E134 Kongsberg-Haugesund

Statens vegvesen skal utvikle og tilrettelegge for et effektivt, miljøvennlig, framtidsrettet og trygt transportsystem. Vi skal levere gode tjenester gjennom effektiv bruk av offentlige midler. I forbindelse med arbeidet med gjennomføringsplanen, har Statens vegvesen definert 13 lengre strekninger som er høyt prioriterte i NTP 2022-2033, og der vi vurderer at det er størst potensial for å øke nytten og redusere kostnadene ved å se flere tiltak i sammenheng. Hensikten med dette, er å skape forutsigbarhet og effektiv gjennomføring av planlegging, bygging og drift og vedlikehold av veien.

Kartfortellingene omfatter større prosjekter (prosjekter over 1 mrd, prosjektporteføljen) og mindre tiltak (prosjekter under 1 mrd, bl.a. utbedringsstrekninger, programområdetiltak, mindre skredtiltak og fornying). Tiltakene er konkretisert grovt, men i tilstrekkelig grad til at det er mulig å gjennomføre dem når det aktuelle året kommer. Videre er det behov for å fordele samtlige tiltak utover år. Dette skjer gjennom de årlige statsbudsjettene.

I vurderingen av strekningen E134 Kongsberg-Haugesund er det tatt hensyn til gjennomføring, modenhet, netto nytte for trafikanten og ikke-prissatte konsekvenser. Vi har forholdsvis få beregninger av samfunnsøkonomisk nytte av mindre tiltak. Dermed har måloppnåelse vært hensiktsmessig å vurdere i tillegg. 

Hovedfokus for å identifisere utbedrings- og fornyingstiltak tar utgangspunkt i følgende mål:  

• bedre framkommelighet og regularitet, med særlig vekt på næringslivets transporter, forholdene for trafikanten og oppetid på veinettet
• økt samfunnssikkerhet og beredskap   
• oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften 

I tillegg har følgende forhold vært vektlagt: risiko og sårbarhet på veinettet, høydebegrensning, lang/bratte stigninger, liten veibredde, smale bruer og bruer med vektbegrensning. 

Prioritering for å minske risiko for skred på riksveinettet er gjort i henhold til de/den regionale rapporten «Skredsikringsbehov langs riks- og fylkesveg i sør» av desember 2019.

E134 er en prioritert hovedveiforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, og er den høyfjellsovergangen øst-vest med mest trafikk. Veien er viktig for både person- og godstrafikk mellom den sørlige delen av Vestlandet og Østlandet, og for transport mellom regionsentra og regioner langs strekningen.

E134 har forbindelse til kyst- og fjordstrøk i Sunnhordland, Hardanger og til nordre deler av Rogaland. På østsiden av fjellet har den kobling til større og mindre tettsteder i Vestfold og Telemark, og til folkerike områder i Grenland og søndre Viken. Veien er også viktig for befolkningen og næringslivet i Vestfoldbyene Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Tungtrafikkandelen over Haukeli er på 23 prosent. Veien betjener i særlig stor grad næringstransporten mellom Østlandet og Haugesundsregionen, men er den viktigste forbindelsen mellom Bergensregionen og Vestfold og Telemark. 

Veien over fjellet har også en viktig transportfunksjon for ferie- og fritidsreiser. Sesongvariasjonen er derfor stor.

I øst er Kongsberg et tyngdepunkt for arbeidsplasser, med stor innpendling fra alle kanter. Det er mange teknologiarbeidsplasser og et godt etablert universitetsmiljø. Den aller største pendlerstrømmen kommer fra Drammen/Oslo-området, men det er også relativt mye innpendling mot Kongsberg fra Telemark. Pendlingen mellom Notodden og Kongsberg forventes å øke når det bygges ny vei over Meheia. 

I de mer tynt befolkede kommunene gjennom Telemark og indre deler av Vestland er det vesentlig færre som pendler. Pendlere utgjør likevel en relativt stor del av arbeidsstokken, og muligheten for pendling er svært viktig for bosetting i disse kommunene. Et større geografisk arbeidsmarked vil bedre dette betraktelig. De foreslåtte prosjektene i Telemark vil gjøre det enklere å dagpendle mellom Vinje og Kongsberg.

Haugesund og Karmøy kommuner er tyngdepunktet for arbeidsplasser i vest. Det er stor pendling mellom Haugesund/Karmøy og nabokommunen Tysvær i øst, men også nord/sør til Sveio/Stord og Bokn/Stavanger. Ytre Haugalandet har et stort og variert næringsliv, med bl.a. maritime næringer og prosessindustri, stor havnevirksomhet og flyplass, i tillegg til sykehus og høyskole. Den indre delen, Vindafjord, Etne og Ullensvang kommuner har relativt lite pendling, men har et variert og aktivt næringsliv som har behov for arbeidskraft og er avhengig av god infrastruktur. Ny vei på strekningen Bakka-Solheim vil redusere reisetiden mellom indre og ytre del av Haugalandet, og knytte regionen tettere sammen.

De viktigste vedtatte planene for den prioriterte strekningen Kongsberg-Haugesund er:

 Kommunedelplan Bakka-Solheim (2015) : Det er vedtatt kommunedelplan for ny vei på hele strekningen fra Bakka til Solheim. 

 Kommunedelplan og reguleringsplan Vågsli-Seljestad (2019)  med fire selvstendige reguleringsplaner:

• Vågsli-Fylkesgrensa
• Fylkesgrensa-Dyrskartunnelen
• Dyrskartunnelen-Røldalstunnelen
• Røldalstunnelen-Seljestad

Alle fire planene er vedtatt i Vinje og Odda kommune juni 2019.

 Reguleringsplan Saggrenda-Elgsjø:  Det er gjennomført regulering av ny vei fra Kongsberg mot Notodden. Planen ble vedtatt 3. november 2021.

Reguleringsplaner Seljord-Åmot: Det er vedtatt reguleringsplaner for to parseller mellom Seljord og Åmot: 

• E134 Seljord-Ordal (2012)
• E134 Brunkeberg-Hemmestveit (2012)

Kommunedelplan Elgsjø-Gvammen:

Statens vegvesen arbeidet i 2021-2022 med å forberede oppstart av arbeidet med  kommunedelplan med konsekvensutredning på denne parsellen. Ved inngangen til 2023 ble planarbeidet stanset på grunn av redusert ramme til planlegging i 2023. Det er lagt godt til rette for at arbeidet kan tas opp igjen på et senere tidspunkt.

Planleggingsprogrammet for 2023–2024 finner du her:

•  Drift og vedlikehold 
•  Utbygging 

E134 er preget av dårlig vinterregularitet, krevende stigningsforhold og utilfredsstillende standard og linjeføring. Dette utløser behov for en mer effektiv, pålitelig og sikker vei, som kan gi kortere reisetid, lavere transportkostnader og mer forutsigbar fremkommelighet for nærings- og persontransporten. Dette er viktig for å bygge opp under strekningens funksjon som en prioritert hovedveiforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet. Krevende stigningsforhold og utilfredsstillende standard og linjeføring gir uforholdsmessig høyt forbruk av drivstoff og utslipp av klimagasser.

På vinteren er framkommeligheten på E134 mellom Vågsli og Seljestad sterkt påvirket av vær- og stigningsforhold. I perioden 2011/12-2019/20 har veien over Haukelifjell i gjennomsnitt vært midlertidig stengt i 136 timer hver vinter, og hatt over 400 timer med kolonnekjøring.

Det er begrensninger for vogntog og modulvogntog. Om vinteren er det flere steder nødvendig med vektbegrensning på 50 tonn totalvekt. Dette gjelder flere delstrekninger mellom Vågsli og Vintertun, samt strekningen Rullestad og Eljarvika. 

Det er stengt for spesialtransport med 12 tonn akseltrykk/100 tonn totalvekt fra øst for Vågslitunnelen til Hordaland grense, samt på Karmsund bru. I tillegg er det en del bruer som ikke tåler 12 tonn akseltrykk/65 tonn totalvekt.

E134 er ulykkesbelastet og i femårsperioden 2015-2019 ble det til sammen 53 hardt skadd og drept her. Utforkjøringsulykker og møteulykker utgjorde henholdsvis 39 og 73 % av disse. Halvparten av møteulykkene og kryssulykkene, og 1 av 4 utforkjøringsulykker, skjedde på hovedstrekningen Saggrenda-Gvammen. Denne strekningen stod også for 19 av totalt 43 hardt skadde på hele strekningen. I tillegg var det to dødsulykker her. I vest har Etne-Våg vært mest ulykkesbelastet.

Når det gjelder naturmiljø er det særlig villreinproblematikken over fjellet som bør nevnes. Villrein er en ansvarsart for Norge, og Norge har et spesielt ansvar for å sikre leveområdene. E134 utgjør i dag en barriere mellom Hardangervidda og Setesdalsheiene. Det er gjennomført verdivurderinger som viser at flere dagsoner har stor eller svært stor verdi som trekk-korridor for villreinen. 

Det kan oppstå konflikt med kulturlandskapsområdene i Hjartdal og Svartdal, og med Ambjørndalen naturreservat. Det faktiske utfallet av videre undersøkelser vil imidlertid avhenge av hvilken trasé som blir valgt i den videre planleggingen. 

I øst er det UNESCO-verdensarv Rjukan-Notodden Industriarv som gir noen utfordringer med blant annet Tinnosbanen, Tømmerrenna, Lienfoss kulturmiljø og Svelgfoss kulturmiljø. Det er også viktige kulturminner over Haukelifjell til Røldal, mellom Bakka og Solheim og i området ved Karmsundet.

Det foreligger tre behandlede konseptvalgutredninger (KVU) for E134 som til sammen dekker hele strekningen fra Kongsberg i øst til Grostøl i vest: 

 KVU Haukelifjell, Vågsli-Grostøl (2007) 

 KVU Kongsberg-Gvammen (2011)    KVU Gvammen-Vågsli (2016) 

Disse tre KVUene anbefaler alle innkortinger som vil gi mer forutsigbar framkommelighet og betydelig redusert reisetid, samt økt sikkerhet. Regjeringen har besluttet at videre planlegging skal følge anbefalt konsept i begge KVUene gjennom Telemark, og i KVU Haukelifjell.

Det foreligger også en by-KVU som delvis omhandler den vestligste delen av strekningen: KVU Haugesund, Aksdal-Haugesund havn/flyplass (2015)  Haugesundsområdet  (KVU). Regjeringens beslutning (2018) for KVU Haugesund legger blant annet til grunn reservering av trasé for utbygging av strekningen Helganeskrysset-Ørpetveit-Aksdal til fire felt, men først etter at trasé for ny E39 forbi Aksdal og Våg er bestemt. 

KVU E134 arm til Bergen er forventet ferdigstilt våren 2023. Øst-vest-utredningen fra 2015 og påfølgende øst-vest-KVUer (inkl. KS1-rapporter) viser alle at en bedre forbindelse mellom E134 og Bergen vil ha stor betydning for trafikkutviklingen mellom Kongsberg og Haugesund. En KVU vil derfor kunne si mye om trafikkgrunnlaget, standardvalg og nytten av tiltak på E134. 

En arm til Bergen vil også bety mye for nytten av de prosjektene som gjennomføres på de konkurrerende øst-vest-forbindelsene og avhengig av plassering, for nytten av prosjektene på ferjefri E39, Rogfast og Hordfast.

Fritak fra KVU: Delstrekningen Bakka-Solheim (2015) er fritatt fra krav om KVU. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2015.

I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033 gikk Statens vegvesen gjennom planporteføljen med sikte på å redusere kostnader og øke nytten i veiprosjekter.

Det ble i 2020 gjennomført 2 verdianalyser, en intern (Statens vegvesen) og en ekstern (Multiconsult).

I Statens vegvesens verdianalyse ble to hovedalternativer (VA1 og VA2) for optimalisering analysert. De overordnede vurderingene er oppsummert i denne  tabellen .

Det ble også regnet på alternativer med økt standard og kostnader sammenlignet med forarbeidene til NTP 2022-2033. Løsningene som er vurdert i Telemark ble beregnet å gi dårligere netto nytte og økte utslipp. I vest vil standardheving med 100 km/t på deler av strekningen Bakka-Solheim kunne gi en forbedring av netto nytte, men her øker utslipp betydelig som følge av nyskapt og overført trafikk.

 I del 1 av Multiconsults rapport  vurderes mulige gevinster ved å ytterligere ruste opp E134 sammenlignet med anbefalt utvikling i forarbeidene til NTP.

 I del 2 av Multiconsults rapport  vurderes det tiltak for å kutte kostnader og/eller øke nytten med utgangspunkt i den anbefalte utviklingen for E134.

Statens vegvesen har ikke besluttet hvordan disse verdianalysene konkret skal følges opp.

 Andre utredninger:  Det er gjort flere andre utredninger av aktuelle optimaliseringstiltak på strekningen de siste årene.

Under følger omtale av en mulig trinnvis utvikling i perioden 2022-2040, basert på prioriteringene i NTP 2022-2033. Den trinnvise utviklingen kan bli justert som følge av prioriteringene i de årlige statsbudsjettene og i framtidige NTPer med påfølgende gjennomføringsplaner. 

Utviklingsstrategien framgår av kartet nedenfor. Her vises hvilke strekninger som vil være ferdig utbygd innen 2025, hvilke strekninger som inngår i prosjektporteføljen (prosjekter over 1 mrd) i NTP-perioden, aktuelle utbedringsstrekninger og strekninger det er aktuelt med ny vei på lengre sikt.  

Investeringer i første periode, 2022-2027

Større investeringstiltak:

• E134 Saggrenda - Elgsjø (Rossebu)
• E134 Røldal - Seljestad

Det er aktuelt med en rekke mindre tiltak på flere delstrekninger på E134 for blant annet å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Tiltakene vil bidra til å redusere veinettets sårbarhet for hendelser og sikre forutsigbarhet, spesielt vinterstid. Bedre standard og linjeføring er også viktig for å redusere transportkostnader for tungtransporten og sikre en mer effektiv forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet.

Aktuelle investeringer i andre periode, 2028-2033

Større investeringstiltak:

• Vågsli - Røldal
• Elgsjø - Ørvella (Sauland)
• Ørvella - Gvammen
• Bakka - Solheim

Det er aktuelt med mindre tiltak på en rekke delstrekninger på E134 for blant annet å øke fremkommeligheten og trafikksikkerheten.

Aktuelle investeringer i tredje periode, 2034-2040

Større investeringstiltak:

• Gvammen - Grunge
• Seljestad - Vintertun
• Bakka - Solheim
• Solheim - Skjoldavik (Utbedringsstrekning)
• Skjoldavik - Våg (Utbedringsstrekning)

Det er aktuelt med mindre tiltak på en rekke delstrekninger på E134 for blant annet å øke fremkommeligheten og trafikksikkerheten.

Utvikling av prosjektene

Det jobbes kontinuerlig med utvikling og optimalisering av prosjektene. Dette vil kunne påvirke porteføljen.

Det er lagt til grunn at det investeres om lag 27 mrd. 2022-kr på strekningen i 20-årsperioden. De investeringene som det er beregnet netto nytte av, gir en samlet netto nytte på -7.2 mrd. 2022-kroner.

E134 var en del av en stor øst-vest-utredning som ble gjennomført i 2015. Det foreligger tre konseptvalgutredninger for E134 som til sammen dekker strekningen fra Kongsberg til Grostøl. I tillegg er det gjennomført en by-KVU som berører den vestligste delen av strekningen. Regjeringen har besluttet føringer etter KVUene. Det foreligger to verdianalyser for hele strekningen.

På kort sikt er det strategiske utredningsbehovet langt på vei dekket. Det er behov for å sette i gang kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen E134 Gvammen-Grunge. Det vil ikke foreligge tilstrekkelig grunnlag for å lete etter kostnadsbesparende linjer før dette arbeidet igangsettes. Tidligere strategiske analyser har imidlertid vist at ny innkortet linje nord for dagens vei vil redusere reisetiden på E134 kraftig, og dermed også øke nytten av andre tiltak på E134.