Næringslivets Arealplan Stjørdal

  _{www.kart.finn.no}  

  _{www.kart.finn.no}  

Målsetningen med ABC-metoden er at lokalisering av næringsvirksomheter skal gi mindre bilbruk, sikre tilgjengelighet av næringsvirksomheter og et bedre tettstedsmiljø.

Eksisterende og framtidige områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C-områder etter tilgjengelighet med kollektiv, sykkeltilgjengelighet, biltilgjengelighet og nærhet til boligområder

• A-områder er områder som er godt tilgjengelig med kollektiv, sykkel og til fots for mange. I Trondheimsregionen er kollektivbuen og kommunesentrene A-områder. (…) Kommunesentra i de øvrige kommunene i Trondheimsregionen egner seg godt til etablering av mindre kontorvirksomheter. Bedrifter som skal lokaliseres i A-områder er kontorbedrifter som har mange ansatte og/eller besøkende, samt besøksintensive tjenester som detaljhandel, sykehus, kommunehus.

• B-områder er områder som ligger i eller i tilknytning til tettsteder og har godt tilgang til hovedvegnettet. Alle næringsarealer i og i direkte tilknytning til tettstedene i Trondheimsregionen er B-områder. Typiske bedrifter som skal lokaliseres på B-områder er transportbedrifter, lagerhaller, bygg- og anleggsvirksomheter.

• C-områder er områder som ligger på avstand fra tettstedene, slik at det kan etableres industrivirksomheter som er støy- og støvproduserende

  _{Kilde (tekst og bilde): 05_ABC-prinsippet.pdf (trondheimsregionen.no)}   

Det bør gjennomføres en kartlegging/ analyse av behovet for ulike typer av næringsarealer med tanke på lokalisering etter A-, B-, C-prinsippet, hvis dette ikke allerede er gjennomført i kommunen/ området.

Behov og arealtilgang i ulike næringsarealer bør vurderes i sammenheng (Sutterø, Tangen, havna og andre områder tett på Stjørdal  sentrum). 

Fortetting i eksisterende bebygde områder kan ha noe å si med hensyn til å hindre nedbygging av nye naturområder i en større sammenheng.

 _{Foto: Asplan Viak / Åse Holte.} 

Tangen, Sutterøy og Havna

 _{Foto: Birgit Fostervold/Asplan Viak} 

Kartet viser at det er en rekke ulike teiger. I alle delområdene. Mange grunneiere.

Kulturminner: Ingen kulturminner innenfor området. Kulturminner finnes i tilgrensende områder i nord.

 _{Foto: Asplan Viak/ Åse Holte} 

Avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel (KPA).

• Type næring: Storskala industri og lager bilforretninger (kategori B)

• Grunnareal: Ca. 413 000 m ² 

• Matrikkelen:
  • Bebygd areal for alle bygg: 70 704 m ² 
  • Bruksareal totalt: 57 000 m ² 

• Tetthet: Lav utnyttelse

• Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme

Spesielle muligheter/utfordringer for næringsutvikling:

• Attraktiv beliggenhet med god nærhet til E6.

• Bør styrke kobling mot sentrum for gående og syklende, slik at området ikke blir en barriere.

Området er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel

Bestemmelse, Sutterøy N5 og N12:

For næringsområdet Sutterøy N5 og N12 skal følgende maksimal utnyttingsgrad gjelde:

• Maks. 150 % BRA og maks. 13 m gesimshøyde for tomteareal øst for Industriveien og tomterekke langs vestsida av Industriveien.
• I øvrige del av Sutterøy, N5 næringsområde, gjelder maks. 100 % BRA og maks. 11 m gesimshøyde.

Retningslinje:

Områdene er avlastingssenter der handel med plasskrevende varegrupper som bilsalg bør kunne tillates, men avklares nærmere i reguleringsplan. Det skal i reguleringsplan ikke legges til rette for næringsformål og bransjer som naturlig vil være en sentrumsfunksjon. For N5 er det naturlig å legge næringsvirksomhet som kan være tilknyttet sjønære funksjoner.

Før utbygging etter ny, tillatt utnytting for delområdene N5 og N12 av Sutterøy Næringsområde kan skje, skal det være etablert ny gang- og sykkelvei over Gråelva fra Tangen Næringsområde og frem til utbyggingstiltaket.

Formål i reguleringsplanen:

• Industri

• Forretning / Industri kombinert formål

• Vann og avløpsanlegg

• Renovasjonsanlegg

• Friluftsområde mot sjøen

• Noen mindre arealer med grønnstruktur som buffer mot nord og sør samt langs elva.

 _{Foto: Asplan Viak/ Åse Holte} 

Avsatt til næringbebyggelse i kommuneplanens arealdel (KPA).

• Type næring:
  • Campus, kontorlokaler i parkmessige omgivelser, kjøpesenter, lager plasskrevende varer  (hovedsakelig kategori B, men også noe A-bedrifter spesielt i sør)

• Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme

• Ingen utvidelsesmuligheter

• Grunnareal:
  • Ca. 340 000 m ² .

• Bygningsarealer i matrikkelen:
  • Bebygd areal for alle bygg: ca. 83 000 m ² 
  • Bruksareal totalt: ca. 93 000 m ²  - mye feil i matrikkelen

• Tetthet:
  • Lav utnyttelse

Spesielle forhold:

• Attraktiv beliggnhet med god tilgjengelighet med ulike transportmåter og god synlighet

• Sentrumsfunksjoner som bør ligge sentralt i sentrumskjernen bør ikke lokaliseres til Tangen, jfr. A, B, C prinsippet

Området er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Grønnstruktur langs fjorden. Grønnstruktur som kobling til sentrum.

For fremtidige næringsområder skal utnyttelsesgraden være mellom 40 og 150 % BRA, og minimum 50 % BRA hvor det medgår dyrka eller dyrkbar jord. Wessels veg N1, Vikaune/Wergelandsveien N2, Evja Nord N6, Evja Sør N9.

Områdene er avlastingssenter som kan nyttes til plasskrevende varegrupper og kontorvirksomhet og som kan bebygges med mer enn 3000 m ²  for varehandel når varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan. Det tillates ikke etablering av kjøpesenter.

Formål i reguleringsplanen:

• Næring, kontor og flere kombinerte formål.

• Grøntformål langs fjorden og grønt i en akse inn mot sentrum.

 _{Foto: Asplan Viak/ Åse Holte} 

Avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel (KPA).

• Type næring:
  • Industri/lager/småbåthavn

• Lav utnyttelse

• Utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme

• Grunnareal:
  • Ca. 200 000 m ² 

• Bygningsarealer i matrikkel: Bruksareal totalt: ca. 6 121 m ² 

Spesielle muligheter/utfordringer for næringsutvikling:

• Attraktiv beliggenhet for havnevirksomhet med god nærhet til E6 og fjorden.

• God nærhet til Sutterø industriområde mot nord.

• Bør styrke kobling mot sentrum for gående og syklende, slik at havneområdet ikke blir en barriere mellom friluftsområder og sentrum.

• Havn

• Grønnstruktur som kobling til elva

Tangen, Sutterøy og Havna

 _{Foto: Asplan Viak} 

Aktørsamarbeid kan bli viktig for å få gode helhetsløsninger og synergier innenfor og mellom delområdene.

Det er et fortettingspotensial, som bør undersøkes nærmere i en fortettingsstudie. Områdene har i dag lav utnyttelse og store asfalterte flater.

• Enkelte arealer som kan ha potensial er markert i kartet, men alle arealer innenfor områdene bør vurderes.

• Grønne kvaliteter bør vektlegges.

• Mulighet for optimalisert bruk av trafikkarealer og parkering samt lading av elektriske kjøretøy bør vurderes nærmere som del av fortettingsstudien. Naboskap renseanlegg/ friluftsområde kan også undersøkes.
• Det bør settes et ambisjonsmål på tetthet i områdene.

Sambrukspotensial for funksjoner i områdene bør vurderes nærmere.

• Vaskehall/ verksteder, parkeringsarealer, ladestasjoner mv kan være aktuelle funksjoner for sambruk.

• Felles kantiner/ møtelokaler og spiserom kan gi økt trivsel og økt potensial for sambruk, innovasjon og samarbeid på tvers.

Det er trafikale utfordringer og utfordringer med trafikksikkerhet mht. tilkomst til friluftsområdet som må løses, spesielt for gående og syklende i et område med mye tungtrafikk.

• Bedre tilrettelegging og avbøtende tiltak  bør undersøkes nærmere.

• Det bør vurderes om tiltakene for gående og syklende kan sees i sammenheng med foreslåtte grønne korridorer i området, eller om andre traseer bør prioriteres.

Grønne korridorer gjennom området

• Komplettering av eksisterende grønnstruktur og etablering av nye grønne korridorer.

• Kan gi mulighet for sammenhenger gjennom et område som er preget av harde flater og industri i dag.

• Kan også ha en positiv virkning med hensyn til håndtering av overvann.

Energiløsninger og arkitektur

• Ved fortetting bør det tas høyde for etablering av solenergiløsninger på tak og fasader.

• Energiløsninger bør løses som helhetlig/ integrert del av arkitekturen.

Det bør legges en tydelig næringsstrategi for type virksomhet i de ulike delområder innenfor Sutterø, Tangen og Havneområdet (A-, B-, C-prinsippet), slik at synergier og sambrukspotensial kan utnyttes best mulig. Sees i sammenheng med kommuneplanens arealdel (KPA).

• Stimulere til god lokalisering. For eksempel bilforretninger samles i ett område, kontor i et annet, entreprenører, næring mv.

• Strategien bør legge vekt på at aktivitet på Tangen ikke skal tappe sentrumskjernen i Stjørdal for aktivitet og byliv (jfr retningslinje om ikke tillatelse til kjøpesenter). Sees i sammenheng med kommuneplanens arealdel (KPA).

• Strategien bør se på hvordan havneområdet kan fungere for virksomheter som har behov for tilknytning til havn, og som kan fungere i naboskap med friluftsinteresser og boliger i nærområdet.

Gjennom økt fokus på fortetting, mer effektiv bruk av trafikkarealer og sambruk av funksjoner, kan områdene ha potensial til utvidelse av virksomheter og/eller å ta imot nye bedrifter til området.

• Relokalisering av plasskrevende virksomheter fra andre områder i kommunen til Sutterø og Tangen kan være aktuelt.

Arealendringer er "den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede arter både i Norge og globalt".

Arealplanlegging er sentralt for å løse denne utfordringen.

• Inngrep skal ikke medføre netto tap av naturarealer og evne til å produsere naturgoder forblir uendret

• Rundt 80 kommuner jobber mot arealnøytralitet.

• Nordre Follo innfører i kommuneplanens arealdel krav om arealnøytralitet og økologisk kompensasjon for alle nye reguleringsplaner.

• EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) i tillegg til en rekke andre standarder (TNFD, TSM, IFC…) kan gi føringer for krav til rapportering av bærekraft i industrien.

• Flere norske firmaer jobber mot "No net loss" av biodiversitet/naturmangfold (naturnøytralitet).

• Hvordan skal man dokumentere at man oppnår naturnøytralitet?

• Naturregnskap som setter kunnskap "om arealutbredelse, økosystemtilstand, forsyning og bruk av naturgoder i sammenheng".

• Miljødirektoratet har naturregnskap under utvikling. Forventes klart tidligst innen 2026. (Miljødir.10/23)

• Tiltakshierarkiet er sentralt i naturforvaltningen.

• Formålet er å ikke ødelegge mer natur enn man restaurerer/kompenserer.

• Bør følges på Sutterø/Tangen/Havna også.

1. Unngå (verdifull) natur
   1. Kartlegging dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig
2. Begrense inngrep
   1. Smart planarbeid for å begrense arealbeslag
   2. Reguleringsbestemmelser med avbøtende tiltak/hensynssoner, tiltaksplan mot fremmede arter osv.
3. Fremme verdifull natur (restaurere og kompensere)
   1. Naturmangfoldregnskap knyttet mot tiltaksplan/BREEAM-sertifisering
   2. Naturrestaurering
   3. Økologisk kompensasjon

• God dokumentasjon av fuglelivet i området

• Naturtyper kartlagt etter gammel metode (DN-13, 5 lokaliteter), NiN-kartlegging (NiN: Natur i Norge) utført av BioFokus i 2023

• Ingen heldekkende kartlegging (viktig for naturregnskap)
• Mangel på systematisk kartlegging av fremmede arter (ferskvare!)

• 61 rødlistearter registrert i influensområdet (siden 2000, 58 fuglearter, 2 karplanter, 1 mose)

• 13 fremmede arter i de høyeste risikokategoriene (SE og HI)

Til venstre: Arter av særlig stor forvaltningsinteresse | Til høyre: Verdifulle naturtyper og fuglefredningsområde (rød)

• Fortetting prioriteres fremfor nye inngrep i natur

• Vanligvis koster det mindre å begrense inngrep enn å måtte kompensere/restaurere.

Eksempel på bildet: Inngrep i verdifull nedbørsmyr bør kompenseres for.

• i verdifulle naturtypelokaliteter,

• ved å fjerne trusler (fremmede arter, forstyrrelser, tråkkskader, gjødsling i kulturlandskap, opprette beite/slått i gjengroende kulturlandskap osv.) og
• ved å øke naturmangfold i «hverdagsnatur» (ofte småskala enkelttiltak).

• Etablere/forbedre skjøtsel på rike strandberg og slåtteeng

• Forbedre kantsone til Gråelva

• Etablere tindvedkratt mot Vikbukta (fugl, tindvedkjuke)

• Lage grønne tak (insekter, stedegne planter, jfr. Vega Scene/Oslo)

• Etablere taksvalehotell mot fjorden

• Etablere hekkeplattform for terner/måker/tjeld

• Hekkekasser til tårnseiler, tårn-/vandrefalk på næringsbygg

• Skape grønne korridorer med stedegne trær (rogn, alm, spisslønn) som binder sammen naturområder

• Fjerne fremmede arter og unngå spredning

• Utvidelse av Sutterøleiret/Lecadammen (tidligere strandeng/strandsump)

• Gjør om plener til blomsterenger (skøtselsplan) i kombinasjon med insektshotell

• Ved inngrep i natur kan det knyttes et naturmangfoldregnskap opp mot en tiltaksplan for restaurering og kompensasjon

 ^{Bilde: Blomstereng bør erstatte plenarealer spesielt mot fjorden.} 

Kartlegging av natur som grunnlag for en utvikling av bygning og tomt for å øke naturmangfold.

• Pilot arealregnskap/naturregnskap for KS m/NINA

• Naturpoeng- og klimagassregnskap for Åseral kommune

• Naturpoeng for Nordic Mining ved Engebø

• Naturpoeng for Hydro ved Fortunsdalen

• Naturpoeng for Equinor m. NINA

• Nordre Follo har lyst ut pilotprosjekt - vi har levert tilbud

• Kalkulator for hverdagsnatur (FutureBuilt)

• Nasjonale krav og føringer om naturregnskap/naturrestaurering er i utvikling av myndighetene, men ikke ferdig.

• Midlertidig løsning: Naturmangfoldregnskap som viktig verktøy på vei til naturnøytralitet.

• Så langt: Dokumentasjon av natur som bygges ned.

• Nå: Identifikasjon av restaureringspotensiale og konkrete tiltak for å kompensere for inngrep i tillegg.

• Nyttig å se på optimalisering av energi, klima og naturmangfold samtidig og tidlig i planleggingen.

• En viktig brikke mot et bærekraftig samfunn og et bidrag å løse både klima- og naturkrisen.

 _{Foto: Asplan Viak / Åse Holte} 

Overordnet vurdering og beskrivelse av:

• Potensial for lokal energiproduksjon- og lagring av varme og strøm

• Kapasitet og tilgang på elektrisk kraft i strømnettet (data fra Tensio)
  • I den kaldeste timen
  • Over et helt år

Resultater og veier videre:

• Energieffektivisering og oppgradering av bygg

• Konvertering til vannbåren varme, og mer bruk av fjernvarme

• Bruk av overskuddsvarme

• Effektiv og lokal energiproduksjon

• Lading av elektriske kjøretøy

• Helhet: Arealplanlegging + natur + energi = sant!

• Konkurransefortrinn

• Riktig virksomhet på riktig plass

• Kartlegge dette nå. Slipper å oppdage knappheter senere.

Mulighetsrommet til næringsområdene på Sutterøya, Tangen og Havna

 _{Foto: Asplan Viak/ Birgit Fostervold} 

Enova vil fremme energitiltak og styrke bruken av energimerke, gjennom:

• Støtte til kartlegging
• Støtte til investering i tiltak

Tiltak i eksisterende som energireduksjon, effekt-reduksjon og lokal fornybar energi- og varmeproduksjon gir:

• Lavere energikostnader
• Mer attraktive bygg

Den norske energimerkeordningen revideres nå, og er på høring*.

Ny energimerkeordning på trappene fra EU:

• Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå energiklasse E eller bedre innen 2027 og D eller bedre innen 2030.

• Mål om at hele bygningsmassen skal være nullutslippsbygg i 2050.

 _{Foto: Asplan Viak/ Åse Holte} 

Scenarioer

• Solceller på tak

• Fjernvarme

• Bergvarme

• GeoTermos

Energiforbruk til bygg skal reduseres med 16 % til 2030, 20–22 % til 2033. 2050 skal alle bygg være energiklasse A.

 ^{Ref: Bygningsdirektivet} 

• Næringsområdene på Sutterø og Tangen er innenfor konsesjonsområdet.

• Varmesentralen er på Lillemoen har to biokjeler (flis, 4 MW), røykgasskondensering (2 MW) og to oljekjeler (2×6 MW)

• Fjernvarmenettet er ca. 12 kilometer langt. Stjørdal kommune og Forsvaret er de største kundene.

• Stjørdal Fjernvarme AS er eid 85% av Statkraft varme AS og 15% av Stjørdal kommune.

• Anlegget har god kapasitet.

• Relativt få bygg på Sutterø er koblet til fjernvarme. Flere på Tangen.

• Potensial for å koble til flere bygg til fjernvarme, men krever konvertering til vannbåren varme. Aktuelle varmekilder i framtida kan være å utnytte kloakkvarme fra SARA (gjorde dette ved gamle SARA), samt sjøvann og GeoTermos.

 _{Kilde: Statkraft Varme} 

Løsmasser kartlagt som elve- og bekke-avsetning (gul), marin strandavsetning (blå) og hav- og fjordavsetninger (lyseblå).

Varierende dybde til fjell – kan måles ved geotekniske undersøkelser. Berggrunn er kartlagt som konglomerat og metasandstein.

Basert på AMS-data for nett-stasjoner som dekker ca. 50 % av energi- og effektbehovet.

Tydelige topper om vinteren. Samsvarer med utetemperaturen.

Totale effekttopper for områdene er mellom 10 og 20 MW.

• Bergvarme – reduserer behovet for maksimal effekt fra strømnettet med 22%.

• Fjernvarme – reduserer behovet for maksimal effekt fra strømnettet med 50 %.

 _{Foto: Lorie Shaull CC BY 2.0} 

• Bergvarme – reduserer det årlige behovet for energi fra strømnettet med 25%.

• Fjernvarme – reduserer det årlige behovet for energi fra strømnettet med 37%.

• Solceller – reduserer det årlige behovet for energi med 30%.

• Kapasitet i høyspentnett (fra Tensio)
  • Det er generelt sett god kapasitet i 22 kV-kabelnett i området Sutterø/Tangen, og det fins også ledige rør flere steder om det skulle bli nødvendig med nye forbindelser.
  • Selv om det er kapasitet i strømnettet lokalt kan det være begrensninger i overliggende strømnett. Enten i Tensios regionalnett eller hos Statnett.
  • For alle behov over ca. 500 kW må det bygges nye nettstasjoner med fordelingstransformator(er) for å levere ønsket effekt

• Lading av elektriske lastebiler trenger areal
  • Sette av stort nok areal i tidlig fase

• Samarbeid mellom aktører
  • Det anbefales at aktører som trenger lading av el-lastebiler går sammen om felles ladeinfrastruktur. På denne måten vil det være lettere å styre lasten, og fordele effekten ved anstrengte situasjoner.

 _{Foto: Asplan Viak/ Åse Holte} 

Om sommeren kan lading av el-lastebiler være gunstig i kombinasjon med lokal strømproduksjon fra solceller og evt. lokal lagring med batteri.

Om vinteren kan det oppstå flaskehalser om lading av el-lastebiler kommer på toppen av allerede eksisterende effekttopper. Her kan det være nyttig å se på mulighet for forbrukerfleksibilitet på området.

Bygg:

• Oppgradere inkludert vannbåren varme. Bedre energimerke.

• Konvertere fra strømfyring til fjernvarme, effektive varmepumper og solceller.

• Forbrukerfleksibilitet (forskyvning av elektrisk forbruk)

Lading av elektriske kjøretøy:

• Solceller til eget bruk og ladestasjoner.

• Felles infrastruktur for lading av lastebiler og anleggsmaskiner. Må planlegges godt (Tensio, kommunen og aktører)