Raudafjell villreinområde
Her presenteres kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3, kvalitetsnorm for villrein, i Raudafjell villreinområde.
NB: Innholdet skal kvalitetssikres og gjennomgås av ei nasjonal ekspertgruppe med lokale representanter i løpet av 2023. Mindre endringer kan dermed komme. Dette blir i tilfelle beskrevet når kvalitetssikringa er gjort.
Innledning
Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020, etter forslag fra en bredt sammensatt ekspertgruppe (Kjørstad mfl. 2017). Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.
Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:
- Bestandsforhold
- Lavbeiter
- Leveområde og menneskelig påvirkning
De nasjonale villreinområdene ble klassifisert vinter/vår 2022 (Rolandsen mfl. 2022). I løpet av 2023 skal de villreinområdene som ikke er nasjonale klassifiseres. Raudafjell villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.
I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» (Mossing mfl. 2020). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.
Raudafjell ble opprettet som villreinområde i 2019. Reinen har gjenopptatt bruk av området de siste ca. 15 årene, etter å ha vært fraværende i mange tiår. Historisk har nok Raudafjell vært brukt av villrein i tusenvis av år, bl.a. dokumentert gjennom mange funn av fangstanlegg og dyregraver. Med bakgrunn i dette har det vært utfordrende å gjøre vurderinger av arealunnvikelse og redusert bruk av fokusområder. Fokusområdene er satt til usikker, eller ikke relevant, da vi ikke har et forventningsgrunnlag for de siste 50 årene å vurdere endringer opp i mot.
I denne karthistorien er det en rekke interaktive kart. Du kan trykke på enkeltobjekter og få mer informasjon i vinduer som spretter opp. Du kan også zoome inn og ut.
Om villreinområdet
Opprettet i 2019. Villreinområdet har et areal på ca. 546 km². Villrein har gjenopptatt bruken av området de siste ca.15 årene, etter å ha vært mer eller mindre fraværende i flere tiår. Raudafjell ligger mellom Flåmsdalen, Gravhalstunnellen, Raundalen, Vossestrand vest til Langedalen, Nærøydalen, Nærøyfjorden, og Aurlandsfjorden. Historisk har Raudafjell vært brukt som beiteområde for villrein i tusenvis av år. Det er gjort mange funn av fangstanlegg og dyregraver i området.
Raudafjell har en særdeles kupert topografi, med flere topper omkring 1700 m.o.h. I de høyestliggende områdene er det innslag av breer og fonner.
Mange mindre dalfører med tilhørende vann og vassdrag skjærer seg dypt inn i fjellområdet og gjør naturen her svært variert. Dette bidrar også til at det er en rik vegetasjonsmosaikk her, med korte avstander mellom ulike beitetyper. Det er imidlertid betydelig innslag av fattige berggrunnselement, slik som anortositt og dette bidrar til stedvis skrint vegetasjonsdekke med mye fjell i dagen.
Ut fra målt årsnedbør i omkringliggende områder er det rimelig å anta at den ligger på ca. 1500 mm i Raudafjell.
Lavalpin vegetasjonssone utgjør de største arealene i Raudafjell, men det er et område med mellomalpin sone i sørøst. Ellers er mellomalpin- og det lille som er av høyalpin sone i den nordlige delen av området. Håland (1994) har i sin høyskoleoppgave beregnet lavdekket i Raudafjell til litt under 10 %. Han fant også at lavdekket (gulskinn og kvitkrull) på greplyngheirabbene i Raudafjell utgjorde ca. 63 %. Tilsvarende er denne i østlige fjellstrøk omkring 70 %.
Kalvings- og oppvekstområder
Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.
Simle og kalv. Foto: Anders Mossing
De mest brukte kalvings- og oppvekstområdene i Raudafjell finnes i og rundt Jonadalen. Områdene nord mot Grånosi er også noe brukt. Arealer sørøst mot Vassetvatnet, samt mot Skjerpisdalen og Grindaflethytta, inngår i brukte og potensielle kalvings- og oppvekstområder. Arbeidsgruppa har ikke skilt på bruksfrekvens for ulike deler av det avgrensede området. Populasjonen har i realiteten vært på under 100 dyr gjennom en ganske kort periode på 10-15 år.
Vårbeiter for bukk
I vårperioden er det ofte simlene, og kalvingsområdene som får fokus, men også bukken kan ha særegne vårbeiter. Det kan være vanskelig å avgjøre om dette bør regnes som seinvinterbeite eller om vårbeitet bør få særlig oppmerksomhet. I noen tilfeller vil bukken holde seg i samme område (vinterbeiteområde) lenge etter at simlene har trekt mot kalvingsområdene. I fjellet ser man ofte at både rabber og søreksponerte skråninger smelter frem, og at dyra får tilgang både på større areal med lavdominert beite, og tidlig groe. Flere plassar vil bukken og trekke nedover i lisidene, og ned til den tidligeste groen i sørvendte lier, gjerne på stølsvoller og tidvis på høytliggende innmark. Disse beitene kan ved i mange tilfeller ligge utenfor tellende areal.
I Raudafjell er oppfatningen at bukkesegmentet i all hovedsak bruker de samme områdene som fostringsdyra på denne tiden av året (se kalvings- og oppvekstområder). Det er i tillegg avgrenset et relativt stort område som vårbeiter for bukk i Raudafjell villreinområde, utover Flenjaeggi. Dette er altså vårbeiter for bukk i tillegg til områdene som dekkes av kalvings- og oppvekstområder.
Sommer- og høstbeiter
Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Raudafjell.
Bukkeflokk på sommerbeite. Foto: Anders Mossing
I Raudafjell finnes det antatt gode sommer- og høstbeiter innenfor mer eller mindre hele det biologiske leveområdet. Etter at reinen gjenopptok områdebruken er det allikevel de avgrensede områdene som har vært brukt. I likhet med kalvings- og oppvekstområde er det for sommer- og høstbeiter heller ikke gjort forsøk på å skille basert på bruksfrekvens.
Vinterbeiter
Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.
Bukk i snøføyke. Foto: Anders Mossing
Vinterbeitene er i Raudafjell dekker mye av de samme arealene som sommer- og høstbeiter, men inkluderer ikke de sørligste delene sør for Fossdalsskavlen. For vinterbeitene er det heller ikke gjort forsøk på å differensiere etter bruksfrekvens.
Helårsbeiter
Omfatter hele året og benyttes for områder med overlappende bruk gjennom hele eller store deler av året.
Det er definert et større areal som helårsbeiter i Raudafjell. Dette arealet har ikke kjent bruk av rein etter at reinen gjenopptok bruken av villreinområdet. Arbeidsgruppa var allikevel klare på at dette er potensielle funksjonsområder, kanskje spesielt om bestanden blir større enn den er p.t. Det finnes dessuten minst to mindre fangstgrav-anlegg i området, som vitner om tidligere tiders bruk.
Arealet ble definert som helårsbeiter, da man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å definere det som vinterbeiter og/eller sommer- og høstbeiter. Arbeidsgruppa antar at arealet nok i hvert fall har gode sommer- og høstbeiter, da det er kjent for høye slaktevekter på lam. Arbeidsgruppa ser frem til å få resultater fra lavbeitekartleggingen fra delnorm 2.
Trekkpassasjer
Tre kategorier av trekkpassasjer kan kartlegges; trekkpassasjer mellom ulike villreinområder, sesongtrekk mellom ulike funksjonsområder og trekkpassasjer innenfor ett og samme funksjonsområde. Trekkpassasjer skal, etter den sist oppdaterte kartleggingsmalen, kartfestes som polygoner som avgrenses etter beste faglige skjønn, ikke som streker/piler.
Biologisk leveområde
Biologisk leveområde for Raudafjell ble kartlagt i 2011, parallelt med tilsvarende arbeid i Nordfjella (i forkant av de regionale planprosessene for de nasjonale villreinområdene).
Leveområdet skal være et resultat av innsamlede opplysninger om reinen sin områdebruk gjennom året. Litt forenklet sagt er biologisk leveområde summen av alle funksjonsområder. Yttergrensa for tellende areal, der hovedregelen inkluderer alt snaufjell, er brukt som utgangspunkt. I perioder bruker reinen også områder som ligger utenfor det tellende arealet. Typiske plasser der biologisk leveområde kan gå utenfor valdgrenser, er stølsdaler og skogsområder med vårbeite, og skogsbeiter som blir brukt i vintre med spesielt store snømengder og/eller omfattende ising av beitet.
Biologisk leveområde og funksjonsområder skal ikke være et øyeblikksbilde av reinens arealbruk p.t., men heller være en visualisering av en mer langsiktig tidsperiode. Utgangspunktet for kvalitetsnormen er et 50-års perspektiv.
Områder eldre enn data kan også kartfestes, men skal merkes særskilt, som områder av mer historisk karakter. De sørvestligste delene av Raudafjell (definert som helårsbeiter) inngår i denne kategorien.
Fokusområder og influensområder
Fokusområder er steder i villreinens sitt leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder. Det er definert to typer fokusområder:
- Funksjonell arealutnyttelse: arealunnvikelse i et gitt område
- Funksjonelle trekkpassasjer: redusert bruk av trekkpassasjer
For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.
For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.
Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.
Fokusområder i Raudafjell
Det er pekt ut og avgrenset fire fokusområder i Raudafjell, både for "funksjonell arealutnyttelse" og funksjonelle trekkpassasjer.
Disse fokusområdene handler i hovedsak om ferdsel.
Vi skal i resten av denne delen se nærmere på de enkelte fokusområdene.
RF-01 Fokusområde Grindafletene
Utpekt som fokusområde for "funksjonell arealutnyttelse" og knyttet til ferdsel og aktivitet rundt Grindaflethytta og langs merkede løyper og stier til og fra hytta.
Ferdselen per i dag ser ikke ut til å være noe stort hinder for at reinen kan trekke gjennom dalførene, men man mener å se en viss grad av arealunnvikelse rundt Grindaflethytta og i dalførene som har stier/løyper som leder til og fra hytta.
Arbeidsgruppa valgte imidlertid å sette arealunnvikelse til usikker for både kalvings- og oppvekstperioden, sommer- og høstbeiteperioden og vinterperioden. Bakgrunn for dette er, som tidligere nevnt, at villreinen kun har vært i Raudafjell i de siste ca. 15 årene av kvalitetsnormens 50-års perspektiv. Å vurdere arealunnvikelse de siste 10 år opp mot en forventning for de siste 50 årene, anses umulig.
RF-02 Fokusområde Uppsete - Mjølfjell
Utpekt som fokusområde for "funksjonell arealutnyttelse" og knyttet til ferdsel og aktivitet ut fra bl.a. hyttebebyggelse i områdene i sør (hovedsakelig mellom Uppsete og Mjølfjell).
Arbeidsgruppa valgte å sette arealunnvikelse til usikker for sommer- og høstbeiteperioden og vinterperioden. Bakgrunn for dette er som for RF-01. Anses som ikke relevant å vurdere for kalvings- og oppvekstperioden.
RF-03 Fokusområde Rjoandalen og Såtedalen (areal)
Utpekt som fokusområde som "funksjonell arealutnyttelse". Hovedproblemstillingen handler om et større område benyttet som militært øvingsområde, men også noe mer tradisjonell ferdsel.
Arbeidsgruppa valgte å sette arealunnvikelse til usikker for sommer- og høstbeiteperioden og vinterperioden. Bakgrunn for dette er som for RF-01 og RF-02. Anses ikke relevant å vurdere for kalvings- og oppvekstperioden.
RF-04 Fokusområde Rjoandalen og Såtedalen (trekk)
Utpekt som fokusområde som "funksjonelle trekkpassasjer", med areal og problemstilling tilsvarende RF-03.
Arbeidsgruppa valgte å sette redusert bruk til usikker for sommer- og høstbeiteperioden og vinterperioden. Bakgrunn for dette er som for RF-01 og RF-02. Heller ikke dette området anses relevant å vurdere for kalvings- og oppvekstperioden.
Influensområdet dekker områder rundt Kaldafjellet og Vardafjellet, arealer som ikke har hatt kjent bruk av villrein etter at reinen gjenopptok bruken av Raudafjell.
Referanser/litteratur
Bøthun, S. W. 2020. Villrein i friluftsområda i Voss Herad, ei analyse av sårbarheit. Sogn Naturforvalting rapport 1-2020.
Håland, J. 1994. Raudafjell villreinområde – eit villreinområde utan villrein. Kandidatoppgåve ved Sogn og Fjordane DH, Landskapsforvalting og planlegging 1993/1994. 61 s + vedl.
Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.
Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20 s.
Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget
Rolandsen, C.M., Tveraa, T., Gundersen, V., Røed, K.H., Tømmervik, H., Kvie, K., Våge, J., Skarin, A. & Strand, O. 2022. Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2022. NINA Rapport 2126. Norsk institutt for naturforskning.
Strand, O., Jordhøy, P., Mossing, A., Knudsen, P. A., Nesse, L., Skjerdal, H., Panzacchi, M., Andersen, R. & Gundersen, V. 2011. Villreinen i Nordfjella. Status og leveområde. NINA Rapport 634. 71 s. + vedlegg.
Arbeidsgruppe
- Håkon Øydvin
- Odd Repp
- Morten Samskott
- Kristoffer Ullern Hansen
Norsk villreinsenter
- Anders Mossing
- Lena Romtveit
