Strandsonen i 3D

De av oss som jobber mye med kart har lett for å tro at alle andre ser det samme som oss når vi leverer fra oss noe i 2D, enten det er en reguleringsplan, en illustrasjonsplan eller en situasjonsplan.

Ved å vise dagens situasjon i 3D kan man umiddelbart sikre en felles forståelse av hvor man er og hvordan ting ser ut - slik vi er vant til å se verden. Man kan kommunisere et tydeligere og mer riktig bilde av visjonene for fremtiden.

Nå som teknologien har blitt billig og brukervennlig, har 3D fått en viktigere plass i flere av programvarene for geografisk informasjon. Dermed kan det brukes til både store og små prosjekter i kommunene.

For en saksbehandler er det lett å se at et forslag til tiltak holder seg innenfor de rammene som er gitt i gjeldende plan.

For en politiker er det lettere å forstå hva man er i ferd med å vedta, når man kan se det i 3D.

For en nabo er det lettere å se at et nytt tiltak ikke skjemmer for utsikten likevel, eller stjeler kveldssolen fra uteplassen, ved å studere sol- og skyggestudiene og utsikten fra verandaen sin i 3D-modellen.

I tillegg til eksemplene over er det en rekke scenarier innen arealplanlegging hvor 3D kan være til særlig nytte:

Vurdering av fjernvirkninger

Enten det er en bygning, et veiprosjekt eller annet tiltak vil en 3D-modell kunne gi rask innsikt i hvor synlig prosjektet vil bli fra ulike vinkler. Noen kommuner har strengt regulerte siktkorridorer som ikke må blokkeres, andre har ønsker om at et tiltak ikke skal synes fra havet eller fra andre bestemte steder. Fjernvirkning kan både vurderes med analyser i 2D og 3D, samt ved å se tiltaket i en interaktiv 3D-modell.

Fjernvirkninger er noe både politikere og kommunens innbyggere ofte er svært opptatte av.

Augmentert og virtuell virkelighet

3D-modellen kan også vises i augmentert virkelighet (AR), der innbyggere kan se modellen med mobiltelefon når de står foran et aktuelt utbyggingsprosjekt.

Bruken av AR er særlig interessant for kommunalteknikk som da vil kunne se ledningsnettet under bakken med mobilen.

Virtuell virkelighet (VR) er litt mer krevende fordi det trengs spesielle VR-briller, så det blir ikke like tilgjengelig for alle. VR er kanskje mer egnet for planleggere og konsulenter for å prosjektere eller vurdere utbyggingsforslag på en måte som lar planleggeren virkelig stå i fremtidsvisjonen og oppleve prosjektet tettere på kroppen, på en mye mer realistisk fremstilt måte.

Utforme egne rapporter og ROS-analyser Ved å vise havnivåstigning, ras-/skredfare og flom i 3D kan man få et mer realistisk bilde av situasjonen fremfor et skravert område i en reguleringsplan. Ved å endre fargen på berørte bygg og installasjoner får man en kraftfull visualisering av fare.

Oppdaterte og riktige geodata Kommunenes geodataavdelinger kan kontrollere at kommunens FKB data er lagt inn riktig slik at 3D-bygg tegnes opp korrekt i leverandørenes automatiserte prosesser.

Lagene med geografisk informasjon som ble vist over, er et utvalg av datasett som er tilgjengelige for kommunale arealplanleggere og saksbehandlere. Her kommer en oversikt over noen av datasettene:

• Høyoppløselig terrengmodell (DTM)
  • Fra leverandør av tilrettelagte data eller
  • www.hoydedata.no
• Ortofoto
  • Fra leverandør av bakgrunnskart eller
  • www.norgeibilder.no
• 3D bygg
  • Ferdig bygget fra leverandør eller
  • Bygget selv basert på FKB
• Vegetasjon
  • Levert ferdig fargelagt punktsky eller stiliserte trær fra leverandør, eller
  • Lastet ned fra hoydedata.no, klassifisert og fargelagt selv basert på ortofoto
• Overflateobjekter
  • Ferdig bygget fra leverandør eller
  • Bygget selv basert på FKB

Alle datasett i FKB kan være interessante, men innen strandsoneforvaltning kan følgende være relevante å bruke:

• Bygninger
• Bygningsmessige anlegg (murer, gjerder, kaier, moloer, tanker etc.)
• Tiltak
• Veg
• Vann
• Naturinfo
• Arealbruk

Flere datasett i DOK kan være interessante å ta i bruk i strandsoneforvaltning, og en fullstendig liste over datasettene i DOK finner du  her . Blant annet kan følgende datasett være nyttig å inkludere:

• Flomsoner og aktsomhetsområder
• Jord- og flomskred og aktsomhetsområder
• Friluftslivsområder - kartlagte og verdsatte
• Statlig sikra friluftsområder
• Tilgjengelighet
• Kulturminner og kulturlandskap
• Naturtyper
• Naturtyper i Norge (NiN) - Landskap
• Naturvernområder
• Tur- og friluftsområder

De som ønsker å lære mer om hvordan man kan bygge opp en 3D-modell lik den vi har i eksemplet over kan lese og laste ned denne tekniske veilederen. Den forklarer både hvordan vi skaffet data og hvordan vi konfigurerte løsningen, med den programvaren som ble brukt til å bygge modellen.

Den forklarer ikke alt steg-for-steg, men gir en grov anvisning som kan forstås av de som har grunnleggende kunnskap om geodata, eller de som kan få bistand fra kommunenes egne geodata avdelinger.

De som ønsker å lese våre betrakninger om valg av teknologi for web-basert 3D kan lese og laste ned vårt notat her.

Dette er ikke en liste over tilgjengelige programvarer, men heller en liste over kriterier som kan ligge til grunn for valg av programvarer. Grunnen til at det ikke ble skrevet om ulike programvarer, er at dette er i konstant forandring og dokumentet ville raskt blitt utdatert.