Kunnskapsgrunnlaget for Setesdal Austhei

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

Høsten 2021 skal de nasjonale villreinområdene, som Setesdal Austhei villreinområde er en del av, klassifiseres. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen. Norsk villreinsenter (NVS) har fått ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av dette kartgrunnlaget. NVS har også laget en egen mal for dette arbeidet "Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter" ( NVS Notat 8/2020 ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene, og ble lagt til grunn for arbeidet.

Funksjonsområdene i Setesdal Austhei villreinområde ble kartlagt i 2009, da som grunnlag for ny regional plan. Dette arbeidet er oppsummert i NVS Rapport 6/2010 med tilhørende  kart . I dette arbeidet ble biologisk leveområde, sommerbeiter, vinterbeiter, kalvingsområder og trekkområder kartlagt.

For at kartgrunnlaget skulle kunne brukes inn i kvalitetsnorm for villrein har det vært behov for noen justeringer/detaljer. Etter forrige kartlegging har det dessuten fremkommet mye ny kunnskap gjennom flere GPS-merkeprosjekt på villrein i Setesdal Austhei.

Kartgrunnlaget fra tidligere kartlegginger ble presentert på et oppstartsmøte den 27. april 2021, med bred deltakelse. Etter dette oppstartsmøtet ble det satt ned en arbeidsgruppe som har jobbet videre med kvalitetssikring og endringer i kartgrunnlaget med bakgrunn i ny kunnskap og arbeidsgruppenes egen lokalkunnskap. Denne arbeidsgruppa har bestått av Svein Ekre, Øystein Romtveit, Torleif Homme, Hans Roar Moen (Setesdal Austhei villreinlag), Tom Olav Trydal, Stein Helge Lassemo (lokale informanter), Per Kjetil Omholt (Statsforvalteren i Agder) og Reidar Johan Sandal (Statens naturoppsyn). Det har blitt avholdt tre digitale arbeidsmøter i arbeidsgruppa. Noen av deltakerne har i tillegg vært i dialog med andre lokalkjente personer for nærmere opplysninger.

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppa:

• Kalvings- og oppvekstområder
• Sommer- og høstbeiter
• Vinterbeiter
• Trekkpassasjer
• Fokusområder med ev. influensområder

Før, etter og mellom møtene i hver arbeidsgruppe har NVS gjennomført interne gjennomganger av materialet for å være forberedt med sentrale spørsmål til gruppene på temaer som behøver avklaringer i møtene. Der det har vært mye uklarheter eller uenigheter i gruppene har det også blitt gjennomført utsjekk med relevante fagpersoner, på hvordan forskriften skal tolkes og hvordan metodene er tenkt anvendt. I tillegg ble det parallelt med oppstartsmøtene for kvalitetsnormen i de ulike villreinområdene gjennomført en prøveklassifisering av NVS sammen med Siri Bøthun og en lokal representant fra hvert område. Dette innebar å gå igjennom kartgrunnlagene og tilgjengelige data i hvert område for å ha en oversikt over arbeidsomfanget som ventet.

I arbeidet har det blitt anvendt både kvalitative data (intervjubaserte data som representerer ikke nedtegnet lokalkunnskap) og kvantitative data (så som GPS-data, telledata og ulike villreinobservasjoner).

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

(Teksten er hentet fra Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget).

Setesdal Austhei har mer innlandsklima enn Setesdal Ryfylkeheiene. Områdets sesongbeiter er oppsplittet av Rv. 45 mellom Valle og Tokke over Store Bjørnevatn. Nordområdet har mange fjellvidder og dekker 770 km², mens sørområdet har mer skog og dekker rundt 1600 km².

Størsteparten av bestanden på Austheia har vinterbeitene sine i nordområdet, mens kalvingsområder og sommerbeiter ligger i sørområdet. Dyrene krysser Rv. 45 på trekket sitt mellom områdene. Trekkmulighetene er mindre som følge av vei og hyttebebyggelse.

Siden flere daler skjærer seg inn i fjellområdet, vil reinen kunne finne snøfrie vårbeiter. I nordområdet er det høyfjellsområder med lav, og tidligere har det vært mye utveksling av dyr med Setesdal Ryfylke. Tilgangen på vinterbeiter vil trolig begrense hvor stor villreinstammen kan være. I sørområdet bruker reinen mye de høyereliggende furuskogsområdene med størst mulighet til å unngå insektplagen.

Setesdalen danner en naturlig barriere mot Setesdal Ryfylke helt opp mot de høyereliggende områdene i Bykle og Vinje. Reinen trakk regelmessig over de store flatene fra Hovden i Bykle og inn mot Haukeligrend i Vinje mellom Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei. Av hensyn til villreinstammene på begge sider av Setesdalen er det viktig å bevare disse trekkmulighetene for framtiden.

Hovden i Bykle er et av landets mest populære reiselivsområder med store hyttebyer, reiselivsbedrifter og skianlegg. Trafikk på Rv. 9 bidrar trolig også til at reinen de senere år har vist liten vilje til å krysse mellom villreinområdene. Langs Rv. 45 mellom Valle i Setesdal og Dalen i Tokke er det flere store hyttebyer, og aktiviteten her påvirker reinens trekk negativt. Det er også godkjente planer for å bygge flere hytter langs veien i Valle i viktige trekkorridorer for reinen. Det er en bekymring om at reinens smerteterskel for å passere etter hvert blir for høy og at trekket over Rv. 45 opphører eller forsinkes kraftig.

Det har vært villrein i Setesdal Austhei i uminnelige tider, noe dyregravene som finnes flere steder vitner om. Setesdal er i tidligere villreinsammenheng å regne som en utløper fra Hardangervidda. Svingningene i villreinstammen der har trolig vært avgjørende for tetthet av dyr også på Austheia.

I 1820-årene begynte den første tamreindriften i Austheia, da bøndene fra fjellgårdene i Bykle begynte å kjøpe tamrein. De hadde imidlertid få dyr, og det var først fra i 1886 det ble fart i denne virksomheten. Da kom samen John Andreassen til Bykle med en flokk på 2000 dyr. Tamreindriften fortsatte fram til 1979, og året etter fikk området status som villreinområde. Påfølgende år åpnet den første villreinjakta på Austheia i nyere tid.

Omfatter perioden fra overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

I tidligere kartlegginger har man kartlagt kalvingsområder. Siden dette funksjonsområdet nå også skal omfatte oppvekstperioden frem til og med siste halvdel av juni, var det naturlig at funksjonsområdet ble noe utvidet enkelte steder.

De mest brukte kalvings- og oppvekstområdene i Setesdal Austhei ligger sør for Rv 45. Det varierer fra år til år hvilke deler som er mest i bruk. Kan virke som om dyra de siste årene har kalvet stadig lenger nord. Det er ikke registrert fostringsflokker sør for Hovatn under kalvetellingene.

Det er inntegnet et polygon like nord for Rv 45. Her er det registrert bruk av GPS-merkede dyr i starten av mai, mest sannsynlig av dyr som var i ferd med å krysse sørover. I tillegg er det observert simler med kalv i dette området midtsommers. Usikkert om disse har kalvet lenger sør og krysset veien, eller kalvet nord for Rv 45.

De to øvrige polygonene nord for Rv 45 stammer fra tidligere kartleggingsarbeid. Dette er områder som ble benyttet som kalvingsområder i tamreinperioden, men har ikke kjent bruk i nyere tid, med unntak av observasjoner av enkeltsimler med kalv. Områdene anses likevel å inneha kvaliteter som kalvings- og oppvekstområder. Dette gjelder først og fremst områdene Venevasshalline - Hemla - over mot Grungedal.

Kartleggingsmalen åpner som nevnt for å kartfeste “vårbeite for bukk” som eget tema, men det er ikke gjort i Setesdal Austhei.

Omfatter perioden fra og med siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder.

Kartleggingsmalen åpner som nevnt for å kartfeste “høstbeiter” som eget tema, men det er ikke gjort i Setesdal Austhei.

Kjerneområdet for sommer- og høstbeiter i Setesdal-Austhei ligger i hovedsak sør for FV 45. Især for fostringsflokkene. Arealene østover mot Fyresdal var trolig mer i bruk for 15-20 år siden, og dette regnes også for å være mer bestandsavhengig. De sørligste områdene, sør for Hovatn, har mer sporadisk bruk, i alle fall i nyere tid. Tilsvarende den sør-østligste tangen mellom Fyresvatn og Nesvatn. Dette området er vanskeligere tilgjengelig og har kun sporadiske observasjoner av bukk. Lite kjent bruk i nyere tid, men det er også et vanskelig område å ha oversikt i pga. mye og tett skog.

Områdene nord for Fv 45 er ofte i bruk av alle kategorier dyr, og periode eller varighet varierer fra år til år ettersom når dyra krysser nord over vegen. Arealene lengst nordøst har en mer sporadisk bruk i denne perioden og da hovedsakelig av bukk. Områdene øst for Borsæ har ingen observasjoner i nyere tid, men anses likevel som mest relevante for sporadisk bruk i sommer- og høstbeiteperioden.

Omfatter perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Kjerneområdene for vinterbeite i Setesdal-Austhei ligger i all hovedsak nord for Fv 45. I tillegg er også randområdene i vest, noe eller sporadisk brukt ved utfordrende beiteforhold. Videre er de nordligste områdene i Vinje, samt noe østover mot Tokke og Borsæ, arealer i sporadisk bruk, trolig bestandsavhengig og hovedsakelig brukt av bukk.

Det er kjent lokalt, og også ved dokumentasjon med GPS-data, at arealer nedover i bjørkeskogen er jevnlig i bruk, særlig i år med krevende beiteforhold. Eksempler på dette er vinteren 2020 da det ble observert en del dyr som også benytta arealer på vestsida av området i Bykle (også utenfor leveområdet), og på 90-tallet var en flokk på 100-200 dyr helt ute mot Trydal i flere uker på vinteren.

Det er også areal sør for Fv 45 som er viktige vinterbeiteområder, særlig i perioder med vanskelige beiteforhold. Man har eksempler på at reinen trekker sørover mot kalvings- og oppvekstområdene allerede midtvinters (jfr 2019 da de drog sørover kun ei uke etter gjennomført GPS-merking), og arealene rett sør og sørvest for Fv 45, representerer da ofte brukte beiteområder. Områdene lengre østover, på sørsida av vegen har også tidligere hatt mer sporadisk bruk vinterstid og da særlig i lys av bestandsvariasjoner.

Tre kategorier kan kartlegges; trekkpassasjer mellom ulike villreinområder, sesongtrekk mellom ulike funksjonsområder og trekkpassasjer innenfor ett og samme funksjonsområde. Trekkpassasjer skal kartfestes som polygoner som avgrenses etter beste faglige skjønn, ikke som streker/piler.

I Setesdal-Austhei er trekkpassasjer over Fv 45 mellom funksjonsområdene vinterbeiter og kalvings- og oppvekstområder særlig sentrale. Tilsvarende også passasjer over Rv 9 for utveksling med Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene. Disse blir nærmere omtalt og beskrevet under hvert enkelt fokusområde.

Et kjent trekkområde i nordvest som var i bruk i tidligere tider, er områdene rundt Langeidvatn. Det har vært utveksling mellom Setesdal-Austhei og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene i dette området siste 50 år, selv om dette nok er sterkt redusert i løpet av siste 20-30 år. Trekket har nok vært mest brukt av bukk, som også har dratt videre inn på Hardangevidda, men vurderes fortsatt som sporadisk i bruk, i alle fall over mot Vestheia. Det råder usikkerhet ved hvorvidt Bruhaug-trekket fortsatt er aktivt. Her var det en del bukk som kom østfra Gurivassfjellet og kryssa ved Vamark. Dette var betydelig mer brukt før hyttebygginga starta i området.

En annen trekkpassasje ut av villreinområdet som har vært opp til diskusjon ligger i sør-øst, og er tegnet inn i gamle viltkart som utvekslingstrekk mot Våmur - Roan villreinområde. Dette er kun dokumentert brukt en gang, ca. i 1980, den gangen det vandra dyr ut fra Setesdal-Austhei. Dette skulle bli grunnlaget for den nye stammen i Våmur – Roan. Denne korridoren vil bli vurdert i forbindelse med kvalitetsnormarbeidet for Våmur – Roan villreinområde, og er således ikke vurdert i dette arbeidet. 

I de gamle viltkartene, utarbeidet av Skåtan et al., er det tegnet inn en rekke trekk innad i villreinområdet. Ett område som vurderes særlig sentralt er området omkring Berdalshytta (Reinevassheia). Dette er et smalt trekkområde og en sårbar flaskehals utfra topografi og periodevis en del menneskelig ferdsel.

Denne er ikke behandlet i dette arbeidet, ut over at man har hatt en gjennomgang i gruppene i de tilfellene man har god dokumentasjon på at reinen i et visst omfang har brukt arealer på utsiden av ytre biologisk grense. Dette har ikke blitt tatt hensyn til i kartet, men i noen tilfeller beskrevet tekstlig i møtereferatene. Det er også noen tilfeller der man har dokumentasjon på at reinen fra et villreinområde jevnlig bruker arealer i et tilgrensende villreinområde, oftest bare deler av året. Dette er vist i kartene, men har ikke medført endringer i ytre avgrensing av biologisk leveområde.

Fokusområder omfatter områder hvor det er, eller man mistenker at det kan bli, utfordringer for villreinen som skyldes arealinngrep og menneskelig aktivitet. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurdering er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For hvert fokusområde som har trekk som utfordring, har arbeidsgruppa også kartlagt influensområde(r). Influensområder er områder som reinen mister eller får/kan få redusert tilgang til som følge av inngrep/ferdsel.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Det er identifisert fem ulike fokusområder i Setesdal Austhei (enkelte med flere delområder). Kapitlene om hvert fokusområde oppsummerer hovedtrekkene i kartleggingen. Vurderinger av grad av arealunnvikelse og/eller redusert bruk av funksjonelle trekkpassasjer, er å finne i det interaktive kartet og i tabell 1 og 2 mot slutten av historien.

Funksjonelle trekkpassasjer

Fokusområdet for Bjørnevatn har sitt utgangspunkt fra GPS-merkeprosjektet i Setesdalsheiene fra 2006-2010 (Strand et al. 2010), der man først fikk dokumentasjon på denne vegens effekt på trekkområdet mellom vinterbeitene i nord og kalvings- og oppvekstområdene i sør. Man velger også her, som f.eks langs E 134 å bruke ett hovedpolygon for fokusområdet langs vegbanen fra Brakamo i sørvest til Kuskardet og Hallbjønnsekken i nordøst. Dernest ligger aktuelle delområder, som relevante trekkpassasjer med eventuelle egne problemstillinger, på tvers over hovedpolygonet. Både hovedpolygonet og delområdene har så fått influensområder og vurdering av grad av unnvikelse etter dette. 

Man ser en klarere forsinkelse i reinens kalvingstrekk fra vinterbeitene i nord til kalvings- og oppvekstområdene, samt sommerbeitene i sør, enn motsatt veg på høsttrekket. Begge deler vurderes likevel til å ligge et sted mellom 50 og 90 % reduksjon i trekkfunksjonalitet.

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet vurderes som mindre relevant enn påvirkningen på trekkområdene. Arealunnvikelse i omkringliggende områder på sørsida, vurderes i stor grad å være fanget opp av fokusområdet SA-05 Sørområdet.

Funksjonelle trekkpassasjer

Dette delområdet avgrenses fra rett sør for Brakamo (høgdedraget) i vest til Bjørnevasshytta i øst. Området har også med seg en del areal inn til Grjotdalsnuten, Kaldeskardnuten og Kleivsnuten i nord, samt skogområdene vest for Strandenuten og Torvikheii over Torvikvatnet til Løyningsheii, som følge av skiløyper og utfartspunkt i disse områdene. 

Dette er per i dag det viktigste trekkområdet for reinen i Setesdal-Austhei og brukes av største andelen av fostringsdyra både vår og høst. Her er det derfor ikke et fokusområde som følge av redusert krysningsfrekvens, men snarere forsinkelse i krysning samt tydelig økt krysningshastighet når kryssing først skjer. Dette er vel dokumentert gjennom GPS-data (Panzacchi et al. 2016). Av GPS-registreringer kan man se at trekkhastigheten ser ut til å være stor når dyrene først har bestemt seg for å krysse vegen. Spesielt gjelder dette når dyra trekker fra nord til sør. Det kan også virke som dyrene stopper opp en periode imot vegen, og kan bli stående " å trykke" både en og to uker før de krysser vegen i stor hastighet.

Området har stor variasjon i tid og rom i menneskelig bruk og dyra er klart hindret i å krysse vegen flere dager i året (vist ved opphoping av GPS-data i nærområdene til vegen i dagene før kryssing). Dette peker samlet på en reduksjon av funksjonell trekkpassasje til godt opp mot 90%, eventuelt over 90 % (avhengig av hva metodikken beskriver for «innslagspunkter» i hva økt krysningshastighet), men dette er vrient å avgjøre siden trekket faktisk brukes i stort omfang også i dag, til tross for utfordringene.

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet vurderes som mindre relevant enn påvirkningen på trekkområdene. Arealunnvikelse i omkringliggende områder på sørsida, vurderes i stor grad å være fanget opp av fokusområdet SA-05 Sørområdet.

Funksjonelle trekkpassasjer

Avgrenses i vest fra østenden av Store Bjørnevatn til midt på Kjønnesvikvatn i øst. Dette polygonet har to inntegnede trekkområder i seg, som tidligere viktige trekk mellom funksjonsområder, som i dag er i mindre bruk. Polygonet strekker seg nord til fjellkanten av Holfjell og Spafjell, samt sørover til Fitbekkvatn over Brattestøylheii. 

Det er få registrerte krysninger av GPS-merkede dyr i dette området (i følge NINA Rapport 694: fra 2006 til 2010 kun to passeringer nord-sør på våren), men finnes i tillegg foto/videodokumentasjon på høsttrekk nordover (i jaktperioden?). 

Gruppen fremholder viktigheten av dette trekket, med tanke på fremtidig utvikling i områdene øst og vest for trekkområdet, samt for å ta høyde for endrede behov ved endrede bestandsforhold, beiteforhold e.l.  

Dette området er vrient å vurdere grad av redusert krysningsfrekvens, da en ikke kjenner til det faktiske behovet for å bruke dette trekket. Enn så lenge er dette et åpent spørsmål, men det er grunn til å anslå at man er et sted omkring 50% eller mellom 50 og 90 % redusert krysning.

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet vurderes som mindre relevant enn påvirkningen på trekkområdene. Arealunnvikelse i omkringliggende områder på sørsida, vurderes i stor grad å være fanget opp av fokusområdet SA-05 Sørområdet.

Funksjonelle trekkpassasjer

Avgrensingen dekker Kuskardet nordover vegen til Spafjell, øst til Borsæ rundt Mannås og sør til Jenntjønn-nutane. Dette trekket er kjent at var mye brukt frem til ca 1986. Bruk både før og nå kan også ha mye med bestandsvariasjoner å gjøre. Dagens fravær av bruk, og innenfor siste 10-15 årsperiode, kobles til økt utbygging og aktivitet ved Hallbjønnsekken og det anslås at dette trekkområdet har en redusert funksjonalitet på over 90 %. 

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet vurderes som mindre relevant enn påvirkningen på trekkområdene. Arealunnvikelse i omkringliggende områder på sørsida, vurderes i stor grad å være fanget opp av fokusområdet SA-05 Sørområdet.

Influensområder

Store arealer vil bli berørte om trekkpassasjene i dette store fokusområdet skulle utgå, noe som gjør vegen, og aktivitet på- og ut fra denne, svært sentralt. Influensområdene av eventuelle brutte trekk samsvarer med relevante funksjonsområder på begge sider av vegen. Disse samsvarer med den enkelte funksjonsperiode og er etter samme metodikk som benyttet i de andre områdene i kvalitetsnormarbeidet.  Det betyr at det som er funksjonsområde kalvings- og oppvekstområder, samt sommerbeiteområder sør for vegen, er influensområde for fokusområdet ved vårtrekket. Motsatt er de arealene som er definert som vinterbeiter nord for vegen relevante som influensområder for fokusområdet ved trekk nordover om høsten.

Funksjonelle trekkpassasjer

Generelt handler alle fokusområdene her om funksjonelle trekkpassasjer som utvekslingstrekk mellom Setesdal-Austhei og Setesdal Vesthei. Med unntak av hovedpolygonet langs vegen der også mye av arealene ser ut til å handle om en generell arealunnvikelse. 

Hovedpolygonet strekker seg fra Hovden i sør til Mjølstøyl i nord. Østgrensa er trukket fra Gurivassfjellet i nord og sørover via Rassteinnutane og ned til Venevasshalline. Derfra vestover like nord for Hovden og nordover igjen via Veggine, Sæsnuten og Tandreskeid. Landskapet er åpent og effekten av forstyrrelser strekker seg langt ut i terrenget. Hovedpolygonet handler både om reduksjon i funksjonelle trekkpassasjer OG arealunnvikelse. Det er likevel noen utvekslingstrekk som markerer seg mer enn andre deler av vegstrekket som ligger inne i hovedpolygonet: I disse delområdene vurderes reduksjon i funksjonelle trekkpassasjer. 

Funksjonell arealunnvikelse

Fargesettingen av hovedpolygonet gjøres med utgangspunkt i arealunnvikelse, da delområdene fanger opp reduksjon i funksjonelle trekkpassasjer. Arealunnvikelsen i hovedpolygonet vurderes til å i gjennomsnitt være på mellom 50 og 90%.  

Influensområder

Dette vil gjelde relevante funksjonsområder for hhv. vinterbeiteperioden og sommer- og høstbeiteperioden som pekes ut for Setesdal-Vesthei. Det overlates i hovedsak til Vestheia-gruppen å utpeke disse. 

Funksjonelle trekkpassasjer

Dette trekket ligger i utkanten av villreinområdet og fokusområdet. Det avgrenses fra Mjølstøyl i nord og østover mot Gurivassfjellet. Derfra vestover igjen nord for Langeidvatn og sørvestover mot Lågefjell. Derfra nordover mot Tandreskeid. Det har vært et vintertrekk snarere enn et trekk i kalvings- og oppvekstperioden, men også litt i sommer- og høstbeiteperioden. Trekket er mindre brukt enn de øvrige de siste 20 årene, og i svært liten grad dokumentert brukt de siste 10 årene. Dette kan selvsagt ha sammenheng med bestandsvariasjoner og klimatiske variasjoner mellom år.  For vinterperioden vurderer gruppa reduksjonen til å være over 90 %. Også på høsten mener gruppa reduksjonen er over 90 %, men dette er ikke forventet i sommerperioden, så derfor vurderes den samledede reduksjonen for sommer og høstperioden til mellom 50 og 90 %. Når det gjelder kalvings- og oppvekstperioden settes trekket som usikkert.

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet dekkes av vurderingen av arealunnvikelse i fokusområdet SA-02 a) Nord for Hovden (hovedpolygonet).

Funksjonelle trekkpassasjer

Fokusområdet strekker seg frå sørsiden av Langeidvatn og østover til Løypekjerrnutane, før det brekker sørover via Rassteinnutane og ned til fylkesgrensa. Derfra langs fylkesgrensa og over Sæsvatn og Sæsnuten før det dreier nordover igjen til Lågefjell. Området grenser mot fokusområdet Vamark i nordvest. Dyra som tidligere kalvet i nordområdene (også under tamreinperioden) brukte dette trekket sammen med Vamarktrekket til en viss grad for å komme til kalvingsområdene øst i nordområdet. Disse dyra trakk gjerne fra Vamark og Tandreskeid og over Lågefjell og derfra sørover mot Bruhaugområdet. Ellers i sommer- og høstbeiteperioden var dette trekket mindre kjent brukt og i mindre grad relevant. Når det gjelder vinterbeiteperioden har disse trekkområdene vært jevnlig i bruk, men med noe variasjon etter bestandsforhold og klimatiske forhold. Gruppa vurderer reduksjonen til mellom 50 % og 90 % for både vinterperioden og sommer- og høstperioden. Når det gjelder kalvings- og oppvekstperioden vurderes området som usikkert.

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet dekkes av vurderingen av arealunnvikelse i fokusområdet SA-02 a) Nord for Hovden (hovedpolygonet).

Funksjonelle trekkpassasjer

Dette er to funksjonelle trekkpassasjer innenfor det gruppa vurderer som samme fokusområde, da utfordringene for disse to er de samme, med mye de samme utgangspunktene for menneskelig aktivitet. Området avgrenses av sørsiden på Breidvatn og østover til fylkesgrensa der området tangerer fokusområdet SA-02 c) Bruhaug, før det skjærer sørover til Venevasshalline. Derfra vestover til Veggine og nordover til Kaldsfjell. Langs Rv 9 er det flere hyttefelt, samt utfartsparkeringer og oppkjørte skiløyper.

Høsten 2013 var en flokk på 1000 dyr over vegen ved Vidmyr, helt ned til Lislevatn. Der var med to GPS-merka dyr som begge snudde tilbake til Austheia.

Dette har historisk vært ett hovedtrekk for utveksling mellom Aust- og Vestheia, men pga. overnevnte infrastruktur og ferdsel vurderer gruppa reduksjonen til over 90 % for både vinterperioden og sommer- og høstperioden. Kalvings- og oppvekstperioden settes som ikke relevant.

Funksjonell arealunnvikelse

Arealunnvikelse i dette fokusområdet dekkes av vurderingen av arealunnvikelse i fokusområdet SA-02 a) Nord for Hovden (hovedpolygonet).

Funksjonelle trekkpassasjer

Dette er to utvekslingstrekk som ligger innenfor samme fokusområde mellom Hovden og Vatnedalsvatnet (Badstogdalen lengst nord i området, og Steinsland lengst sør). De har samme problemstillinger med infrastruktur og menneskelig aktivitet fra hyttefelt ved Geiskeli og Nordli, samt skytesenter, militært øvelsesfelt, golfbane, steinbrudd, helikopterbase m.m. Fokusområdet er nærmere avgrenset slik: Fra sørenden av Hartevatn med en "tarm" nord - østover til Auversvatn. Videre sørover litt ovenfor skoggrensa ned til Berdalen, og så vestover til Vatnedalsdammen. Via Svånuten og opp igjen til Kaldåsbrautane vest for Hartevassdammen. Vatndalsreguleringen var ferdig i 1983 og inngår slik innenfor aktuell 50-årsperiode. Reinen synes å komme nærmere vegen fra østsiden enn fra vestsiden, østsiden også særlig på seinvinter-/vårbeite. Det er fra begge sider mest relevant som et trekk i sommer- og høstbeiteperioden, samt noe observasjoner i vinterperioden og ut mot vårparten (men da i mindre grad aktuelt for trekk, mer for beitebruk). 

I nyere tid har det vært flere villreinobservasjoner i Steinslandtrekket enn i Badstogdalen. Bruk siste 10 år ut ifra en forventning siste 50 årsperiode tilsier en reduksjon på mer enn 90 % for dette fokusområdet både i vinterperioden og sommer- og høstperioden. For kalvings- og oppvekstperioden settes vurderingen som ikke relevant.

Funksjonell arealunnvikelse

Det er stor variasjon i arealbruk innenfor delområdet; de perifere områdene brukes mer også utenom trekkaktivitet enn arealer nærme vei og annen infrastruktur. En vurderer likevel at kjernen i problemstillingen handler om funksjonelle trekkpassasjer, og grad av arealunnvikelse er derfor ikke vurdert.  

Funksjonelle trekkpassasjer

Fokusområdet strekker seg fra Hoslemo i nord og østover via Glidbjørgnutan og sørover til Stridsmonutan. Herfra vestover via Byklestøylan og opp i Bygdeheii, før de brekker nordover igjen til Hoslemo. Dette trekket lå ikke inne i forrige runde med fokusområder, men med utgangspunkt i trekkkorridor tegnet i Heiplanen, samt at det er sett/dokumentert dyr her, ønsket gruppa et fokusområde som strekker seg fra Hoslemo og sørover til Byklestøylane. Området er ikke tungt utbygget med hytter, og bortsett fra et massetak inntil riksvegen så framstår området såpass lite preget av infrastruktur at selve riksvegen antas å representere den største forstyrrelsen gjennom biltrafikk. Trekket er prioritert i Heiplanen, så viktig å ta vare på. Gruppa er omforent om at dette er et viktig trekk, vesentlig som vår/sommer og høsttrekk. Det er også registrert dyr her vinterstid, hovedsakelig fra østsiden. På 80- og 90-tallet var det ikke uvanlig å treffe dyr her også i jaktperioden. For 5-6 år siden var det flere observasjoner av dyr fra vestheia som var nede på innmarka ved Byklestøylane på våren. GPS-plott i området er hovedsakelig fra september - oktober, samt noe i juni. 

Dette er det trekket over Rv 9 som i størst grad fortsatt benyttes. Graden av reduksjon vurderes av arbeidsgruppa til å ligge akkurat under 50 % for alle periodene i året, og at fargen kan settes som grønn hele året.

Funksjonell arealunnvikelse

Det er stor variasjon i arealbruk innenfor delområdet; de perifere områdene brukes mer også utenom trekkaktivitet enn arealer nærme vei og annen infrastruktur. En vurderer likevel at kjernen i problemstillingen handler om funksjonelle trekkpassasjer, og grad av arealunnvikelse er derfor ikke vurdert.  

Dette fokusområdet handler om arealunnvikelse. Det er diskutert om bl.a scootertrafikk vil kunne forstyrre hvis kalvingstrekket kommer sørover tidlig. Både områdene rundt Nutevasshytta og Fisstøylvatn har scootertrafikk, skiløyper og anleggsveger. Muligens mest forstyrrelser i mars/april FØR kalvinga starter. Det er ulik grad av forstyrrelser i området, både av type og omfang, derfor farges sørområdet grått. Her kreves mer kunnskap og dokumentasjon før man evt. kan tegne inn spesifikk(e) fokusområde(r). En gråfarge vil imidlertid kunne øke fokuset, og være en pådriver for å framskaffe mer kunnskap om dette området fram mot rulleringa om 4 år. Dette for å synliggjøre at området ikke er problemfritt. 

Funksjonelle trekkpassasjer

Tabell 1: Arbeidsgruppenes vurdering av redusert bruk av trekkpassasjer i fokusområdene.

Funksjonell arealutnyttelse

Tabell 2: Arbeidsgruppenes vurdering av arealunnvikelse i fokusområdene.

• Gundersen, V. & Vistad, O.I. 2016. Besøksstrategi for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR). Kjerag, Mån og Månafossen, Håhelleren, og Ritlandskrateret. NINA Rapport 1221. Norsk institutt for naturforskning.
• Gundersen, V., Selvaag, S., Strand, O., Bredin, Y., Sandal, R. J. & Hermansen, P. 2019. Ferdsel i to fokusområder i Setesdal-Ryfylke villreinområde. Brokke-Suleskardvegen og Blåsjøområdet. NINA Rapport 1676. Norsk institutt for naturforskning.
• Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). 2017. Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. Norsk institutt for naturforskning.
• Mossing, A. og Heggenes, J. 2010. Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal VestheiRyfylkeheiene og Setesdal Austhei. NVS Rapport 6/2010. 64 s.
• Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20 s.
• Nilsen, E. B. & Strand, O. 2017. Populasjonsdynamiske utfordringer knyttet til fragmentering av villreinfjellet. - NINA Temahefte 70. 51 s.
• Panzacchi, M., Van Moorter, B., & Strand, O. 2013b. A road in the middle of one of the last wild reindeer migrations routes in Norway: crossing behavior and threats to conservation. Rangifer, 33, 15-26.
• Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.
• Skåtan, J. E. 1998. Dyra kryssa Brokke- Suleskardvegen! Villreinen. 108-109.
• Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Solem, M. I., Holmstrøm, F., Jordhøy, P., Nilsen, E. B., Granhus, A. & Eriksen, R. 2017. Hjortevilt 1991–2016: Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - NINA Rapport 1388. Norsk institutt for naturforskning.
• Stegarud, S. O. 2014. Setesdal Ryfylke Villreinområde - Utfyllende om temaene i bestandsplanen og det nye villreinprosjektet. Setesdal Ryfylke Villreinlag. Bestandsplan 2014-2018.
• Strand, O., Panzacchi, M., Jordhøy, P., Van Morter, B., Andersen, R. & Bay, L. A. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2006 – 2010. NINA Rapport 694. Norsk institutt for naturforskning.
• Strand, O., Jordhøy, P., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2015. Veger og villrein. Oppsummering – overvåking av Rv7 over Hardangervidda. - NINA Rapport 1121. 47 s. + vedlegg.