Porsgrunn pollinator prosjekt

Implementering av reirplasser og blomstereng til pollinerende insekter i Porsgrunn

Den Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Porsgrunn Kommune jobber sammen å oppnå målsetningene om å ta vare på og legge til rette for pollinerende arter ved å etablere reirområder og blomsterenger.


Om pollinatorer

Mangfoldet og tettheten av pollinatorer er i nedgang både i Norge og globalt. Pollinatorer er insekter som transporterer pollen mellom blomster, noe som er en viktig del av reproduksjonssyklusen til blomstrende planter.

Uten pollinatorene ville omtrent 88% av blomstrende planter over hele verden ikke kunne produsere kryssbefruktete frø (Ollerton et al. 2011). Mye av det vi har på middagsbordet er takket være denne tjenesten som leveres av pollinatorer. Pollinatorer er viktige mtp matforsyning, naturmangfold og hvordan økosystemet fungerer. 

Målet med den  Nasjonale pollinatorstrategien  (2018) er å hindre tap av habitat som er viktige for pollinatorene, og samtidig legge til rette for økt andel pollinatorvennlige leveområder.

Pollinatortiltak-prosjektet fra NINA jobber sammen med Porsgrunn Kommune for å lage reirplasser og blomstrende enger på spesielt utvalgte steder. Disse stedene er valgt for å øke overflod av ville bier og andre pollinatorer, og også for å beskytte lokale arter av ville blomster. 


Hva trenger pollinatorer?

Cirka 70% av ville bier legger egg i sand

Mange arter foretrekker soleksponerte sandbakker til å legge eggene sine i.

Og 30% i hulrom i døde trær eller i hule plantestengler.

Døde trær gir områder som bier kan bo. Hull i gamle trestammer og tømmerstokker (over 30 cm i diameter) er nødvendig for rundt 30 % av norske biearter i egg-, larve- og puppestadiet av livssyklusen.

Kun få av våre biearter, slik som   Megachile nigriventis  , kan grave ut hulrom de kan bo i i død ved. Majoriteten av artene som lever i død ved er avhengig av tilgang på hulrom skapt av andre arter, slik som   trebukker  . Uten tilgang til død ved med eksisterende hull, trenger disse biene vår hjelp.

Blomsterenger er kilde til kaloririk nektar og proteinrik pollen

Blomsterenger er et viktig habitat for pollinerende insekter.   Mangfoldet av blomsterarter   i landskapet kan økes gjennom   egnet forvaltning   og etablering av nye enger.

Ville bier er ikke aggressive, derfor er de trygge å ha i boligområder og parker.

I august 2021 har vi laget 3 blomsterenger og reirplasser. De tre stedene som er valgt i Porsgrunn er Helleberget, Sundjordet ved kanalen, og Lysthusåsen.


Hvilke tiltak brukte vi?

1

Sundjordet

Tre typer tiltak ble etablert på Sundjordet; en blomstereng, en sandreirplass og et stort dødt tre for arter som foretrekker død ved. Som forberedelse til blomstereng, ble gresset fjernet ved hjelp av en gravemaskin og sand lagt til stedet for å redusere næringsnivået og øke jordas permeabilitet. Sanden ble blandet inn i eksisterende jord ved hjelp av en freser. Høy fra de to slåttemarkene ble lagt på toppen på en måte som gjør at vi kan vurdere forskjellene på de to engene både fra et botanisk perspektiv og for pollinatorer. Prestekrage ble samlet langs en vei i nærheten, frø ble håndsådd.

2

Helleberget

Helleberget hadde en veldig lav mangfold av pollinatorer. Det ble etablert en stor blomstereng på ca. 200 m 2  ved Helleberget. Gress ble fjernet ved bruk av gravmaskin, men det var ikke nødvendig med tilsatt sand. Høyet fra de 2 donorengene ble holdt adskilt nord og sør på stedet, med et overlappingsområde i midten. Prestekrage frø ble håndsådd. En kanal langs vestsiden ble fylt med sand for sandhekkende bier. Vedhauger ble stablet i det nedre hjørnet for å hindre at sand og frø ble vasket bort og for å gi reirplasser.

3

Lysthusåsen

Parken vil ha nytte av blomsterressurser. Vi jobber for å forbedre mangfoldet av blomster og håper å ser resultatene i 2023.


Hvorfor bruker vi høy fra slåttemarker?

En innovativ naturbasert løsning ble valgt for å bevare gen-poolen til lokale plantearter og skape nye habitater for pollinatorer. Frørikt høy fra lokal slåttemark ble høstet og lagt ut på nye lokaliteter.

Med denne teknikken faller frøene i jorden i løpet av høsten, frøene spirer og det vokser en ny blomstereng i løpet av de påfølgende 2-3 årene.

I Norge står det igjen   3000 slåttemarker  . De er nå klassifisert som en   kritisk truet naturtype   i Norsk rødliste.

Slåttemark må høstes for å bevare mangfoldet av blomster. Høyet som blir høstet blir ofte dumpet eller brent, men det er en verdifull ressurs for å skape nye blomsterenger.

Denne teknikken har den fordelen at den tar vare på lokale genvarianter.

Bruk av denne metoden vil bidra til å bevare lokale arter av ville blomster og tilhørende pollinatorer.


Hva kan du gjør?

Å bevare villbier krever egnede områder som har både områder hvor biene kan bo og tilgang til mat innen artens flygeavstand. Bier flyr fra reirene sine for å samle pollen og nektar, men avstanden de kan fly avhenger av kroppsstørrelsen. Som en tommelfingerregel er matressursene innen   250 meter   fra egnede boområder. Ideelt bør boområdene og områdene hvor biene finner mat henge sammen.

Valg av lokalitet

  • Uten skygge fra trær – pollinatorer foretrekker solrike områder.
  • Området må være større enn 30 m 2  – små, fragmenterte flekker gir lite bidrag til pollinatorene.
  • Plassen skal ikke være bratt – høymetode er mindre effektiv i bratte bakker da frøene blir vasket nedover skråningen.

Hva slags tiltak

Det ble laget et kart over tiltak for Porsgrunn kommune basert på avstand til gode områder for både pollen og bosteder. Tiltakskartet brukte GIS-programvare for å kombinere data om plassering av sand, soleksponert skogkant og blomsterressurser. For hver posisjon på kartet gis det informasjon om hva slags tiltak som mangler for å sikre biene reirplasser og tilgang til blomster innenfor 250 m.

Tiltakskart

Kan du hjelper oss?

Vi trenger mer informasjon om hvilke karplantarter og pollinatorarter du finnes i pollinatorparker. Vi ber dere ta bilder av blomster og insekter som dere ser i blomsterenger og reirplasser ved bruk av iNaturalist-appen.

Har du en slåttemark?

Her finnes du mer informasjon om slåttemark bevaring og forvaltning:

Dere kan også søke om tiltaksmidler til skjøtsel ved slått


Prosjekt plan for 2023

Blomstereng overvåking

Alle plantearter i blomsterengene vil bli registrert sommeren 2023. Disse dataene inngår i en tidsserie som skal sammenlignes med donorengenes opprinnelige artssammensetning. Siden høymetoden er eksperimentell, ønsker vi å studere likheten mellom de nye blomsterengene og den opprinnelige engen. Vi ønsker også å vite om arter i de nye blomsterengene er innført fra nærområdet.

Pollinatorer overvåking

Når blomsterengene begynner å blomstre, vil vi kunne vurdere mangfoldet og mengden av pollinatorarter. Vi bruker biearter som en bioindikator for pollinatorer fordi de er følsomme for endringer i landskapet. Dette betyr at hvis pollinatorhabitatene fungerer for bier, vil de også fungere for en lang rekke pollinatorer som ikke er like følsomme. Vi skal undersøke om typen donoreng påvirker antall og type bier.

Bidragsytere

Denne prosjektet ble opprettet med midler fra Porsgrunn Kommune.

Prosjektleder Porsgrunn kommune

Jack K.W. Dalhaug Ravnsbæk

Prosjektleder NINA

Megan S. Nowell

Bieøkolog

Markus A. K. Sydenham

Restaureringsøkolog

Astrid Brekke Skrindo

Botaniker

Siri Lie Olsen

Den Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Porsgrunn Kommune jobber sammen å oppnå målsetningene om å ta vare på og legge til rette for pollinerende arter ved å etablere reirområder og blomsterenger.