Byregnskap

Larvik sentrum 2023

HVORFOR ET BYREGNSKAP?

Kommunen, innbyggere og byens næringsliv har en felles visjon om et levende og attraktivt bysentrum. Økt bruk er viktig for at sentrum fortsatt skal være byens vitale handels- og kultursentrum. Et attraktivt bysentrum med urbane aktiviteter og kvaliteter er en viktig forutsetning, og et sentralt virkemiddel, for økt tilflytting og et vekstkraftig næringsliv.

Dette byregnskapet sammenstiller og synliggjør ulike faktorer som påvirker mulighetene for å skape et attraktivt og levende bysentrum. Regnskapet er en oppdatering av byregnskapet fra 2017 ( byregnskap 2017 kan lastes ned her ), og viser dagens situasjon, og hvordan den har utviklet seg fra forrige kartlegging.

Byregnskapet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Det er et tiltak i handlingsprogrammet til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) der hovedgrepet er å styrke byene.

Det er utarbeidet byregnskap for de fem største byene i Vestfold.

Datakildene består blant annet av grunnlag fra SSB, informasjon og kartløsninger fra de fem kommunene, Brønnøysundregisteret, manuelle registreringer og Matrikkelen.

Feil og mangler i grunnlagsdataene vil påvirke resultatene.

5- og 10-minuttersbyen

Byregnskapet avgrenser seg til områdene innenfor 5 og 10 minutters gangavstand fra torget i Larvik (henholdsvis 400 og 800 meter i radius). Senterpunktet for sirklene ble satt i 2017 i samråd med kommunen og er basert på sentrum for handel og andre sentrumstjenester.

5-minuttersbyen er den indre sentrumskjernen, mens 10-minuttersbyen omfatter hele området innenfor 10 minutters gange.

  • 5-minuttersbyen: området innenfor 5 minutter gangavstand fra torget i Larvik
  • 10-minuttersbyen: hele området innenfor 10 minutters gangavstand fra torget i Larvik

Bruk av sirkler gir ikke en nøyaktig gangavstand, men gir mulighet for å sammenligne situasjonen i de fem Vestfoldbyene.

Der det oppgis tall for hele kommunen, er nye kommunegrenser benyttet. Dette gjelder både tall for 2017 og 2023.

Vekst og arealforbruk

Larvik kommune forventes å vokse med rundt 2200 personer fra 2022 til 2035. (SSBs hovedalternativ, 2022).

Hvilket areal vil den forventede befolkningsveksten kreve? Arealbeslaget avhenger av hvilken type boliger som bygges. Her er et eksempel som viser to ytterligheter:

Dersom vi forutsetter at tilveksten av folk i Larvik kun skal bo i nye småhusområder, vil det kreve et areal tilsvarende 0,7 km2 (700 dekar) fram til 2035. Hvis veksten primært skjer i leiligheter og sentrumsbebyggelse, vil arealbeslaget bli på kun 0,1 km2 (100 dekar).

I begge eksempler er boligarealet pr. person likt. Boliger i sentrumsbebyggelse, altså leiligheter, har en lavere arealbruk per person enn småhusområder.

Figuren viser arealbehovet i kommunen fram til 2035 med småhusbebyggelse (0,7 km2) og leilighetbebyggelse (0,1 km2). Firkantene er i målestokk. Eksempelet forutsetter befolkningsvekst i tråd med SSBs hovedalternativ (2022).

HVEM BOR I SENTRUM

En variert befolkning og alderssammensetning i sentrum er viktig for å skape attraktivitet og byliv. Mennesker med ulik bakgrunn og alder, benytter seg av forskjellig tilbud og tjenester, og på denne måten skapes grunnlaget for verdiskaping, arbeidsplasser, kulturliv og økt aktivitet i bykjernene.

Det er viktig at byen utformes slik at folk ønsker å bo, besøke og arbeide i sentrum.

I 2023 bor det ca. 4390 personer i 10-minuttersbyen, mot 3970 i 2017.

Larvik har en høy andel personer over 60 år i sentrum på 41%. Det bor en lavere andel barn og unge (0-19 år) i sentrum enn ellers i kommunen.

 

Det er fortsatt en majoritet av beboere under 60 år i Vestfoldbyene. Andelen varierer fra 58% i Sandefjord til Tønsberg med 72%

Siden 2017 har befolkningen i 10-minuttersbyen vokst med i overkant av 400 personer, en årlig vekst på 1,7% mot 0,49% i resten av kommunen.

Aldersgruppen over 70 år utgjør hele 42% av av veksten i sentrum. Det er en en årlig vekst på 6,1% i snitt pr. år for denne aldersgruppen.

Befolkning i Larvik 2017 og 2023, og årlig prosentvis vekst i samme periode

Larvik sentrum vokser prosentvis mer enn resten av kommunen.

10-minuttersbyen i Larvik har relativt sett flere eldre beboere enn resten av kommunen, og 70+ er den aldersgruppen som har vokst mest siden 2017.

Befolkningsvekst i Vestfoldbyene

Alle de fem Vestfoldbyene har hatt en befolkningsvekst i sentrum siden 2017, og for alle byene har denne veksten vært høyere enn for resten av kommunen.

Relativt sett er det Holmestrand som har hatt den høyeste veksten, med 2,3% årlig vekst i 10-minuttersbyen.

I Larvik har veksten i sentrum vært svært mye høyere enn i resten av kommunen.

Framskrevet befolkningsvekst i kommunene

Fram mot 2050 er det særlig forventet vekst i de eldre aldersgruppene. Grafene til høyre viser framskrevet befolkningsvekst på kommunenivå, og hvilke endringer i aldersfordelingen som vil komme.

Larvik kommune har de siste årene hatt en befolkningsvekst som er høyere enn SSBs framskrivninger, og hadde i kvartal 3, 2023 en befolkning tilsvarende det SSBs forventer i 2026-2027 (Statistikkbanken,  tabell 0122 2 og  tabell 13600 ).

Vestfoldkommunene vil få en dramatisk vekst av eldre i årene framover mot 2050. Med unntak av Holmestrand, er det forventet en nedgang i yngre aldersgrupper i alle kommuner. En slik betydelig vekst av antall eldre påvirker boligbehovet, husholdningsstørrelsene og omfanget av kommunenes omsorgstjenester. Utviklingen er ikke unik for Vestfold, det samme mønsteret gjelder på landsbasis, se egen graf nedenfor.

Sentrumsutvikling og bosetting av eldre i byene kan bidra til å gjøre denne utfordringen mindre. Nærhet til tjenester og tilbud er viktig for å kunne bo lengre hjemme.

BEFOLKNINGSTETTHET

Høy grad av funksjonsblanding med bosatte, arbeidsplasser, handel, tjenester og kultur- og fritidstilbud bidrar til å gjøre byen til et sted med høy aktivitet store deler av døgnet. Sentrumsbefolkningen er en viktig del av denne miksen og jo høyere befolkningstettheten er jo bedre er markedet for handel, byliv og grønne transportløsninger.

Befolkningstettheten i Vestfoldbyene varierer mellom 2 og 3,5 personer pr. dekar. Dette er på nivå med byer som Hamar, Moss og Kongsberg, men lavere enn Drammen og Lillestrøm som ligger nærmere 4 personer pr. dekar.

Befolkningstetthet i 2023

I snitt bor det omlag 2,5 personer pr. dekar innenfor 10-minuttersbyen. Befolkningstettheten er høyest i den østlige delen av bykjernen der det er områder med tetthet på 9-10 personer per dekar.

Befolkningstettheten i Larvik sentrum har økt siden 2017. De områdene som hadde tettest befolkning i 2017, har blitt tettere. I Torstrand, sør-øst for sentrum har også befolkningstettheten økt.

Torstrand, utenfor sentrum, peker seg ut med høy konsentrert befolkning.

Kartene i dette kapitelet viser befolkningstettheten i 2023, og er basert på datagrunnlag fra kommunene. Grafer med sammenlikning av byer, er basert på data fra SSB, hvor siste tilgjengelige datagrunnlag er fra 2021.

Befolkningstettheten i Larvik sentrum har økt noe siden 2017, fra et snitt på 2,3 til 2,4 personer per dekar.

Befolkningstetthet i Vestfoldbyene

Fra 2017 og fram til 2021, økte befolkningstettheten i sentrum med 0,1 personer pr. dekar i tre av byene, blant annet Larvik. Den økte mest i Tønsberg med 0,3 personer pr. dekar og Tønsberg er fortsatt den tettest befolkede byen av de fem.

I Horten har befolkningstettheten økt minst, med under 0,1 person pr. dekar.

Befolkning pr. dekar i Vestfoldbyene, 2017 og 2021. Grunnlagsdata: SSB

Befolkningstettheten i alle Vestfoldbyene har økt siden 2017

Søylediagrammet til høyre viser befolkningstettheten i 10-minuttersbyene i et utvalg norske byer i 2021. I Vestfoldbyene varierer tettheten mellom 2,1 og 3,5.

Tilsvarende tetthet i Oslos indre bydeler er mellom 10 og 20 personer per dekar.

Vestfoldbyene har en relativt lav befolkningstetthet, og er på nivå med andre norske byer av tilsvarende størrelse.

Oslo og de store byene har en vesentlig høyere befolkningstetthet.

2021 er siste tilgjengelige tallgrunnlag på nasjonalt nivå.

BOLIGTYPER

Varierte boligtyper er viktig for sosial bærekraft og et inkluderende bymiljø, og ifølge Folkehelseinstituttet er en egnet bolig et fundament for helse og livskvalitet. Hva som er en egnet bolig, endrer seg i løpet av livets faser, avhengig blant annet av alder, sivilstatus og helse.

I Vestfold, som i landet for øvrig, blir andelen av befolkningen eldre. I 2050 vil én av fire innbyggere være 70 år eller eldre. Andelen husholdninger med bare 1 person er på 40% i fylket og den øker. I dette perspektivet blir det viktig hvor nye boliger lokaliseres for å løse de demografiske utfordringer. Fysisk nærhet til sentrale funksjoner, kultur og tjenester er viktig for alle, men spesielt for eldre og enslige. Den økende andelen av ene-husholdninger og aleneforeldre har andre behov enn kjernefamiliene.

Byene våre trenger et variert tilbud av boligtyper og gode naboskap som kan gi mulighet for å delta i samfunnet og ha kontakt med andre, uansett alder og sosial status. Å bo sentralt gir mulighet til å dele tjenester, biler og reise kollektivt.

Varierte boligtyper og boligpolitikk kan bidra til å løse sosiale samfunnsutfordringer. Urbane boliger er et viktig klimatiltak og sparer nedbygging av naturen.

I 10-minuttersbyen er det i overkant av 2700 boenheter, og rundt 60% av disse er i leilighetsbygg.

I resten av kommunen er det en overvekt av småhus, ca. 82%. Det betyr at bysentrum står for en betydelig del av kommunens tilbud av leiligheter.

Kartet til høyre viser boligene etter bygningstype, og størrelsen på sirklene varierer med antall boenheter. Flere av leilighetsbyggene er kombinert med næring. Du kan få mer informasjon om objektet ved å zoome inn og markere det.

Boligtyper i 10-minuttersbyen og resten av kommunen 2023 Kilde: Matrikkelen

Det er ca. 2700 boligenheter i Larvik sentrum, og av disse er mer enn 60% leiligheter.

Kartet viser nye boenheter siden 2017.

Fra og med januar 2017 og fram til mai 2023, ble det tatt i bruk 159 nye boenheter i Larvik sentrum, hovedsaklig på Sanden, i Grandkvartalet og i Øvre Verksgård.

Boligtyper i 10-minuttersbyen, tatt i bruk mellom 2017 og 2023. Kilde: Matrikkelen

Siden 2017 er det nesten bare bygget leilighetsbygg i Larvik sentrum.

Boligtyper i Vestfoldbyene

I alle de fem Vestfoldbyene er det boliger i leilighetsbygg som dominerer i sentrum, selv om alle byene også har et betydelig innslag av rekkehus og eneboliger.

I dag består ny boligbygging i bysentrum nesten utelukkende av leilighetsbygg.

Tønsberg og Holmestrand hadde den største boligveksten i sentrum mellom 2017 og 2023.

Tallgrunnlaget er hentet fra Matrikkelen, og feil og manglende registreringer kan forekomme.

Utvikling i boligpriser

Fra 2008 har boligprisene økt i alle de fem Vestfoldbyene. Grafen til høyre viser endringen i gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en selveierbolig.

Vestfoldbyene har en prisvekst som følger de andre byene i Oslofjordområdet.

Prisvekst i Vestfoldbyene har vært noe svakere enn i Oslo. I 2022 lå boligprisene på anslagsvis mellom 100 000 kr og 135 000 kr pr m2 i Vestfold. I Oslo lå prisen på ca 240 000 kr pr. m2.

Holmestrand har hatt noen svingninger i boligprisene, men den langsiktige tendensen er på nivå med de andre byene.

Vestfoldbyene har en prisvekst som følger de andre byene i Oslofjordområdet. Boligprisene i Vestfold er langt lavere enn prisene på boliger i Oslo.

ARBEIDSPLASSER

Arbeidsplasser og verdiskaping er et viktig grunnlag for attraktivitet og bidrar til en levende bykjerne. Høy konsentrasjon av arbeidsplasser gjør at folk kan arbeide nær hjemmet sitt slik at behovet for pendling og transport i hverdagen reduseres.

Mindre biltrafikk gir lavere utslipp av klimagasser og bedre luftkvalitet for byens beboere. Kollektivtilbudet til og fra sentrum blir prioritert, noe som fører til at arbeidspendling til sentrum har potensiale for å være mer klimavennlig, enn til arbeidsplasser lokalisert andre steder.

Arbeidsplassene i Vestfold er hovedsakelig konsentrert til byene og tettstedene, men tilgangen til regulerte og byggeklare næringsarealer er høy langs E18. De er dessuten enklere å bygge ut, noe som bidrar til at det stadig er et utbyggingspress på disse arealene.

Nærings- og handelsområder utenfor sentrum konkurrerer om de samme kundene som byene og tradisjonell byhandel. Sekundæreffekten av arbeidsplasser i sentrum er at folk handler og bruker byen til og fra jobb. Det er derfor mange grunner til at det legges til rette for utvikling av attraktive arbeidsplasser i bykjernene.

Kartet til høyre viser den geografiske fordelingen av arbeidsplassene i Larvik sentrum. Tettheten er høyest ved Torget, helt sentralt i 5-minuttersbyen. Under finnes tilsvarende kart fra 2008 og 2017.

Fra 2008 til 2017 økte antall arbeidsplasser i 10-minuttersbyen i Larvik, men fra 2017 til 2022 har derimot har antallet arbeidsplasser sunket med 580, en årlig nedgang på 4,6%.

I resten av kommunen har arbeidsplassveksten vært på 3,5% årlig fra 2017-2022. Hammerdalen og Fritzøe Brygge er eksempler på områder som har hatt arbeidsplassvekst. Ved å zoome ut i kartet kan man se hvor veksten av arbeidsplasser har vært utenfor sentrum.

 Kilde: Ehetsregisteret fra Brønnøysundsregistrene. Bedriftene er lokalisert etter oppgitt adresse, og feil og mangler kan forekomme. 

Sentrum har fått 4,6% færre arbeidsplasser pr. år siden 2017. Resten av kommunen har hatt en arbeidsplassvekst på 3,5% pr år.

Arbeidsplasser i Vestfoldbyene

Alle Vestfoldbyene har en viss konsentrasjon av arbeidsplasser i sentrum, men dette varierer med byens størrelse. Utviklingen siden 2017 varierer fra by til by. Med unntak for Holmestrand, har den gjennomsnittlige årlige arbeidsplassveksten i 10-minuttersbyen vært svakere enn i resten av kommunen. I Larvik, Sandefjord og Horten har antall arbeidsplasser i sentrum sunket siden 2017.

Ansatte i 10-minuttersbyen og resten av kommunen, 2017 og 2022. Datakilde: Enhetsregisteret

I Larvik, Sandefjord og Horten har antall arbeidsplasser i sentrum sunket siden 2017.

Holmestrand er den eneste byen som har fått flere arbeidsplasser i sentrum enn i kommunen forøvrig.

AREALER

Skal vi utnytte byens arealer godt, må vi ha kunnskap om mulighetene og arealkapasiteten som finnes i byene. Kommunen kan velge å legge til rette for byutvikling, gjennom blant annet gode planer og effektive regulerings- og søknadsprosesser for transformasjon i byen.Kartleggingen i dette kapittelet viser at det er et potensial for transformasjon og fortetting i bysentrene, men utfordringen er at det er få arealer som er regulerte og byggeklare.

Byrom og parker er viktige rekreasjonsområder for byens beboere og for besøkende. Byrom bør ha høy kvalitet, jevnlig vedlikehold og oppgradering for å oppleves som attraktive. De fleste av Vestfoldbyene har laget byromsplaner og strategier for rekreasjon.

Byene i Vestfold er bærere av viktig historie. I byutvikling kan kommunene bruke historien aktivt for å styrke byenes identitet og som destinasjon. Vestfoldbyene har en stor andel lav trehusbebyggelse i bysentrum, og dette legger føringer for utformingen av nye bygg.

Utviklingsarealer

Kartet viser arealer som har et utviklingspotensial. Utviklingsarealer er områder som er vurdert å ha et fortettings-, transformasjons- eller utviklingspotensial. Det er arealer som ikke er bebygget, har lav utnyttelse, eller som har en bruk som ikke lenger er aktuell eller hensiktsmessig. De har ulikt tidsperspektiv og potensiale.

Områdene på kartet er ikke nødvendigvis avsatt til bebyggelsesformål i kommuneplanen eller på annen måte gjort juridisk bindende.

Innenfor 10-minuttersbyen er det registrert at 265 dekar har utviklingspotensiale.

I 10-minuttersbyen er det 265 dekar utviklingsarealer. Dersom alt dette hadde blitt utviklet med leiligheter, tilsvarer arealet kommunens boligbehov til lengre enn 2050. Dette er kun et regneeksempel, da sentrumsarealer gjerne utvikles med en funksjonsblanding av bolig, næring og andre formål. Det viser likevel at sentrum har et stort fortettingspotensiale.

Larvik har et betydelig utviklingspotensial både i 5-minuttersbyen og i 10-minuttersbyen. En vesentlig del av arealene har over lang tid vært båndlagt på grunn av planer om ny dobbeltsporet jernbane gjennom byen, som begrenser handlingsrommet for å sette i gang utvikling. Dette har også bidratt til at det har vært relativt lite utbygging i sentrale deler av bykjernen de siste 10 årene. Båndleggingsonen er skravert i kartet til høyre.

Kilde: Larvik kommune

Kulturmiljø

Kartet viser kulturmiljøer som dokumenterer viktige nasjonale og regionale historiske utviklingstrekk. Områdene har svært høy kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. De er tydelig avgrenset og har egenskaper som bygger opp under sentrale kulturminneverdier. Kulturmiljøene kan utvikles, men det må skje med god tilpasning slik at de viktige samfunnsverdiene som de representerer, ivaretas.

Kartet viser ikke kommunale kulturminner og enkeltbygg som har vernestatus. Mer informasjon om kulturmiljøene finnes i egen rapport som legges til grunn for regional forvaltning.

Kilde: Kulturarv VTFK

Rekreasjonarealer

Grønne arealer og byrom er viktige kvaliteter i byene. Hvis flere skal bo i sentrum er gode rekreasjonsarealer en nødvendighet. Byrom og parker bør ha høy kvalitet for å invitere til bruk og for å styrke byens attraktivitet.

Kartet viser offentlige tilgjengelige parker og byrom, og er basert på en manuell kartlegging gjennomført i 2017. Det er ikke registrert større endringer i kartet siden den gang. Flere byrom har fått en kvalitetsheving de siste årene.

Bøkeskogen, Bøkkerfjellet, Batteristranda og indre havn er viktige grøntområder tett på Larvik sentrum. Også de mindre byrommene i sentrum har en viktig funksjon for handel, møteplasser og opphold.

Larvik har sammenhengende bilfrie arealer rundt Torget og nedre del av Nansetgata, Sigurds gate og Feyers gate.

Kilde: Larvik kommune

BEBYGGELSESTETTHET

Høy tetthet og miks av funksjoner bidrar til at flere oppholder seg i sentrum og at ikke byen er helt tom på kveldstid.

Et kompakt sentrum har korte avstander mellom ulike funksjoner og gjør det derfor lettere å leve uten bil. Investeringer, drift av teknisk og sosial infrastruktur og tjenester blir også optimalisert med en kompakt bebyggelse.

Jo mindre en by er, dess viktigere er det å samle folk og aktiviteter i kjernen. Handel, service, arbeidsplasser, boliger og kultur bør blandes og samles i sentrumskjernen.

Områdeutnyttelse

Områdeutnyttelse viser hvor tett et område er bebygget. Larvik har flere delområder i sentrum med over 100% områdeutnyttelse, og en gjennomstnittlig utnyttelse på 56% i 5-minuttersbyen. Dette er relativt lavt sammenliknet med andre byer av samme størrelse, men Larvik er den tetteste av Vestfoldbyene.

Hamar har en tetthet i bykjernen på noe over 90%, Lillestrøm har 110%, Fredrikstad har omtrent på nivå med Larvik.

Formel for beregning av områdeutnyttelse

Områdeutnyttelse i et utvalg norske byer (5 min. byen) 2023. Vestfoldbyene har relativt lav områdeutnyttelse sammenlignet med andre byer av samme størrelse.

Vestfoldbyene har en lav områdeutnyttelse i forhold til andre byer av samme størrelse, men byene har lik befolkningstetthet

Larvik sentrum har den høyeste bebyggelsestettheten

Tallene gjelder for 5 minutters-byen.

Områdeutnyttelsen har økt noe i sentrum siden 2017, i den sørlige delen av sentrum, og ved Sanden.

Områdeutnyttelse i Vestfoldbyene

Holmestrand og Horten har en noe lavere områdeutnyttelse enn de tre andre Vestfoldbyene. Høyest utnyttelse er det i Larvik, der 5-minuttersbyen har en utnyttelse på 56% i 2023.

Tettheten har økt i alle byene siden 2017

Områdeutnyttelse, januar 2017 og mai 2023, 5-min. byene. Datakilde: Matrikkelen

Bygningshøyder i sentrumskjernen

Kartet viser manuelt registrerte bygningshøyder.

Larvik har en høy andel småhus, i tillegg til flere kvartaler med klassiske bygårder i 2-3 etasjer fra 1800- og tidlig 1900-tallet som har bevaringsverdi.

I 2017 var det kun ett bygg høyere enn 5 etasjer, mens det i 2023 er kommet til flere høye bygg. Den høyeste bebyggelsen finner vi i det nye Grankvartalet og på Sanden.

Kilde: Manuelle registreringer

HANDEL, TJENESTER OG BYLIV

Utgangspunktet for dagens historiske sentrum er handel- og næringsvirksomheter, og disse funksjonene spiller fortsatt en svært viktig rolle både for byliv, arbeidsplasser og økonomisk bærekraft. I en tid der handel og service i byene opplever sterk konkurranse fra handel på nett og kjøpesentre utenfor byene, bør tilrettelegging for næring i sentrum ha stort fokus i byplanleggingen.

For å tiltrekke seg folk bør tjenestene i bykjernen ha en god balanse mellom å dekke daglige behov og å by på unike produkter, service, arrangementer og opplevelser som skiller seg fra mulighetene utenfor sentrum. Dette gir folk både lyst og en grunn til å bruke og bo i sentrum.

Områder med rene kontor- og næringsbygg kan bli mørke og tomme etter arbeidstid og er ikke optimalt for levende bysentrum.

Omsetning i detaljvarehandelen

Kartet viser virksomheter innen detaljhandelen, etter antall ansatte. Merk at avgrensningsarealet avviker fra sirklene i byregnskapene forøvrig, og er markert med sort linje i kartet til høyre (sentrumskretsen).

Fra 2012 til 2022 har omsetningen i Larvik sentrum variert mellom 0,6 og 0,9 milliarder. Fram til 2017 sank omsetningen årlig, mens den siden har styrket seg noe. I samme tidsperiode har omsetningen i resten av kommunen ligget relativt stabilt mellom 3,8 og 4,5 milliarder.

Omsetning innen detaljhandelen økte i Norge under koronapandemien i 2020. Det skjer også i Larvik. Tydeligst er effekten utenfor sentrum i årene 2020 og 2021, men det var også en svak oppgang i sentrumskretsen i de samme årene.

Det var en økt omsetning fra 2019-2020, også på landsbasis. Vi ser det samme i alle de fem byene.

Omsetningstallene for hele perioden gjelder den utstrekningen kommunen har i 2023. Hopp i omsetning fra 2019-2020 skyldes ikke endringer i kommunestrukturen. Tallgrunnlaget omfatter all detaljhandel ( næringsgruppe: nace 47 ), inkludert eventuell netthandel fra aktører med adresse innenfor kommunen eller sentrumskretsen.

Larvik: Omsetning fra detaljhandel (unntatt motorvogn), milliarder kroner. Justert for endringer i konsumprisindeksen, 2022-kr. Datakilde: SSB

Larvik sentrum har etter 2017 hatt en svak økning i omsetning.

Omsetning i Vestfoldbyene

Omsetningen fra detaljvarehandelen har i hovedsak vært stabil de siste 10 årene for alle de fem bysentrumene. I Sandefjord og Tønsberg har omsetningen i resten av kommunen styrket seg tydelig gjennom samme periode, noe som betyr at sentrum har fått en lavere markedsandel i disse kommunene.

Alle områdene utenfor sentrum har en viss økning fra 2020, noe som kan være en effekt av koronapandemien. Denne effekten er ikke like tydelig i sentrum av byene.

For Holmestrand er omsetning i 2016 utilgjengelig pga. hensynet til konfidensialitet og for få aktører.

Sentrumsområdene har ikke økt sin omsetning av detaljvarer de siste ti årene. Handelsområdene utenfor 10- minuttersbyen har styrket seg.

Næringsarealer på bakkeplan

Kartet viser aktivitet i 1. etasje i juni 2023, og er et øyeblikksbilde. Registreringen er gjort manuelt.

Førsteetasjer med butikker, servering, tjenester og andre aktiviteter, gir liv til sentrum. Tidvis tomme lokaler er naturlig i et bysentrum.

Larvik har et relativt stort antall næringsbygg uten aktivitet i 1. etasje, både i 2023 og i 2017. Det er ikke nødvendigvis de samme lokalene som står tomme, og de er spredt i alle deler av 5-minuttersbyen.

Registreringene gir ikke grunnlag for å peke ut særlig sårbare områder.

Kilde: Manuelle registreringer en dag i mai 2023.

Det ble registrert like mange tomme lokaler i 2017 som i 2023.

Destinasjoner

Kartet viser at Larvik har uteliv, service og kulturtilbud i hele i 10-minuttersbyen.

Uteserveringer og spisesteder er konsentrert i bilfrie soner torvet, nedre bydel og langs sjøfronten. Larvik har flere kulturinstitusjoner og hoteller som har servering.

Det er ett mindre kjøpesenter i 5-minuttersbyen. Offentlige tjenester er lokalisert spredt i hele 10-minuttersbyen.

Det er ikke registrert vesentlige forskjeller i lokaliteter i sentrum siden 2017, men det har vært en økning i serveringstilbudet i sentrumskjernen, noe som er positivt for bylivet. I tillegg har biblioteket flyttet nærmere torget.

Kilde: Manuelle registreringer, Enhetsregisteret, Open Street Map, Larvik kommune

Overnattings- og besøkstall

Fra 2017 til 2022 har antall måndelige biblioteksbesøk økt med rundt 3000. Larvik bibliotek har i denne perioden flyttet til en mer sentral beliggenhet.

I samme periode har både besøk og overnattinger sunket for de virksomhetene som er undersøkt.

I snitt har antall hotellovernattinger pr. måned i Larvik sentrum sunket med rundt 1000 fra 2017 til 2022, en nedgang på 14%.

Besøkstallene for kino viser en betydelig nedgang, 34%. I 2017 ble det registrert rundt 9200 kinobesøk i snitt pr. måned, mens tallet i 2022 var 6060.

Kilde: Hotell, bibliotek og kinovirksomheter innenfor 10-minuttersbyen

Biblioteksbesøket i Larvik sentrum har økt med 31%.

Antall kinobesøk og hotellovernattinger har sunket fra 2017 til 2022. Kinobesøket i sentrum er redusert med hele 34%.

Besøkstall Vestfoldbyene

Kinobesøk og hotellovernattinger har sunket fra 2017 til 2022 i alle de fem Vestfoldbyene. Biblioteksbesøkene har gått ned i Horten, Tønsberg og Sandefjord, mens de har gått opp i Larvik og Holmestrand. Både Holmestrand og Larvik har ny lokasjon på biblioteket sentralt i byene.

Besøkstallene har sunket vesentlig flere av Vestfoldbyene fra 2017 til 2022, med unntak av biblioteksbesøk i Holmestrand og Larvik, som har økt.

PARKERING

Bykjernene er det mest tilgjengelige området i en by, både til fots, med sykkel, buss, tog og bil, men det er også her det er størst kamp om plassen. Det er et sentralt mål å redusere personbiltrafikken både av miljø, klima- og arealbruks-hensyn.

Det er mange som er avhengig av å bruke egen bil, og det vil derfor være nødvendig å kunne tilby parkerings-plasser i sentrum fortsatt. Det er viktig å balansere tilgjengeligheten med bl.a parkeringsrestriktive tiltak for at byen skal være et attraktivt handelssted i konkurranse med kjøpesentre utenfor byene. Samtidig er det viktig at byene også er gode og trygge steder å bo og leve, for alle. Bildeling blir mer populært i storbyene, en god løsning for en framtid med redusert og dyrere parkering i byene.

Bildeling blir mer populært i byene, en god løsning for en framtid med redusert og dyrere parkering i byene.

Kartet til høyre er basert på en registrering gjennomført av Larvik kommune. Den gir en oversikt over parkeringssituasjonen slik den var våren 2023.

Registreringen viser at rundt 52 dekar er avsatt til parkeringsområder innenfor 10-minuttersbyen, noe som gir rundt 2100 parkeringsplasser. I tillegg kommer 1350 gateparkeringsplasser.

De fleste av arealene i kartet er offentlig tilgjengelige plasser med noen få unntak. Gateparkering er i hovedsak gratis i sentrumskjernen i 1 - 2 timer, mens flateparkeringene i hovedsak er privateide parkeringshus med timespris, der noen også har noe gratistid.

Larvik har 2100 parkeringsplasser, i tillegg til 1350 parkeringsplasser i gatene.

Kilder: Larvik kommune.

RELEVANTE PLANDOKUMENTER

"Mot lave strand - et Napoli - så blått og stolt med melodi, der nynner lindt av sommersus - der reises byen hus ved hus." - Larviksangen - Eystein Solheim

Takk til alle som har bidratt til å oppdatere Byregnskapene for Vestfoldbyene i 2023-2024!

Prosjekteier Vestfold fylkeskommune

Hilde Hanson, Einar Grøtvedt, Saaruja Rathy

Prosjektgruppe Asplan Viak

Gunnar Berglund, Elisabeth Crawfurd, Maria Magnusdottir

Larvik kommune

Ole Sannes Riiser

Forsidefoto

Larvik kommune

Forsidelayout og greafikk

Julie Rasmussen og Asplan Viak

Figuren viser arealbehovet i kommunen fram til 2035 med småhusbebyggelse (0,7 km2) og leilighetbebyggelse (0,1 km2). Firkantene er i målestokk. Eksempelet forutsetter befolkningsvekst i tråd med SSBs hovedalternativ (2022).

Befolkning i Larvik 2017 og 2023, og årlig prosentvis vekst i samme periode

Befolkning pr. dekar i Vestfoldbyene, 2017 og 2021. Grunnlagsdata: SSB

Boligtyper i 10-minuttersbyen og resten av kommunen 2023 Kilde: Matrikkelen

Boligtyper i 10-minuttersbyen, tatt i bruk mellom 2017 og 2023. Kilde: Matrikkelen

Ansatte i 10-minuttersbyen og resten av kommunen, 2017 og 2022. Datakilde: Enhetsregisteret

Formel for beregning av områdeutnyttelse

Områdeutnyttelse i et utvalg norske byer (5 min. byen) 2023. Vestfoldbyene har relativt lav områdeutnyttelse sammenlignet med andre byer av samme størrelse.

Områdeutnyttelse, januar 2017 og mai 2023, 5-min. byene. Datakilde: Matrikkelen

Larvik: Omsetning fra detaljhandel (unntatt motorvogn), milliarder kroner. Justert for endringer i konsumprisindeksen, 2022-kr. Datakilde: SSB