Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 i Forollhogna

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

Fra høsten 2021 skal de nasjonale villreinområdene klassifiseres. Forollhogna villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» ( NVS notat 8/2020 ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Funksjonsområdene i Forollhogna villreinområde ble sist kartlagt i 2010, da som grunnlag for ny regional plan. Dette arbeidet er oppsummert i  NINA rapport 528a , Villreinen i Forollhogna, med tilhørende kart. I dette arbeidet ble helårsbeiter, barmarksbeiter, kalvingsområder og trekkområder kartlagt.

Etter forrige kartlegging er det fremkommet en del ny kunnskap. Det har ikke vært GPS-merka dyr i Forollhogna, men det er derimot et stort antall innrapporterte villreinobservasjoner i  Artskart . Det er også gjennomført et forskningsprosjekt som har sett på villrein og ferdsel i Forollhogna villreinområde ( NINA rapport 1331 ).

Det eksisterende kartgrunnlaget ble presentert på et digitalt oppstartsmøte den 8. januar 2021. Det ble deretter satt ned ei arbeidsgruppe som jobbet videre med kvalitetssikring og endringer i kartgrunnlaget. Arbeidsgruppa har hatt fem arbeidsmøter og bestått av Jakob Nordstad (villreinutvalget), Kjetil Eggen (villreinutvalget), Kristin Lund Austvik (sekretær i villreinutvalget), Berit Broen (SNO), Erik Ydse (SNO) og Tom Hjemsæteren (sekretær for villreinnemnda). Tidligere rapporter samt innspill fra arbeidsgruppa har vært avgjørende for oppdateringen og kvalitetssikringen av kartgrunnlaget.

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppa:

• Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
• Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
• Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
• Trekkpassasjer
• Fokusområder med influensområder

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

Villreinområdet ligger sentralt plassert nord på Østlandet og i sørområdet av Trøndelag, og omfatter sju kommuner (Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Os, Tolga, Tynset og Røros) i to fylker (Trøndelag og Innlandet). På vannskillet mellom nord og sør ruver Forollhogna-toppen med sine 1332 høydemetre. Dette er det høyeste fjellet i området, og et populært turmål. Storparten av arealet ligger i den lavalpine regionen, fra 800 til 1100 moh.

Forollhogna skiller seg fra de fleste andre villreinområdene ved manglende innslag av høyalpine områder, og ligger geologisk sett i sin helhet innenfor det såkalte Trondheimsfeltet som består av rike kambrosiluriske bergarter. Området har en jevn fordeling av sesongbeiter. Det er frodige beiter over det aller meste av arealet som følge av rik berggrunn og store løsmasseforekomster, samt et slakt og rolig landskap. Forollhogna villreinområde er derfor et av landets mest produktive villreinområder med høy kalveproduksjon og høye slaktevekter.

Villreinområdet har et samlet tellende areal på rundt 1800 km2. Ifølge bestandsplanen for perioden 2019-2023 er målet å ha en vinterstamme på 1750-1850 dyr, hvorav rundt 900 skal være simler. Det er en målsetting å ha en stamme med sunne, friske dyr i god kondisjon med høye slaktevekter og store bukker med store gevir.

I området øst for Tjurudalen er det gjort svært få observasjoner av rein de siste 50 åra. Det er også stilt spørsmål om observerte dyr er villrein eller om det er tamrein som har trukket inn fra øst.

Det er mulig å flytte rundt og zoome i kartene. Trykk på hvit sirkel i hjørnet nederst til venstre for tegnforklaring. Trykk på pilene i hjørnet øverst til høyre for å få kartene i fullskjerm. For de fleste kartlagene kommer det opp mer informasjon ved å trykke på selve området/polygonet.

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

I Forollhogna begynner kalvinga rundt 20. april. Kalvings- og oppvekstperioden er her satt til tidsperioden 20. april til midten av juni. Det er foreløpig ikke kartlagt egne vårbeiter for bukk.

Ved forrige kartlegging var det i hovedsak kalvingsområdene som ble kartlagt. Reinen i Forollhogna har brukt store deler av det sentrale vestlige fjellplatået i kalvingsperioden. Som følge av at oppvekstområdene nå skal tas med, ble det tidligere kalvingsområdet naturlig nok utvidet en del. På bakgrunn av observasjoner og lokalkunnskap er området særlig utvidet i nordøst, øst, sør og sørvest.

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Forollhogna.

Siden kalvings- og oppvekstperioder begynner litt tidligere enn i mange andre områder, er også starten av sommer- og høstbeiteperioden satt litt tidligere: fra midten av juni til 31. oktober. I denne perioden bruker villreinen store deler av beiteområdene i midtre og vestlige deler av leveområdet. I de nordøstligste områdene er det spor etter mange fangstgroper, både enkeltvise og lengre rekker, men dette området har vært svært lite i bruk i senere tid.

Arealet for sommer- og høstbeiter sammenfaller i stor grad med kartlegginga gjort i 2010. På bakgrunn av observasjoner og beskrivelser i NINA rapport 528a er imidlertid beiteområdet i nordøst utvidet til også å omfatte Meiåvollan, Elgsjøen, Dalbusjøhøgda og Åslitjønnan. Et område rundt Stor-Sverjesjøen og Stor-Nappsjøen var tidligere kun definert som vinterbeite, men er nå inkludert i sommer- og høstbeitet.

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Vinterbeiteperioden er i Forollhogna satt til perioden 1. november til 19. april.

Vest for aksen Synnerdalen – Vangrøftdalen sammenfaller vinterbeiteområdet i stor grad med kartlegginga fra 2010. I dette området er det gjort små utvidelser av vinterbeitet i Budalsdalen, Fordalen, Ledalen og vest for Nørdre Hanksjøen.

Øst for aksen Synnerdalen – Vangrøftdalen er vinterbeite utvidet en del flere steder, på bakgrunn av observasjoner og lokalkunnskap.

Villreinen i Forollhogna bruker skogs- og myrområder regelmessig gjennom vinteren. I nordøst inkluderer nå vinterbeitet indre deler av Endalen, og noen skogsområder nordøstover mot Fagerbekkvollan, Åsenhussætra og Skamferhaugsætra. Fra Nåverdalen og sørover mot Kvikneskogen er mer av fjellet og noen skogsområder inkludert. I sørøst er vinterbeitet utvidet mot Langtjernet, Bjørntangen, Gjersjøhøa, Båvola og Midthogna. Det er foreløpig få observasjoner i Artskart rundt Båvola, men det er enighet i arbeidsgruppa om at dette området er i bruk vinterstid og dermed må få status som vinterbeiteområde.

Trekkmønster og forflytning i Forollhogna er langt mindre markert enn det vi ser i mange andre villreinområder. Dette er dels et resultat av rolig fjellandskap (topografiske forhold), vekslende og rikt beite til alle årstider og korte avstander innad i leveområdet. Over tid er det mange, spredte og tilfeldige trekk over det meste av fjellandskapet i Forollhogna.

Med tre unntak sammenfaller trekkpassasjene med de kartlagte trekkområdene fra 2010. Arbeidsgruppa har påpekt en manglende trekkpassasje i Synnerdalen, samt en utvidelse av det store trekket nordover forbi Finntjønna mot Endalen og Halshøgda, disse er nå tegnet inn.

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere reinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av reinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig også ta opp i seg arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv.

Som følge av marginale justeringer av grensene for de andre funksjonsområdene, er grensa for biologisk leveområde justert tilsvarende. De største utvidelsene finner vi innerst i Ledalen, sørvest i Fordalen og vest for Nørdre Hanksjø.

Grensa for biologisk leveområde er vist i de foregående karta.

Fokusområder omfatter områder hvor det er, eller man mistenker at det kan bli, utfordringer for villreinen som skyldes arealinngrep og menneskelig aktivitet. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppene sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurdering er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i identifiserte fokusområder i NINA rapport 1313, Ferdsel og bruk i Forollhogna villreinområde. I tillegg har de pekt ut flere nye fokusområder der man ønsker å følge med på utviklinga framover.

Nærmere beskrivelser av de enkelte fokusområdene følger etter kartet.

Fokusområdene FH01, FH02 og FH03 dekker aksen fra Synnerdalen, over Forollhognatoppen til Vangrøftdalen. En felles utfordring for disse er relativt stor trafikk og ferdsel i barmarksperioden som fører til arealunnvikelse og reduserte trekkmuligheter østover.

Synnerdalen er en av to innfallsporter for toppturer til Forollhognatoppen. Tilretteleggingen for ferdsel er nøktern med tilrettelagt parkering og rasteplass med toalett innerst i dalen. Ferdselen er forholdsvis stor mot toppen og ferdselstellinger fra 2014-2016 viser at i overkant av 1000 personer årlig gikk fra Synnerdalen til Forollhognatoppen i løpet av de tre sommermånedene juli, august og september.

Arealutnyttelse

Synnerdalen har, i liket med de øvrige dalene, viktige beiteområder for villrein om våren. Menneskers tilgang til de indre delene av dalen begrenses i stor grad av når setervegen åpnes for allmenn ferdsel. Reinen forsvinner fra området så fort vegen åpner – vanligvis tidligst i begynnelsen av juni, avhengig av snøforhold. Av hensyn til villrein, og da særlig fostringsflokkenes tilgang til disse områdene, er tidspunkt for åpning av vegene avgjørende. 

Det er lite ferdsel i området vinterstid, og reinen blir ikke nevneverdig påvirka. Det er relativt mye ferdsel sommerstid, og det er få reinsobservasjoner i området. Reinens arealbruk har imidlertid ikke endret seg betydelig de siste 50 årene i sommer- og høstbeiteperioden.

Trekkpassasje

Trafikken på vegen inn til Synnerdalen hindrer trekk østover i barmarksperioden. Sammen med trafikk og ferdsel i fokusområde FH02 Forollhognatoppen og FH03 Vangrøftdalen-Forollhognatoppen får området øst for aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen redusert arealbruk i sommer- og høstbeiteperioden. Vinterstid er dalen mindre attraktiv å krysse pga. topografi.

Aksen Synnerdalen-Forollhognatoppen-Vangrøftdalen er det desidert mest besøkte høyfjellsområdet i Forollhogna. Ferdselstellinger i 2015 og 2016 viste at det fra nord var rundt 1000 personer som gikk mot Forollhognatoppen i løpet av juli, august og september årlig, mens det fra sør var rundt 1500 personer i samme periode.

Pilegrimsleden går også i dette området. Fra Vangrøftdalen fortsetter leden videre nordover, mellom Forollsjøen og Forollhognatoppen, før den følger fjellryggen ved Grøtkletten og Rogneskletten nordøst for Synnerdalen videre nordover. Foreløpig er ferdselen langs leden nokså beskjeden, med rundt 200 passeringer årlig i perioden juli-september i 2015 og 2016.

Arealutnyttelse

Ferdsel til Forollhognatoppen i barmarksperioden medfører trolig arealunnvikelse. Det er lite forstyrrelser i området vinter og vår pr nå.

Trekkpassasje

Reinen kan trekke både på nord og sørsida av Forollsjøen. Som følge av stor ferdsel til Forollhognatoppen og Forollsjøen er dyras muligheter til å trekke østover trolig redusert i barmarksesongen.

Vangrøftdalen og Såttåhaugen er den andre, og mest besøkte, innfallsporten til Forollhognatoppen og Forollsjøen. Problemstillingene i dette området er de samme som for fokusområde FH01 Synnerdalen-Forollhognatoppen.

Arealutnyttelse

I likhet med Synnerdalen har dette området viktige vårbeiter, som reinen slutter å bruke så snart vegen åpner for trafikk i juni. Tidspunkt for åpning av veg er dermed avgjørende for fostringsdyras bruk av området i juni-juli.

Trekkpassasje

Trafikken på vegen inn Vangrøftdalen hindrer trekk østover i barmarksperioden. Sammen med trafikk og ferdsel i fokusområde FH01 Synnerdalen-Forollhognatoppen og FH02 Forollhognatoppen får området øst for aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen redusert arealbruk i sommer- og høstbeiteperioden.

Arealutnyttelse

Også i Endalen er det viktige vårbeiter for fostringsdyra. Det er foreløpig lite ferdsel og forstyrrelser i kalvings- og oppvekstperioden, men når vegen åpner blir det raskt mye trafikk.

Trekkpassasje

Ferdsel til Finntjønna og den inngjerda værhavna nord for Finntjønna påvirker trekket nordøstover i barmarksesongen. Trekkmulighetene ble trolig verre etter at værhavna fikk ny utforming rundt 2017-2018. Arbeidsgruppa er usikker på i hvor stor grad ferdsel og værhavn reduserer trekket i barmarksesongen. Trekkpassasjen har særlig vært brukt i jaktperioden.

Det er en del ferdsel inn til Stor-Hiåsjøen fra både Risknappan og Hiåvollan i barmarksesongen. Det er også noe ferdsel fra Bonesvollen innover til Blåurdtjønna.

Arealutnyttelse

Ferdselen i området har trolig økt de siste 5-10 åra. Foreløpig ser det ikke ut til at reinen unngår å bruke området, men det er viktig å ha fokus på utviklingen i området framover.

Trekkpassasje

Som følge av økt ferdsel i barmarksperioden de siste 5-10 åra er det bekymring for at trekket forbi Stor-Hiåsjøen skal bli påvirket. Det vil i tilfelle kunne påvirke arealbruken nordover mot Kufjellet og sørover mot Blåurdfjellet og Litl-Ensjøhøgda.

Arealutnyttelse

Det er mye ferdsel i området rundt Stor-Sverjesjøen både sommer, høst og vinter. Det er åpen bilveg inn til Stor-Sverjesjøen om sommeren, og vinterstid kjøres det skiløyper inn til Stor-Nappsjøen. Det blir ikke kjørt opp skiløyper i kalvings- og oppvekstperioden.

Vegsystemene i dette området fikk en kraftig oppgradering i forbindelse med kraftutbyggingen som skjedde i Øvre Orkla på begynnelsen av 1980-tallet. Plassætervegen, fra Kvikne til Grøntjønnan, er åpen for biltrafikk i barmarksperioden fram til verneområdegrensa knappe 4 km vest for Grøntjønnan. Ved Svartsjøen ble det i 2016 tilrettelagt parkeringsplass, toalett og en gamme, med mål om å redusere trafikken lengre inn i området.

Arealutnyttelse

Det er mye trafikk, ferdsel og beitedyr i området i sommersesongen. Arbeidsgruppa antar det kan være arealunnvikelse i området fra juni og ut september, men er usikker på omfanget. Det er lite forstyrrelser i området vinterstid og i kalvings- og oppvekstperioden.

Trekkpassasje

Ferdsel og forstyrrelser på veg reduserer trekkmuligheter nord-sør i barmarksesongen. Det er spor etter over 100 fangstgroper mellom Svartsjøen og Grøntjønnan. Østlige deler av denne trekkpassasjen er fortsatt noe i bruk, og dyra har muligheter til å krysse øst for Grøntjønnan.

Arealutnyttelse

Bratthøvollen ligger i høyfjellet, ca 20 km fra bygda. Dette er en av de lengste vegene i området, og er i likhet med de fleste andre vegene, åpen fra juni og utover høsten. Trafikken inn til Bratthøvollen er foreløpig nokså begrenset, men dersom trafikken øker og/eller vegen åpner tidligere vil det kunne gi konsekvenser for bruken av kalvings- og oppvekstområdene og sommer- og høstbeitene.

Arealutnyttelse

Området ligger lengst sørøst i Forollhogna med sørvendte lier, hvor beitene blir forholdsvis tidlig grønne. Området blir brukt mye av simlene i den første perioden etter kalving fra midten av mai til midten av juni. I området er det ett mindre hyttefelt som er planlagt utvidet. Det drives aktivt landbruk, og i perioden 15. juni til 10. september er deler av området inngjerdet. Veinettet er omfattende, og tidspunkt for åpning etter vinterstenging diskuteres.

Arbeidsgruppa er usikre på effekten av forstyrrelsene i området, men er bekymret for at økt ferdsel, sperregjerder og hytteutbygging vil ha negativ påvirkning framover. Det er særlig i området mellom Kvannbergvollan og Knausvola forstyrrelsene er størst.

Trekkpassasje

Fokusområdet utgjør det som tidligere var et sentralt knutepunkt for villreintrekket mellom Forollhogna og Knutshø. Dette bekreftes av et stort antall fangstgroper. I dag er trafikken på Riksveg 3 så stor at det er få muligheter til å krysse. Siden barrieren og trafikken går mer enn 50 år tilbake i tid, vil ikke dette fokusområdet virke inn på klassifiseringen av Forollhogna i Kvalitetsnormsammenheng.

Trekkpassasje

I Tjurudalen vitner en rekke fangstgroper om et tidligere viktig trekk ut mot den østligste delen av Forollhogna villreinområde. I området øst for Tjurudalen er det gjort svært få observasjoner av rein de siste 50 åra. Det er også stilt spørsmål om observerte dyr er villrein eller om det er tamrein som har trukket inn fra øst.

Siden barrieren går mer enn 50 år tilbake i tid, vil heller ikke dette fokusområdet virke inn på klassifiseringen av Forollhogna i Kvalitetsnormsammenheng.

Influensområder er områder som reinen mister eller får/kan få redusert tilgang til som følge av inngrep/ferdsel. For fokusområder med arealunnvikelse viser avgrensingen av fokusområdet hvilke arealer reinen har redusert mulighet til å utnytte, det vil si at influensområdet er lik selve fokusområdet. De fokusområdene som inneholder brutte eller forstyrra trekk påvirker i tillegg de områdene trekkrutene fører til, med det blir influensområdene større enn selve fokusområdet. Dette er kartlagt av arbeidsgruppa, som nevnt over, og illustrert i temakartet under.

Funksjonell arealutnyttelse 

Funksjonelle trekkpassasjer 

• Flere av fokusområdene har vurderingen «usikker». Disse bør det sees nærmere på før neste klassifisering med mål om å kunne komme med mer konkrete vurderinger.
• Fokusområde FH03 Vangrøftdalen-Forollhognatoppen: det er ikke tegnet inn trekkpassasje gjennom dette fokusområdet. Arbeidsgruppa er usikker på villreinens trekk gjennom området, og hvor trekkpassasjen bør tegnes inn.
• Det ble ikke kartlagt egne vårbeiter for bukk i Forollhogna i dette arbeidet. Det bør vurderes ved neste anledning.

 Artskart . (2021). Artskart.artsdatabanken.no.

 Bestandsplan for Forollhogna villreinområde 2019-2023 .

Gundersen, V., Nerhoel, I., Strand, O., Wold, L.C., Rybråten, S., Dokk, J.G., Vistad, O.I. & Selvaag, S.K. (2017). Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde. - NINA Rapport 1331. 168 s.

Jordhøy, P., Sørensen, R., Berge, T. A., Borgos, T., Guldvik, K. og Meli, J. J. og Strand, O. (2010). Villreinen i Forollhogna. Status og leveområ-de. NINA -Rapport 528a. 64s. + vedlegg. 

• Jakob Nordstad (leder villreinutvalget)
• Kjetil Eggen (villreinutvalget)
• Kristin Lund Austvik (sekretær i villreinutvalget)
• Berit Broen (SNO)
• Erik Ydse (SNO)
• Tom Hjemsæteren (sekretær for villreinnemnda)

• Ingrid Sønsterud Myren
• Einy Brænd
• Olav Strand
• Raymond Sørensen
• Siri W. Bøthun (Sogn naturforvaltning)

Kartfortellinga er utarbeidet av:  Ingrid Sønsterud Myren  og  Einy Brænd , Norsk villreinsenter, august 2021.