Våmur-Roan villreinområde

NB: Innholdet skal kvalitetssikres og gjennomgås av ei nasjonal ekspertgruppe med lokale representanter i løpet av 2023. Mindre endringer kan dermed komme. Dette blir i tilfelle beskrevet når kvalitetssikringa er gjort.

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020, etter forslag fra en bredt sammensatt ekspertgruppe (Kjørstad mfl. 2017). Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

De nasjonale villreinområdene ble klassifisert vinter/vår 2022 (Rolandsen mfl. 2022). I løpet av 2023 skal de villreinområdene som ikke er nasjonale klassifiseres. Våmur-Roan villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for  «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder»  (Mossing mfl. 2020). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Det har vært spesielt utfordrende å få på plass et samlet kunnskapsgrunnlag for delnorm 3 i Våmur-Roan. Villreinområdet er relativt "nytt", etter innvandring fra Setesdal Austhei på 1980-tallet, og enkelte mener arealbruken kanskje ikke helt har "satt seg". Det er utfordrende å se tydelige arealbruksmønster til enkelte årstider. Dette henger nok også sammen med at det er til dels store arealer som er uoversiktlig (skogkledd og kupert) og at reinen ser ut til å gå i relativt små flokker og spredt utover. De kartfestede funksjonsområdene er heftet med stor usikkerhet, noe som også påvirker avgrensning og vurdering av fokusområder. Det er behov for mer kunnskap i Våmur-Roan, som vil kreve tid og ressurser i årene fremover.

I denne karthistorien er det en rekke interaktive kart. Du kan trykke på enkeltobjekter og få mer informasjon i vinduer som spretter opp. Du kan også zoome inn og ut.

Fokusområder er steder i villreinens sitt leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder. Det er definert to typer fokusområder:

• Funksjonell arealutnyttelse: arealunnvikelse i et gitt område
• Funksjonelle trekkpassasjer: redusert bruk av trekkpassasjer

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.

Mossing, A. og Punsvik, T. 2021. Våmur-Roan villreinområde. Kunnskapsstatus og kartlegging av arealbruk. NVS Rapport 30/2020. 39 s.

Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20 s.

Mossing, A. (red.), Romtveit, L., Bøthun, S. W., Sørensen, R., Punsvik, T. og Strand, O. 2018. Villrein og nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte villreinområder. NVS Notat 4/2018. 63 s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget

Rolandsen, C.M., Tveraa, T., Gundersen, V., Røed, K.H., Tømmervik, H., Kvie, K., Våge, J., Skarin, A. & Strand, O. 2022. Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2022. NINA Rapport 2126. Norsk institutt for naturforskning.

• Per Wraa
• Kjetil Vik

• Anders Mossing
• Morten Elgaaen