Klimarangering av norske kommuner

Her presenterer vi NORADAPTs aller første klimarangering av alle norske kommuner. Vi har samlet sammen data både om endringene vi kan forvente i klimaet og i samfunnet, og ser det i sammenheng med innsatsen kommunen gjør for å tilpasse seg klimaendringene. Dette gir et bilde av den totale klimarisikoen for kommunene i fremtiden.

Rangering består av 12 indikatorer: fire indikatorer for ulike måter en kommune er påvirket av klimaendringer, fire indikatorer for ulike måter en kommune er sårbar ovenfor klimaendringer og fire indikatorer for ulike måter en kommune tilpasser seg klimaendringer på.

I diagrammet under kan du se en oppsummering av klimarangeringen. Indikatorene for påvirkning og sårbarhet har vi slått sammen til det vi kaller 'utsatthet'. Dette er førsteaksen for diagrammet under. Kommunenes tilpasning vises langs andre aksen. Hver sirkel i diagrammet er en kommune og de plasseres i én av fire firkanter som dannes av gjennomsnittsverdiene for Utsatthet og Tilpassing:

• Den grønne firkanten oppe til venstre. Dette er kommuner som har gjort en større innsats enn andre for å tilpasse seg klimaendringene, men som samtidig er mindre utsatt. Disse kommunene vises med grønn farge i kartet.
• Den gule firkanten oppe til høyre. Dette er også kommuner som har gjort en større innsats enn andre for å tilpasse seg klimaendringer, men er mer utsatt enn andre. Disse kommunene vises med gul farge i kartet.
• Den grå firkanten nede til venstre. Dette er kommuner som har gjort en mindre innsats for å tilpasse seg klimaendringer, men kommunene er også mindre utsatt enn andre kommuner. Disse kommunene vises med grå farge i kartet.
• Den røde firkanten nede til høyre. Dette er kommuner som både har gjort en mindre innsats for å tilpasse seg klimaendringer, og som er mer utsatt enn andre kommuner. Disse kommunene vises med rød farge i kartet.

En observasjon av fordelingen av kommuner i spredningsdiagrammet, er at det ikke er noen sammenheng mellom hvor utsatt norske kommuner er og hvor stor innsats de gjør med klimatilpasning. Da ville vi ha sett en oppsamling av kommuner i kvadrat I (oppe til venstre) og IV (nede til høyre) eller i kvadrat II (oppe til høyre) og III (nede til venstre).

Klikk på pilen mot høyre for å se mer.

Basert på de seks lysarkene ovenfor er dette hovedkonklusjonene:

For klimapåvirkning bruker vi fire indikatorer: Råteindeks, Flomfare, Stormflo, Dager med snødekke mer enn 30 cm.

Mange av indikatorene for påvirkning har vi hentet fra Norsk Klimaservicesenter. Klimaservicesenteret lager indekser som vises som et 30-årsmiddel for midten av århundret (2031–2060) eller slutten av århundret (2071–2100) relativt til referanse-perioden 1971–2000. Myndighetene anbefaler ‘verste-fall’ tilnærming for valg av utslippsscenario og tidshorisont, altså at man velger det alternativet som er ‘verst’ som en føre-var tilnærming. Vi bruker derfor RCP 8.5 og tidshorisonten 2071-2100 for klimapåvirkningsindikatorene (Miljødirektoratet har en god forklaring på RCP 8.5 som  du finner her ).

Råteindeks er et mål for hvor utsatt trebebyggelse er for råte. For referanseperioden (1971-2000) varierer råteindeksen fra 1 - 73. Met.no bruker denne indeksen og deler den inn i tre kategorier for lav, middels og høy fare for råteskade (se  her  for detaljer):

• lav råtefare (indeksverdier opp til og med 24)
• medium råtefare (indeksverdier fra 25 til 48)
• høy råtefare (indeksverdier over 48)

Kart for råtefare er tilgjengelig fra  Norsk Klimaservicesenter  og ved å bruke disse for referanseperioden samt for perioden 2071 - 2100 basert på IPCCs scenario RCP 8.5 har vi beregnet gjennomsnittlig råtefare for norske kommuner. Nedenfor kan du se hvordan råtefaren var i referanseperioden og hvordan råtefaren kan bli i fremtiden.

For referanseperioden er det flere kommuner som har gjennomsnittlig lav råtefare, men basert på RCP 8.5 scenarioet vil alle kommuner ha gjennomsnittlig medium eller høy råtefare. Verdibredden er endret fra 1 til 73 (for referanseperioden) til 10 til 108 for perioden 2071 - 2100 i henhold til RCP 8.5. Ved å ta differansen mellom fremtidens råteindeks og dagens råteindeks får vi kartet til venstre under. Dette er beregnet for ruter med størrelse 1 km x 1 km. Ved å ta gjennomsnittet for de ruter som er innenfor hver kommune får vi kartet til høyre nedenfor.

 NVE  har utført flomsonekartlegging for over 150 elvestrekninger, men har prioritert de store vassdragene i nærheten av eksisterende bebyggelse. Per januar 2023 er det tilgjengelig kart over flomfare i 138 av 356 kommuner i Norge. Flomsonen med gjentakelsesintervall 200 år er den flomsonen som er oftest kartlagt (kartlagt for 127 kommuner). At det er i underkant 40 % av kommunene som har noe flomsonekartlegging, betyr at det for mange kommuner vil være vanskelig å vurdere flomfare.

Vi har beregnet indeksen ved å måle økning i areal som dekkes av fremtidig flomsone i forhold til dagens flomsone. De kommunene som har den største prosentvise økning i flomutsatt areal anser vi som mest påvirket for flom.

En av effektene av klimaendringer og en varmere klode er havnivåstigning. Grunnen til dette er at havet utvider det seg når det blir varmere, og innlandsis som smelter, tilfører havene mer vann. I Norge trodde vi lenge at økt havnivå ikke ville påvirke oss noe særlig siden vi har landheving, men ettersom kunnskapsnivået om havnivåstigning som følge av klimaendringer har økt, vet vi at også Norskekysten vil bli utsatt. Det er imidlertid geografiske forskjeller i forventet havnivåstigning.

Stormflo er et værfenomen som oppstår når det er lavt lufttrykk kombinert med sterk vind. Innen meteorologien måles lufttrykk med enheten hektopascal (hPa), og et kraftig lavtrykk på 960 hPa10 vil,  i følge Kartverket , føre til at vannet stiger cirka en halv meter . Kombinert med sterk vind som presser vann inn mot land, vil vannet stige enda mer. Er det i tillegg høyt tidevann (springflo), vil effekten av høyt vann forsterkes ytterligere. Havnivåstigning på grunn av klimaendringer vil også forverre effekten av stormflo.

For å vurdere norske kommuners påvirkning av stormflo har vi benyttet Kartverkets soner for 1000-års stormflo for dagens situasjon og for situasjonen i 2090. Dette er de samme datasett som du kan studere med applikasjonen Se Havnivå i Kart.

For hver kommune har vi beregnet arealet som dekkes av sone for stormflo for situasjonen i 2090 og dagens situasjon. Vi har tatt differansen for dette, og rangerer norske kommuner ut fra størst prosentvis økning i oversvømmet areal. Resultatet kan du studere nedenfor.

Dager med snødekke belyser en viktig, gradvis endring, av «vinterlandet» (og vinterøkosystemet) Norge. For denne indikatoren benytter vi 'dager med snødybde over 30 cm' fra  Norsk Klimaservicesenter .

Vi ser på endringer fra referanseperioden 1971 - 2000 til 2071 - 2100 (bruker  utviklingsbanen med høye utslipp, RCP 8.5 ) og tar gjennomsnitt av celleverdiene innenfor kommunen for endring i antall dager med snødybde.

Figuren til venstre viser 1 km rutecellene for endring av snødekke for Sirdal og omliggende kommuner. Desto mørkere grønnfarge desto større negativ verdi.

Ingen steder vil få flere dager med snødybde 30 cm eller mere. Gjennomsnittlig vil norske kommuner få 58 dager færre med denne snødybden mot 2100 om klimautslippene fortsetter som i dag, men variasjonen er stor. Berlevåg kan få så mange som 185 færre dager med snømengde 30 cm eller mer.

Fra kartet under - klikk på noen av elementene fra venstre panel for hvor mange færre dager med snødekke 30 cm eller mer disse kommunene vil kunne få mot slutten av århundret.

For klimasårbarhet bruker vi fire indikatorer: befolkning, hjem og bolig, næringsliv og mobilitet.

For å vurdere kommunenes innsats for å tilpasse seg klimaendringer benytter vi fire indikatorer fra tre kilder:

• Miljødirektoratets tilskuddsordning for lokale klimatilpasningstiltak
• DSBs kommuneundersøkelse
• Norsk klimamonitor (to indikatorer)

I den første hovedrapporten fra FNs klimapanel (fra 1990), og i den første internasjonale klimaavtalen (Kyoto protokollen fra 1992) var det utslippsreduksjoner som dominerte; noe som ledet til at en rekke forskere utover på 1990-tallet pekte på at behovet for klimatilpasning var overskygget i den politiske debatten av behovet for utslippsreduksjoner ( Schipper, 2006 ). Dette forholdet endret seg utover på 1990-tallet og inn i begynnelsen av 2000-tallet, og i den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) blir det slått fast at uansett hvor raskt samfunnet klarer å redusere utslippene av klimagasser så vil samfunnet måtte tilpasse seg store og ofte ukjente konsekvenser av klimaendringer.

Norske kommuner har dessverre ingen lange tradisjoner med klimatilpasning. Arbeidet med klimatilpasning startet tidlig på 2000-tallet i Norge og den første offentlige utredning om klimatilpasning kom ikke før i 2010:

 Tilpassing til eit klima i endring— Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane. 

Ved hjelp av endringer i lover og forskrifter, en stor økning i kunnskapsproduksjon, veiledning, koordinering og i noen grad ressursbruk, er samfunnets kapasitet for klimatilpasning styrket siden 2010.

Likevel gjenstår mye arbeid. Både Riksrevisjonen og regjeringen selv har pekt på at arbeidet med klimatilpasning må styrkes i tiden fremover for at det norske samfunnet skal være trygt også i fremtiden.

Å vurdere hvor påvirket og sårbare norske kommuner er for klimaendringer, og hvor godt kommunene jobber for å tilpasse seg endringene, er vanskelig. Et problem er at påvirkning, sårbarhet og tilpasning er sammensatte begreper, som også kan påvirke hverandre på ulike måter, og noen få indikatorer forteller ikke hele historien.

Klimarangeringen gir oss likevel viktige innsikter i hvordan de ulike dimensjonene ved klimarisiko fordeler seg mellom kommuner og områder i landet. Det vil være et nyttig utgangspunkt for å gjøre mer fullstendige lokale analyser.

Et tema som ikke er fanget opp i denne første versjonen av klimarangeringen av norske kommuner, er grenseoverskridende klimarisiko; altså den risikoen kommuner (og Norge) utsettes for ved at andre land påvirkes av klimaendringene. Eksempler på dette kan være økte matvarepriser i Norge på grunn av sviktende avlinger globalt forårsaket av klimaendringer. NorAdapt jobber for at Norge skal bli bedre i stand til å tilpasse seg klimaendringene, og har også startet arbeidet med å utvikle metoder for å konkretisere denne, for mange nye typen klimarisiko, gjennom prosjektet  «Making trans-border climate change risks tangible for adaptation actions» (TransAdapt) . Resultatene fra TransAdapt vil belyse nettopp grenseoverskridende klimarisiko og gi et grunnlag for en eller flere indikatorer for å representere denne klimarisikoen.