Klimatilpasning
Hvordan kan den detaljerte høydemodellen hjelpe med å tilpasse oss til klimaendringene?
Med klimaendringenne vil det blir flere flomepisoder og flere kraftige regnskyll som fører til overvann i byer og tettsteder. I tillegg er havnivået forventet å stige
Det er viktig at vi planlegger og tilpasser både bebyggelse og infrastruktur for dette.
Den detaljerte høydemodellen kan hjelpe oss med dette.
Som følge av økte klimagassutslipp, er det forventet at havnivået vil stige.
Det gjør at effekten av stormflo, som vi ser på dette bildet fra Bergen i 2020, blir mer omfattende.
Med vår langstrakte kystlinje, er dette noe som flere norske kommuner vil sannsynligvis oppleve i fremtiden.
Et endret klima krever tilpasning for å unngå negative konsekvenser for mennesker og skade på bygninger og infrastruktur.
Havnivåstigning i Bodø kommune
Bodø kommune har som mål om å bli bedre rustet til å møte klimaendringene.
For å få mer kunnskap om fremtidige klimaendringer, som havnivåstigning, har kommunen utviklet en digital analysemodell for klimapåvirkninger i kystsonen.
Resultatene fra analysene, visualiseres i en 3D-modell, som blant annet viser hvilke områder som kan bli utsatt for fremtidig havnivåstigning og stormflo.
Et viktig datagrunnlag for analysene og visualiseringene til Bodø kommune er detaljerte høydemodeller av det aktuelle området.
Resultatene av analysene for havnivåstigning, tidevann og stormflo kan ser du her.
Modellering av havnivåstigning
Laserskanningen av hele Norge gir detaljerte høydemodeller av landskapet, både med og uten vegetasjon.
Settes dette sammen med informasjon om referansenivået på land og til sjøs, kan man modellere hvordan havnivå og stormflo vil endres i fremtiden for hele den norske kystlinjen.
Her kan vi se at Bryggen i Bergen er delvis under vann ved stormflo i fremtiden.
Dette har blant annet dannet utgangspunktet for tjenesten Se havnivå i kart. Der kan man se hvilke områder som kan bli berørt av halvnivåstigning og ekstreme vannstandsnivåer.
Utforsk applikasjonen:
Flomveier i Skien kommune
Skien kommune er en av mange norske kommuner som har utfordringer med overvann og flom.
Flere områder i kommunen er utsatt for oversvømmelse, noe som har konsekvenser både innbyggere og bedrifter.
For å redusere konsekvensene av flomhendelser og ekstremnedbør, har kommunen benyttet høydemodellen for å beregne flomveier (hvor vannet vil renne eller samle seg) som kan oppstå ved ekstremnedbør og flom.
Flomveiene er markert med blått og lilla på dette kartet
Dette har resultert i flere konkrete tiltak.
Informasjon om flomveiene brukes av saksbehandlere og planleggere i kommunen.
Både når det skal lages reguleringsplaner og i arbeidet med å finne løsninger for overvannshåndtering.
Overvann i Innlandet
I Innlandet er også høydemodellen tatt i bruk for å få mer kunnskap om overvann.
Kartverket, Statens vegvesen, kommunene i Innlandet, fylkeskommunen og Statsforvalteren samarbeider om Temadata Innlandet.
Der brukes høydemodellen til å modellere hvor overvann potensielt kan bevege seg i terrenget.
Visualisering av vannveier i terrenget er nyttig for overvannshåndtering og i arealplanlegging.
Det kan også brukes til å forklare skader etter flom og ekstremnedbør.
Vannveier ser du i blått.
Temadata Innlandet har gjort datasettet tilgjengelig i applikasjonen InnlandsGIS .
Bruksområder for høydemodellen
Høydemodellen kan også brukes i andre sammenhenger for å innhente ny kunnskap i arbeidet med å tilpasse samfunnet til klimaendringer.
1
Kartlegge faresoner og aksomhetssoner for skred, flom og ras.
2
Kartlegge erosjonsrisiko, dråger (erosjon som følge av vannavrenning) og avrenning på jordbruksarealer.
3
Simulering av vindforhold i bebygde områder.
Her er et eksempel på et flomsonekart fra Fåvang i Ringebu kommune.
Dette er et skredfarekart fra Gol kommune.
Aktsomhetsområder for fjellskred ses i rødt.
Dette kartet viser risiko for drågeerosjon fra Ullensaker.
Erosjonsrisikoen er synlig som oransje linjer i terrenget.
Høydemodellen er viktig for vindsimuleringer.
Eksempelet viser hvordan vindstrømmene påvirkes av eksisterende bebyggelse.
I videoen ser du et samme eksempel fra Universitetet i Stavanger.
Kommunal- og distriksdepartementet
