Jettegryter - Spor av virvlende, skurende vann
Vi vet lite om hvor mange jettegryter det er i Trøndelag, men det må være mange, tusenvis kanskje. Her er en reise til noen av dem.
De fleste jettegryter er små, denne i veikanten ved Titran på Frøya ble dannet av bølger som skurte med sand og stein da havnivået sto høyere her ute. Landet vårt ble nemlig presset godt ned av ismengdene under siste istid og landhevingen etter smeltingen tok tid, da fikk bølgene skure med stein og grus over berget før Titran kom opp av havet.
Grovt kan vi inndele i tre typer jettegryter:
De bølgedannede, som du kan se på bildet fra veikanten ved Titran (marine og lakustrine)
De elvedannede (fluviale og glasifluviale)
De som er dannet under høyt trykk under isbreer (subglasiale)
I Trøndelag finner vi alle tre, og her kommer litt mer om de som er dannet under isbreer og de son er laget av elver.
Slik kan vi beskrive dannelsen av disse jettegrytene:
Under isbreen er det enormt med vann tilgjengelig, dette vannet kan stå under høyt trykk, nærmest som en høytrykkspyler. Isbreer skurer og plukker løs fra fjellet mens breen beveger seg. Derfor er vannet fullt av løsmasser og kan danne store jettegryter når vannet renner i kanaler mellom isen og fjellet. Ismassene kan da utgjøre mye av jettegryteveggen, og i dag ser vi jettegrytene som halve. Disse jettegrytene kan ofte ligge langt unna dagens elver og vi kan gjerne følge de bortover i terrenget. Dette kaller vi også for subglasiale jettegryter. I figuren til venstre ser vi øverst hvordan slike jettegryter dannes.
Jettegryter langs elveleiet dannes ved at elvevannet setter grus og stein i en virvlende bevegelse i en fordypning. Da skurer løsmassene på berget. Er det nok løsmasser så kan en jettegryte dannes. Ei lita jettegryte kan dannes på kort tid, kanskje bare timer. Dette er altså det vi kaller glasifluviale og fluviale jettegryter. Det vises nederst på figuren til høyre
De største jettegrytene ser ut til å være dannet av enorme breelver foran smeltende isbreer på slutten av siste istid.
Hvor stor kan en egentlig en jettegryte bli?
Svaret er at vi ikke er helt sikre. I Norge er den største oppmålte jettegryta ved Brofoshølen 36 meter bred, men den består av flere sammenlenkede jettegryter som danner et jettegrytekammer. Geologien Steinar Foslie målte opp Brofoshølen foranTunhovddammen i Viken i 1919, se bilder til høyre. I Helvete i Innlandet er det meldt om jettegryter som er 40 meter brede og 100 meter høye, men disse er aldri målt opp skikkelig.
Det kan se ut som om jettegryter av 6-7 meters diameter ikke er uvanlige. Det er ikke så lett å si noe om dybde på jettegrytene. De er nemlig ofte fylt med løsmasser. I Trøndelag kan vi i Åfjord og Ørland se halve jettegryter som nærmer seg 25-30 meter i høyde.
I Trøndelag finner vi subglasiale jettegryter mange steder hvor det ikke renner elver i dag. Her ved Dravengskogen i Lånke, Stjørdal, er det mange slike halve jettegryter, noen av de er hele i bunnen, de fleste fylt med løsmasser. Den største er minst 10 meter høy og omtrent 7,5 meter i diameter. I filmen her kan du få vite mer.
Elva i Lurudalen har stor erosiv kraft i foss og stryk der den faller i retning Snåsa. Dagens elvevann frakter ikke med seg så mye løsmasser som i de veldige istidselvene, men litt fins og her skures det stadig små og store jettegryter som en kan se fra broa over fossen.
Litt lenger opp i Lurudalen lurer jettegryter fra istiden. Lurudalen må ha vært fylt av en gigantisk vannstrøm da isen smeltet, denne jettegryta ved veien er over 6 meter bred, og mer enn 10 meter dyp. Det fins også andre jettegryter opp til venstre i lia her. Også disse er subglasiale.
I kartdatabasen vår Geologisk arv i Trøndelag kan du finne mange geosteder med jettegryter rundt i fylket. God tur!
