Lærdal-Årdal villreinområde

Her presenteres kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3, Kvalitetsnorm for villrein, for Lærdal-Årdal villreinområde.

Einy Brænd, Siri W. Bøthun og Ingrid Sønsterud Myren

Innledning

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

  1. Bestandsforhold
  2. Lavbeiter
  3. Leveområde og menneskelig påvirkning

De nasjonale villreinområdene ble  klassifisert våren 2022 . Fra høsten 2023 skal de øvrige villreinområdene klassifiseres. Lærdal-Årdal villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» ( NVS notat 8/2020 ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Dette arbeidet skal gjøres i nært samarbeid med lokale arbeidsgrupper.

Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Lokale representanter for de øvrige villreinområdene ble oppnevnt i februar 2023. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Kartlegging i Lærdal-Årdal

Dagens villreinstamme i Lærdal-Årdal kommer fra utsatt villrein, henta fra Nordfjella i 1995 og 1996. Den nyetablerte stammen tok raskt opp en arealbruk som var velkjent for eldre fjellfolk og villreinjegere. Man opplevde ikke minst at trekkpassasjene passerte passasjer der det ligger fangstminner. I august 1999 ble det trykket et utkast til forvaltningskart for villreinområdet, der valdgrenser og en markering av tellende areal går fram, utgitt av Lærdal kommune, Årdal kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Her vises leveområdet («ytterkant for villreinområde») med en grense på 800 moh. Grensa for tellende areal er lagt til 900 moh, dessuten markerer kartet 1000-meterskota. I dette kartet er det også angitt en god del trekkruter samt areal definert som kalvingsområde og som vinterbeite. Det er underforstått at alt areal er aktuelt som barmarksbeite. De nevnte funksjonsområdene er bare angitt innenfor den delen som har aktive jaktvald. Fjellene i Årdal og Valdres er i dette kartet pekt på som konfliktsone mellom tamrein og villreininteressene, uten markering av dyras arealbruk.

Samme kart ble laget på ny i 2001. Det var ikke endringer i informasjonen om arealbruk, men dette kartet inkluderer fangstminner. Disse nedtegningene om arealbruk og trekkruter er lagt inn i Naturbase som funksjonsområder (der polygonene for vinterbeite kun er angitt som «beiteområde»). I tillegg ligger det inne to mindre polygoner merka som «barmarksbeite» med ukjent kilde. En ser i naturbase at «sommerbeite» er avgrenset mot de arealene som var avmerket som konfliktområde i forvaltningsartene fra 1999 og 2001, og arealene innenfor dette område står helt uten kartfesta arealbruk.

I 2018 ble det gjort en grovkartlegging av arealbruken gjennom Norsk villreinsenter sitt oppdrag fra Miljødirektoratet, om å levere kunnskapsgrunnlag til nasjonal ramme for vindkraft (NVS-notat 4/2018). En hadde da nye erfaringer fra arealbruken de siste 20 år, og det kom til kartfesting både av flere trekkruter og større areal til årstidsbeitene. Her er det registrert vinterbeite i de nordlige, tidligere ikke kartlagte arealene, i tillegg til at hele villreinområdet er markert som barmarksbeiter (tilsvarer sommer- og høstbeite). Prosessen i grovkartleggingen var enkel, og medvirkningen forholdsvis snever, gitt rammene i prosjektet.   

Prosessen med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for Kvalitetsnorm for villrein, delnorm 3, startet med et oppstartsmøte den 30.09.2022. Norsk villreinesenter har hatt det faglige ansvaret i forbindelse med kartleggingen. Etter oppstartsmøtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har gjort en gjennomgang av de tidligere kartfesta funksjonsområdene. Areal utpekt som årstidsbeiterer i stor grad utvida, og det er kommet frem noen nye nedtegninger av trekkpassasjer.  

Videre har arbeidsgruppa arbeidet med avgrensing og vurdering av fokusområder. Flere av fokusområdene har problemstillinger som har vært kjent for villreinforvaltningen i lengre tid, men det er ikke tidligere gjort et arbeid med å etablere disse som fokusområder. Arbeidsgruppen har bestått av Kjell Olav Cock (leder for villreinutvalget), Synnøve Askeland Kvamme (styremedlem i villreinutvalget), Ole Bjarne Hovland (jeger/grunneier, medlem i villreinnemnda), Rein-Arne Golf (SNO), Alf Erik Røyrvik (sekretær for villreinnemnda). Det vært ett fysisk, og to digitale møter i arbeidsgruppa.

Følgende kartlag er gjennomgått av arbeidsgruppa:

  • Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
  • Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
  • Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
  • Trekkpassasjer
  • Fokusområder med influensområder

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

I dette forarbeidet til klassifisering av villreinområdet etter Kvalitetsnorm for villrein, har arbeidsgruppa vurdert villreinens bruk av fokusområder de siste ti år sammenlignet med forventet bruk basert på de siste 50 år. For Lærdal-Årdal vil det si hele perioden området har hatt villrein etter utsettingen. En har og brukt kunnskap om kjent områdebruk fra tidligere stamme.

01 / 05

Om villreinområdet

Lærdal-Årdal villreinområde ligger i høyfjellsområder i kommunene Lærdal og Årdal, i Vestland fylke, med et typisk vestnorsk fjellandskap. Villreinområdet blir avgrenset av Sognefjorden i vest, Fv. 53 Tyin-Årdal i nord, Lærdalen i sør og Smeddalen, opp til Øvre Smedalsvatnet i øst. Fra Øvre Smedalsvatnet og nordover til Tyinosen følger avgrensningen kommunegrensa til Vang kommune (se forklaring under kap. «biologisk leveområde» under).

Berggrunnen i Lærdal-Årdal villreinområde er dominert av hard, kalkfattig grunnfjellsgranitt, gneis og gabbro. Innimellom disse harde bergartene, finnes bånd med fyllitt. Fjellpartiet har generelt sett et tynt og usammenhengende morenedekke. I bratte parti er det skredmateriale og bart fjell. Fjellområdet ligger som en halvøy mellom Årdalsfjorden/Årdal og Lærdal, der li- og fjellsidene stiger bratt, og stedvis nesten loddrett opp fra fjordnivå og dalbunner til vel 1000 moh. Toppene på 1500 -1600 moh. er adskilt med markerte fjelldaler.

Lærdal og Årdal har et utprega tørt innlandsklima med kalde vintre og tørre, varme somre. Lærdal har kun 400 mm nedbør i året. Det er store variasjoner i årsnedbøren innen villreinområdet. Ifra dalbotn i Lærdal og Årdal (30 m.o.h.) og opp i de høyeste fjellpartia øker årsnedbøren med vel 800 mm.

Det finnes en rekke forhistoriske spor etter villreinjakt i området, i form av fangstminner. Dyregraver, ledegjerder og bogestiller finnes flere steder. Disse gir i dag viktig dokumentasjon av naturlige trekkpassasjer for rein.

I nyere tid har områdene vært brukt både til tamreindrift og som viltområde. Den første tamreindrifta starta i 1840. De neste 150 åra vekslet området mellom å ha tamrein og villrein. Flere reinslag er opprettet og avviklet, og området har en historikk med store konflikter mellom tamrein- og villreininteressene. Villreinstammen som historisk brukte områdene var regna som felles med de fjellområdene som nå er Nordfjella villreinområde. Fra 1980 var igjen området så å si uten dyr fra denne villreinstammen. Tamreindrifta i Lærdals- og Årdalsfjella ble avviklet i 1988, mens fjellarealene øst og nordøst for villreinområdet fremdeles er konsesjonsområde for fire reindriftslag, der Filefjell reinslag og Fram reinslag er de nærmeste naboene til Lærdal-Årdal villreinområde.

Lærdal-Årdal villreinutvalg ble etablert i 1981, og i 1983 ble det gjennomført en beitetaksering med tanke på bæreevne vinterstid (Eldar Gaare). Villreinstammen ble reetablert med utsatt villrein fra Nordfjella i 1995 og 1996. Til sammen ble 33 villrein satt ut, der ti simler fikk påsatt radiosendere for å kartlegge arealbruken. Det er gjennomført jevnlige minimumstellinger fra utsettinga i 1995 fram til i dag.

I sist gjeldende driftsplan er det satt mål om 400-500 vinterdyr. Bestanden har vært oppe i nærmere 300 dyr, men fikk en knekk vinteren 2015/16, der stamma ble mer enn halvert. Minimumstellinga i 2016 kom ikke til mer enn 119 dyr. I 2022 ble det igjen tildelt alminnelige løyver, etter en lang periode med dels jaktfreding og dels forsiktig bukkeuttak for å få CWD-prøver. Villreinutvalget anslår at stammen igjen nærmer seg 300 dyr. Reinens arealbruk gjennom året er i dette villreinområdet i stor grad styrt av årsvariasjoner i nedbør og vindforhold. Etter reetableringen er det hvert år gjennomført en omfattende overvåking av bestanden og kartlegging av arealbruken. Området sin kuperte topografi gjør at flere av trekkrutene er strengt styrt av terrenget. De 10 simlene som ble radiomerka ved innfangning, letta tilsynsarbeidet i begynnelsen mye. Registreringene viser at reinen går i gamle trekkruter ved mange gamle fangstminner og de blir også jevnlig registrert på lokaliteter i fjellet med stedsnavn knyttet til rein fra gammelt av (for eksempel Simledalane, Reinsgravtjørn).

Biologisk leveområde

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere villreinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av villreinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig ta opp arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv.

I Lærdal-Årdal er en det et unntak fra hovedregelen når det gjelder avgrensing. I nord-øst er leveområdet kartmessig avgrenset mot kommunegrensa til Vang i Valdres. Denne grensa er ikke en reell terrengmessig grense, den er administrativt bestemt fordi deler av arealet i Vang er utleid til tamreinbeite. Den naturlige avgrensingen av leveområdet inkluderer areal i Vang kommune, da villreinen ikke vil møte trekkhindre østover før E16. Innenfor dette «ekskluderte» partiet er det Fv. 53 Tyin-Årdal som blir nordlig avgrensing, på samme måte som for nordlig areal i Årdal kommune.

Kalvings- og oppvekstområder

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Om våren har reinen beite i overganger mellom bjørkeskogen og lavalpin sone (800-1000 m.o.h.). Her smelter snøen tidlig, og grønne planter vokser frem i snøkanten. Kalvingsområdene som lå i Villreinklienten i sin tid er aktuelle, men det viktigste de siste åra er områdene fra Horgehorna i sør og nord til Riskalsvatnet.

Kalvings- og oppvekstområdene i Lærdal-Årdal strekker seg over de sentrale og vestlige delene av villreinområdet. Villreinens arealbruk om våren varierer etter snøforhold og hvor tidlig våren starter og gir friske vårbeiter. Det ble utført store endringer i denne kartleggingen sammenlignet med tidligere registrerte kalvingsområder, inkl. grovkartleggingen utført i 2018. Mye av årsaken til disse utvidelsene er inkludering av oppvekstområdene, dvs. arealbruken hos fostringsflokker fram til 20. juni. Det er også en del nyere observasjoner som har gitt utvidelser av tidligere kartlagte kalvingsområder. Noe av endringen skyldes arrondering, slik at registrert område får naturlige avgrensninger, i tillegg til at det er mer sammenheng mellom de ulike kjerneområdene for kalving. I grovkartleggingen i 2018 ble områdene fra Horgehorna i sør og nord til Riskalsvatnet framheva som viktige, der kalvinga i hovedsak har skjedd i fjellpartiet fom. Smørhola og øst til Kvamsbandet, samt i Hellingane/Munkane.

I det største kalvings- og oppvekstområdet, som omfatter Vetanosi, Storevatnet og Kvamsdalen, har det blitt en del utvidelser som følge av kommentarer fra arbeidsgruppa:

  • Middagshaugane og Geitefjellet
  • Smørhola og rundt Fjellvatnet fra Storavatnet, samt botnen som ligger sør for Fjellvatnet
  • Sørover mot Skvettebottshøgdene og sørvestover, også naturlig med en sammenheng mellom Geitefjellområdet og området rundt Vasselavatni.
  • Nosaskardet helt i vest og områdene rundt der og inn mot Fagerset og Vetanosi
  • Kvamsdalen og vestover til Geitenosvatnet og sørover til Kvamsvatnet
  • Fra Kråkebergnosi til Fagervatnet
  • Områdene rundt Bermålsnosi og helt ned til skoggrensen

Øst og vest for Skvettebotshøgdene er snøforholdene spesielt avgjørende for arealbruken til villreinen siden områdene ligger rett ved et værskille. Arealene rundt Smørhola og Fjellvatnet er ideelle kalvingsområder fordi området er relativt avblåst og det ligger lite snø der om senvinteren og tidlig vår. Områdene her har blitt brukt både i eldre og nyere tid. Områdene rundt Kvamsdalen og vestover har blitt pekt på av arbeidsgruppen som spesielt viktige kalvingsområder siden det ligger nokså skjermet fra menneskelige forstyrrelser. Det som ved forrige kartlegging ble kartlagt nord og sør for Riskalsvatnet ble i denne runden innskrenket noe vest for Skvettebottshøgdene da dette er et nordvendt og steinete område som ikke blir benyttet som kalvings- og oppvekstområde ifølge arbeidsgruppen. Da det ble satt ut rein i området på 90-tallet ble det observert dyr som kalvet rett ved Høganosi, men det er ikke observert jevnlig bruk av dette området siden.

Ved Nordnosi i vest, til og med Oftedalen, er et areal som bare blir sporadisk brukt. Det er derfor kartfesta som et eget polygon, og i ikke slått sammen med de ofte brukte arealene sentralt i området.

Ifølge arbeidsgruppa har områdene rundt Volldanosi gode vårbeiter, men det er ikke observert at villreinen bruker disse områdene om våren. Det bør tas med i betraktningen at det er få personer i fjellet i denne perioden på grunn av snøforholdene, derfor kan observasjonsgrunnlaget være lavere enn resten av året.

Viktige vårbeiter for bukk

Det ble ikke definert egne vårbeiter for bukk ved forrige kartleggingsrunde utført i 2018, men arbeidsgruppa kjenner til vårbeite av bukk også på areal utenfor kartlagt kalvings- og oppvekstområde. Det ble tegnet inn to bukkeområder nord-vest i villreinområdet, over Årdal. Det nordligste av disse polygonene omfatter Eldegardsnosi, Berdalsvatnet, Vardenosi og Middagshaugen. Det sørligste bukkeområdet ligger på fjellrygger og vestvendte fjellsider vest for Fossdalen, fra Losnosi, sørover til Avdalseken og vestover til Årdalsnosi.

Sommer- og høstbeiter

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Lærdal-Årdal.

Sommer- og høstbeitene i Lærdal-Årdal strekker seg over hele villreinområdet. Fjella her har rikelig med snøleier, som sørger for ferske, grønne planter langt utover sommeren Det som ved forrige kartlegging var definert som helårsbeiter ble i denne runden inkludert i sommer- og høstbeiter etter kommentarer fra arbeidsgruppen. Bukkene har nok ofte den mest ekstensive arealbruken.

I de østlige områdene, fra den nåværende leveområdegrensen og østover mot innsjøen Tyin, er det gode beiteforhold for villreinen og arbeidsgruppen mener det er biologisk naturlig for villreinen å beite i disse områdene gjennom sommeren. Det er kjent at villrein brukte disse områdene på 1800- og tidlig 1900-tallet, jfr. historiske jaktskildringer og observasjoner fra folk på støler, gjengitt i Valdres Bygdebok V, Næringsvegane (fyrste del, s. 16 – 37). Det er ikke observert at villreinen har benyttet seg av disse arealene siden 70-tallet. De nordligste delene av leveområdet, fra Berdalen til Sletterust og Torolmen, er inkludert på bakgrunn av habitat og historisk kjent bruk til barmarksbeite. Grensen for sommer- og høstbeitet følger yttergrensa til villreinområdet, og avgrenses kartmessig derfor mot kommunegrensa til Vang (se forklaring i kapittel om biologisk leveområde, over).

Om høsten finner reinen egnede brunstområder i de høyereliggende fjellpartiene som Høganosi-Hestehovden og fjellet mellom Kvamsdalen og Horgedalen.

Vinterbeiter

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Det er generelt gode lavbeiter i hele området, og det er gode muligheter for vinterbeite på vindutsatte fjellrygger og rabber, der snøen sjelden får ligge lenge i ro. Områdene i nord er først tatt i bruk igjen de siste ti-årene, og da særlig vinterstid. Disse områdene har veldig gode lavbeiter.

Et værskille ved Skvettebottshøgdene, gjør at nedbøren gjerne faller på vestsiden av fjellrekka ved vestavær og motsatt ved østavær. Fjellryggene vestover mot fjordene er ofte avblåste, og er dermed tilgjengelige for beite vinterstid. Området kan være utsatt for ising av vinterbeitene, men det omtalte værskillet gjør at dette sjelden skjer over alt til samme tid.

Arealene i sørvest regnes som spesielt viktige, men de kan, som nevnt, være utsatt for nedising. Når de sørvestlige beiteområdene blir nediset, trekker villreinen gjerne lenger inn i villreinområdet østover. To av de tidligere kartlagte kartflatene sør i villreinområdet, rundt Nordnosi og sør for Skvettebotshøgdene, hadde beskrivelser om at områdene inneholdt gode vinterbeiter, men at de har vært lite i bruk av villreinen. Dette mener arbeidsgruppen er misvisende og at villreinen i stor grad bruker disse arealene sammen med områdene imellom. Derfor har det blitt utført markante utvidelser sør i villreinområdet i tillegg til at det tidligere kartlagte helårsbeitet ble inkludert i det reviderte vinterbeitet i fjellområdene og ned mot skoggrensen. Helårsbeitet er ellers inkludert i polygonet for vinterbeiter i de fjellområdene der det er naturlig at villreinen går om vinteren. Det var stor enighet i arbeidsgruppen om at alt av vinterbeite i sørøst og vestover i villreinområdet brukes ofte, det samme gjelder arealene nordover, og det er naturlig at disse store arealene har en sammenheng på grunn av jevnlig bruk. Dette med bakgrunn i observasjoner og naturlige avgrensninger.

De nordlige områdene rundt Munkenosi er i hovedsak brukt av bukkeflokker. I dette området er det minimale endringer. Oppsummert ble det gjort følgende utvidelser i denne kartleggingen:

  • Markante utvidelser i de sørlige områdene
  • Arealene rundt Valdresdalen ble utvidet mot Graveggi, Vikadalsvatnet, Slutenosi og Riskalsvatnet. Her ble det også satt i sammenheng med områdene rundt Grånosi og Krekanosi
  • Hele området rundt Berdalseken ble utvidet en del nordover, samt sørover mot Grønenosi og Valdresdalen helt ned til Øvre og Nedre Valdresdalstjørni
  • Bermålsnosi og Middagshaugane
  • Arealene rundt Klypedalen og rundt Riskalsvatnet
  • Ryggen nordover fra Raudbergsnuten
  • Arealene i nordøst mot Tyin og Sletterust ble lagt inn fordi dette utgjør gode vinterbeiter med kjent, tradisjonell bruk, selv om det ikke er observert villrein i disse områdene etter reetableringen av villreinstammen.

Trekkpassasjer

Lærdal-Årdal er et forholdsvis kupert fjellområde, og enkelte av dalene som går innover i området fra østsiden eller vestsiden har stupbratte sider, slik at det dannes naturlige barrierer og flaskehalser. Den mest markante av disse er Fossdalen. Trekk som krysser nord-sør, enten over eller «utenom» disse dalene, er særlig viktige.

Av den grunn er det tre trekkpassasjer som er særlig viktige. Den ene er passasjen fra Slutevatni til Grånosi, brukes hele året. Den andre er passasjen som krysser Fossdalen ved inngangen til dalen i nord. Den tredje trekkpassasjen for sammenbinding nord-sør er de tre mulige kryssingene av Valdresdalen.

Det er gjort noen justeringer i allerede kartlagte trekkpassasjer, i tillegg til at det ble tegnet inn en del nye i denne runden. Følgende justeringer og nye trekkpassasjer er kartlagt:

  • Nord for øvre Smedalsvatnet, dette kan være en potensiell passasje ut av villreinområdet.
  • Ved Galdestjernet helt i øst, representerer mulig trekk ut av villreinområdet.
  • Øst-vest over Vikedalsvatnet i de sentrale delene av villreinområdet. Denne passasjen kan benyttes hele året, men i størst grad vinterstid. Passasjen representerer trekk innad i funksjonsområder og det går en anleggsvei gjennom trekket.
  • To trekkpassasjer nord-sør ved Vikadalsvatnet som representerer trekk innad i funksjonsområdet. Disse passasjene går rett ved øst-vest passasjen, men representerer egne trekkpassasjer.
  • Nord for Skimlehovden ble det tegnet inn en passasje som brukes hele året.
  • Passasjen fra Skvettebottshovden ble utvidet videre mot Bakkeskardet og satt i sammenheng med passasjen som går fra Øksnvatnet til Helleskardet.
  • Ny passasje i sørvest fra Duveskarnosi til Horgehorna, denne benyttes hele året.
  • Passasje øst-vest fra Duveskarnosi til Geishalsen.
  • Passasjen nord for Fagresetvatnet ble satt i sammenheng med tidligere passasjer i området. Disse trekkrutene representerer helårstrekk sør-vest i villreinområdet.
  • Trekkpassasjen i Fossdalen ble justert etter topografi både østover og vestover.
  • Det ble tegnet inn en passasje sør-vest ut mot Årdalsfjorden fra Vetanosi og nordover.
  • Ny passasje langs Fossdalen, villreinen trekker inn fra Avdalen langs et slakere fjellparti like over skoggrensa, sør for Melsete. Denne passasjen blir mest brukt av bukk og i hovedsak vinterstid. Kan også benyttes til andre årstider.
  • Vest i området ved Geitefjellet og enden av Storevatnet.
  • Trekkpassasjer for hovedtrekkene i fjellpartiet mellom Berdalen og Sletterust.
  • I området sør for Valdresalen er det lagt inn passasjer mellom vatn, korte opp- og nedganger mellom daler og fjellrygger og passasjer mellom vann og bratt terreng.

Fokusområder og influensområder

Fokusområder er steder i villreinens sitt leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Ferdsel og forstyrrelser i Lærdal-Årdal

Lærdal-Årdal villreinområde har hittil vært skjermet fra høy menneskelig påvirkning. Fysiske inngrep har lite til moderat omfang og nivået på ferdsel er lavt, med unntak av nærområdene til hyttefelt ved Sletterust og Torolmen, som ligger langs Fv. 53 i villreinområdet sin nordgrense. Det er likevel momenter i området som kan skape utfordringer for villreinen og bevaring av stammen.

Presset for å produsere mer fornybar energi gjør at vindkraft nå får økende aktualitet. Området har et energimessig potensiale med tanke på vindturbiner. Kombinert med kraftkrevende industri i Årdal gjør dette at ønsker om vindkraftutbygginger kan bli en trussel. I januar 2023 ble det foreslått en mulig etablering av et vindkraftverk sørvest for Slettrust, et prosjekt som vil kunne beslaglegge store areal innenfor leveområdet til villreinen i Lærdal-Årdal. Det vil være vinterbeitene som blir hardest rammet, og det er vinterbeitene som er minimumsfaktoren for bæreevnen til villreinområder i denne regionen. Etablering av vindkraft innenfor leveområdet ansees som en alvorlig trussel, da det vil forringe Lærdal-Årdal som leveområde for villrein vesentlig.

I Lærdal-Årdal er også faren for sammenblanding med tamrein et tema som potensielt kan påvirke arealene sin verdi som leveområde. Historikken i området forteller om store konflikter mellom tamrein og villreininteresser. I dag er det dialog mellom villreinforvaltningen og tamreinnæringen, og det er samarbeid for å hindre sammenblanding. De kjente tilfellene med sammenblandingsfare består i tamrein som trekker innover i villreinområdet, enten med utgangspunkt i beiteareal i Valdres nord for Kyrkjestølane og nord for Tyinkrysset eller ved kryssing av E16 på begge sider av Øvre Smeddalsvatnet. Det går som regel kort tid fra varslet observasjon av tamrein utenfor konsesjonsområde til de blir drevet tilbake, med enkelte unntak når det gjelder bukk på avveie. Fokuset med tanke på dette temaet er å holde dialoglinjene åpne, og videreutvikle samarbeidet. De siste årene har det vært såpass utfordrende å holde tamreinen på «rett side» at partene har begynt å lufte ideen om å sette opp et viltgjerde. En fysisk grense vil og være en betryggelse for tamreinnæringa med tanke på skjerming mot evt. viltsykdom dersom villreinområdet skulle bli ramma av dette.

Det er identifisert åtte fokusområder i Lærdal-Årdal, der tre fokusområder er knyttet til mulige utfordringer med arealunnvikelse (skraverte områder i kartet) og fem knyttet til mulige trekkutfordringer (gule områder).

LÅ01 Viervatnet

Arealunnvikelse

Ved Viervatnet ligger det en pumpestasjon for vann sammen med et hus med overnattingsmulighet for tilsynspersonell. Transporten til området skjer enten med helikopter eller snøscooter. Det meste av fokusområdet ligger innenfor Kvittingsmorki naturreservat, med restriksjoner på landing. Ferdselen hit er i hovedsak i forbindelse med tilsyn, og det blir tildelt et visst antall turer på visse vilkår. Villreinhensynet er blir vektlagt i reguleringen.

Den viktigste påvirkninga på villreinen er fra helikoptertransport. Ifølge arbeidsgruppa var villreinen i Lærdal-Årdal svært var for helikopter- og flystøy i perioden etter utsetting. I dag mener arbeidsgruppen derimot at villreinen ikke er like sky for flystøy som den var før og heller ikke for støy fra annen motordur som snøscooter. Ved tilsynsaktivitet med helikopter flyr helikopteret opp fra Lærdal, arronderingen av fokusområdet er gjort i forhold til dette.

Arbeidsgruppas vurdering av arealunnvikelse er satt til under 50% i alle periodene.

LÅ02 Salen

Arealunnvikelse

Områdene ut mot Salen har både sommer- og høstbeiter og vinterbeiter. Området ble tidligere hyppig brukt av villreinen, spesielt vinterstid.

Det har i senere tid økt med menneskelige forstyrrelser i området i form av toppturer og kursing i forbindelse med dette. Det er ferdsel i området hele året så lenge det er gode turforhold.

Den menneskelige aktiviteten vinterstid foregår i hele vinterperioden og det er enkelt å komme seg høyt opp i terrenget. Aktiviteten kan dermed påvirke arealene rundt i stort omfang. Sommerstid er det mer tradisjonell turaktivitet, men ferdselen kan være forstyrrende i store deler av fokusområdet.

Arbeidsgruppas vurderer arealunnvikelsen til å være under 50% for sommer­- og høstbeiteperioden og vinterbeiteperioden. Villreinen benytter ikke disse arealene i kalvings- og oppvekstperioden, derfor er vurderingen i den perioden satt som «ikke relevant».

LÅ03 Valdresdalen

Trekkpassasje

Valdresdalen er en dal som går innover i villreinområdet fra Sluten på Filefjell. Ved vannskillet skifter dalen navn til Vikadalen, og går videre nedover mot Naddvik i Årdal. Øst for vannskillet er det kalkrik berggrunn, her er dalen frodig med godt beite. Det er lengre parti i dalsidene som har bratte sider, og villreinen sine trekkruter for å krysse dalen på nord-sør-trekk er i stor grad terrengbestemte.

Det går en anleggsvei med bom langs Valdresdalen og videre inn til det oppdemte Riskalvatnet i Vikadalen. Vegen blir ikke brøytet vinter eller vår med unntak av noen spesielle situasjoner. Vanligvis er vegen åpen fra slutten av juli til snøen legger seg i oktober/november. Det hender ofte at folk parkerer ved bommen og sykler inn langs vegen, det er også flere el-syklister som tar turen innover. Ellers er det i hovedsak grunneiere i forbindelse med sauetilsyn og utplassering av saltstein, og jegere og fiskere som bruker vegen. Fiskerne pleier ofte å kjøre helt inn til Vikadalsfjellet. Vegen er moderat trafikkert sommer og høst. Vinterstid er trafikken innover liten, i hovedsak i form av snøscooterkjøring for tilsyn med kraftdammen og i noen tilfeller grunneiere med ærend i dalen.

Det går flere trekkpassasjer for villreinen som krysser både Valdresdalen og Vikadalen. Mesteparten av ferdselen går inn i den ytre (østre) delen av Valdresdalen og det er her det er potensialt størst utfordringer. Turgåing opp til Berdalseken har samvirkende effekt, da den påvirker de samme trekkrutene, bare litt lengre nord (se fokusområde LÅ04, Fossdalen-Slutedalen).

Arbeidsgruppas vurdering av forstyrrelser på villreinens trekkmuligheter er satt til under 50% i alle periodene.

Vegen inn Valdresdalen går gjennom så godt som hele villreinområdet, derfor dekker influensområdet alt av areal innenfor Lærdal-Årdal. Dersom aktiviteten inn Valdresdalen øker, kan fokusområdet blir en barriere for villreinen. Dette kan potensielt føre til at villreinområdet blir delt i to.

LÅ04 Fossdalen-Slutedalen

Trekkpassasje

Fossdalen er en skarpt nedskåret dal som går innover i området fra vest, der dalsidene i stor grad består av stup. Den utgjør en naturlig topografisk flaskehals for villreinen. Skiturisme innover i villreinområdet fra øst kan ifølge arbeidsgruppa ha en negativ effekt på trekkmulighetene til villreinen. Aktiviteten er størst fra Filefjell og opp mot Berdalseken og Grånosi. Det meste av den menneskelige aktiviteten går fra parkeringsplassen langs E16 og innover i terrenget via Slutedalen eller Vetle Frostdalen.

Det går to viktige trekkpassasjer for villreinen på tvers av fokusområdet; en smal passasje ved vannskillet mellom Fossdalen og Slutedalen og en passasje som krysser Slutedalen. Disse er særs viktige for trekk til og fra vinterbeitene i nord.

Arbeidsgruppas vurdering av forstyrrelser på villreinens trekkmuligheter er satt til under 50% i alle periodene.

Influensområdet dekker alt arealet på nordsiden av fokusområdet.

LÅ05 Øvre Smedalsvatnet

Forvaltningsmessig utfordring

Det går et tradisjonelt reinstrekk mellom øvre og nedre Smeddalsvatn. I dag må dyrene også krysse E16 om de skal bruke dette trekket. Fordi det er tamreinbeiter på østsida av vegen er det ikke ønskelig at villreinen bruker denne trekkpassasjen.

Fokusområdet representerer trekk inn i villreinområdet for tamrein, noe som er uønsket fra begge parter.

Det er en utfordring i området at tamreinen trekker ned til vegen pga. vegsalting. Da hender det at de reiser innover i villreinområdet istedenfor å reise tilbake østover. Dersom det er vind fra nord-vest har tamreinen lett for å trekke innover Valdresdalen og Slutedalen. Tamrein som krysser E16 ved Kyrkjestølen har lett for å trekke vestover mot Store Frostdalen. Det blir med jevne mellomrom observert mindre flokker med tamrein inne i villreinområdet. Dyra blir raskt hentet ut igjen av området når en kryssing har skjedd.

Det kan også skje at tamrein trekker inn i villreinområdet dersom en har vind fra nordvest samtidig som det er dyr i den delen av konsesjonsområdet som ligger nord for Kyrkjestølane, dvs. på nordsiden av E16. Disse beitene er av den grunn lite brukt av reindriftslaget.

Tema i dette fokusområdet er ikke ferdsel eller fysiske inngrep, men reindrift. Det utgjør en viktig arealmessig utfordring for villreinforvaltningen, og kan plasseres som menneskelig påvirkning. reindrift. Fokusområdet er gitt typenavnet «forvaltningsmessig utfordring», det vil ikke slå ut i arealberegningene i kvalitetsnormen.

LÅ 06 Vang

Forvaltningsmessig utfordring

Den nordligste delen av østgrensa til Lærdal-Årdal villreinområde er en administrativt bestemt grense som ikke gjenspeiler naturlig arealbruk og sammenheng i fjellområdet. Det går ingen trekkhinder langs denne delen av grensa. Det reelle trekkhinderet mot øst er E16 og Fv. 53 opp til sør-enden av kraftmagasinet Tyin, og videre er det selve Tyin.

Østgrensen i denne nordlige delen av leveområdet følger kommunegrensa til Vang kommune, og er trukket på grunnlag av grunneierne i området sin vilje. Grensen er en konstruksjon som er oppstått som følge av de historiske konfliktene mellom villreininteresser og tamreininteresser. I sør og øst i disse arealene, ligger to grunneiendommer der reinslag har beiterett. Det ligger ikke konkrete trekkhinder mot fjellområder innenfor. Disse beitene blir brukt så lite som mulig av reindriftsnæringen, på grunn av nærheten til villreinområdet og faren for at dyra kan trekke videre innover og få kontakt med villreinflokker.

For å fange opp problematikken knyttet til arealene som i dag ligger mellom reindriftsbeiter og formelt leveområde for villrein, har arbeidsgruppa pekt ut et fokusområde. Det er gitt typenavnet «forvaltningsmessig utfordring», og det vil ikke slå ut i arealberegningene i kvalitetsnormen.

De nordøstlige delene av villreinområdet blir lite brukt i dag, og en kjenner ikke til at villrein fra dagens stamme har trukket øst til Valdres, til tross for at disse områdene har gode og velutviklede lavmatter. Man kjenner ikke årsaken til denne manglende arealbruken, og det er ikke grunnlag for å si at det skyldes konflikter med reindriftsnæringen. Området er en del brukt til friluftsliv, og det ligger større hyttefelt både ved Tyinosen og Tyinkrysset, samt en del hytter ved Kyrkjestølane. Det er og slik at villreinstammen av i dag lenge hadde hovedtyngden av sin arealbruk sør for Fossdalen. Det siste ti-femten årene har bruken av de nordlige områdene gradvis tatt seg opp, og da aller mest vinterstid. Denne utviklingen kan medføre at dyr etter hvert vil ta i bruk mer areal i nordøst, med dertil mindre avstand til tamreinbeiter og økende fare for sammenblanding.

LÅ07 Sletterust

Arealunnvikelse

Fokusområdet består av de nordligste arealene mot Fv. 53 Tyin-Årdal, som er nordgrensa til leveområdet. Området har gode vinterbeiteressurser. Arealet ligger høyt, men har kalkrik grunn, og fjellområdene ved Sletterust er kjent for å ha en artsrik flora.

Arealene er kjent brukt av både tamrein og villrein i «forrige generasjon». Det er ikke kjent at villrein har brukt dette området i nyere tid. Årsaken til dette kan være at stammen ikke har gjenopptatt arealbruken her etter utsettingen på 1990-tallet. Dyra startet med en arealbruk i all hovedsak i sentrale og sørlige deler av leveområdet. De senere åra har arealbruken utvida seg gradvis nordover. At arealene i fokusområdet ikke er tatt i bruk kan skyldes at dyrene foreløpig ikke har søkt seg dit, eller det kan ha sammenheng med at området har mer forstyrrelser enn alternative nordlige beiter lengre vest (som er tatt i bruk av dyra pr. nå).

Arbeidsgruppa finner det vanskelig å vurdere grad av arealunnvikelse med den kunnskapen en har pr. nå, om dagens villreinstamme. Det er ikke kjent at villreinen har brukt disse områdene i kalvings- og oppvekstperioden, derfor er vurderingen i den perioden satt som «ikke relevant».

LÅ08 Vest-Jotunheimen – Lærdal-Årdal

Trekkpassasje

Fokusområdet markerer grensen mellom Vest-Jotunheimen og Lærdal-Årdal villreinområder. Mellom områdene går fjellvegen Tyin-Årdal (Fv. 53). Det ligger flere hyttefelt langs denne vegen. Rundt Tyinholmen og Slettrust-området startet hytteutbyggingen på 60-og 70-tallet. Hytteutbyggingen har eskalert siden 70-tallet, og det er fremdeles noen ledige tomter igjen. Områdene rundt veg og hytter er populære turområder.

Dette fokusområdet er identisk med et inntegnet fokusområde i Vest-Jotunheimen villreinområde. Utveksling mellom leveområdene er et forvaltningsmessig mål.

Vegen i området er eldre enn 50 år, men som følge av mindre trafikk utgjorde vegen neppe noen stor barriere da den var ny. Etter at vegen ble anlagt har også bruken av området til rekreasjon, og særlig til hyttebygging, økt betraktelig. I perioden mellom 70-og 90-tallet var det fravær av villrein i hele Lærdal-Årdal, frem til utsetting på 90-tallet. Fram til nå har bruken av de nordligste delene av Lærdal-Årdal vært liten. Fra midt på 80-tallet har det heller ikke vært dyr i den østlige delen av Vest-Jotunheimen. Det er derfor ingen erfaringer med kryssingsforsøk i området fra perioder med sammenlignbart aktivitetsnivå som i dag, og det er usikkert hvordan aktiviteten i dette området påvirker utveksling mellom Lærdal-Årdal og Vest-Jotunheimen villreinområder.

Arbeidsgruppas vurdering av forstyrrelser av trekkpassasjen er satt til usikker med grunnlag i momentene nevnt ovenfor. Etablering av vindmøller i fjellområdene sør for- eller nord for fokusområdet vil kunne utgjøre en sterk trussel mot mulighetene til å oppnå sammenhengende leveområde i framtida.

LÅ08 Rausdalen-Berdalsvatnet

Trekkpassasje

Dette fokusområdet ligger i nord-vestre deler av villreinområdet, og består av en anleggsvei som potensielt kan dele av en flik av villreinområdet over Årdal. Arealet er kartlagt som både sommer- og høstbeite og vinterbeite, og dessuten som vårbeite for bukk. Det siste er kanskje den viktigste funksjonen i dag, bruken ellers i året er forholdsvis lav. Det er antatt at beskjeden bruk har naturlige grunner, da villreinen bare gradvis, de siste ti-femten årene, har tatt i bruk de nordligste delene av villreinområdet.

Inn langs Rausdalen går det en anleggsvei til Berdalsvatnet og det er en del menneskelig ferdsel ut fra vegen som kan skape trekkutfordringer for villreinen. Vegen blir ikke vinterbrøytet.

Hovedutfordringen i dette fokusområdet er at ferdsel ut fra vegen kan påvirke villreinens trekk til Eldegårdsnosi. Villreinen trekker gjerne langs østsiden av Berdalsvatnet, derfor er det muligens størst utfordringer her.

Arbeidsgruppas vurdering av forstyrrelser på villreinens trekk er satt til under 50% i alle periodene, også vinterstid siden vegen ikke er vinterbrøtyet. Dersom vegen blir brøytet vinterstid kan dette føre til økt utfordring for villreinen. På vårparten er det i hovedsak bukkeflokker som benytter seg av trekkpassasjen.

Referanser

Litteratur 

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.

Lærdal kommune, Årdal kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2001. Lærdal/Årdal villreinområde; Forvaltingskart. Førebels utgave pr. februar 2001. Målestokk 1:50.000.

Lærdal-Årdal villreinutval 2018. Driftsplan Lærdal-Årdal villreinområde 2018-2022. Oppdatert 2020. 17 s.

Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20s.

Mossing, A. (red.), Romtveit, L., Bøthun, S. W., Sørensen, R., Punsvik, T. og Strand, O. 2018. Villrein og nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte villreinområder. NVS Notat 4/2018. 63 s.

Punsvik, T, Bøthun, S. W., Golf, R. A. og Mjelstad, H. 2016. Lærdal-Årdal villreinområde. I: Punsvik, T. og Frøstrup, J. C. 2016. Fjellviddas nomade; Villreinen; Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.

Arbeidsgruppe 

  • Kjell Olav Cock (leder for villreinutvalget)
  • Synnøve Askeland Kvamme (styremedlem i villreinutvalget)
  • Ole Bjarne Hovland (jeger/grunneier, medlem i villreinnemnda)
  • Rein-Arne Golf (SNO)
  • Alf Erik Røyrvik (sekretær for villreinnemnda)

Norsk villreinsenter 

  • Einy Brænd
  • Siri W. Bøthun (Sogn naturforvaltning)
  • Ingrid Sønsterud Myren
  • Are Endal Rognes