Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 i Knutshø

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signaler på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde. Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

Fra høsten 2021 skal de nasjonale villreinområdene klassifiseres. Knutshø villreinområde er ett av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» ( NVS notat 8/2020 ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Arbeidet har tatt utgangspunkt i villreindata i Naturbase, som har sin kilde i arbeidet med faggrunnlag til regionalplan for Dovrefjellområde (vedtatt i 2017). Arbeidet med dette faggrunnlaget er rapportert i NINA rapport 800, Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet; Status og leveområde (Jordhøy et al. 2012), med vedleggskart som viser helårsbeiter, barmarksbeiter, vinterbeiter, kalvingsområder og trekkområder.

Etter forrige kartlegging har man fått mye ny og oppdatert kunnskap, både gjennom nye observasjonsdata og gjennom fortsatt forsking ved bruk av GPS-merka dyr. I 2015 kom en ny rapport om Knutshøreinen sin arealbruk (NINA rapport 1019). Rapporten kastet nytt lys på utfordringene villreinen har med forstyrrelser i leveområdet.

Det eksisterende kartgrunnlaget ble presentert på et oppstartsmøte den 28. mai 2021. Det ble deretter satt ned ei arbeidsgruppe som jobbet videre med kvalitetssikring og justeringer i kartgrunnlaget jfr. ny kunnskap og egne erfaringer. Gruppa har også jobbet med fokusområdene, se egne avnitt, lengre ned i kartfortellingen. Arbeidsgruppa har hatt 5 fellesmøter og bestått av Narve Hårstad (Knutshø villreinutvalg, leder), Ingolf Røtvei (Oppdal bygdealmenning), Kristin Lund Austvik (Knutshø villreinutvalg, sekretær / Kvikne Utmarksråd, daglig leder), Bjørn Brendbakken (Knutshø villreinutvalg), Odd Enget (Folldal fjellstyre), Magne Thorleiv Rønninig (Vollan utmarkslag), Bjørn Rangbru (villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, sekretær), Håvard Rønning (Oppdal bygdealmenning). Stein Arne Brendryen (SNO).

Det er og henta inn lokalkunnskap fra kjentmenn, se referanselista. 

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppa:

• Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
• Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
• Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
• Trekkpassasjer
• Fokusområder med influensområder

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

Fokusmområdene er oppdatert etter ekspertgruppas vurderinger våren 2022.

Knutshø villreinområde inngår i Rondane-Dovrefjell villreinkompleks. Området har grenser mot både Sølnkletten, Rondane og Snøhetta, villreinområder som i dag er skilt fra hverandre med veier og jernbane. Området har vide, grøderike stølsdaler, oppdelt av avrunda men markante fjell. Søndre Knutshø, som ligger langt vest i området, er det høyeste fjellet, med høyeste punkt 1690 moh.. Sentralt, og i nord-øst, ligger åpne myrområder og i sør-øst dominerer skog, med mindre fjellrygger over skoggrensa. 

Knutshø har et tellende areal på 1776 kvadratkilometer. Bestandmålet er på 1500 dyr, og stamma har variert mellom 1500 og 1300 dyr i vinterbestand de siste ti åra. Ved siste minimumstelling (2021) ble det funnet 1252 dyr, og villreinutvalet har estimert bestanden til 1359 dyr.

Villreinområdet har en geologi som bidrar til å gjøre området attraktivt for rein. Det ligger innenfor Trondheimsfeltet, og er et område med sterkt omdannet kambrosilursk skifer. Dette er bergarter som forvitrer lett, og som avgir kalk til jordsmonnet, noe en ser igjen i vegetasjonen. Området er kjent for en mangfoldig og rik flora, og har frodigesommerbeiter. Området har også rike vinterbeiteressurser med store forekomster av lav, og fjellområdet har bemerkelsesverdig lite bart berg.

En utfordring for villreinen er de mange, åpne vegene som går innover i villreinområdet i dalene, og villreinforvaltningen er uroa over at dyra later til å ha vansker med å fåutnyttet arealene i leveområdet. 

Det er mulig å flytte rundt og zoome i kartene. Trykk på hvit sirkel i hjørnet nederst til venstre for tegnforklaring. Trykk på pilene i hjørnet øverst til høyre for å få kartene i fullskjerm. For de fleste kartlagene kommer det opp mer informasjon ved å trykke på selve området/polygonet.

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden fra mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Ved forrige kartlegging var det i hovedsak kalvingsområdene som ble kartlagt. Som følge av at vi nå også skal inkludere "oppvekstperioden", er det naturlig at de tidligere kartlagte områdene er utvidet en del. Det er også lagt inn vårbeiter for bukk i områder der disse ikke har overlapp med arealbruken til fostringsflokkene.

Arbeidsgruppa for Knutshø har kommet med forslag både til utvidelser og nyregistrering av områder som ikke er kartlagt tidligere. Mye av dette er dokumentert gjennom plott fra GPS-merka dyr, mens noe baserer seg på egne observasjoner, sett-rein-data, og intervju med lokalkjente med stor erfaringskunnskap fra området.

Knutshø hadde i tidligere kartlegging to utpekte kalvingsområder. Det ene lå langs fjellryggene i vest, fra Knutshøa og nordover mens det andre lå i sentrale fjellparti avgrensa i vest mot Fundin/Unndalsvatnet og Unndalen. I øst gikk det ned til Setaldalen og var videre avgrensa mot Orkla i nord-øst. I nyere tid er vesentlig større arealer tatt i bruk i kalvings- og oppvekstperioden. Deler av utvidelsen skyldes også det utvidede tidsrommet som nå er kartlagt.

Det vestre av tidligere kartlagt kalvingsområde er inkludert i en stor kartfigur som tar med seg både dette og områdene østover inn til Fundin/Unndalsvatnet, inklusive arealene nordover til Sissihøa. I nord er det avgrenset mot Olmflya, som er særlig snøtungt, og ikke egnet som kalvingsområde. Denne bruken er dokumentert med GPS-data fra merka dyr.

Det østlige av de to tidligere registrerte områdene er utvidet noe østover jfr. GPS-data fra merka dyr, men dette er mindre justeringer. Øst for Setaldalen, og i lisida til Høg-Gia er det lagt inn et område der arbeidsgruppa kjenner til kalving for 20 år sida, jfr. observasjon av simle med kalv rundt Sandtjørna.

I myrområdene rundt Stor-Innsjøen, og fjell-liene rundt, med Åsfjellet og Dølvadfjellet, er det observert småflokker og enkelte simler med kalv i kalvings- og oppvekstperioden de siste ti-femten årene. Dette området hadde de første observasjonene av villrein i nyere tid på slutten av 50 tallet. På 1980 og -90 tallet ble det brukt til kalving, også da av mindre flokker. Så fulgte en 15-års periode uten dyreobservasjoner, før området igjen ble tatt i bruk som kalvings- og oppvekstområde.

I Savalen er det lagt inn et kalvings- og oppvekstområde på hhv. vestsida og østsida av vannet. Områdene har mye skog, og det er vanskelig å ha oversikt over villrein her, men det er observert kalving av enkeltdyr og småflokker på begge sider. På vestsida er aktuelt kalvingsområde på myrene nede ved vannet, og ei sone oppover lia vestover og opp til Rødalshøa. På østsida er det Sjølia, den vestvendte, bratte sida langs vatnet, som er brukt til kalving. Utover i perioden bruker dyra lia og områdene i høydedraget Gråvola og Snausjøvola, samt arealene på østsida av disse, som har en mosaikk av myr, høytliggende skog og snaufjell. Det er antatt at det i hovedsak er et mindre tall dyr som trekker inn fra Sølnkletten om våren, som bruker Savalen-området.

Arbeidsgruppa har også lagt inn et tapt kalvingsområde som viser viktige areal som er mistet ved oppdemmingen av Innerdalsvatnet.

Einunndalen og fjellområdene nord- og vest for denne er kjent som typiske bukkeområder om våren. Arbeidsgruppa har pekt ut fjellpartiene Høg-Gia, Flatfjellet og Steinhøe og dessuten Marsjøfjellet som bukkeområder i mai/juni. Vestlig del av bukkeområdet har overlapp med østkanten av kalvings- og oppvekstområde rundt Høg-Gia og Rundhøe. Marsjøfjellet har trolig besøk av dyr fra Sølnkletten, som etter hvert beveger seg videre mot øst og Savalen.

Fjellpartiet Veslnøsen og Gråhøa nord for Orkelsjøen blir brukt til forsommerbeite av bukk. Dyra trekker inn fra sør tidlig i juni måned, ved å krysse vegen til Orkelsjøen. Bukken blir i området utover sommeren.

I Savalen-området bruker et lavt antall bukk dels overlappende områder med det østlige kalvings- og oppvekstområdet og dels arealer på nordsida av Fådalen, med Bratthøa, Tunnvola og omkringliggende skogsåser og lavere fjell. Dyra krysser Fv. 2244 for å komme inn i dette området. I kartfestinga av funksjonsområdene er vårbeite for bukk avgrensa kant i kant med kalvings- og oppvekstområde, da målet er å få fram areal som er viktige om våren og forsommeren i tillegg til de arealene som brukes av fostringsflokker.

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Knutshø.

I forrige kartlegging ble arealene helt i nord-øst, og ei sone fra østsiden av Innerdalsvatnet og videre sørover langs østlig yttergrense, ned til og med Savalen kalt barmarksbeite. De øvrige arealene i villreinområdet er kalt helårsbeite, noe som peker på at de er viktige både i barmarksesongen og om vinteren. Under oppdateringen er det brukt bare kategoriene sommer- og høstbeite og vinterbeite. Ut fra dette er hele villreinområdet definert som sommer- og høstbeite.

Arbeidsgruppa har påpekt at villreinen bruker noe mer av skogsområdene i randsonene rundt villreinområdet enn det som er innenfor tidligere kartlagt leveområdegrense. Spesielt gjelder dette i sør, mot Folldalen og dels i øst mot Tunndalen. Noen mindre utvidinger er lagt inn som følge av dette. Det viktigste i denne justeringen er at en får med seg indre deler av daler der grensa tidligere har fulgt en høyde rundt dalbotnen, mens dyra like gjerne vil gå nede i denne dalbotnen, og at en har inkludert øvre deler av skogslier der det er kjent at villreinen slipper seg et stykke ned i skogen. I Folldalen er det dokumentert ved GPS-data at det har vært dyr innenfor de fleste av disse utvidingene i løpet av perioden med merka dyr. Ei utviding inkluderer Storåsfloen i sommer- og høstbeite, her er yttergrensa opp til 1,8 km. unna eksisterende leveområdegrense. De øvrige utvidingene er på noen hundremetere unna eksisterende grense (alle er under 1 km.).

Vest for Hjerkinnshøe er grensa utvida noe (opp til 150 m i luftlinje), for å fange opp at dyra gjerne kan gå nesten helt ned til vegen.

Nord-vest i området er yttergrensa justert slik at man inkluderer alt areal over skoggrensa på Allmannberget, slik at også nordsida av denne fjellformasjonen er inkludert. 

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Ved forrige kartlegging ble beitegrunnlaget for denne perioden kalt for helårsbeite, det var ikke pekt ut rene vinterbeiter i Knutshø. Denne kategorien dekker langt det meste av snaufjellsområdene i villreinområdet, med unntak av ei sone i nord-øst. I satellittbasert vegetasjonskart fra NORUT fra 2003 (m.a. referert i Punsvik m.fl. 2016), går det fram at de store, dominerende fjellformasjonene i området er dominert av lavhei og lyngrabber, noe som forklarer attraktiviteten som vinterbeite. De skogsdominerte arealene rundt Savalen er derimot ikke regna som vinterbeite. Det finnes noen få vintreobservasjoner i Savalenområdet blant anna er det sett dyr på isen til innsjøen Savalen, og det finnes tre sett-rein registreringer fra 90 tallet. Området er likevel ikke oppfattet som noe typisk vinterområde.

I oppdateringen er polygonet for helårsbeite lagt til grunn som vinterbeite. De siste åra er det gjort flere vinterobservasjoner øst for Stor-Børsjøen og i fjellsidene til Gråhøa. Dette arealet ligger noe lengre øst, innenfor de nordlige delene av villreinområdet, enn tidligere kartlagt. Utvidelsen er logisk, da dette fjellpartiet er dominert av lavhei.

Området øst og nord-øst for Innerdalsvatnet har også lavhei, men er ikke kartfestet som vinterbeite. Dette er fordi det ikke finnes dyreobservasjoner i dette området som kan ligge til grunn for utpeking som vinterbeite. 

Trekkpassasjene og utfordringene knyttet til trekk blir forklart gjennom fokus- og influensområdene.

Gjennom kvalitetssikringsarbeidet har arbeidsgruppa påpekt noen trekk som ikke er nedtegnet i opprinnelig kartlegging, og noen av trekkområdene er justert.

I Savalenområdet er det tegnet inn noen nye trekk som er viktige for bevegelsesmønsteret i området. Både arbeidsgruppa og informanter bekrefter trekket over selve Savalen, mest brukt seinvinter/tidlig vår. Skogs- og lavfjellsområdene nord for Fådalen er mest brukt av bukk. For å komme hit må dyra krysse den trafikkerte Fv. 2244, dette skjer over en begrensa sone. Det er også nedtegnet én kryssing i Gløtdalen og flere kryssinger av Rødalen, de sistnevnte er delvis bekreftet ved funn av fangstminner.

I Veslvonen er det lagt inn et bredt trekkområde for trekket nord-sør mellom fjellpartiene rundt Lertjønnkollen og de vide myrflatene nord for Elgsjøen. De tidligere markerte trekkrutene ned fjellryggene Elgsjøtangen og Vesle Elgsjøtangen er beholdt, da de markerer konkrete, smalere trekkruter.

Det er lagt inn ei trekkrute over Orkla mellom Orkelsjøtangen og Storfloen-Låg-Gia og Høg-Gia.

Det er lagt inn en større utviding av trekksona mellom Sølnkletten og Knutshø ved Moskardet, samt over Einunfjellet.

Trekksona i utvekslingsområdet mellom Knutshø og Rondane er lagt inn.

Arbeidsgruppa bemerker ellers:

• Trekkruta som krysser Unndalsvatnet representerer nå kun kryssing av isen om vinteren. Arbeidsgruppa mener at den tidligere kryssingen som skjedde ved å svømme over, nå er opphørt.
• Den bredeste trekksona over Unndalen er et vintertrekk, samt særlig viktig i kalvingsperioden.
• Trekksona øst-vest i området mellom Stor-Innsjøen og Innerdalsvatnet er justert av arbeidsgruppa, både nøyaktig plassering og arrondering.

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere reinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av reinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig også ta opp i seg arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv.

Som følge av justeringer av grensene for de andre funksjonsområdene, er grensa for biologisk leveområde noe justert i Knutshø.

Grensa for biologisk leveområde er vist i de foregående karta.

Fokusområder omfatter områder hvor det er, eller man mistenker at det kan bli, utfordringer for villreinen som skyldes arealinngrep og menneskelig aktivitet. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

I Knutshø er det gjennom tidligere prosjekt identifisert flere store fokusområder. Disse er konkretisert og avgrenset i 17 enkeltområder internt i området. Det er også identifisert 4 fokusområder som omhandler utveksling mot tilgrensende villreinområder.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Oppdatert pr. 05.09.2022: Kartfortellingen er oppdatert etter klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene (NINA rapport 2126) og følgende endringer er oppdatert i kunnskapsgrunnlaget:

KN03 Fundin dam – Døllisætran (Trekkpassasje): Endra fra kategori Rød (over 90 %) for Vinter og Kalvings- og oppvekst til Gul (50‐90 %) for Vinter og Kalvings- og oppvekst. Begrunnelse: Alternative trekkpassasjer.

KN18 – Folldalen (Trekkpassasje): fra Gul (50‐90 %) til Grå (Usikker). Begrunnelse: Lite kunnskap.

Dermed samsvarer vurderingen i fokusområdene under med ekspertgruppas klassifisering.

I Knutshø villreinområde har villreinen problemer med å utnytte leveområdet sitt. NINA-rapport 1019, "Villreinens arealbruk i Knutshø; Resultater fra GPS-undersøkelsene", konkluderer med at villreinen kun bruker rundt 40% av arealet i villreinområdet i sommerperioden. Det er tydelig at både fysiske inngrep og ferdsel reduserer dyra sine muligheter til å trekke mellom ulike deler av villreinområdet. Arbeidsgruppa peker på trekkene over Einundalen, forbi Fundin og over Olmflya som nøkler til dyra sin tilkomst til nord-østlige områder.

Inndelingen av fokusområder er relatert til NINA-rapport 1019, men store, overordnede fokusområder presentert i denne rapporten er her delt inn i konkrete, selvstendig avgrensede enheter.

Kakelldalen er et område med gode beiter. Østsida av Storhøe, inklusive fjellryggen fra sør og opp til toppen, er inkludert i fokusområdet. Storhøe er et viktig sommerhabitat, særlig fordi dyra finner snøfonner her.

Arealutnyttelse

Nede i dalen, særlig langs vegen, er det noe forstyrrelse fra ferdsel. Villreinen slår seg ikke til ro i dalen, og får med det ikke utnytta beitene. Høy ferdsel med toppturer til Storhøe gir store forstyrrelser i vestre deler av fokusområdet. En ser at dyra får redusert arealbruken i barmarkssesongen, der de søker skjul/ro på fjellets bratte vestside, der det er lite folk. Dette synes igjen i GPS-data fra merka dyr.

Det er mye ferdsel i sørlige deler av fokusområdet vinterstid, både med skutertrafikk, skiaktivitet og hundekjøring. Mye av ferdselen har utgangspunkt i en vinterbrøytet parkeringsplass i dalen. Vinteren er likevel ikke den viktigste tida for reinen her, og man har ikke grunnlag for å si at ferdselen skaper unnvikelse.

Trekkpassasje

Ferdsel på vegen er et kjent hinder for villreinen under jakta, og det er parkeringsforbud i søndre deler som avbøtende tiltak. Tiltaket fungerer tilstrekkelig til at reinen krysser, selv om den setter stor fart. I nordlige deler av fokusområdet er det fungerende trekk på tross av en del ferdsel, total vurdering er derfor at trekkreduksjonen er under 50%.

Einunndalsvegen er en sommeråpen fjellveg som går mellom Dalholen og Moskaret i Folldal. Vegen går gjennom Einunndalen og inn til Fundin og videre gjennom Depltangen. Området er presentert som fokusområde i NINA-rapport 1019, der unnvikelseseffekter og trekkvanskeligheter for villreinen er godt illustrert ved hjelp av data fra GPS-merka dyr.

Det er et høyt tall biler på Einunndalsvegen gjennom sesongen (3600 biler jfr. NINA rapport 1019 (2015), dette er tall som bør oppdateres). Ulike deler av vegstrekninga har litt ulike problemstillinger, i Einunndalen skaper vinteråpen elv vansker med kryssing, mens man i området Flåman nær sørenden av Fundin har høy sommeraktivitet med camping og utfart. For å gjøre mest mulig treffsikre vurderinger av påvirkningsnivåene er strekninga delt inn i 4 adskilte fokusområder.

Forstyrrelsene KN08 er en forlengelse av ferdselen med utspring fra Einundalsvegen, og området ligger i en sidedal som går nordover inn Setaldalen, en parallell dal til Fundin. De sørligste delene av dette fokusområdet ligger innenfor de utpekte områdene Dalholen-Einundalen-Fundin sør i NINA-rapport 1019.

Fokusområdet utgjøres av Einunndalen inn til og med Dalsætra.

Trekkpassasje

Fokusområdet er vurdert til å bare være trekkhinder, og i mindre grad ha arealunnvikelse. Om sommeren er trekket redusert på grunn av ferdsel i dalen. Dyra bruker myrene på vestsida av Einunna til beite, dette området er rolig ettersom vegen til Langhøsætra er stengt.

Om vinteren blir trekket blokkert av elva Einunna. Einunna er utløpselv fra Fundin, og store deler av elva går åpen om vinteren som følge av kraftregulering. GPS-data fra merka dyr bekrefter at dette trekkhinderet er tilnærma absolutt, og hindrer dyras tilkomst til arealene nord for dalen. I sørlige deler av dalen kan elva bli islagt, med muligheter for kryssing. Det finnes muligheter for å komme inn i disse områdene fra øst, men også disse er påvirka av andre fokusområder. Oppsummert er trekkhinderet vurdert til å være 50 – 90%.

Dette fokusområdet utgjør den innerste delen av Einunndalen, fra Meløya, via Døllisetran, og vest til og med dammen i sørenden av Fundin. Det er trukket ut som et underområde for Dalholen-Einunndalen-Fundin sør i NINA-rapport 1019.

Trekkpassasje

Terrenget er åpent i en vid dalbunn med mye myr, de lange siktelinjene er utgangspunktet for en forholdsvis vid avgrensing av fokusområdet. Dyreflokker kan bli stående og trykke i de myrområdene som er inkluderte, i lengre tid før de velger å krysse. Området er likevel ikke vurdert å ha sterk arealunnvikelse, det er utfordringen med vanskeliggjøring av kryssing som er utgangspunktet for å ha dette som fokusområde. Ferdsel på vegen hindrer nord-sørtrekk.

Jo lengre nord en kommer i området, jo lettere skjer kryssingen. Det finnes muligheter for tilkomst til influensområdet fra andre kanter, men også disse er reduserte av forstyrrelser. Samlet sett vurderes trekkhinderet på barmark til å være 50-90%.

Åpen elv skaper store problemer med kryssing om vinteren og våren, noe som også påvirker trekket i forbindelse med kalvinga. Dette er også dokumentert i NINA-rapport 1019. I disse periodene er trekkhinderet vurdert til å være på 90%. Trekkhinderet er vurdert å ha mest negativ effekt på arealene nord for fokusområdet.

Fokusområdet ligger på begge sider av vegen fra Dalholen og inn mot Fundin. Indre del av fokusområdet er den smale dalen mellom Steinhøe og Råtåsjøhøe. Dalen vider seg ut i sør, mot slakere, myrdominerte områder. Det er høy aktivitet i dalen, med mye ferdsel.

Arealutnyttelse

Myrene i fokusområdet tilbyr godt beite, men dyr slår seg ikke til ro her. Forstyrrelser gjør at villreinen reiser opp i Steinhøe på østsida av dalen og videre østover. Ved Søre Skardet og mot Steinhøe kan de roe seg. Selve dalen, og de åpne myrflatene ved Malmtektkvølve, blir raskt passert, disse arealene er derfor inkludert innenfor avgrensinga av fokusområdet.

Det er mye snø i dalen om vinteren, med lav bruk av reinen. Effekt av ferdsel er derfor ikke vurdert som avgjørende for arealbruken om vinteren.  

Trekkpassasje

Trekket forbi dalen er vurdert av arbeidsgruppa til å være redusert med 50-90% i barmarksesongen. Under jakta er det parkeringsforbud på strekninger for å holde trekkpassasjen mer åpen, noe som er erfart å fungere. Observert adferd hos dyra er at de enten stopper opp og flokker seg tett, eller at de setter fart og passerer raskt og med en gang. Influensområdet for redusert trekk ligger både på østsida og vestsida av vegen.

Sør-øst for Fundin ligger Flåman, et dalmøte som gir et åpent landskap. Kraftmagasinet Fundin har demt ned store deler av dette viktige trekkområdet. Området er sentralt for bevegelsesmønsteret til villreinen, og et nøkkelpunkt i nord-sørbevegelsen. Her ligger en parkering, og området har høye besøkstall. To tilrettelagte plasser brukes til plassering av campingvogner.

Om vinteren er området rolig, og både fokusområdet og arealene rundt blir brukt som vinterbeite.

Arealutnyttelse

Området tilbyr gode beiter, men blir vesentlig mindre brukt av villreinen enn hva en kunne forvente i forhold til dette.

Trekkpassasje

Trekksona ble vesentlig redusert ved oppdemmingen av Fundin, og dyra styres nå vest for magasinet, der de møter både folk og en sidearm til magasinet. Med en så sentral lokalisering blir området besøkt av dyra under jakta, som regel da under trekk. Dyra kan svømme over den smale, vestlige armen av Fundin, men skjærer oftere av, langsetter vannet. Influensområdet er inntegnet på nordsiden av trekkhinderet, da en regner det til at det er arealene i nord som får redusert bruk pga. det reduserte trekket.

Setaldalen er et aktuelt beiteområde, og er kjent brukt til kalving. Det går en veg opp gjennom Setaldalen, som en nordgående sideveg fra Einundalsvegen. Det er forholdsvis høy ferdsel på vegen selv om den ikke har like høy trafikk som Einundalsvegen. Det er tidlig bart i området, og vegen blir tilgjengelig for ferdsel tidlig i sesongen. Dalen er særlig sårbar om våren, da den har vært brukt av fostringsdyr i kalvings- og oppvekstperioden. Siste gang det var kjent kalvingsaktivitet i dalen ble den skjermet bevisst ved å stenge vegen.

Arealunyttelse

Den viktigste menneskelige bruken av dalen skjer om sommeren, men arbeidsgruppa er usikre på omfanget, og virkningen av ferdselen på villreinen sin arealbruk. Området er derfor satt til «usikker» påvirkning om sommeren. Vinter og vår er det liten aktivitet i dalen, og påvirkninga er vurdert til å ligge under 50%, inkludert i denne vurderinga er den bevisste skjerminga i kalvingsperioden nevnt over. Arbeidsgruppa har ikke funnet grunn til å peke på vegen som et vesentlig trekkhinder. 

Elgsjøen og Veslvonin ligger sentralt i villreinområdet, og er sårbare områder på grunn av den viktige funksjonen som trekkområde, og fordi de ligger i et av de mest sentrale kalvings- og oppvekstområdene. I NINA rapport 1019 er området presentert som en enhet. Forstyrrelsesbildet, inkl. potensiell forstyrring, er konkret knytta til to element; den regulerte Elgsjøen og vegen inn Vinstradalen, som går inn til Veslvonlægeret. Området er behandlet som to fokusområder her, sammenhengene mellom dem går fram av beskrivelsen for hvert fokusområde.

KN06 Elgsjøen

Dette fokusområdet er skildra sammen med KN07, Vinstradalen, i NINA rapport 1019, som et område med svært viktige funksjoner som beiteområde. Det er ikke minst et viktig knutepunkt for villreinens trekk på nord-søraksen, mellom fjellområdene rundt Elgsjøen og områdene nord for vegen til Veslvonlægret, rundt Leirtjønnkollen. KN07 er arrondert til å gjelde selve Elgsjøen med omkringliggende arealer, og noe areal sør for denne.

Området er sårbart for forstyrrelser, men en ser at det pr. i dag er aktivt brukt av villreinen. Elgsjøen er regulert, og utløpselva går åpen om vinteren, noe som i perioder gjør kryssing vanskelig. Vannføringa styres av tapperegimet for magasinet. Det er noe ferdsel i området, med utgangspunkt i anleggsveg til Bekkelægeret, men det er ikke noen høy belastning.

Arealutnyttelse

Arbeidsgruppa var delt i synet på om det er rett å ha området som fokusområde, ettersom det ennå er i aktiv bruk, og nivået på menneskelig ferdsel er lavt. Sårbarheten, grunna området sine viktige funksjoner gjør at det likevel ikke blir foreslått fjerna av gruppa. Avgrensinga av fokusområdet er justert slik at en fanger opp den vinteråpne utløpselva.

Fokusområdet ligger på begge sider av vegen inn til Veslvonlægeret, som er en fortsettelse av vegen opp Vinstradalen. I NINA-rapport 1019 er fokusområdet skildra sammen med KN06 Elgsjøen, som Elgsjøen-Veslvonin. Dette er et område med svært viktige funksjoner som beiteområder, og et viktig knutepunkt for villreinens trekk i nord-søraksen, mellom fjellområdene rundt Elgsjøen og områdene nord for vegen til Veslvonlægret, rundt Leirtjønnkollen. Det er så vidt store arealer uten negativ påvirkning mellom Elgsjøen og Veslvonin at det bør framstilles som to ulike fokusområder, for å kunne gi mer presise vurderinger av graden av påvirkning.

Selv om dyra har problemer med å krysse vegen om de vil nordover, blir Veslvonin fremdeles brukt som beiteområde. KN07 er derfor vurdert som fokusområde bare for funksjonelle trekkpassasjer.

Trekkpassasje

Fjellområdene på begge sider av Vinstradalen er beiteområde for reinen, men dalsidene i Vinstradalen er stupbratte, og det er ingen naturlige trekkveger på tvers av dalen. Områdene øst og vest for Vinstradalen blir fremdeles brukt som beiteområde, men dyra kan ha problemer med å krysse over mellom områdene på grunn av ferdsel etter bilvegen i Veslvonin.

Trekkruta ned Vesle Elgsjøtangen, med kryssing ved Ytre Veslvonskardet, er spesielt viktig for trekket sør-nord. Ofte går bevegelsen fra områder sør-vest for Vinstradalen til områder nord-øst for denne. Vinstradalen er smal, og skarpt nedskåret, og har ingen krysningspunkter for rein. For å komme til beiteområdene nord-øst for Vinstradalen må dyra derfor først østover til Vesle Elgsjøtangen. Herfra trekker de nordover, ned den smale ryggen og krysser ved Ytre Veslvonskardet, mot Ryphuskollen. Også ryggen ned Elgsjøtangen, med kryssing i Indre Veslvonskardet, er en viktig rute sør-nord.

Det mest brukte trekket fra nord mot sør ligger i en bred sone mellom de to trekkene nevnt over (som er de to tidligere kartfesta jfr. NINA rapport 800). Arbeidsgruppa har lagt inn et nytt, bredt trekkområde her. Sørgående trekk skjer på en bredere front enn nordgående.

Vegen i fokusområdet er indre del av Vinstradalsvegen, som er en bomveg åpen for allmenn ferdsel inn til Veslvonlægeret. I NINA-rapport 1019 er det oppgitt at 1000-2000 biler kjører inn Vinstradalen pr. sesong, og 500 – 1000 biler kjører videre østover inn til Veslvonlægeret. Tallene bør oppdateres.

I barmarksperioden vegrer dyra seg for å krysse bilveien i Veslvonin, dette er særlig tydelig under jakta. Etter en tids «trykking» klarer de å krysse, påvirkningsgraden der derfor vurdert til 50-90%. Nølingen er satt i sammenheng med ferdsel i dalen, med utgangspunkt i vegen. På sørgående trekk kan dyra bli stående 100-150 m fra vegen og trykke før kryssing.

Vinter og vår er området fredelig, og arbeidsgruppa vurderer det til at villreinen ikke er påvirket negativ disse årstidene. Vegen åpner 1. juni, noe som potensielt kan skape ferdsel i oppvekstperioden.

Influensområdet ligger både på nordsida og sørsida av vegen. På nordsida er det bare areal lengst vest som er vesentlig påvirka ved redusert tilkomst, de øvrige arealene på nordsida kan få tilførsel av dyr fra andre trekkruter.

Orkelsjøen ligger i sentrale områder i Knutshø, og er omgitt av viktige funksjonsområder til alle årstider. Sør for Orkelsjøen ligger det største, og mest brukte kalvings- og oppvekstområde i Knutshø, og fjellpartiene nord for fokusområdet har viktige vår- og forsommerbeiter for bukk. Inn til Orkelsjøen er det mye trafikk og det ligger ca. 70 hytter i området.

Trekkpassasjer både nord-sør og øst-vest påvirkes av forstyrrelser i disse fire fokusområdene. Området er pekt ut som fokusområde i NINA-rapport 1019, som to enheter, en som omhandler selve vegen inn til Orkelsjøen og en som omfatter Orkelsjøen og vegene videre ut fra denne. Graden av forstyrrelser varierer mye i ulike parti, med ulikt ferdselsnivå på de ulike vegstrekningene, og arealer mellom de ulike vegene kan være fredelige, med høy bruk av villreinen. Området er derfor delt opp i 4 fokusområder med egne vurderinger, men bør sees på som en helhet.  

Fokusområdet ligger langs veien fra Orkelsjøen og inn til Hånåbekksætra (Orkeldalsvegen). Veien er en del av bomveien Orkeldal-Unndalsvegen, og er åpen for allmenn ferdsel.

Fokusområdet ble arrondert av arbeidsgruppa til å følge dalbunnen og østsiden av Orkla, og avsluttes ved Hånåbekksetra. Videre fra Hånåbekksætra går et kjørespor/veg inn til Orkelkroken (Aalbusætra). Hit går og tilsvarende fra sør, fra Såtålia. Begge disse er stengt med bom ved hhv. Hånåbekksætra og Såtålia. Området langs disse er forholdsvis rolige, og er derfor ikke tatt med i fokusområdet.

Det er mest kunnskap om dette området fra barmarksperioden, trafikken innover langs vegene vinterstid er ifølge arbeidsgruppa beskjeden. Orkeldalsvegen som går gjennom fokusområdet blir ikke åpnet før etter 1. juni på grunn av føreforhold. I Oppdal avsluttes scootertrafikken til setrer og hytter 20. april.

Trekkpassasje

Dalen i fokusområdet har flere viktige trekkpassasjer. Selv om vegen har et noe lavere antall biler enn de mest trafikkerte vegene i området, er det en del besøk. Dalen har dessuten en vesentlig del ferdsel i barmarksperioden i form av turgåere og syklister, både på- og utenom veg.

Like sør for fokusområdet, i det roligere partiet forbi Aalbusætra, går en trekkpassasje som ifølge arbeidsgruppa er brukt av villreinen i dag. Det ser ikke ut til at det er store trekkutfordringer ved dette trekket. Tilsvarende fungerer det midterste trekket i fokusområdet forholdsvis bra, men det nordligste trekket som går fra Abrahamslægeret til Pikhaugsætra og Vollasætra er vesentlig påvirket. Påvirkninga er størst om høsten, i forbindelse med jakt og toppturer. Fordi det her er flere alternative trekkpassasjer, vurderer arbeidsgruppa trekket til å være under 50% redusert.

For dette fokusområdet er det trekket fra vest mot øst som er viktigst, da dette er en inngang til Stororkelhøa. Stororkelhøa er utpekt som influensområde.

Områdene rundt Orkelsjøen har gode vinter- og vårbeiter og villreinen brukte disse arealene i større grad tidligere enn i dag. Fokusområdet her dekker arealene rundt Orkelsjøen og Orkelsjøvegen fra Orkelsjøen til Oppdal. Denne vegstrekningen genererer mye trafikk i området, spesielt i barmarksperioden. Vinterstid er det scooter [EB1]  trafikk som går på dispensasjoner og løypene går langs grensen til verneområdet av praktiske grunner som snøforhold. For å estimere scootertrafikken i området bør det sees på antall turer kjørt, og ikke antall turer det er søkt dispensasjon til.

Arealutnyttelse

Villreinen har redusert bruken av beitearealene rundt Orkelsjøen i seinere tid. Det ligger flere hytter inne ved Orkelsjøen, de fleste av disse hyttene ble etablert på 50-70-tallet. I tillegg til dette er det mer trafikk inn til Orkelsjøen i dag enn tidligere.

Trekkpassasje

Trekket over Olmflye har en nøkkelfunksjon for trekket nord-sør i Knutshø. Villreinens bruk av passasjen er betydelig redusert. Årsaken til dette er usikkert, men det er en del bil, sykkel- og scootertrafikk langs Orkelsjøvegen.

For villreinen har Olmflytrekket en viktig nøkkelfunksjon for vandring nordover og var den passasjen villreinen brukte før i tiden. For ca. 20 år siden krysset villreinen langs denne passasjen begge veger. Villreinen kan i noen tilfeller bruke trekkpassasjen i dag, men dette hører til sjeldenheten. Alternativ trekkrute finnes lengre øst, dette er fanget opp i fokusområde KN12. Influensområdet for KN10 og KN12 er sammenfallende.

Villreinen bruker denne dalen mest som en transportetappe der dalen forseres på tvers, og de har høy hastighet når de krysser. Den nordligste trekkpassasjen er et øst-vest-trekk, og den passasjen innenfor fokusområdet som er mest brukt i dag. Arbeidsgruppa stiller spørsmålstegn ved trekket som krysser nordlig del av Unndalsvatnet. Trekket er ødelagt av neddemming, og er dessuten sterkt forstyrret av naust og hytter på vestsida av vannet, som er plassert midt i trekkpassasjen. Siste observasjon av kryssing er fra 80 tallet, der dyr ble sett svømmende over, dette skjedde mens naust og hytter var under oppføring.

Det er mindre menneskelig trafikk langs Unndalsvegen enn langs Orkelsjøvegen.

Trekkpassasje

Unndalen er en skarpt nedskåren dal med bratte kanter, spesielt i nordlig del. 3 trekkpassasjer er kartlagt over dalen. Trekkene fungerer, men videre økning i ferdsel på vegen fra Orkelsjøen til Unndalsvatnet kan påvirke negativt.

Kryssingene over Unndalen er viktige som alternativ rute når Olmflytrekket (se KN 10) har mistet mye av sin funksjon. Influensområdene for disse to fokusområdene er sammenfallende.

Trekkpassasje

Flere trekk krysser vegen i KN12. Disse trekkene er alternativer til det sentrale nord-sørtrekket ved Olmflye lengre vest (fokusområde KN10). Det er færre dyr i området sør for fokusområdet i nyere tid enn tradisjonelt, uten at direkte årsak er pekt på. Dette bidrar til at færre dyr kommer til trekkpassasjene. Ved enden av Vesle-Orkelsjøvegen er det et stinett. Det er også et seteranlegg og to hytter i enden av vegen, men generelt er det liten menneskelig aktivitet i området.

Rødalen er pekt på som et fokusområde i NINA-rapport rapport 1019, som en videreføring fra NINA-rapport 800. Det ligger en stor mengde fangstminner i dalen, noe som viser historisk trekkaktivitet over dalen. Rødalen deler de sammenhengende fjellmassivene i Knutshø fra lavereliggende fjell/høytliggende skog i den sør-østlige delen. Savalen er både et stedsnavn og navnet på en innsjø som ligger sentralt i dette området. Vegene, både i Rødalen og i Savalen-området har høy ferdsel, med over 3000 biler i året. Det er naturlig å peke på Savalen som et influensområde for Rødalen, men det gir et feilaktig bilde av situasjonen dersom man antar at lite bruk hos villreinen i dette området skyldes trekkhindre i Rødalen alene. På grunn av høy aktivitet og mye hytter i Savalen er dette området behandlet som et eget fokusområde med arealunnvikelse, i tilnærma direkte overlapp med influensområdet til Rødalen.

Savalen har mye skog, noe som vanskeliggjør observasjoner av villrein. Dyra opptrer også mer som enkeltdyr og helt små flokker, i motsetning til de større flokkene reinen danner i fjellterreng.

Jfr. bestandsplan for Knutshø begynte man å registrere økende bruk av villrein i Savalen-området rundt 1970, og en fikk gradvis flere dyr i løpet av 80- og 90 tallet, dreiende fra bukkedominans i begynnelsen til større andel simler med kalv og ungdyr. Økningen skjedde i en periode da det var en stor villreinstamme i Sølnkletten, og det er antatt at dyra som begynte å bruke området trakk over derfra. Det ble åpna for jakt i egne jaktfelt i området i 1989, og området ble forvalta som egen delstamme. Det blir fremdeles observert dyr i området, men nå i noe redusert omfang, dette kan ha sammenheng med en sterkt økende ferdsel siste 10-20 år. Dyra kan ha opphav både fra Knutshø og fra Sølnkletten. Utvekslingsområdet mot Sølnkletten er ivaretatt av arbeidsgruppa ved å foreslå dette som nytt fokusområde (KN 18, Folldalen, slår ikke ut i arealberegningene).

Innenfor Savalen er Rødalshøa aktuelt som vinterbeite, ellers er det sjelden dyr lengre øst på vinteren, selv om det er observert dyr på isen på Savalen. Utover mot våren derimot, trekker det inn dyr, og arbeidsgruppa samt lokale informanter (se kildelista) har pekt ut både kalvings- og oppvekstområder og vårbeiter for bukk, basert på observasjoner. Øst for Savalen er det overlapp mellom vårbeite for bukk og kalvings- og oppvekstområder, men bare arealene som kommer i tillegg til sistnevnte er kartfesta som vårbeite bukk. Viktige krysningspunkt av Rødalen, trekk nord for Savalen og krysningspunktet for Fv 2244 er kartfesta. Registrert krysningspunkt av Savalen er stadfesta som brukt om våren.

Rødalen er vurdert som fokusområde både for arealunnvikelse og for funksjonelle trekkpassasjer. Vegen gjennom Rødalen har høy ferdsel, og blir brukt både til sykling og som startpunkt for turer om sommeren og mye til skigåing om vinteren. Sidevegen inn Gløtdalen, og helt inn til Stor-Børsjøen er inkludert i fokusområdet. Sistnevnte er stengt med bom, men har en del sykling og om vinteren er det skuteraktivitet og oppkjørte skiløyper.

Arealutnyttelse

Villreinen holder seg delvis unna Rødalen, men kan fremdeles bruke de indre delene av området i Gløtdalen. Også Gløtdalen brukes i dag mindre av dyra enn tidligere.

Trekkpassasje

Trekkene i Gløtalen er fremdeles funksjonelle. Villrein kan passere Rødalen, men er hindret av ferdsel i dalen. Om vinteren er det vurdert til under 50% redusert trekk, dette har sammenheng med at villreinen sjelden naturlig vil søke seg østover vinterstid da det er gode vinterbeiter på vestsida.

Arealunyttelse

Med utgangspunkt i en tilbakegang i dyreobservasjonene vurderer arbeidsgruppa det til at en har en arealunnvikelse i Rødalen, med sammenfallende effekt av reduserte kryssinger av Rødalen.

Skogs- og fjellområdene innenfor fokusområdet blir mye brukt til rekreasjon. Nord for Fådalen, med Bratthøa, Tonnvola og omkringsliggende skog, er pekt på som bukkeområde, mens fostringsdyra i holder seg sør for dalen.  Rødalshøa er et mye brukt turmål. Det kan være dyr her under jakta når det nærmer seg brunst (30 – 100 dyr), men ellers sjelden. Rødalshøa er eneste kartlagte vinterbeite innenfor fokusområdet, men dyra har ikke lenger tilgang til dette. Dyr fra Savalen som ikke trekker tilbake til Sølnkletten er antatt å bruke vinterbeitene i Marsjøfjellet – Grønhøa.

Det foreligger nye utbyggingsplaner i området som kan forverre villreinens mulighet for å bruke arealene, også kalvingsområdet kan bli ramma.

De nord-østre delene av Knutshø har generelt lav bruk av villrein. For å komme hit, fra områder med mye villrein vår og forsommer, må dyra forsere flere og til dels sterke trekkbarrierer. Observasjoner av småflokker på helårsbasis i nyere tid, peker likevel på en mulig økning av arealbruken. Småflokker bruker området rundt Storinnsjøen, Dølvadfjellet og Åsfjellet i kalvings- og oppvekstperioden, og arbeidsgruppa har pekt ut et kalvings- og oppvekstområde her. Det er også noen vinterobservasjoner helt sør i dette nord-vestlige delen av villreinområdet, ved Hardbakken og liene ned fra Gråhøa.

Under jakta kan dyr komme inn i det nord-østlige området for kortere tid, ved gunstige vindforhold. Da kan det trekke store villreinflokker mellom Vesle-Orkelsjøtangen og Dølvadfjellet. Det er vanlig at villreinen streifer frem og tilbake langs Vesle-Orkelsjøtangen før de trekker videre til Flomhøgda. Mellom disse områdene blir det ofte observert dyr under villreinjakta, både store og små flokker. Høsten 2021 var det stort sett småflokker som ble observert, men i jakta 2020 kom en større flokk (+/- 1000 dyr) over i Flomhøgda, og noen flokker på 50-100 dyr kom inn i området Dølvadfjellet-Vesle Orkelsjøtangen.

Med en lengre periode med lav bruk av rein er den generelle kunnskapen om arealbruken i området lav. De fleste observasjonene, utover vinter- og vårobservasjonene nevnt over, er fra jaktperioden. Det trengs mer kunnskap om villreinens arealbruk fra vår- og vinterperioden. Store deler av dette området har og lite besøk av folk av gjennom året, noe som og påvirker omfanget av observasjoner.

Inngrepsproblematikken og forstyrrelser for dyra knytter seg til kraftmagasinet Innerdalsvatnet og flere veger som går innover i fjellet fra ytterkantene av villreinområdet. I KN17 (Innerdalsvatnet) går det en veg inn til Innerdalsvatnet fra nord og videre langsmed østsida og sørsida av vannet. Fra øst går det opp en veg som skjærer tvers over fjellpartiet, forbi Taraldstjørna. Vegen har bom ved nordenden av Innerdalsvatnet, men motorsykler og sykler kan passere, med mulighet for rundtur.

Litt lengre sør går det en veg inn til Storinnsjøen og Øvre Dølvadsætra. Sør for denne veien går det en ny veg inn til Sløbækksetra og Nedre Dølvad. Forstyrrelse knytta til de to sist nevnte vegene, eller knytta til ferdsel med utgangspunkt i disse, er fanga opp i fokusområdene KN16 (Dølvadsætra) og KN15 (Burudalen).

Områdene i og rundt fokusområdet ble mye brukt av villreinen på 70-80 tallet, noe som bla. gjenspeiler seg i fellingsstatistikken. Villreinens bruk av området gikk gradvis nedover mot 1990- og videre utover 90 tallet.

Vegen innover til Sølbekksætra er lite brukt. Aktiviteten i området knytter seg bare til nedre deler av vegen, videre går den typiske turtraseen sør-vestover.

Arealutnyttelse

Det er forholdsvis lite kunnskap om dagens områdebruk av villrein i området, men habitatene er gode jfr. tidligere bruk. De fleste observasjonene i dag knytter seg til jakta, og arbeidsgruppa ønsker mer kunnskap om de andre årstidene. Under jakta blir det i all hovedsak observert villrein rundt Øyabekkfjellet og Burufjellet, dette er i hovedsak småflokker. Femundløpet går gjennom området, noe som genererer en del ferdsel også utenom løpet.

Dette område har nå en gradvis økende arealbruk, etter en lengre periode så og si uten dyr. Indre deler av vegen til Dølvadsætra går inn i nytt, kartfesta kalvings- og oppvekstområde.

Arealutnyttelse

Flokker kommer inn i området under jakta, det er observert at det kan trekke store villreinflokker mellom Vesle-orkelsjøtangen og Dølvadfjellet. De fleste dyreobservasjoner i området er fra perioden for villreinjakt.

Hovedutfordringen i dette fokusområdet er vegen inn til Dølvadsætra samt i ferdsel på Litl-Innsjøvegen, som uroer i barmarksperioden. Inne ved Dølvadsætra er det en parkeringsplass som ofte blir benyttet av jegere under villreinjakta.

Trekkpassasje

I vestre del av fokusområdet ligger en viktig trekkpassasje mellom Innerdalsvatnet og Storinnsjøen, som forstyrres av ferdsel på vegen til Dølvadsætra. Passasjen er en nøkkel for at dyra kan få tilgang på arealene lengst nord-øst i villreinområdet.

Influensområdets avgrensning går til nord for Innerdalsvatnet og østover.

Innerdalen var kjent som en særlig frodig beitedal, med tidlig groe. Dalen var et godt kalvingsområde for villrein. Viktig trekkområde er demt ned.

De siste tiårene har man få kjente villreinsobservasjoner innenfor arealene på nordøst-sida av Innerdalsvatnet. Det ligger likevel flere registreringer i artskart som viser at den kan være dyr her fra tid til anna, og arbeidsgruppa kjenner til enkeltobservasjoner av bukk sommer/høst 2020 og 2021. For å komme til nord-østsida av vannet må dyra passere mellom Innerdalsvatnet og Storinnsjøen, en fremdeles åpen passasje, der trekk kan skje. Videre må de krysse nordover og passere fjellvegen mellom Innerdalsvatnet og Kvikne.

Det er en del hytter i området, spesielt på østsiden og langs sørenden av vannet. Det er også en del biltrafikk inn langs vegen.

Det er jevnlige observasjoner av villrein rundt Flomhøgda, som ligger like vest for Innerdalsvatnet. På nordøst-vær, spesielt under jakta, kan storflokker komme inn her, på vandring fra Vesle-Orkelsjøtangen. Det kan også streife en del enkeltdyr i området, men en får ikke dyra videre østover.

Det er behov for å øke kunnskapen om villreinens arealbruk i området til andre tider av året enn i jaktperioden.

Arealunyttelse

Før reguleringen av Innerdalsvatnet hadde villreinen tilgang på gode vår- og sommerbeiter. I fokusområdet ligger åpne myrflater som tilbyr godt beite, men de er ikke besøkt av villrein. Det er sjelden dyr kommer så langt nord-øst, så årsak-sammenhengen kan være noe usikker.

Trekkpassasje

Trekkpassasjen nord-sør er ikke funksjonell i dag og det er svært få observasjoner av villrein nord for Innerdalsvatnet. Derfor går influensområdet nord for vannet. Trekket må krysse fjellveg i den naturlige trekksona mellom Taraldshøa og Kviknebruna. Dette trekket har ifølge arbeidsgruppa opphørt helt.

Trekkpassasje

Utvekslingssona mellom Sølnkletten og Knutshø går over Folldalen. To særlig viktige soner/punkt der dyra krysser elva Folla og Fv. 29 ligger innenfor fokusområdet. Trekkpassasjene er tidligere kartlagt, og bekreftes av arbeidsgruppa og informanter. Inngrepet er mer enn 50 år gammelt, men trekket er likevel delvis funksjonelt, med vårtrekk fra sør til nord og seint høsttrekk fra nord til sør. Omfanget av bruk er usikkert. Opprettholdelse av trekket er viktig for tilgang på kalvings- og oppvekstområder og bukkebeite for dyr med vinteropphold i Sølnkletten, og ikke minst for genetisk utveksling.

Nord-vest for Knutshø, på en slak strekning like under Hjerkinndammen, ligger ei utvekslingssone mellom Rondane-nord og Knutshø.

Trekkpassasje

Det historiske trekket er ansett som opphørt, men en kan fremdeles oppleve tilfeldige kryssinger, gjerne av enkeltdyr. En påkjørsel av villrein i 2000 er en sikker stadfesting av utvekslingen, i tillegg til observasjoner.

Trekket er så sterkt redusert at det ikke har betydning når det gjelder tilgang på beiteressurser, og det vil ikke slå ut i arealberegningene i kvalitetsnormen. En faktisk utveksling av enkeltdyr er likevel svært positivt med tanke på genetisk bredde i bestandene, og kryssingsmuligheten bør tas vare på. Arbeidsgruppa foreslår derfor et nytt fokusområde som dekker denne trekkpassasjen.

Trekkpassasje

Fokusområdet Kvikneskogen er felles med Forollhogna, og er nummerert i Forollhogna sin nummerserie. FH11 utgjør det som tidligere var et sentralt knutepunkt for villreintrekket mellom Forollhogna og Knutshø. Dette bekreftes av et stort antall fangstgroper. I dag er trafikken på Riksveg 3 så stor at det er få muligheter til å krysse. Siden barrieren og trafikken går mer enn 50 år tilbake i tid, vil ikke dette fokusområdet virke inn på klassifiseringen av Knutshø i kvalitetsnormsammenheng.

Trekkpassasje

Fokusområdet er felles med Snøhetta, og i Snøhetta sin nummerserie (SN). Vei og jernbane har blokkert for sesongtrekk mellom årstidsbeitene i Dovreregionen. SN01 er vurdert bare som et fokusområde for brutte trekk, og ikke som arealunnvikelse, da med utgangspunkt i Knutshø villreinområde. Sommer- og høstbeite er utvida noe, for å illustrere at dyr kan komme ganske nær vegen dersom de slipper seg ned under Hjerkinnshøe. Barrieren er oppfatta som absolutt, og arbeidsgruppa har ikke pekt på kryssinger.

Funksjonell arealutnyttelse

Funksjonelle trekkpassasjer

Arbeidsgruppa mener det er viktig å innhente mer kunnskap om aealbruk i nord-øst og øst. Observasjoner peker mot at det i dag er bruk av mindre flokker, som ikke har vert representert med GPS-merking, i disse områdene. Arealbruken i Savalen og utvekslingen av dyr mot Sølnkletten bør og undersøkes nærmere, for å lære om hvor stort omfang trekket mellom områdene har.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). 2017. Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193 s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.

Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012. Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800. 102 s. + ved-legg.

Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2015. Villreinens arealbruk i Knutshø. Resultater fra GPS-undersøkelsene. – NINA Rapport 1019. 131 s.

Knutshø villreinutval, 2018. Bestandsplan for Knutshø villreinområde 2018-2020.

• Narve Hårstad (Knutshø villreinutvalg, leder)
• Ingolf Røtvei (Oppdal bygdealmenning)
• Kristin Lund Austvik (Knutshø villreinutvalg, sekretær / Kvikne Utmarksråd, daglig leder)
• Bjørn Brendbakken (Knutshø villreinutvalg)
• Odd Enget (Folldal fjellstyre)
• Magne Thorleiv Rønning (Vollan utmarkslag)
• Bjørn Rangbru (Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, sekretær)
• Håvard Rønning (Oppdal bygdealmenning)
• Stein Arne Brendryen (SNO)

• Nils Hagen (deltok i et arbeidsmøte)
• Olav Strand (deltok i et arbeidsmøte)
• Reidar Leet (intervjua av Siri W. Bøthun)
• Henning Alme (intervjua av Siri W. Bøthun)
• Reidar Oddløkken (intervjua av Einy Brænd)
• Geir Skillebekk (intervjua av Einy Brænd)
• Arne Bjørsjøgård (intervjua av Magne Thorleif Rønning)
• Helge Stai (intervjua av Magne Thorleif Rønning)

• Siri Wølneberg Bøthun
• Einy Brænd
• Ingrid Sønsterud Myren
• Olav Strand
• Raymond Sørensen

Kartfortellingen er utarbeidet av: Siri Wølneberg Bøthun,  Einy Brænd ,  Ingrid Sønsterud Myren  og Raymond Sørensen, Norsk villreinsenter, desember 2021.