Hvor mange rein spiser en bjørn?

Forskerne jakter på svaret, så staten kan gi reineierne en mest mulig korrekt erstatning for tapte dyr.

For bjørnen er rein et naturlig byttedyr.

For reinen er bjørn et farlig rovdyr.

For reineierne betyr bjørnen tapte inntekter.

Tamrein i skogholt

Dette dilemmaet forsøker NINA-forsker Ole-Gunnar Støen å hjelpe forvaltningen med å finne en best mulig løsning på.

– Kunnskapen skal brukes til å revidere erstatningsordningen for tamrein, sier Støen.

I snøen ved siden av ham ligger ei binne. Ei pil med bedøvelse avfyrt fra helikopter har sendt det 90 kilo tunge rovdyret inn i søvnen for en times tid.

Tida må brukes effektivt, for å samle data om bjørnens helse og utstyre den med en GPS-sender.

Forsker Ole-Gunnar Støen med bjørn som er bedøvd.

Teamet forsikrer seg om at bjørnen sover, ved å rope og pirke borti den med ei stang.

Så måler de kroppstemperatur og åndedrett, veier dyret og sjekker tennene.

Øynene beskyttes mot det skarpe lyset med et klede.

Det er viktig at bjørnen ikke utsettes for noe som kan skade den under merkingen.

Så tres senderen over det lodne hodet. Senderen er tilpasset dyret. Den må sitte stramt, slik at bjørnen ikke mister den. Samtidig skal den ikke være ubehagelig for bjørnen.

– For en bjørn er en slik sender lett å bære. Etter hvert kan dataene gi oss svar på mange ting, blant annet nøyaktig hvor bjørnen har gått og hvor mange unger den får. Og i dette prosjektet ønsker vi å finne ut hvor mange reinsdyr en sånn bjørn spiser i løpet av et år, forteller Støen.

Som en del av prosjektet følger forskerne også reinen. De sjekker drektighet, og hvor mange simler som har kalv i slutten av juni.

– Vi undersøker hvilken kondisjon reinen har, for å se om det har betydning for hvor mange som blir tatt av bjørn. Hvis reinen hadde vært i dårlig kondisjon, kunne det ha vært en årsak til at bjørnen tar mange rein, men i dette prosjektet har vi registrert at reinen både er tung og har høy drektighet, forklarer Støen.  

I prosjektet samarbeider NINA med Idre sameby i Sverige. Samebyordfører Peter Andersson mener det er verdifullt, både for samebyen og næringen som helhet, å delta.

– Vi synes det er viktig å dokumentere hvor mye rein bjørnen egentlig tar, og hvor store tapene er. Neste steg er å komme fram til en forvaltning med utgangspunkt i den kunnskapen prosjektet har gitt oss. Det kan gi oss muligheten til å få til en bra forvaltning av bjørn innen beiteområdene for rein, sier Andersson.

Bli med ut i felt for å merke bjørn og rein!

Forskerne følger både bjørn og rein for å finne ut hvor de beveger seg og hvordan helsa deres er. Målet er å finne ut hvor mange rein bjørnen spiser slik at staten kan gi reineierne en mest mulig korrekt erstatning for tapte dyr.

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, som et oppdrag til NINA.