Jordbrukslandskapets viktige mellomrom

Jordbrukslandskapet inneholder mye forskjellig. Her finnes åker og eng, frukthager og beitemark, hus, veier og parkeringsplasser. Noen steder er det trær, som alleer og skogholt, andre steder er det vann, som bekker, tjern og gårdsdammer. Men i tillegg til alt dette finnes det mellomrom - arealer som vi lett overser.

Ved første øyekast opplever vi kanskje ikke at de har en verdi. Noen er små, noen er smale, og noen er litt større. Noen ser ut til å være i daglig bruk, andre ser ut til å være i bruk av og til. Noen ser kanskje ikke ut som om de brukes i det hele tatt. Men er det sant? 

Viktig for mennesker

Husker du hvor du fant årets første hestehov, hvor du så årets første sommerfugl eller hvor du fant sporene etter en grevling på nattlig matjakt? Kanskje var det nettopp i en veikant, eller langs en bekk? Det er kanskje ikke her du finner de aller sjeldneste artene, men kanskje er det her barna på vei til skolen får sine første naturopplevelser? Opplevelser som kan være med å forme deres holdning til natur senere i livet.   

"Forskning viser at barndommens landskap har betydning for vårt forhold til natur senere i livet. Det er ikke bare de spektakulære eller sjeldne naturopplevelsene som betyr noe. Nærnaturen kan også skape minner og viktige opplevelser."

Viktig for økosystemer

Disse mellomrommene i jordbrukslandskapet er hverdagsnaturen for veldig mange mennesker i Norge, men også viktige deler av ulike økosystemer. Under bakken finnes myriader av liv. Dette danner grunnlag for at plantene vokser, trives og blomstrer.

Blomstene gir næring til insekter som blir spist av småfugl og flaggermus, som igjen blir spist av rev og rovfugl. I naturen henger alt sammen med alt. Og alt er til glede og nytte for oss, enten vi vet det eller ikke. 

Viktig for jordbruk

Også for jordbruket kan mellomrommene ha betydning. Det er her løpebillene som spiser bladlusa på åkervekstene kan overvintre slik at den er raskt på plass i åkeren om våren. Det er her humlene og blomsterfluene finner næringen de trenger før og etter at de har pollinert frukttrærne i frukthagen. Mange bønder er fullstendig klar over dette. Derfor tar mange av dem også godt vare på disse arealene.

Landskapet endrer seg

Likevel er jordbrukslandskapet nesten i kontinuerlig endring. Noen steder kan du for eksempel finne gamle steingjerder langt inne i skogen. Gjerdene markerte en gang kanten på åkeren eller beitemarka. Tidligere gikk veier ofte tvers gjennom gårdstunene. Nye veier går nå utenom gårdstunene og da blir nye veikanter etablert. Bekken gikk kanskje i rør noen år, men da rørene ble gamle ble bekken åpnet igjen. Den bratte skråningen mellom låven og utmarka ble brukt til beite. Men så flyttet dyra fra gården, bonden sluttet med melkeproduksjon, og beitet mistet sin opprinnelige funksjon. Noen slike beiter ble plantet til, og skogen tok over. Andre ble overlatt til seg selv, og nå gror de gradvis igjen.  

Landskapet endrer seg over tid. Her ser vi et steingjerde som en gang skilte to beiteområder. Etter opphør av drift var arealet antagelig i en mellomromsfase, før det ble til skog.

Det er ikke bare beitemark som blir påvirket av endringer i jordbruket. Ny teknologi skaper nye landskap. Når traktoren blir større, og redskapene bredere, passer de ikke lenger til de gamle små jordene. Da blir ofte jordene også større – noe som ofte fører til at åkerreiner, åkerholmer og grasbanker fjernes.  

Når jordbruksdrifta blir mer spesialisert, påvirker det også jordbrukslandskapet. Der det tidligere var mange små jordstykker – hvert til sitt bruk – er det nå kanskje bare en stor sammenhengende åker. Dette er sjelden veldig synlig i arealstatistikken, for i kvadratmeter eller dekar, er endringene små. Men endringene i funksjon kan likevel være store. Og de kan ha stor betydning for mange. Også for deg og meg. 

Tidligere kunne du følge kantsonen for å komme ned til badeplassen ved vannet eller fiskeplassen ved elva – uten å tråkke i åkeren. Du kunne følge det gamle gjerdet for å komme fra vegen til skogen, på den andre siden av beitemarka.

Ser du hvilke endringer som har skjedd i mange jordbrukslandskap fra før til nå? Ved å bevege «glideren» fra side til side får du se eksempler på endringer. Og drar du den helt til en av sidene finner du også svaret på hva som var før og hva som er nå.

Betydning

Enda større betydning har disse små endringene for alle artene rundt oss i hverdagslandskapet. Mellomromsarealene er ikke alltid store. Likevel kan de som nevnt gi rom til mange arter. Skal vi unngå tap av biologisk mangfold, må vi også passe på de vanlige artene – ikke bare de sjeldne. NIBIOs overvåking av jordbrukslandskapet viser at mange vanlige blomsterarter er i tilbakegang. Det er dårlig nytt for insektene som avhenger av dem - og for oss som er avhengige av insektene.  

Mange vanlige blomsterarter er økologisk viktige. De er utbredt, de er tallrike og de tilbyr næring til insekter gjennom hele sesongen. Likevel blir de færre – uten at vi nødvendigvis legger merke til det.

Veikanter

Da NIBIO-forskere undersøkte utvalgte veikanter i jordbrukslandskapet fant de over 90 ulike plantearter. Dette mangfoldet skaper gode levekår for en mengde av annet liv. Selvfølgelig er det forskjell på veikanter, men kartleggingen viser tydelig potensialet for biologisk mangfold i mellomromsarealene.

Vegetasjonslinjer

I kantsoner mellom jordbruksareal, mot beitemark og vegetasjonslinjer, fant forskerne opp mot 80 plantearter i en og samme kantsone. Mange av disse er viktige planter for pollinerende insekter. 

Blant de ti vanligste plantene forskerne fant, var over halvparten viktige for pollinatorer. Mange av dem viser tegn på tilbakegang, f.eks. fuglevikke, løvetann, krypsoleie, lintorskemunn, ryllik, åkertistel og rødkløver. Dette er vanlige arter vi kanskje ikke tenker så mye over, eller vet å sette pris på. 

Mange av jordbrukslandskapets mellomrom tilhører en landbrukseiendom og derfor spiller landbruket en viktig rolle når det gjelder å ta vare på dem. Noen av arealene grenser mot dagens jordbruksareal, noen har vært jordbruksareal, noen har tidligere vært viktige i jordbruket og noen er nå mest i veien for jordbruksdrifta. Felles for disse mellomrommene er at de trenger en aktiv skjøtsel for å bevare kvalitetene.  

Vi ønsker å vise frem de ulike kvalitetene ved disse mellomrommene i jordbrukslandskapet. Vi ønsker at flere skal bli oppmerksomme på dem, sette pris på dem, og ønske å bevare dem. Jordbrukslandskapets mellomrom fortjener også en forvaltning som tar hensyn til alle de artene som lever der og deres leveområder. Dette er ikke ubenyttede områder, men viktige leveområder som yrer av liv. Dersom det skal gjøres endringer her, bør det skje som en følge av bevisste valg og kunnskapsbaserte beslutninger. 

Bidragsytere

Design og illustrasjoner

Geert Offenberg

Forfattere

Wenche Dramstad, Morten Günther, Svein Olav Krøgli, Christian Pedersen (Alle fra NIBIO)

Fotografier

Ulrike Bayr, Wenche Dramstad, Christian Pedersen, Hanne Sickel, Oskar Puschmann (Alle fra NIBIO)