Vil restaurering gi livet tilbake til Porsangerfjorden?
Et prosjekt basert på lokal, tradisjonell og vitenskapelig kunnskap.
Prosjektet Porsangerfjorden 3.0 har som mål å restaurere fjordens økosystem for å gi nytt liv til lokale stammer av fjordtorsk og fremme gode forhold for kongekrabbe i fjorden. Her får du vite mer om hvordan forskere jobber sammen med kommunen og lokalbefolkning og bruker lokal kunnskap og havforskning for å få dette til.
Kunstig tareskog skal forsøke å redde rødlistet kysttorsk
Mange gytegrunner for kysttorsk i Finnmark har blitt borte som resultat av klimaendring og endringer i biodiversitet, og overfiske. Stedene med kors på viser gytefelt for torsk som ikke lenger var produktive i 1990, inkludert gytefelt i Olderfjord og indre del av Porsangerfjorden.
Kartet er trykket i publikasjonen "Resilient communities?" av Einar Eythorsson og Else Grete Broderstad https://www.jstor.org/stable/26269594
Kartet formidles her med tillatelse fra forfatterne.
Invasjoner av sel og kongekrabbe har endret livsgrunnlaget for lokalbefolkningen og ført til at fiskeriene bare er en skygge av hva det engang var.
Porsangerfjorden har et tradisjonelt ressursforvaltningssystem der lokalbefolkningen har brukt samisk og andre lokale språk, tradisjonell kunnskap og praksiser for å skjøtte og kultivere ressursene i sine nærområder.
I denne videoen forteller Tore Eliassen om dette.
Mearrasiida har dokumentert mer enn 80 navn på fiskegrunner i fjorden som er gitt av lokalbefolkningen på alle tre språk. Dette vitner om en inngående kjennskap til lokale bunnforhold, landskapet rundt fjorden og om navigasjon for å finne fram til gode fiskeplasser før båtene fikk ekkolodd og radar.
Rundt holmene og øyene i indre Porsangerfjord var det flere gyteområder for torsk og sei som utgjorde grunnlaget for et rikt fiske. Fiske etter kveite og flyndre og en lokal stamme av storsei var høyt skattede arter.
Kartet viser områder for tradisjonell høsting og matauk som ikke registreres i offentlige databaser over naturmangfold, fiskerier eller kulturminner.
Hartvig Johansen forteller om følelsen av sorg når de rike fiskeressursene forsvant fra den indre delen av fjorden fra begynnelsen av 1980-tallet. Her forteller han blant annet om hvordan storseien og smaken av seimølja ble borte.
Vil det være mulig å restaurere fjorden og gytefeltene slik at det igjen vil være høstbare bestander i den indre delen av Porsangerfjorden? Hvilken rolle kan den gamle kunnskapen om hvordan fjorden var før fisken forsvant spille i restaurering av fjorden?
Prosjektet Porsangerfjorden 3.0 bruker vitenskapelig, tradisjonell og lokal kunnskap om gyteforhold og vandringsmønster for torsk for å restaurere lokale kysttorskstammer og skape gode forhold for kongekrabbe.
Se video om hvordan prosjektet vil restaurere fjorden her.
Befaring av Salmars anlegg i Kokelv. Prosjektet har som ambisjon å sette ut en slik merd i Olderfjorden i 2024 - 2025 som oppvekstmerd for lokal torsk sammen med 100 tare-elementer.
Olderfjord i Porsanger kommune.
I 2023 fikk prosjektet støtte fra Arktis 2030, som er del av regjeringens nordområdesatsing. Det ble satt ut test-strukturer for vekst av tareskog i Olderfjorden, som tidligere var en av de rikeste gytefjordene for torsk i Porsanger. Om det vokser tareskog på strukturene, er neste steg å restaurere Olderfjorden som en oppvekst- og gytefjord for lokale torskestammer.
Fem test-konstruksjoner for tare ble satt ut av GSG og Grieg Seafood i november 2023. På bildene er ansatte i GSG, Grieg Seafood og Havforskningsinstituttet ved Hans Kristian Strand.
Tarekonstruksjonene ble konstruert av GSG med utgangspunkt i en modell fra Havforskningsinsituttet. Den lokale bedriften Seagardner AS ved Frode Smines har bidratt med sandfylling.
Hans Kristian Strand er med på utsetting av konstruksjonen.
Vil det vokse tare på disse strukturene i Olderfjorden?
Alle bilder er tatt av Alf-Emil Paulsen.
Vil du delta i diskusjoner om restaurering av fjordsystemer? Har du en mening om hvordan dette bør gjøres? Prosjektet Future Arctic Lives følger prosjektet og ønsker å få et bilde av ulike meninger om restaurering av natur slik som dette. Delta ved å fylle inn skjemaet under.
Microsoft Forms
