Seks ting vi må gjøre for å redde villreinen

Veier, kraftutbygging, hytter og annen bygging tar villreinens områder bit for bit.

For villreinen, som trenger store arealer og bruker hele året på å vandre fra beiteområde til beiteområde, har dette gitt stadig nye hindre. De kan ikke lenger gå fritt mellom villreinområdene, og de får mindre områder å bevege seg på.

Resultatet er at flokker som tidligere har vært store og robuste, er splittet opp og blitt mindre og mer sårbare.

Hytteutbygging inntil villreinområdene gjør også at det blir mer menneskelig aktivitet i området, noe som fortrenger villreinen.

Miljødirektoratet anbefaler å stanse utbygging i og inntil villreinens leveområder. Dette kan oppnås ved å ha en strengere arealpolitikk og -forvaltning. Det er behov for statlige og regionale føringer, og revisjon av kommunale arealplaner. Spesielt viktig er det å få kontroll på de store arealene som er avsatt til hytteutbygging i dag.

Villreinen er veldig sky, og det skal lite til for at den blir forstyrret.

Biler, hundespann, ATV- og snøskuterkjøring, sykling, kiting, jakt og folk som går på tur, kan være forstyrrende for villreinen.

Til sammen kan dette gjøre at villreinen slutter å bruke områdene de vanligvis bruker, fordi de ønsker å unngå oss.

Det er viktig å følge med på hvordan klimaendringene påvirker villreinen. Varmere klima og lenger vekstsesong for planter kan gi bedre sommerbeiter, men sannsynligvis vil den totale effekten av klimaendringer bli krevende for villreinen som er tilpasset livet langt nord.

Varmere somre gjør at snø- og isbreene som villreinen bruker til å kjøle seg ned og komme seg vekk fra insekter forsvinner.

Milde og ustabile vintre gjør at det legger seg is på vinterbeitet, og det blir vanskeligere for villreinen å finne mat.

Dette er spesielt problematisk der deler av villreinens områder er bygget ned, og reinen har færre steder å gå for å lete. De vil takle disse utfordringene bedre hvis de får tilbake større og mer sammenhengende leveområder.

Klimaendringene kan også gjøre at sykdommer og parasitter blir verre for villreinen, og at nye sykdommer dukker opp. Det er også noe vi må ta tak i:

Det finnes flere sykdommer og parasitter som gjør oss bekymret for villreinen. Et eksempel er fotråte, som kan forverres av både at flokkene står tett og har lite plass å bevege seg på, og av at været blir varmere og fuktigere. 

Utbygging, forstyrrelser og klimaendringer kan altså påvirke hvor hardt villreinen blir rammet av sykdommer – alt henger sammen med alt! 

Gjennom arbeidet mot skrantesjuke, har vi fått mer kunnskap om hvordan ulike sykdommer kan smitte via steder som salteplasser for sau i fjellet.

For å forebygge sykdommer på villrein, må vi stoppe smittespredningen fra slike steder.

I tillegg til sykdommer, kan beitenæringa også ha flere negative konsekvenser for villreinen. Blant annet kan både sauebeiting og tamreindrift potensielt føre til konkurranse om beiteområdene. Dette vet vi ikke nok om, og det bør undersøkes nærmere.

Tidligere var det villrein i hele den norske fjellheimen.  

Noen steder er det mulig å gi villreinen tilbake de historiske områdene sine og restaurere trekkveiene. Der veier eller toglinjer skaper barrierer mellom villreinområder i dag, kan det være et godt alternativ å legge de i tunnel og restaurere naturen.

Naturrestaureringen på Dovre er et eksempel på et slikt prosjekt. Her ble Hjerkinn skytefelt lagt ned, ryddet og tilbakeført til naturen. Mer enn 50 kilometer vei ble fjernet slik at naturen kunne ta områdene tilbake. Restaureringen ble ferdigstilt i 2020, og har gjort Hjerkinn-platået mer naturlig og villreinvennlig.

Restaureringsprosjekter som dette krever imidlertid stor innsats og store kostnader. Det mest lønnsomme for samfunnet er derfor å unngå mer utbygging i fjellet.

For å unngå overbeiting er det nødvendig med jakt for å regulere størrelsen på bestanden. Jakt har likevel flere sider. Jaktutøvelsen medfører også en belastning på dyrene, gjennom stress og forstyrrelse, og mindre tid til beiting.

God kunnskap og organisering er viktig for å sikre at jegerne feller de riktige dyrene, og for å unngå at kun de største og fineste dyrene skytes. Jegerne, grunneiere og forvaltningen bør dessuten vurdere geografiske fredningssoner, tidsbegrensninger og andre tiltak for å motvirke uheldige effekter av jaktutøvelsen.

I dag er villreinen oppført på Norsk Rødliste over truede arter på grunn av reell nedgang i bestandsstørrelse. Hvis villreinen får tilbake bedre kvalitet på sine leveområder, vil det bety at villreinbestanden kan økes, og dermed være mindre sårbare for tilfeldige hendelser.

I 2023 ble det laget seks forslag til tiltaksplaner for å bedre situasjonen for villreinen i de røde villreinområdene og et naboområde som er gult.

Arbeidet ble ledet av statsforvalteren, og mange har vært involvert og hatt muligheten til å gi innspill.

Miljødirektoratet sendte forslagene videre til Klima- og miljødepartementet med våre anbefalinger i desember 2023. Departementet skal jobbe videre med tiltaksplanene og vil sende de på høring i 2024, før de vedtas.  

Målet med tiltakene er å forbedre forholdene for villreinene i de nasjonale villreinområdene. Klima- og miljødepartementet vil legge fram en stortingsmelding i 2024.

Miljødirektoratet mener det må det legges fram ny politikk som gjør oss i stand til å gjennomføre tiltak som sikrer sterk nok samlet effekt, også når man har mer kunnskap om konsekvensene av de foreslåtte tiltakene. Håpet er at de nasjonale villreinområdene skal gå fra å være røde til gule, og etter hvert grønne.