Hvordan leve med måker som bråker?

Du har kanskje møtt dem, og garantert hørt dem. De urbane måkene er elsket av noen og utskjelt av andre. De har flyttet til byer og tettsteder, er høylytte og de frekkeste av dem tar mat fra kafébordene.

Det fins løsninger for å redusere konfliktene og legge til rette for at folk og fugl kan leve sammen. Men hvorfor gjør bymåkene som de gjør, og hva er egentlig sant av det som sies om dem?   

Måkene ferdes ikke akkurat stille i bygatene, og det blir stadig flere av dem. Eller gjør det egentlig det?

Selv om antallet i byene har økt noe, er sannheten at de fleste av måkefuglene våre går kraftig tilbake i antall. Fem av sju måkearter som hekker på fastlandet i Norge står nå oppført på Rødlista.

Varmere klima og overfiske begrenser tilgangen på mat langs kysten. Ekstremvær og predatorer gjør hekkeområdene utrygge, og måkene fortrenges i tillegg av utbygging og andre naturinngrep.

For måker som sliter med å tilpasse seg disse omfattende miljøendringene kan et liv i byen være en god strategi for å overleve.

Livet i byen er heller ikke problemfritt. Til tross for det, tyder all forskning på at disse artene er kommet for å bli. Forsøk på å jage dem bort løser ikke utfordringene, men flytter bare problemet til nabobygg og nabobygder.

Forskere fra  Norsk institutt for naturforskning (NINA)  og  BirdLife Norge  har samlet erfaringer og kunnskap om konfliktdempende tiltak, og laget en veileder for urban sameksistens. Målet er å finne varige løsninger som ivaretar både folk og fugl.

FNs naturpanel ber oss tenke nytt for å løse naturkrisen og hindre det store tapet av arter i verden. Dette betyr at vi må tenke helt annerledes om hvordan vi forvalter arter.  Det samme gjelder hvordan vi tenker om, og tar vare på, natur også i byer.

I byene finner fuglene beskyttelse og bedre hekkeforhold. Noen arter livnærer seg også av søpla vi etterlater oss, men søppelmåker er unntaket snarere enn regelen.

Terner og krykkjer er måkefamiliens kresne gourmeter. De lever utelukkende av småfisk og krepsdyr, og henter all maten fra havet. De trekker til byene for å søke ly for ekstremvær og predatorer. Til tross for at bykrykkjer må fly lengre for å finne mat, viser forskning at de som hekker nært folk ofte får fram flere unger enn de som hekker i fuglefjellet.

Det foregår imidlertid sjelden uten konflikter. En krykkjekoloni lager mye leven både natt og dag, og det kan være en tålmodighetsprøve for hele nabolaget.

Å la måker hekke i fred forkorter hekketiden, og du får raskere tilbake uteområdene dine. Å fjerne reir og egg vil forlenge hekketiden. Måkene forsvinner ikke, men lager et nytt reir eller legger et nytt kull. Det er også ulovlig å fjerne egg.

 Problemer med måker og andre arter - hva gjør jeg? Les mer på miljodirektoratet.no 

Fiskemåken, sildemåken og gråmåken er mer tilpasningsdyktig i matveien enn sine slektninger (ternen og krykkja) og spiser det som er tilgjengelig. Men de viktigste matkildene er faktisk meitemark, insekter, fisk og andre arter de finner i fjæra.

Likevel sier de ikke nei takk til brødbiter, grillpølser eller andre etterlatenskaper vi slenger fra oss. Og det er jo gjerne disse problemindividene som stjeler oppmerksomheten. Den glupske pøbelmåken som ubedt slår seg ned ved restaurantbordet, eller den frekke bøllen som har lært seg teknikken å snappe mat ut av hendende fra folk.

Måker er nemlig ganske intelligente fugler og lærer raskt hvor det er mat å finne. Sett med våre øyne kan måkenes bordskikk med rette karakteriseres som glupsk, men det har sin forklaring.

Måkene er tilpasset et liv hvor maten oftest er ujevnt fordelt, og må spises raskest mulig mens den er tilgjengelig. I tillegg foretrekker måkene å spise sammen med høylytte artsfrender. Denne strategien har de tilpasset og utviklet, fordi den gjør det lettere å finne mat. De kan bare holde ørene åpne etter lyden av andre måker. Ulempen med denne strategien er at de da også konkurrerer i matfatet, og da gjelder det å få i seg så mye som mulig på kortest mulig tid.

Å stirre måker i øynene hjelper mot mattyveri. Det er faktisk vist i en vitenskapelig studie at det gjør at de ikke tør å komme for nær deg.

Måkene gjør en stor og undervurdert jobb som renholdsarbeidere både ute ved kysten og i byen. Det er ingen tvil om at rottebestanden ville vært større dersom ikke måker og andre fugler hadde ryddet synlig matavfall fra gater og parker. I tillegg til å konkurrere om maten, har arter som sildemåke og gråmåke også rotter på menyen. Det gjør det mye mer risikabelt for rottene å springe synlig omkring i sentrum.

Visste du at måker også er nøye med sin personlige hygiene? De vasker fjærdrakten i ferskvann daglig, ofte ved faste vaskeplasser der flere samles.

Det er svært lite sannsynlig at måker som hekker eller oppholder seg i nærheten av oss skal overføre smitte til mennesker. De kommer ganske enkelt sjelden nært nok.

Verken fugleinfluensa eller salmonella spres gjennom luft. For å bli smittet må det være nærkontakt med fuglenes avføring, noe de færreste av oss opplever. Til sammenligning er det større sjanse for å få overført sykdommer fra kjæledyrene våre, som vi lever mye tettere på.

Dersom en måke eller terne stuper i hodet på deg for å forsvare ungene sine, er du for nære. Mens du går vekk kan du holde en hånd, en pinne eller lignende, over hodet ditt. Dette er en god måte å unngå at de treffer hodet ditt, siden de alltid sikter på høyeste punkt.

Fiskemåke er den eneste måkearten som også hekker på fjellet i Norge.

Basert på 100 år gamle beskrivelser, er det grunn til å tro at størrelsen på disse innlandsbestandene var høyere før.

Stankelbein og andre insekter er den viktigste matkilden for fiskemåkene på fjellet, viser undersøkelser.

For å velge riktig tiltak og tilrettelegging, trenger vi kunnskap. Ulike arter byr på ulike muligheter og utfordringer. I tillegg er artene ulikt fordelt langs kysten.

Det betyr at løsningene ikke nødvendigvis er de samme i for eksempel Tromsø og Oslo.

NINA Temahefte:  Sameksistens med urbane måker og terner – kunnskapsbaserte råd om tiltak og tilrettelegging. 

Miljødirektoratet:  Problemer med måker og andre arter - hva gjør jeg? 

Birdlife:  Tips og triks: Naboskap med måker  

 Tone K. Reiertsen (NINA) 

 Morten Helberg (Birdlife Norge)