNA-profil, et fingeravtrykk, som er helt unik for hvert individ.
Forenklet modell av en DNA dobbel heliks; strukturen av DNA-molekylet.
For å få DNA-profilen til for eksempel en bjørn eller en ulv, trenger vi en biologisk prøve fra dem. Det kan være skit, hår, fjær, urin, spytt, vev eller blod. De fleste DNA-prøvene som analyseres i overvåkningen kommer fra skit, hår og urin, og kan faktisk samles inn flere uker etter at dyrene har etterlatt det i naturen.
En av de store fordelene med å bruke DNA til å overvåke dyr er nettopp det at vi kan identifisere dyrene uten å være i kontakt med dem.
Når man i tillegg har informasjon om sted (koordinater) og dato kan vi beregne hvor mange forskjellige dyr som har vært i et område.
Man kan også ta blod- og vevsprøver, men de blir vanligvis samlet inn ved direkte kontakt med dyrene, som for eksempel ved merking eller rovdyrjakt.
Selv om store rovdyr som ulv, brunbjørn og jerv blir observert og fotografert av og til, gjør deres grunnleggende sky natur dem notorisk svært vanskelig å oppdage og studere i naturen. Her har DNA som metode revolusjonert hvordan vi overvåker og identifiserer individer i dag.
Finner «genetisk viktige» dyr
Genetisk variasjon er svært viktig for overlevelsen til en art, og er en av hjørnesteinene i vår planets biologiske mangfold.
Og ett av de viktige bruksområdene til DNA er å se på slektskap i en bestand.
Da kan man blant annet finne familiegrupper og oppdage immigranter fra andre bestander.
Lav genetisk variasjon, slik man for eksempel ser hos skandinaviske ulver, kan ha negative effekter for enkeltindivider og bestanden som sådan.
Det oppstår typisk i små populasjoner med få reproduserende individer og som dermed ofte er i nær slekt (innavl).
Overvåker rovdyr over lang tid
For at vi skal vite om vi når bestandsmålene Stortinget har bestemt, er Norge forpliktet til å ha god oversikt over rovdyrpopulasjonene.
Gjennom regelmessig overvåking greier vi å beregne både populasjonsstørrelse, fordeling, antall nye kull, og studere hvordan tallene utvikler seg over tid (populasjonsdynamikk) og hva som påvirker antallet.
Hva kan gå galt?
Det er dessverre ikke alle prøver som gir en komplett DNA-profil.
Det er flere faktorer som kan påvirke kvaliteten på DNA-prøven og dermed resultatet den kan gi.
Biologiske prøver, som skit, blir påvirket av miljøet de er etterlatt i.
Varme, vekslende temperatur, sol, luftfuktighet og tørt vær kan alle påvirke, og eventuelt bryte ned, DNA-molekylet.
Dette er også et stort problem for hårprøver, som bare inneholder DNA i den lille hårsekken.
Hårrøttene er ofte ekstra utsatt fordi de vanligvis blir funnet på gjerder og piggtråd.
En annen ting som kan påvirke kvaliteten på DNA-prøven er maten rovdyret har spist. Store mengder med fett eller kjøtt fra byttedyr i en skitprøve kan for eksempel forstyrre DNA-analysen og gi DNA-profiler som er vanskelig å tolke.
For hver art bruker forskerne spesifikke genetiske markører. Hvis man for eksempel ved en feil får inn en rødrevprøve i stedet for bjørn, vil DNA-analysen raskt vise et negativt resultat for brunbjørn.
Videre kan innsamlingen av prøver også påvirke resultatet.
Det er viktig å samle hver prøve for seg, slik at man unngår at DNA fra ulike prøver blandes med hverandre. Hårstrå kan legges i en papirkonvolutt og burde oppbevares på en kald, mørk plass. Det samme gjelder for fjær.
Hva skjer med en prøve etter at den er sendt inn?
Når Rovdata får en DNA-prøve blir den analysert på laboratoriet og sjekket opp i mot andre prøver for å se om dyret allerede er registert i Rovbase.
Slik foregår det:
1: Sjekker om prøven er registrert i Rovbase.
2: Skitprøven fryses ned til -80 grader i tre dager for å drepe mulige parasitter.
3: Laboratoriet tar en del av prøven til såkalt DNA-ekstraksjon, der man isolerer DNA'et som finnes i prøven.
4: DNAet økes til millioner av kopier i en såkalt PCR (the polymerase-chain-reaction).
(Ved å kopiere det lille materialet man har, så forbedres analysene betraktelig.PCR er i dag en standard prosedyre i de fleste DNA-analyser, også i medisin og kriminalsaker)
5: Resultatet undersøkes og analyseres for å fastslå den unike DNA-profilen til dyret.
6: DNA-profilen lagres i en felles skandinavisk database, der den sjekkes opp mot allerede kjente DNA-profiler.
7: Den som har levert prøven kan finne igjen «sin» prøve i Rovbase.
Hvorfor er dette viktig informasjon for samfunnet vårt?
DNA-teknologien er i stadig utvikling. DNA er ikke løsningen på alle problemene vi møter i en sameksistens med store rovdyr, men metodene gir oss mer og verdifull informasjon som øker og forbedrer vår kunnskap.
Slik kunnskap bidrar til mer effektiv forvaltning og overvåking, for å sikre overlevelse av arter og bestander. Videre til bedre konflikthåndtering. Rett og slett danne et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av store rovdyr.
FAKTA OM BJØRN
Brunbjørnen (Ursus arctos) er det største rovdyret på det norske fastlandet.
Den er sterkt truet av utryddelse i Norge.
I 2019 ble det påvist minst 148 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser. 57 av dem var hunnbjørner, mens 91 var hannbjørner. På Rovdata finner du oppdaterte bestandstall.
Voksne hannbjørner veier fra 100 til 300 kilo, mens binnene er noe mindre og veier fra 60 til 200 kilo.
Den er alteter og henter mat fra både dyreriket og planteriket. Mesteparten av energien får den fra bær, maur og byttedyr, som kalver fra elg og rein. Den spiser også sau om sjansen skulle by seg. I tillegg spiser bjørnen urter og gress.
Foto: Arne Nævra
Fakta om jerv
Jerven (Gulo gulo) er det største mårdyret i Norge og vi finner den først og fremst i fjellområder.
Den har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015.
Bestanden er i 2020 beregnet til å bestå av 382 voksne individer, og det er en oppgang på 48 individer fra i fjor.
Jerven kan ved første øyekast minne litt om en liten bjørn. Hannene veier mellom 12 til 18 kilo, mens hunnene er mellom 8 og 12 kilo tunge. De kan bli mellom 70 og 85 centimeter lange og har en buskete hale.
Den kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn seg selv. Om vinteren spiser jerven hovedsakelig reinsdyr, som den enten har funnet som åtsel eller drept selv.
Om sommeren spiser den mer variert og dietten består av fugler, små og mellomstore pattedyr, planter, rein og sau.
Det er til og med noen få kjente tilfeller hvor jerven har tatt elg!
Den lagrer gjerne mat til senere bruk og kan frakte hele byttedyr flere kilometer.
Jerven lever stort sett alene, og har svært store leveområder. Hunner uten unger, og hanner, lever på områder som kan variere fra 200 til 1500 kvadratkilometer.
Foto: Kjetil Schjølberg
Fakta om ulv
Ulven (Canis lupus) er en sosial art der de fleste lever i par eller flokker som hevder territorier.
Den har status som kritisk truet på Norsk rødliste for arter.
Det ble vinteren 2019-2020 registrert 56 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg er det registrert 47-50 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.
Ulven er spesialist på å jakte og fange store klovdyr. I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten og et par eller en flokk kan i gjennomsnitt ta mer enn 100 elg per år.
Andre byttedyr står også på menyen. I områder med mye rådyr kan disse utgjøre en stor del av dietten. Ulven spiser også småvilt, som bever, grevling, hare og skogsfugl, samt smågnagere. Den kan også ta sau og tamrein, der det er tilgjengelig.
Genetiske analyser viser at ulvebestanden i Norge er sterkt preget av innavl. Frem til 2008 nedstammet hele den skandinaviske bestanden fra kun tre dyr.
Derfor vekker det stor interesse når det kommer ulver vandrende fra andre områder – såkalt «genetisk viktige» ulver.
Foto: Arne Nævra
Fakta om gaupe
Gaupe (Lynx lynx) er det eneste ville kattedyret i Norge.
Den er utbredt over store deler av Europa og Asia, og har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter.
Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge (før kvotejakt), ut fra 66,5 registrerte familiegrupper. Det er første gang på åtte år at antall familiegrupper ligger over det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper.
Gaupa kan bli opptil 1,2 meter lang, og veie mellom 17 (hunner) og 23 (hanner) kg.
De viktigste byttedyrene er rådyr og tamrein. Den kan også spise sau i sommerhalvåret. Den spiser også mindre dyr, som hare, fugl og rev.
Gaupa er en svært rask og effektiv jeger, men til gjengjeld ikke særlig utholdende. To av tre vellykkede jaktforsøk blir avsluttet etter mellom bare 20 og 30 meter.
Gaupa foretrekker å spise kjøttet ferskt og hamstrer derfor ikke etter jakten. Hvis den ikke blir forstyrret, kan den ofte bli ved et kadaver til mesteparten av kjøttet er spist opp.
Foto: Espen Lie Dahl
Fakta om kongeørn
Kongeørn (Aquila chrysaetos) er den nest største rovfuglen vi har i Norge. Bare havørna er større.
Den lever i par som har faste territorier og er utbredt over store deler av landet.
Den norske bestanden er regnet som livskraftig, og arten står derfor ikke oppført i Norsk rødliste.
Det er anslått at mellom 914-1145 av disse var okkupert av et hekkende par med kongeørn en eller flere ganger i de siste fem årene.
På menyen til kongeørnen står hovedsakelig middels store pattedyr, fugler og åtsel.
Hos kongeørn er det en stor forskjell i størrelse mellom hunnene og hannene. Hunnen, som er størst, veier normalt cirka fem kilo og har et vingespenn på rundt 2,2 meter. Hannen, som er noe mindre, veier normalt cirka fire kilo og har et vingespenn på cirka to meter.
Foto: Espen Lie Dahl
Om Rovdata
Rovdata formidler informasjon om bestandene av store rovdyr i Norge til forvaltningen, organisasjoner, media og publikum.
Rovdata er en selvstendig enhet, med egen leder og stab, i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Vi er ansvarlige for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet .
Kontakt:
Jonas Kindberg , leder i Rovdata, mob. 404 51 540
Øystein Flagstad , seniorforsker, mob. 917 18 309
Alexander Kopatz , forsker og prosjektleder for film om DNA-overvåking, mob. 451 32 514
