Vikingtidens Hafrsfjord

Sola ruinkirke

Sola gamle kirke, Sola ruinkirke, ble bygd mellom år 1120 og 1130 og var i bruk som kirke fram til 1842 da den forfalt. Kirken ble gjenoppbygget i 1995 .

Kirken er, i likhet med Stavanger Domkirke, oppført i romansk stil. Det har vært foretatt flere arkeologiske undersøkelser både i kirken og på gravplassen rundt kirken. Undersøkelsene fant blant annet en ovn for klokkestøping, datert til mellom 1320 og 1420, og det er bevart en likkiste i kleber fra middelalderen. Sistnevnte er del av samlingene ved Bergen museum.

Undersøkelsene inne i kirken påviste stolpehull datert til 600 år før kirken ble bygget. Det ble også funnet spor etter bosetning fra både eldre og yngre jernalder på parkeringsplassen foran kirken.

Kirken har en beliggenhet med utsikt både mot havet og Hafrsfjord og like utenfor kirkeruinen står en bautastein som minnesmerke for Erling Skjalgsson, noe som har ført til spekulasjoner om kirken er bygget på grunnen til en stavkirke tilknyttet storgården til Erling Skjalgsson.

Tekst: Hilde Fyllingen 2022

Grophus fra vikingtiden

Under parkeringsplassen foran Sola Ruinkirke ble det i 1995 og 2014 funnet spor etter bosetning fra vikingtid.

Stolpehull, ildsted og grøfter funnet i 1995 viser at det har ligget et grindbygd hus her en gang mellom år 800 og 1000 og det ble funnet store mengder kokstein. Store lag med kokstein knyttes ofte til bryggesteinslag som trolig har forbindelse med brygging av øl.

I 2014 ble det undersøkt et grophus som var fylt nettopp med et slikt koksteinslag. Grophus er en bygningstype vi kjenner fra yngre jernalder og tidlig middelalder. Det har fått sin betegnelse fordi gulvnivået er gravd ned under bakkenivå - det vil si at man istedetfor å gå inn i huset har man gått ned i huset. Grophus er oftest forbundet med produksjon av noe slag (oftest tekstil og metall) men det ble ikke funnet noe i grophuset på Sola som kan indikere hva det har vært brukt til. Når huset mistet sin funksjon, ble tuften fylt opp med det koksteinslaget som var synlig i topp. Dateringene fra grophuset viser at det har vært i bruk samtidig med det grindbygde huset like ved og at bosetningen har strukket seg inn til rundt 1165.

Dette kan tyde på at vikingtidsgården har ligget her da Sola gamle kirke ble påbegynt.

Kilde: B. Dahl 2015: "Grophuset fra vikingtid ved Sola ruinkirke" Frá haug ok heiðni 2015, nr. 3

Tjora gamle kirkegård

Tjora gamle kirke er først nevnt i 1270, men det antas at kirkestedet er eldre enn dette. Det skal opprinnelig ha stått 4 steinkors på kirkegården. Korsene er av en særegen sørvestnorsk type med stilistiske røtter til England. Korsene dateres til 1000 – 1100-tallet og kan ha blitt oppført så tidlig som i senhedensk tid. Kun 2 av korsene står i dag igjen.

I tillegg er det på kirkegården funnet en runestein og en stein med et kors – begge antatt å være liksteiner/gravminner. På runesteinen står det « Sjelemessedagen for Bjørn Ulvgeirsson er to netter før Marie (messe) – Stein (ristet?)». Innskriften begynner med et kors og steinen antas være risset rundt 1150. Det er også bevart en likstein med et innrisset liggende kors. Denne er bevart som del av en potetkjeller like ved den gamle kirkegården.

Tekst: Hilde Fyllingen 2022

Erling Skjalgssons kvilestein

Bautasteinen som står på Hogstad er en av 9 steiner på seks ulike gårder på Tananger; Jåsund, Meling, Haga, Risa, Hogstad og Sømme - registrert som kvilesteiner.

Da stormannen Erling Skjalgsson, i 1028, ble drept av Olav Digre/Haraldsson (senere Olav den Hellige) ble liket ført tilbake til gården på Sola. Ifølge sagnet la skipet, med Erlings båre, til ved Jåsund og båren ble fraktet over land til Sola. Underveis måtte mannskapet ta pauser og på hvert sted de tok pause ble det reist en bautastein. Det finnes fem steder med såkalte kvilesteiner i tillegg til den sjette som var ilandstigningen.

På gårdene rundt Hafrsfjord kjennes det til i overkant av 20 bautasteiner og mange flere har det nok vært. I et landskap som var skogsfritt må disse har vært godt synlige i sin samtid. Hvorvidt tradisjonen med å reise bauta går tilbake til eldre jernalder er usikkert. Mange av bautasteinene står i gravhauger fra denne perioden men kan ha vært reist senere. At det ble reist bauta over viktige personer kjenner vi fra yngre jernalder og inn i tidlig kristen tid. I kristen tid har trolig steinkorsene overtatt funksjonen som markører i landskapet.

Kilde: B. Myhre 2004: "Sagn og virkelighet", Frá haug ok heiðni 2004, nr. 3

Myntfunn

På Hamaren, på Tjora er det funnet 578 hele mynter og 800 myntfragmenter gjemt under en stor stein. Dette skattefunnet ble lagt i jorden mellom 945 og 1017 og inneholder 534 mynter fra England, 7 falske engelske mynter, 18 mynter fra Skottland, 2 fra Danmark, 16 fra Tyskland og en fra Bysants. Ikke langt fra dette stedet skal det i tillegg være funnet 19 sølvmynter med relieff av Harald Hardråde datert 1046-1066.

I tillegg, ble det på spissen av Tjora-neset, hvor Shell raffineriet ble bygget, i en hustuft, funnet en sølvmynt. Mynten er av kufisk opphav, det vil si at den er arabisk, og ble myntet en gang rundt år 806.

Under en stein på Hundshaug, i skiftet mellom Tjora og Hogstad, lå det også et skattefunn under en stein. Hele 19 norske mynter fra 1065–1080 var lagt ned her.

Kilde: B. Myhre 1981 "Sola og Madla i førhistorisk tid" AmS - småtrykk 10

Vikingtidsgraver på Tjora

I eiendomsskillet mellom Tjora og Hogstad, 120 meter sør for Hundshaugen, ble det i 2017 funnet to graver fra yngre jernalder. Begge gravene ser ut til å ha blitt plyndret, eller tømt, i forhistorisk tid. Dette er ikke uvanlig og kan være tegn på at man enten var ute etter det som var begravet med den døde eller at selve kroppen er blitt flyttet.

I den ene graven var det kun bevart en jernsigd og graven kan ikke dateres mer spesifikt enn til vikingtiden. I den andre graven, derimot, var det bevart to grønne glassperler, et spinnehjul, en kroknøkkel, en skrinhank, en jernnål, en kniv med tekstilrester, en krampe samt en rekke små stifter og spiker som nok har sittet i en tre-eske. Det var bevart både jernnagler og mineralisert treverk som viste at kisten hadde vært 75 cm bred og 190 cm lang. Naglenes plassering viste at kisten var bygget på samme måte som godt bevarte trekister funnet i vikingenes York fra 1000-tallet.

Gjenstandene forteller oss at det var en kvinnegrav og de grønne glassperlene var med på å datere graven til rundt år 950.

Tekst: Hilde Fyllingen 2022

Gravfeltet på Orshaugen

Orshaugen var et av flere små høydedrag på Tjora. Høydedraget er dessverre fjernet nå, men før det ble sprengt bort ble det foretatt arkeologiske undersøkelser der.

På toppen av Orshaugen lå en stor gravrøys bygget i eldre bronsealder. Denne har fungert som et midtpunkt for et tyvetalls gravlegginger på høydedraget fra eldre bronsealder til vikingtid.

Det ble funnet alt fra forseggjorte runde røyser til falte steinlegginger og enkle urnegraver uten ytre markører. Blant gravene var to graver fra vikingtiden.

Den ene var en såkalt kammergrav. Her var den døde lagt i et 1 x 2.5 meter stort kammer bygget enten med lafteteknikk eller sleppverk. Kammeret var satt i en firkantet steinrøys slik at graven lignet på et hus. I denne graven ble det funnet en sigd og dateringer tyder på av graven ble anlagt en gang mellom år 800 og 900.

Den andre graven var en båtgrav. Den var så lite markert i terrenget at den kun var synlig under flat mark. Med utgangspunkt i jernnagler etter båtens kjøl antar vi at den har vært minst 7 meter lang. Den døde, som har vært en kvinne, fikk med seg to ovalspenner, syv spiraler i bronsetråd, en grønn glassperle, en perle i kvarts, en perle med sikksakkbord, en bronsepinsett, en kniv, en sigd, et spinnehjul og en nøkkel. På undersiden av de ovale spennene satt det fast rester etter tekstiler, hår, pels samt mindre beinfragmenter.

Graven kan dateres til perioden 965-1010, altså siste del av vikingtiden.

Kilder: N. O. Armstrong "Eit høgtliggande gravfelt på Tjora, Sola kommune" Frá haug ok heiðni 2009 nr. 2.

H. Fyllingen 2015: "Resultater fra undersøkelsene av et gravfelt, en flyttblokk og bosetningsspor på Tjora gnr. 10, Sola kommune, Rogaland" Am-Profil nr. 2

Vikingtidsgraven på Myklebust

I 2010 ble det undersøkt en vikingtidgrav på Myklebust. Graven var anlagt på toppen av høydedraget like ved det historiske tunet.

Graven framstod som en 1,5 x 2,3 meter stor nedgravning uten noen form for ytre makering. Graven var om lag 0,5 meter dyp og kantsatt med heller. Hellen i den vestre siden hadde en skålgrop på den siden som vendte inn i graven. Rundt kantene i graven var en smal mørk renne som var spor etter en rammekonstruksjon av tre. Treverket så ut som å ha vært støttet opp av steinhellene.

I graven ble det funnet en beinkam, en jernøks med deler av treskaftet bevart, en ringnål av bronse, belagt med sølv og dekket av pels og lær, fragmenter av en kniv i jern, en sigd med deler av treskaftet bevart, nagler, spiker og stifter i jern. I bunn av graven ble det funnet litt ubrente beinrester samt et avtrykk etter et større organisk lag som er antatt å være avtrykk etter tekstiler, lær, pels eller nedbrutt treverk.

Gjenstandene fra graven tyder på at den var en mann som var begravd en gang mellom år 850 og 950.

Kilde: B. Dahl "Vikingtidsgrava på Myklebust", Frá haug ok heiðni 2011, nr. 2

Vegfar på Nore Sunde

Mange av de gamle vegfarene som er funnet i Norge er såkalte hulveier. Det er vanskelig både å datere disse og finne ut hva de har vært brukt til. Det er sannsynlig at mange av veifarene er kommet til i løpet av jernalderen og middelalderen, men det er sjeldent funnet klare tegn på «veiarbeid» i form av systematisk tilpassing, vedlikehold og så videre.

På Nore Sunde, ble det i forbindelse med undersøkelser av forhistoriske bosetningsspor, funnet rester etter en eldre veistrekning under Sundevegen. Rett under dagens veg, dekket av et tynt sandlag, kom den gamle veien frem. Den var sirlig bygget opp av naturstein og kantsatt med større stein. Under steinlaget kom det frem flere jordlag som tyder på at vegen har endret seg over tid. Dateringer fra disse lagene tyder på at veien var etablert en gang på 800–900 tallet og steinlagt på 1400–1600 tallet.

Fram til 1800-tallet hørte Sunde til Goa skipreide. Aksen Goa – Madla er interessant for den indikerer at menneskene på Nore Sunde i middelalderen hadde god bruk for denne tjodvegen (allmannaveg for ridende og gårnde, regulert i Magnus Lagabøte sin Landslov av 1274) som trolig gikk fra Vestre Goa i nord mot kirken på Madla i sør.

En annen slik tjodveg har sannsynligvis gått fra Ullandhaug- høydedraget i nord langs østsiden av Hafrsfjord mot Sola i sørvest. Til sammen tyder dette på eksistensen av et kilometervis langt landbasert kommunikasjonsnettverk som knyttet gårdene sammen i perioden vikingtid til tidlig middelalder.

Kilde: E, Bjørdal 2019. « Veg under veg – ferdsle frå jernalder til notid under, på og ved Sundevegen utenfor Stavanger». Årbok for Norsk vegmuseum 2019, Statens Vegvesen.

Vikingtidsgravfelt på Søra Bråde

På Søra Bråde, ikke langt fra Revheim kirke, er det undersøkt en båtgrav og seks kammer/kistebegravelser fra tidlig vikingtid. I tillegg ble det funnet gjenstander, ved bruk av metalldetektor, som tyder på at det har ligget flere graver her i både eldre og yngre jernalder.

I området, hvor båtgraven ble funnet, fant man ved hjelp av metalldetektor et fragment av et forgylt beslag som stammer fra en bok eller et skrin. Denne gjenstanden er av angel-saksisk opphav og dateres til år 800-850. Av selve båtgraven var kun bunnen bevart som en 9,5 meter lang båtformet nedgraving. Det ble funnet nagler etter kjølen og bunnbordene. Trolig har båten vært opp mot 13 meter lang. I båtgraven ble det funnet fragmenter av jerntener med rester etter mineralisert treverk, et fragment av et beslag i bronse og gull, et «vikingstrikket» sølvkjede, to perler av rav, to jernfragmenter med sølvrester, to kniver, en skjoldbule, deler av en øks samt en rekker jernframenter og nagler. På mange av jernfragmentene var det rester etter tekstil ull og pels/skinn.

Av de seks kiste/kammergravene synes tre stykker å være plyndret.

I den ene kistegraven ble det funnet en sølvspenne dekorete i Osebergstil, to ovale spenner av den uvanlige Berdalstypen, en perle av rav, et vevsverd av jern, et spinnehjul av kleber, en kniv, en god del jernfragmenter, spikere og nagler, en bit harpiks med tannmerker og en liten mengde brente bein. Bronsespennene daterer graven til rundt år 800.

I to av de plyndrete gravene ble det funnet to små perler av rav og karneol, bronsefragmenter, en forgylt bronseknopp.

Kilde: H.Sørheim, M. Bertheussen, H.Hafsaas, S. Bakkevig og C. Borgarp «Hus,åker, groper,graver og gripedyr. Litt om de foreløpige resultatene fra Søra Bråde 2» Frá haug ok heiðni 2004, nr.4

Gårdsbebyggelse på Madla

I 2018 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser på noen høydedrag i området mellom Møllebukta i sør og Revheimsmyra i nord. Majoriteten av bosetningssporene ble funnet i den sørlige delen av området. Blant bosetningssporene kan det har vært opp til 66 ulike bygninger, men kun 15 av disse ble undersøkt i detalj.

Både funn og dateringer viser til at det har vært kontinuerlig gårdsbosetninger her siden 500 f.Kr. Hovedfeltet på høydedraget i sør var dominert av restene etter et gårdsanlegg fra eldre jernalder med to parallelle 40 meter lange bygninger på hver side at et gårdstun. Bygningene ble etter hvert erstattet i yngre jernalder og det utviklet seg i tillegg et bygningsmiljø litt lenger øst på høydedraget. Her i øst ble det påvist syv bygninger; fem langhus og to mindre bygninger. Det største langhuset var 42 meter langt. Det østre gårdstunet hadde dateringer som tyder på bruk fra år 700 fram til 1100-tallet.

De som bodde på denne gården har hatt orkesterplass til slaget i Hafrsfjord i 872. kanskje sto de på bakketoppen og hørte på krigsropene? Eller kanskje storbonden her selv tok aktivt del i slaget eller var med på å utruste krigere eller skip i nærmiljøet? Og hvilken side sto han i så fall på i striden?

Det er ingenting i det arkeologiske materialet som tyder på at utfallet av slaget i 872 har hatt avgjørende påvirkning på gårdsdriften, hverken ved nedbrenning av bygninger eller fraflytting.

Kilde: E. Bjørdal 2021: «Vitner til slaget i Hafrsfjord – om ein jernaldergard på Madla» , Madla i forandring År 2021 e.Kr. - Madla Historielag

Illustrasjon 1 og 5:  Arkikon 

Stornaust ved Hafrsfjord

Rundt Hafrsfjord, og på Nordsjøsiden av Tananger ligger flere naust fra eldre og yngre jernalder. Enkelte av disse er undersøkt av arkeologer, blant annet de som ble fjernet ved utbyggingen i Risavika, andre ligger fremdeles synlig som lange smale voller. Blant naustene som fremdeles er synlige fra Hafrsfjord er naustene på Hogstad og Jåsund.

Naustene er bygget opp med to massive steinmurer i langsiden og i den kortsiden som vender mot land. På innsiden var det plassert stolper som taket hvilte på. Naustene har hatt ett langstrakt rom som varierer i bredde fra 5 til 8 meter og i lengde fra 20 til 40 meter.

Sannsynligvis ble de fleste av stornaustene ved Hafrsfjord oppført i år 300–600. Vi vet ikke hvor lenge de har vært i bruk, men trolig strekker bruken seg inn i historisk tid da alle naustene ligger i tilknytning til aktive gårdsbruk.

Den største samlingen av naust finner vi rundt Hafrsfjord og på Rennesøy. De mange naustene kan, sammen med bygdeborgene (jfr. Ytraberget) ha vært del av en militær organisasjon.

Kilde: O.Grimm « Stornaust ved Hafrsfjord og andre steder – et bidrag til skipsfartshistorien», Frá haug ok heiðni 2006 nr. 1

Blykorset fra Sande

Et funn som er verdt å nevne, selv om det ikke har sammenheng med Rikssamlingen, er blykorset fra Sande.

I en gravrøys på Skiljaberget ble det, ved undersøkelser i år 2000, funnet en gjenstand som slettes ikke hørte hjemme i graven. Gravrøysen var skadet av inngrep i nyere tid og det ble kun funnet rester etter en gravlegging fra yngre jernalder. På bunnen, i utkanten av røysen, var det lagt ned en gjenstand som var betydelig yngre enn graven.

En gang på 1200-1300 tallet har noen lagt et 10 centimeter stort blykors ned i graven. Blykorset var tynt og flatt og dekket med runeskrift.

Innskripsjonen er latin, skrevet med runer, og lyder: + esse krusem tomi/ni : fugite pa^rtes / at^uerse uicit leo / te t^ribuiuta ??.... kuat^uo^r gra^na in pen/talum in … / fonte tutit : / aaron : iesus +

«Se Herrens kors, - flykt, I fiendtlige makter! Seiret har løven av Juda stamme. Fire bokstaver som Aron bar på sin panne. Jesus».

I midtfeltet på korsarmen sto: matheus, lukas, hannes og ma^rkus.

I tillegg var det skrevet: a^kla. Alpha et o. Dette en en omdskriving av Guds navn hentet fra Johannes Åpenbaring, hvor også teksten om løven er fra.

Det er funnet flere lignende blykors i forbindelse med eldre gravhauger. Slike blykors med innskripsjoner omtales ofte som likkors, hvis funksjon var at den døde ble lagt til hvile under korsets beskyttelse.

Muligens er tradisjonen, med å legge kristne kors ned i eldre graver, noe som har oppstått fordi man hadde et ønske om å innlemme ætten sin i Guds rike slik at forfedrene også fikk innpass i Paradis.

Kilde: H. Sørheim « Sensasjonelt funn på feil sted! Nytt funn av kristent runekors i hedensk gravhaug på Sande i Sola», Frá haug ok heiðni 2000 nr. 4