Story logo

Statusanalyse rekreasjonsfiske i Agder

Økologisk- og økonomisk statusanalyse om rekreasjonsfiske med fokus på anadrome arter i Agder for perioden 2019-2023


Bakgrunn

Sjøørret Sørlandet er et initiativ som setter søkelys på å fremme sjøørretfiske på Sørlandet. Sjøørret Sørlandet ble startet av Grimstad kommune 2019 og har siden ekspandert og inkluderer nå flere kommuner i Agder. Sjøørret Sørlandet ønsket å undersøke samfunnsmessige- og økologiske ringvirkninger av prosjektet fra oppstarten i 2019 til 2023 og bruke resultatene som kunnskapsgrunnlag for videre arbeid.

Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har oppsummert hovedfunnene. Utarbeidet av Federico Håland Gaeta, Erik Höglund, Debhasish Bhakta og Trine Dale.

Verdiskapingspotensialet knyttet til fritidsfiske i Agder

Fritidsfiske og tilknyttet reiseliv har potensial for verdiskapning og sysselsetting i Agder (Frigstad H. m.fl. 2017).

Dette innebærer at fritidsfiskerne deler yrkesfiskernes interesse i å forvalte ressursene på en bærekraftig måte.

Verdiskapingspotensialet knyttet til fritidsfiske i Agder - Bestandsutvikling hos sjøørret

Det har vært en en nedgang i sjøørretbestandene i Agder siden 2010 basert på data fra strandnotundersøkelsene til Havforskningsinstittutet (HI) -( Strandnotundersøkelse 2000-2023  ).

Det er også registrert tilbakegang av sjøørretbestandene på Vestlandet, Trøndelagsfylkene og i Nord Norge, med unntak av Finnmark. Årsaken til denne nedgangen er sammensatt. I Agder utpekes forsuring og vandringshindre som dammer, kulverter og bekkelukkinger, periodevis tørrlegging og andre former for ødeleggelse av leveområdene for oppvekst som hovedårsakene til nedgangen i bestanden  (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2022 ).

Grafen til høyre viser gjennomsnitlig antall sjøørret per strandnotstasjon fanget i Agder strandotundersøkelensene til HI i perioden 2000-2023.

Verdiskapingspotensialet knyttet til fritidsfiske i Agder - Ringvirkningspotensialet

Det største fritidsfiskepresset i Norge er på Sørlandet/Østlandet omtaler rapporten " Fiske i Sør 2013 ". På Sørlandet/Østlandet er det om lag 450 000 som oppgir at de har fisket i sjøen, det utgjør 33 % av alle som fisker i sjøen i Norge, fortsetter rapporten.

En ganske ny studie har undersøkt fritidsfiskevaner i saltvann blant mennesker bosatt i Norge ( Selvaag m.flere 2021 ). Ser man landet under ett ble det fisket meste etter torsk, sei og makrell, men rapporten viser at sjørett var spesielt viktig på Øst-og Sørlandet.

Det finnes lite litteratur om ringvirkningseffektene av rekreasjonsfiske etter sjøørret i Norge. Men til sammenligning har  Menon Economics i 2022  anslått at havfiske i Agder utgjør ca 100 årsverk og en verdiskapningspotensialen rundt 70 milloner kroner.

Den estimert samlet verdiskapning per ørret/laks som er fisket med stang er 970 pound (ca 13.000,- NoK). Det ble estimert i et studie utført i Skotland ( J.R.A. Butler m.fl. 2009 ).

fgdfgdf

Kartfestet naturgitte- og menneskeskapte forhold for anadrome fiskebestander

Laks- og sjøørretførende elver i Agder

I Agder finnes det et stort antall sjørrettproduserende vassdrag. Sjøørretproduksjonen er god i sidelelvene til de største lakseførende elvene som Storelva, Nidelva, Tovdalselva, Otra, Søgneelva, Mandalselva, Audna, Lygna, Kvina, Feda og Sira ( Frigstad H. m.fl. 2017 ).

Kartet viser strekningen til de viktigeste anadrome elver i Agder.

Naturlige- og menneskeskapte inngrep i vassdrag

Rekruttering av sjøørret- og laksebestandene kan bli forhindret av menneskeskapte inngrep. Vandringshinder, særlig i form av kulverter er det vanligst inngrep  (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2022 ). Kartet ved siden viser de registrerte og kartfestet naturlige og menneskeskapte-vandringshinderne langs de største lakse- og sjøørretførende elver i Agder.

Kartlagte naturlige- og mennskeskapteinngrep i vassdrag

Statsforvalteren i Agder, Kroglund F. i et samarbeidsprosjekt sammen med Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder samt Aust-Agder jeger og fiskeforeningen produserte en detaljert kartlegging om tilstand til sjøørrett bekkene.

I kartet er det mulig å bytte gjennom de ulike kartlagene som viser: - Menneskeskapte vandringshinder - Naturlige vandringshinder - Annet vandringshinder - Bekkeutløp - Bekkeforløp - Andre observasjoner

Kartet forvaltes i dag av Statsforvalteren i Trøndelag.

Flere kommunale kart har også høy detaljerte informasjon om rekrutteringspotensialen i sjøørretbekkene.

Bekkbiotoprestaureringsarbeid 2019-2023

Sjøørret Sørlandet, Norsk jakt- og fiskeforbund, samt andre forksningsinstitutter og lag og forening legger ned mye innsats for å restaurere sjøørretbekkene i Agder.

I perioden 2019-2023 har Sjøørret Sørlandet, Norsk Jakt- og fiskeforbund, Randesund bekkelag og mange flere bidratt til restaurering av elver og bekker i Agder.

Økologiske indikator om bestandsutvikling

Fangsdata i elver - sjøørret

Fangstdata fra  Statistisk sentralbyrå  viser at Mandalselva har hatt den høyeste gjennomsnittlige fangsten av antall sjøørret i perioden 1971 til 2023. Gjennomsnittlig årlig total-fangstvekt i Mandal er 387 kg, basert på 412 fisket ørret.

Overordnet så er det fisket opp flest sjøørret i Mandalselva, Lygna og Audna. Disse elvene befinner seg i den vestlige delen av Agder.

Kartet viser romlig gjennomsnittlig fangst av sjøørret for perioden 1973-2023.

Fangsdata i sjøen - Fiskeredskaper

Fritidsfiskerne har ikke krav om å rapportere fangst av anadrome  arter som sjøørret og laks i sjøen.

Datainnsamling består derfor kun av sporadisk informasjonsinsamling om fangst av anadromer arter i sjøen.

Miljødirektoratet opprettet i 2019 en frivillig rapporteringsløsning for stangfiske i sjø etter anadrom laksefisk ( Stangfiske i sjø ).

Innrapporterte data om fangst av laks og sjørret langs kysten finnes for 2020 i forbindelsen med kilenotfiske. Tallene viser at i 2020 ble det brukt 144 kilenøter i Agder fordelt på 97 fiskere. Det utgjorde en fangst på 16.683 kg av anadrome arter, hovedsakelig laks og sjøørret

Økonomisk statusanalyse

Verdiskapning basert på reiseliv - Brønnøysundsregisteret

Nyregistrering av guide- og reiseledere (Næringskode 79.902) i Agder har mer enn doblet seg fra 2020 (6 nyregistreringer) til 2024 (13 nyregistreringer). Samtidig ligger Agder på tolvte (12) plass i Norge blant fylkene med høyest antall nyetablering av guide- og reiselivstjenester (tall fra  Brønnøysundregisteret ).

Agders episenter for generell reiseliv og guidetjenester er i Kristiansandregionen. Påstanden baserer seg på data fra nyregistrering av guider- og reiseledere, opplevelses- og aktivitetsarrangørvirksomhet samt andre turistrelaterte tjenester ( Næringskode 79.902, 79.903 og 79.909 ). Kristiansand utgjør 44,3% av nyetableringer innen guiding, opplevelse og ande turistrelaterte tjenester i perioden 2020-2024.

Arendal, 11.3%, kommer på andre plass, mens Grimstad utgjør 5,2% av nye etableringer i Agder.

Resterende nyetableringer er i tidligere Vest Agder kommuner i Lindesnes (7%), Farsund (6,1%) og Flekkefjord (5,2%).

Kartet viser romlig fordeling av generell reiseliv- og guidetjenestervirksomheter i Agder.

Kakediagramm med fordeling av antall nyregistrering i perioden 2020-2024 med næringskode 79.902, 79.903 og 79.909.

Verdiskapning basert på turistfiske - Brønnøysundregisteret

Fiskeguiding som sport eller fritidsaktivitet grupperes under næringskoden : "93.19-Andre sportsaktiviteter".

Selv om det er ikke mulig å skille mellom fritidsfiskenæring og andre sportsaktivitetene er tallene indikative for å undersøke utviklingen de siste årene.  Kristiansand er på førsteplass for nyetablering av sportfiskenæring i perioden 2020-2024 med 37,9%. Etterfulgt av Arendal 15,5% og Lillesand med 8,6% (tall fra  Brønnøysundregisteret).  

Kakediagram med fordeling av antall nyregistrering i perioden 2020-2024 med næringskode 93.19.

Kartet viser romlig fordeling av virksomheter i Agder med koden: "93.19-Andre sportsaktiviteter".

Verdiskapning basert på turistfiske - Fiskeridirektoratet

Del 1

Turistfiskebedriftene som oppfyller kriterier om bl.a. omsetning over 50.000,- og leier ut minst en båt skal registreres seg i  Fiskeridirektoratet .

Kartet til høyre viser at antallet registrerte turistfiskebedrifter er størst i vestlige delen av Agder.

Blå sirkler i kartet viser fordeling og antall registrerte turistfiskebedrifter i Agder i 2022.

Grønne sirkler i kartet viser fordeling og antall registrerte turistfiskebedrifter i Agder i 2024.

Som vist i neste tabell så har antallet registrerte turistfiskebedrifter i Agder økt fra 138 i 2022 til 175 i 2024.

Verdiskapning basert på turistfiske - Fiskeridirektoratet

Del 2

Vi undersøkte turistfiskerneadferd ved fangst av fisk under havfiske, nasjonalt. I 2019 ble 41,1% av fisken sluppet ut igjen. I 2023 var tallet 41,3%. Anadrome fiskearter som sjøørret og laks er ikke listet opp på artlista, som baserer seg hovedsakelig på fangst av torsk, sei, steinbit, kveite og uer. Tallene baserer seg på rapportering fra 1.129 virksomheter.

Man kan derfor konkludere at litt over 40% av fisken slippes ut. Fang og slipp fiskemetoden, selv om det finnes spikrende meninger om overlevelse-rate til fisken, ivaretar næringens verdigrunnlag som er hovedsakelig: "selve opplevelsen og spenningen rund fiskeaktiviteten" (sitat fra Are Sagør fra fiskeguidene.no).

Som vist i bilde til høyre så starter turistfiskesesongen i Norge i uke 15 og avtar fra uke 35. Det utgjør cirka 5 måneder kjernesesong. Sesonglengden har betydning for verdiskapnings- og sysselsetningspotensialen for bransjen.

Sjøørretfiske kan utføres året rundt og kan derfor bidra til å forlenge "skuldersesongene". Det har betydning for lønnsomheten og sysselsetning.

Figuren til høyre viser på x-aksen sesongen (ukenummer), på y-aksen antall fisk beholdt. Oppdatert 12.09.2024.

Verdiskapning basert på turistfiske - Fiskeridirektoratet

Del 3

Den såkalte: "fang og slipp" fisketeknikken er praktisert, i ulike grad, hos alle kystkommuner med turistifiskebedrifter registrert i Agder. Unntak er "Gjeving" (Tvedestrand kommune) ifølge  Fiskeridirektoratetsstatistikken .

Som vist i den øverste figuren, med grønne søyler, så slippes ut mer fisk enn antallet beholdt hos 5 av de 15 totale kommuner i undersøkelsen.

De mest fangsteffektive turistfiskebedrifter som rapporterte høyest, gj.snittlig, antall fisk per tur befinner seg i den vestlige delen av Agder. Med unntak om førsteplassen i Gjeving (Tvedestrand kommune). Som vist i den nederste figueren. Det legges til, for ordens skyld, at statistikken sier ikke noe om varigheten til de rapporterte turene.

Veien videre

Datagrunnlag og prognose om sjøørret fiskebestander i Agder

Resultatene fra de historiske strandnotstasjoner til Havforskningsinstituttet i Agder har vist en nedgang i sjøørrettbestandene siden 2010.

Flere strandnotundersøkelser i vestlige delen av Agder bør implemeteres hvor de lakseførende vassdrag har vist høyest fangst av sjøørret.

Kartet til høyre viser posisjonen til strandnotstasjoner forvaltet av HI på Sørlandet og Østlandet.

Ved å lage en femårsprognose fra 2024-2029) basert på strandnotresultatene fra 2000 til 2023 ser man i grafen her under at bestandsutvikling i Agder kan nå opp til ca 1,5 (Gj.snitt/strandnotundersøkelse/år) men kan også utslettes.

Femårsprognose av gj.snitt antall observasjoner for perioden 2025-2030 basert på strandnotresultatene til HI fra 2000 til 2023 for stasjonene i Agder (1-185).

Risikobasert fiskeforvaltningspraksis

Flere land har innført krav om fiskekort for rekreasjonsfiske i kystområder ( M.G. Pawson m.fl. 2008 ).

I Norge er det kun krav om fiskekort for fiske i laks- og sjøørretførendevassdrag. En utvidelse av denne ordningen som inkluderer kystfisket, året rundt, ville kunne legge til rette for:

a. Styrke kartlegging av levedyktighet og størrelse av sjøørret- og lakspopolasjoner langs kysten. b. Etablere en økonomisk fond som kan brukes til lokale målrettet forvaltningstiltak. Forvaltningstiltakene bør være skreddersydde for å ivareta de lokale bestandsutviklinger.

c. Flere kontroll mot ulovlig fiske

En vitenskapelig artikkel fra 2019 tilsier at fritidsfiskere i Norge er positive til forvaltnings-innstramminger men er negative til innføring av høye avgifter ( Social-Cultural Ecosystem Services of Sea Trout Recreational Fishing in Norway ).

Nylige studier har undersøkt betalingsviljen til fritidsfiskere for en slik fiskekortordning for torskefiske.  Resultatet  viste at deltagerne i undertsøkelsen var villig til å betale i snitt 175 NoK.

Styrket kompetansesentere om anadrome arter

For å styrke- og overføre kompentansen om biotoprestaurerende tiltak for anadrom arter er det hensiktmessig å sentralisere ressursene i kompetansesenterne.

England har kompetansesenteren:  "The river restoration center". 

Danmark har kompetansesenteren: " Fiskepleje.dk "

I Agder har Sjøørret Sørlandet spilt en ledende rolle som kompetansemiljø i samarbeid med forskninkginstutter som Havforskningsinstitutt, NORCE og NIVA.

Flere andre aktører som NJFF og Randesund bekkelag med flere spiller også en sentral rolle. Arbeidet utføres hovedsakelig som dugnad.

Beslutningsmatrise for biotoprestaurerende arbeid

Lag og foreninger i Agder velger ut biotopene som skal restaureres hovedsakelig basert på lokalkunnskap og nettverk.

Denne tilnærmingen garanterer målrettet arbeid for vassdrag som har behov for restaurering. Sårbarheten med denne tilnærmingen er at regionalt kost/nytten er ikke alltid hensynstatt.

NIVA har utarbeidet en skisse for å implementere og teste en GIS-basert beslutningsmatrisen i tre trinn:

  1. Utvidet kartlegging av sjøørretrekrutteringspotensialen
  2. Kartlegging av restaureringsbehov
  3. Kartlegging av restaureringspotensialen basert på andre faktor.

Bildet viser en skisse av NIVA sin beslutningsmatrisen.

Ved å ta i bruk en beslutningsmatrise for valg av biotopene som skal restaureres vil man kunne optimalisere restaureringsarbeid og oppnå høyere effekt i form av sjøørretrekruttering.

Kunnskapsbasert biotoprestaureringsarbeid

Naturmangfoldloven § 8. uttaler at: "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger..."

Statsforvalteren er ansvarlig for godkjenning av tiltakene og i samarbeid med lag og foreninger, samt kompetansemiljøne bør det tilrettelegges for kvantitative undersøkelser av fiskrekruttering i forkant og i etterkant av tiltakene.

Bevistgjørende tiltak

"For å redde det marine biologiske biomangfoldet er det nødvendig å investere i utdanning, trening og bevisstgjørende initiativer til allmenheten. Dette vil bygge vitenskapelig kompetanse, fremme forvaltningsetikk og fellesskapsledet bevaringshandlinger".

Denne konklusjonen fra « EU Blue Parks community » kan anvendes også for restaureringsarbeid for anadrome arter som sjøørret og laks.

I Agder bør det tilterrelegges for en strukturert og kontinuerlig utdanning- og treningprogram om bekkrestaureringsarbeid som kan flettes med skoleaktivitetene. I denne retningen så er initiativet:"  Adopter en bekk " vist i video, etablert av Grimstad kommune sitt prosjekt: "Sjørret Sørlandet", en viktig første steg sammen med mange andre lokale lignende initiativer.

Konklusjon

I denne siste delen av har vi forsøkt å oppsummere hovedtiltakene av betydning for å ivareta levekraftige populasjoner av sjøørret og laks langs kysten i årene framover. Studieområdet har vært Agder fylke men forslagene vi listet opp her kan i utgangspunktet eskaleres nasjonalt.

Anvendelse av våre hovedfunn krever et helhetlig og tverfaglig samarbeid mellom forvaltning, næringsliv, forskning, utdanning og rekreasjonsfiskerne.

Det haster å få få plass kraftfulle tiltak for å snu på nedgangen av sjøørret langs kysten. Kombinasjonen av direkte menneskelig inngrep i biotopene og indirekte effekter av klimaendringer kan ha alvorlige konsekvenser for anadrome fiskebestandene i Agder.

Men det trengs mer datagrunnlag og forskningsarbeid for å kunne avdekke med sikkerhet årsakene og iverksette målrettet tiltak.

For å sitere denne rapporten: Statusanalyse rekreasjonsfiske i Agder 2024. Gaeta F. H., Hôglund E., Dale T., Bhakta D. https://storymaps.arcgis.com/stories/95363cbed044413e9613f38a6778ec86

Statusanalysen er finansiert av Grimstad kommune, prosjekt Sjøørret Sørlandet.

Statusanalyse rekreasjonsfiske i Agder. Siste oppdatert versjon 11.11.2024.

Kakediagramm med fordeling av antall nyregistrering i perioden 2020-2024 med næringskode 79.902, 79.903 og 79.909.

Kakediagram med fordeling av antall nyregistrering i perioden 2020-2024 med næringskode 93.19.

Femårsprognose av gj.snitt antall observasjoner for perioden 2025-2030 basert på strandnotresultatene til HI fra 2000 til 2023 for stasjonene i Agder (1-185).