Fare for spredning av ørekyte til Hesja
Her er en oversikt over utfordringen med spredning av ørekyte opptil Korstjønna og Bergtjønna i Øvre Forda (Gaula)
Sommeren 2019 ble det påvist ørekyte i Korstjønna og i bekken helt opp til Bergtjønna og videre oppstrøms Korstjønna i sidevassdraget Øvre Forda.
Øvre Forda med kjent forekomst ørekyte. Grått felt er nedbørfeltet til fiskesperra som ikke har fungert. Med påfølgende spredning opptil Bergtjønna og Korstjønna med sidebekker.
Både ved Korstjønna og litt oppstrøms i sør for Korstjønna er det veldig lavt over vannskillet til Hesjadelen av Gaula. Områder er laserscannet og ut fra lidardata kan det være så lavt som 20 cm fra bekk til bekk på den andre siden. Se høydekruver med ekvidistanse på 20 cm på bildet nedenfor. (På bildet nedenfor er det kontakt mellom de to bekkene på hver sin siden, men dette er en feil som ligger i kartgrunnlaget.)
Ørekyte vurderes til å ha stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt. Den er vurdert til å ha svært høy risiko. Ørekyta er en ferskvannsfisk i karpefamilien som normalt ikke finnes i vassdrag som går mot vest og er derfor en regionalt fremmed art. Ørekyte har stor effekt på ørretbestanden dit den kommer.
Ørekyte er i mange tilfeller spredd ved ulovlig bruk som levende agn, i tillegg har den vært satt ut i den tro, at den blir en ekstra matkilde for ørret. Utsetting av ørekyte er forbudt og skaper trøbbel for ørretbestanden. Vi vet ikke hvorfor den finnes i Øvre Forda, men den har vært kjent i flere tiår.
Utfordingen nå er at en fiskesperre som ble prøvd etablert 2002 ikke har hatt nødvendig høyde og har blitt ødelagt over tid. Dette gjør nå at ørekyte har nådd nesten helt opptil vannskillet og spredningsfaren over til Hesjavassdraget (også sideassdrag i Gaula) er stor ved høy vannføring og flomsituasjoner.
For å kunne fjerne ørekyte oppstrøms må det etableres en permanent fiskesperre og behandle området oppstrøms med rotenon (CFT-Legumin). Fiskesperra bør ha et fall på 100-120 cm i tillegg er det litt utfording med løpet nedenfor terskelen som bør åpnes opp/ senkes for å unngå oppstuvning av vann i forbindelse med flom.
Området ligger i Forollhogna nasjonalpark og det er viktig at inngrepet blir så lite som mulig og så lite synlig som mulig. Nedenfor er to eksempler på tilsvarende fiskesperrer på Hardangervidda. En med naturstein som tildekking og en grøft som er åpnet med mindre sprenging.
I forbindelse med fiskesperra kan det bli aktuelt å frakte opp utstyr med snøscooter på vårsnøen. Dette søkes og utføres av Ålen fjellstyre. I forbindelse med selve behandlingen og konstruksjon av fiskesperre kan det bli behov for noe helikoptertrafikk da det er den mest skånsomme metoden. Området ligger langt fra veg og det er en god del utstyr som må fraktes. Det er ingen kjente utfordringer mellom tiltak/transport og villrein
Kunnskap er viktig og sommeren 2019 kartla Vitenskapsmuseet bunndyrfauna. Dessverre ble det litt for sent for kartlegging av plankton, derfor fortsetter kartlegging utover i 2020 med mulig supplerende undersøkelser på bunndyrfauna. Foreløpig tilbakemelding indikerer normal bunndyrfauna og ingen funn av trua eller utsatte arter. I tillegg vil man fortsette sjekke utbredelse av ørekyte i behandlingsområdet og i Hesja. I tillegg til el-fiske brukes eDNA-undersøkelser for å sjekke for spredning.
e-DNA også kalt Miljø-DNA er et forholdsvis nytt verktøy i forvaltninga. Levende organismer avgir hele tiden døde celler, spytt og avføring til omgivelsene. Ved å filtrere vann igjennom et finmasket filter samles DNA-et fra 10-100 liter vann, og med videre analyser kan man påvise hvilke arter som forekommer i innsjøen/bekken. Les mer om Miljø-DNA hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Bruk av rotenon (CFT-Legumin) er en anerkjent metode for fjerning av fremmede fiskearter og er vurdert som eneste tiltaket, utover fullstendig tørrelegging, som sikkert kan fjerne en fiskeart fra en større vannforekomst. Ved å bekjempe ørekyte i ovenfor fiskesperre reduseres spredningsfaren til Elgsjøen (0,58 km²) videre til Øyungen (6,14 km²) og videre i Hesja betraktelig. Det er nå akutt fare for spredning av ørekyte til Hesjasidevassdraget, noe som vil være en økologisk katastrofe med stor påvirkning på ørretbestanden i vassdraget.
Det er vurdert mange forskjellige tiltak. En tørrlegging er i praksis ikke mulig for Korstjønna og Bergstjønna. Sperrevoll er vurdert til å være et dårlig alternativ da det medfører et større terrenginngrep og massene må hentes en plass. En fiskesperre og behandling oppstrøms vil også øke avstanden og redusere faren for spredning mer permanent. Nedenfor er eksempel på sperrevoll fra Hardangervidda.
Hva er rotenon
Rotenon er en lett nedbrytbar gift som blir framstilt fra røttene av tropiske vekster av erteplantefamilien. Tilsetningsstoffer benyttes for å holde rotenon i løsning og bedrer spredningsegenskapene i vann. Den flytende formen som brukes ved behandling av vassdrag (CFT-Legumin) inneholder 3,3 % rotenon. Blandingen er ustabil og brytes raskt ned i naturen når det utsettes for lys og oksygen. Rotenon eller tilsetningsstoffene i løsningen vil derfor ikke akkumuleres i næringskjeden.
Effekten av rotenon varierer med fiskeart og temperatur i vannet. Høye vanntempereaturer sørger også for raskere nedbrytning av rotenon. Tiltaket bør utføres i slutten av august på grunn av tempereatur og at man vil være sikker på at all ørekyterogn har klekket. Klekking foregår normalt 5-10 dager etter gyting i juni-juli, men vi antar at det foregår senere i behandlingsområdet på grunn av høyde over havet (860-873 moh). I de dypere områdene forventes rotenonnedbryting og fortynning å gå langsommere, og graden av nedbryting og fortynning vil trolig avhenge mye av lengden på høstomrøringsperioden og nedbørsmengde i perioden. Det må forventes at det kan være rotenon tilstede fram til isgang og våromrøring. En slik langvarig rotenoneksponering som man kan forvente i de dypeste delene av innsjøen, har i andre tilfeller vist å medføre negative effekter over lengre tid enn kortvarig eksponering i forbindelse med elvebehandlinger.
Ved rotenonbehandlingen mot ørekyte ved Stigstuv og Hætjønna på Hardangervidda fant Fjellheim (2004) ingen signifikante endringer i bunndyrsamfunnet et år etter behandlingen, til tross for lengre eksponeringstid og antatt større effekt enn ved en mere kortvarig elvebehandlinger.
Det søkes om utslipp av ca. 375 liter CFT-Legumin. Hovedandelen vil gå til Bergstjønna som har et areal 43,9 daa og 174 620 m³, største dyp er målt til 9,8 meter. Korstjønna er på 42,7 daa og 31 883 m³, største dyp er målt til 1,3 meter. (Målinger er utført med bunnkartleggingsprogrammet Olex.)
Veterinærinstituttet har lang erfaring med dosering og det trengs ca. 4 personer for å utføre selve behandling. 2 fra båt og 2 til å dekke øvrige bekker og dammer. Det er viktig at dosering blir utført så presist som mulig for å sikre dødlighet til på ørekyte, men også for å unngå for høy dosering. Behandlingen vil ha dødlighet helt ned til samløp med Øvre Forda, men ved rett dosering vil rotenonmengden etter samløp ha tilnærmet null dødlighet.
Vannføringa fra behandlingsområdet utgjør ca. 2% av vannmengden som den møter ved samløpet av Øvre Forda og ser man på Øvre Forda oppstrøms vandringshinder for anadrom laksefisk (286,1 km²) utgjør vannføring fra behandlingsområdet ca. 0,63%.
Både bunndyrfauna og fisk blir påvirket av stoffet. Vi vet at det reetableres ny bunndyrfauna raskt etter behandling på grunn av tilførsel fra ovenfor behandlingsområdet, og mange av de vannlevende insektene har en del av livet i vann og en del av livet på land. Ved hjelp av kartlegginger ser vi om det er noen trua eller sårbare arter som trenger ekstra tiltak for bevaring i forkant av bhandling.
Det vil også bli utført kartlegginger i etterkant av behandling for å se om ørekyta er borte og at bunndyrfaunaen er tilbake. Det er ikke nøvendig med egne tiltak for å bevare ørret i behandlingsområdet. Ørret kan enkelt reetableres med ørret fanget i nedbørfeltet til Forda. Mattilgangen for fisk vil rakst være tilbake i behandlingsområdet og antall fisk som må settes ut er minimalt.