Bygningsvern i nord

Nettverk for tradisjonshåndverk i Troms og Finnmark

Et verdiskapingsprosjekt på kulturmiljøfeltet 2020-21

Prosjektet bygningsvern i nord har fått tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsordning for kulturmiljø og verdiskaping.

Bygningsvern i nord

Vedtaksår: 2020

Aktivitetsår: 2020-21

Prosjekteier: TRAD-senter ved Midt-Troms museum

Kvensk stabbur

Stabburet illustrerer kvensk bygge-skikk med lafting. Det kommer fra gården Markenes i Balsfjord, men har nå fått sin plass i folkeparken på Tromsøya. Stabburet forvaltes av Perspektiv museum.

Prosjektets hovedmål er å legge grunnlag for økt satsing på bygningsvern i nord. Ambisjonen er et felles løft for nordnorsk, samisk og kvensk bygningsvern. Geografisk virkeområde er Nordland, Troms og Finnmark.

Prosjektet skal stimulere til og legge til rette for samarbeidstiltak gjennom nettverk og partnerskap mellom tradisjonshåndverkere, bedrifter, museer, organisasjoner og institusjoner. 

Hammerfest før ødeleggelsene under krigen

Aktørene samles

Første fase har bestått i kartlegging av tradisjonsaktører, materialleverandører og etablerte læringsarenaer. Det er etablert et digitalt kart over ulike aktører innen bygningsvern med erfaring i restaureringsarbeid. 

Prosjektet har lagt vekt på å skape felles forståelse i nettverket og vurdere relevante kompetansetiltak. En viktig ambisjon har vært å belyse bygningsvernsutfordringer i landsdelen og skape debatt om viktige deltemaer. Det er stort engasjement på prosjektets Facebook-side. Det er produsert en rekke nyhets- og fagartikler om utfordringer knytta til definisjon av bygningenes etniske tilhørighet, bærekraft og sirkulærøkonomi, kompetanseutvikling og utvalgte bygningstyper, blant annet om not- og fiskehjeller, gjenreisningsbebyggelse.

Prosjektarbeidet har bekreftet det store behovet for utdanning og rekruttering innen tradisjonshandverk i nord. Et viktig tema har vært etablering av fagutdanningstilbud etter inspirasjon fra andre regioner. Fagskolen i Troms fikk tildelt 1,1 millioner av Kompetanse Norge til utvikling og oppstart av studie innen bygningsvern i Arktis.

Det samlingsbaserte tilbudet vil være ei videreutdanning for tømrere med fagbrev, eller for handverkere med realkompetanse.

Tre i nord

Bransje-arenaen TREinord, som arrangeres av Midt-Troms museum skal være en årlig møteplass for aktørene med vekt på felles faglig utvikling og utviklingsdialog.

01 / 09

Tre i Nord ble i 2021 arrangert på Fossmotunet i Målselv.

I tre av de fem dagene arrangementet varer, har handverkere og elever vært samlet på tunet i ulike «stasjoner».

Morten Pedersen, instruktør

– Deltagerne her skal få en følelse med hvordan man legger steintak. Det viktigste er å gjøre nøye forarbeid med lektring, oppmerking og sortering av stein, sier Pedersen.

Han aner generelt en økt interesse for å ta vare på det gamle, og at huseiere i alle fall tar ei grundig vurdering før de eventuelt bytter bort steintaket.

– Skifer er jo noe av det fineste og mest holdbare vi kan ha på taket. Det koster litt mer å få det byttet akkurat der og da, men når man tenker på at levetiden er tre-fire ganger lengre enn andre taktyper er valget enkelt, sier Pedersen.

Foto: Lill-Karin Elvestad, Midt Troms Museum

I den ene enden av tunet var det satt opp transportable esser, og her kunne fem ivrige karer lære seg grunnleggende smiing.

– Det var å smi spiker som sto på programmet, men de har også lært litt andre teknikker. De har for eksempel smidd kroker, hengsler og knagger av ulikt slag, forteller smed Hans Erik Olsen, til vanlig ansatt i Nord-Troms museum. Han forteller om økt interesse for kunnskapen om smiing, og økende behov for handsmidde produkter. Særlig i museumssammenheng. – Smeden går hand i hand med tømreren i bygningsvernsammenheng, sier Olsen.

To av karene i den provisoriske smia var kommet helt fra Kirkenes for å delta. Trond Johansen og Roger Iversen har begge fått sansen for smiing etter kurset.

– Det er fantastisk å være her, og lære av noen som virkelig har kompetanse. Det er jo når man utfører handverket i praksis, at man lærer. I tillegg knytter man kontakter, sier Trond Johansen som driver eget firma som tømrer. Smiing har han imidlertid ikke prøvd før.

– Men nå skal jeg bygge meg smie, ingen tvil, sier han.

Foto: Lill-Karin Elvestad, Midt Troms Museum

I et annet bygg på tunet var det restaurering av gamle vinduer som var målet, under ledelse av Svein G. Flaaten fra Sortland. Elevene fikk prøve seg det meste, som å fjerne kitt og glass, skrape maling, fjerne stifter og legge ny kitt.

– Jeg har ingen erfaring i dette fra før, men tenkte det ville være nyttig med påfyll av praktisk kunnskap i jobben, forteller Yassin Karoliussen, rådgiver på kulturarv i Troms og Finnmark fylkeskommune. – Jeg har heller ingen erfaring fra før, men samboeren min driver Ofoten bygningsvern og har fått meg også interessert, sier Stine Nylund mens hun trekker ut en gjenstridig stift. – Dette er jo et koselig arbeid, jeg liker det. Og læreren er tålmodig og flink, legger hun til.

Foto: Dag-Arild Larsen

I en annen ende av Fossmotunet holdt lafte-gjengen til, ledet av tømrerne Pål Sneve Prestbakk og Harry Hillestad.

– Her lafter vi sinknov med tapp, en lafteteknikk som er nokså mye brukt tradisjonelt sett, sier Prestbakk. – Og bygninga vi lafter, er en kopi av ei smie som sto ved Aursfjordsaga. Den skal etter hvert fraktes ned dit og tas i bruk.

Lafting som byggekonstruksjon har dominert byggeskikken i Norge, og vi har laftet i over 1000 år. Ved å holde faget ved like, kan teknikkene læres bort til nye generasjoner.

Deltaker Johanne Harang

Foto: Dag-Arild Larsen

Nils Nymo var lærer på sveipekurset, og forklarer at sveiping er en gammel handverksteknikk for å lage runde/ovale esker, kurver, tiner og lignende. – Jeg lærte meg teknikken sjøl for en 30 års tid siden, og ble bitt av basillen. Det er en fascinerende teknikk hvor man bruker råvarer fra skogen, sier Nymo.

Bjørkerøtter, kalt tæger, brukes som «sytråd» når tynn, bøyd bjørkefinér skal settes sammen. Sveipeteknikken er svært gammel, trolig har den eksistert i Norden siden jernalderen.

Foto: Lill-Karin Elvestad

Kursene i 2021 var never og mose ved Espen Prestbakmo, lafting med Pål Sneve Prestbakk og Harry Hillestad, sveiping med Nils Nymo, legging av skifertak med Morten Pedersen, vindusrestaurering ved Svein G. Flaaten og smiing ved Hans Erik Olsen.

Start på et lengre løp

Prosjektet er et godt bidrag for å sikre bedre tilgang til tradisjonskompetanse i kulturminneprosjekter i nord. Nettverksarbeidet har tydeliggjort behovet for bedre utdanning og tilrettelegging for næring. Dette er et kontinuerlig arbeid og resultatene må sees over flere år. Bygningsvern i nord markerer starten på et lengre løp.

Prosjektarbeidet utgjør et svært viktig grunnlag for fylkeskommunens arbeid med å koordinere etablering av kunnskapssentre for kulturmiljø og bygningsvern i Troms og Finnmark, jf. Riksantikvarens KIK-satsing

Prosjektet foreslo en videre satsing på bruk av skogsvirke for å øke grunnlaget for restaurering som et nisjemarked, blant annet gjennom en etablering av en materialbank for spesialvirke. Forslaget er sikret en oppfølging ved at Troms og Finnmark fylkeskommune  har støttet arbeidet med materialbank i nord med kr. 300 000 gjennom ordningen Bærekraftig og verdiskapende næringsutvikling.

Hva kan vi lære av prosjektet?

Prosjektet har tatt tak i krevende koordineringsutfordringer innen nærings- og utdanningssektoren tradisjonshåndverk. Prosjektet har sett på hele verdikjeden med utdanning, kompetanseheving, håndverkere og materialleveranser. 

Det er opplagt et behov for videre nettverksarbeid og koordinering. Prosjektet har vurdert tiltak uavhengig av etniske skillelinjer, noe som antakelig har bidratt til å fjerne noen barrierer.  

Prosjektet har produsert videoer om tradisjons-håndverkere i arbeid

Finansiering og samarbeid

Finansiering: Riksantikvaren, Troms og Finnmark fylkeskommune, Kulturrådet, Statskog, Midt-Troms museum.

Aktører og samarbeidspartnere: Museene, fylkeskommunene, nettverk for tradisjonshåndverkere, materialleverandører og kurs- og fagutdanningsaktører, Barents-sekretariatet, Kompetanse Norge.

Referanser

Prosjektets nettside:  https://bygningsverninord.no/ 

Prosjektleder: Midt-Troms museum v/Ellen Width

Oppdatert 3. mai 2022

Hammerfest før ødeleggelsene under krigen