En reise til den arktiske vinteren

Prosjektet Arven etter Nansen tar sikte på å lære mer om Barentshavet. Vi undersøker alt fra atmosfære til havbunn. Fordi alt henger sammen, trenger vi et større bilde og må jobbe på tvers av fagfelt og institusjoner. 

Nå får du sjansen til å følge oss!

Her deler vi små og store historier, slik at du også kan få bedre innsikt i det vi gjør på tokt.

Angelika Renner (HI) & Rolf Gradinger (UiT)

Siden 2018 har prosjektet Arven etter Nansen hatt 16 tokt i Barentshavet. Dette har gitt oss verdifull og viktig kunnskap om Barentshavets fysiske, kjemiske og biologiske forhold gjennom flere sesonger i forskjellige områder. Denne nye kunnskapen trenger vi for å kunne vurdere mulige påvirkninger på et endret marint system og vi trenger den for å fortsette den bærekraftige bruken av marine ressurser som for eksempel torsk, som er en viktig nøkkelart å undersøke for Arven etter Nansen.

Men selv om vi har samlet inn mye ny kunnskap om området, så finnes det fortsatt kunnskapshull, og vi har identifisert denne tidsperioden vi går inn i nå; Slutten av vinteren og begynnelsen av våren, som viktig for toktet. At lyset nå er tilbake i februar, kan indikere at våren starter, men kulde, havisdekke og kjølige havtemperaturer viser at vinteren holder seg fortsatt fast. Selv om kulde og is er dominerende, vet vi fra tidligere tokt at vinteren ikke er en periode der alt ligger i dvale.

Forskere i Arven etter Nansen oppdaget for eksempel at dyreplankton under havisen var aktive i november og desember. De fant også ut at de reproduserte, så spørsmålet forskerne stilte seg var:

• Hvordan kan disse aktive småorganismer overleve i månedene med mørke og lite mat?

• Hvordan overlever mikroskopiske planter i is og hav seg gjennom vintermånedene til blomstringen på våren?

Det kan være at overlevelse på vinteren er en viktig del av prosessen om å avgjøre framtiden for Barentshavets økosystem. For eksempel, arter fra sørlige og varmere vann prøver å invadere det nå mye varmere arktiske vannet i nordligste delen av Atlanterhavet, de ville normalt ha bukket under disse harde vinterforholdene.

Den tverrfaglige gruppen vil møte mange utfordringer gjennom toktet, med korte dager med lite dagslys og kulde ned til minus 15 grader. Men med FF Kronprins Haakon som trygg base der vi kan både leve og forske under disse forholdene, kan vi bygge videre på kunnskapen som vi har opparbeidet oss siden Arven etter Nansen startet i 2018.

Denne nye kunnskapen vil være essensiell, ikke bare for å avgjøre og følge påvirkninger i Barentshavsystemet, men vi trenger den også for å modellere framtidige scenarioer i området og for å vurdere risiko for økt menneskelig utforskning i området.

Kort sagt vil toktet fylle mange kunnskapshull, med å komplementere det allerede eksisterende datasettene og vi vil forstå bedre prosesser som skjer i området. Vi er takknemlige for å få denne muligheten til å studere koblingen mellom atmosfære- hav- havis- og sjøbunnsystemet.