Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 i Sølnkletten

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

Fra høsten 2021 skal de nasjonale villreinområdene klassifiseres. Sølnkletten villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» ( NVS notat 8/2020 ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyserskal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Funksjonsområdene i Sølnkletten villreinområde ble sist kartlagt i 2008, da som grunnlag for ny regional plan. Dette arbeidet er oppsummert i  NINA rapport 339  med tilhørende  kart . I dette arbeidet ble helårsbeiter, barmarksbeiter, vinterbeiter, kalvingsområder og trekkområder kartlagt.

Kartgrunnlaget fra 2008 ble presentert på et oppstartsmøte den 28. mai 2021. Det ble deretter satt ned ei arbeidsgruppe som jobbet videre med kvalitetssikring og endringer i kartgrunnlaget. Arbeidsgruppa har bestått av fem medlemmer fra Villreinutvalget og Villreinnemnda; Christian P. Mathiesen, Bjørge Plassen, Olav Hårdnes, Trond Paaske og Anne Eline Streitlien. Det har blitt avholdt fire digitale arbeidsmøter. I tillegg har Norsk villreinsenter vært i dialog med 16 andre lokalkjente personer for nærmere opplysninger. Disse er i rapporten omtalt som bidragsytere.

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppa:

• Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
• Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
• Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
• Trekkpassasjer
• Fokusområder med influensområder

Det har ikke vært GPS-merka dyr i Sølnkletten, og antall innrapporterte observasjoner av rein i Artskart er få. Innspill fra arbeidsgruppa og andre lokalkjente har derfor vært avgjørende for oppdateringen av kartgrunnlaget. I tillegg til kartgrunnlaget fra 2008, er også bestandsplanen for Sølnkletten villreinområde brukt til områdebeskrivelsen.

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

Fokusmområdene er oppdatert etter ekspertgruppas vurderinger våren 2022.

Sølnkletten villreinområde ligger i fire kommuner, Rendalen (268 150 daa), Stor Elvdal (269 400 daa), Folldal (219 775 daa) og Alvdal (631 987). Området består i hovedsak av privat grunn og ett vald som er delt opp i 39 jaktfelt.

Villreinstammen i Rondane/Dovre, som Sølnkletten er en del av, skiller seg genetisk ut fra reinen i de andre villreinområdene. Dette kan tyde på en særegen opprinnelse for denne reinstammen og at denne har opprettholdt sin genetiske egenart uten vesentlig innblandingfra andre.

I Sølnkletten er bestandsmålet 800 vinterdyr. I bestandsplanen er hovedmålsetningen «å sikre en livskraftig villreinstamme, med tilstrekkelig leveområde over lang tid».

I hvilken grad det er utveksling mellom andre tilgrensende villreinområder er usikkert. Noe lokalkunnskap tilsier at det er utveksling med Rondane Nord, Rondane Sør og Knutshø. Det er typisk for villreinen i Sølnkletten å gå spredt i terrenget, spesielt i kalvings- og oppvekstperioden, om sommeren og utover høsten frem til brunsten. Bukkeflokker kan stå i randområdene i skogen vinterstid, noe som kan føre til at det er vanskelig å lokalisere dem fra luften under minimumstellinger.

Villreinområdet har et samlet tellende areal på 1383 km2. Sølnkletten har et godt lavdekke. Mesteparten av berggrunnen er sparagmitt og store områder har surt jordsmonn. Området har ikke veldig høy produksjon av planter. Området består av slake landformer, store deler ligger på over 1000 moh.

Det er mulig å flytte rundt og zoome i kartene. Trykk på hvit sirkel i hjørnet nederst til venstre for tegnforklaring. Trykk på pilene i hjørnet øverst til høyre for å få kartene i fullskjerm. For de fleste kartlagene kommer det opp mer informasjon ved å trykke på selve området/polygonet.

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert som tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Kalvingsområdet fra forrige kartlegging kan fremdeles regnes som kjerneområdet for kalving. I tillegg er det observert sporadisk kalving over store deler av villreinområdet. Siden dette funksjonsområdet nå også skal omfatte oppvekstperioden frem til og med siste halvdel av juni, er det naturlig at funksjonsområdet blir utvidet.

I tillegg til kalvings- og oppvekstområder for fostringsflokkene, er også viktige vårbeiter for bukk i perioden 1. mai til siste halvdel av juni kartlagt.

Viktige vårbeiter for bukk er kartlagt vest i området mot Folldal. I denne perioden kan bukkene bruke flere deler av villreinområdet, siden områdebruken er spredt. Grunnlaget for det inntegnede bukkeområdet er observasjoner i mai. Hvor mange bukk som bruker området i denne perioden, er usikkert og observasjonene er gjort mellom Straumbu og Nesset under skoggrensen. Derfor er det også usikkerhet knyttet til hvor langt inn i området bukkegrensen bør gå. Bukkeområdet som er tegnet inn er også viktig vinterstid, og en del av bukkene kan begynne å vandre ut mot slutten av april.

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Sølnkletten.

Sommer- og høstbeite blir identisk med kartgrunnlaget fra 2008 når det tidligere kartlagte sommerbeite og helårsbeite blir slått sammen. Villreinen i Sølnkletten går spredt og benytter seg ofte av skogområdene i denne perioden. De kan sporadisk trekke til ulike områder gjennom sommeren, men dyrene har en tendens til å trekke nordover i området seint i reinsjakta/utpå høsten. 

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Helt sør i vinterbeiteområdet mellom Blårandfjellet, Svartfjellet og Tegningdalen har arbeidsgruppa utvidet vinterbeitet. Grunnlaget for dette er observasjoner fra minimumstellinger de siste årene.

Sølndalsvegen og Baugsberget ble ved forrige kartlegging definert som helårsbeite, men ikke som vinterbeite. Etter møter med bidragsytere ble det klarlagt at området rundt Sølndalsvegen delvis blir benyttet av villreinen vinterstid, og derfor må inngå som vinterbeite.

Arbeidsgruppa er enige om at Baugsberget ikke brukes som vinterbeite i dag. Det er derfor skilt ut som et eget område som kan vurderes i neste kartlegging.

Trekkpassasjene og utfordringene knyttet til trekk blir forklart gjennom fokus- og influensområdene. Villreinen i Sølnkletten går spredt utover store deler av området og bruker i stor grad skogområdene vår, sommer og høst. Flere av trekkpassasjene kan være aktuelle i store deler av sesongen, og brukes både frem og tilbake.

Trekk innad i villreinområdet

I forrige kartlegging var trekkområdene tegnet inn som linjer i kartet. I dette arbeidet er de viktigste av disse trekkområdene, samt noen nye, tegnet inn i kartgrunnlaget «trekkpassasjer». Bredden på polygonene angir ikke viktigheten av trekket, eller antall dyr som trekker. Brede områder indikerer både usikkerhet knyttet til hvor dyra trekker, samt at de kan trekke på bred front gjennom områder. Menneskelig forstyrrelse kan også føre til at dyra ikke trekker på de mest optimale stedene.

Trekk mellom villreinområder

Sølnkletten – Rondane Nord

Langs Fv. 29 mellom Atnbrua og Folldal er det flere tidligere kartlagte trekkpassasjer mellom Sølnkletten og Rondane Nord. Flere av de lokalkjente som bor langs vegen, og som kjenner godt til villreinen i begge bestandene, mener at disse trekkpassasjene er i bruk i dag, om ikke i like stor grad som før. Det er observert dyr langs vegen også de senere årene, i noen tilfeller utpå Atnsjømyrene og over isen på Atnsjøen vinterstid. Dette kan være relevant med tanke på at man de siste årene har hatt uventede variasjoner i vintertellingene både i Sølnkletten og Rondane Nord.

Sølnkletten – Finnsjøfjellet

Mellom Sølnkletten og Finnsjøfjellet er det 3 trekkpassasjer. Langs Lyngstadveien/Sollitangen i Sollia, som ligger mellom Finnsjøfjellet og Sølnkletten, er det i forrige kartlegging tegnet inn trekk fra sommerperioden. Ny kunnskap viser at disse blir brukt også vinterstid.

Trekket nærmest Atnbrua er mindre brukt i dag enn tidligere, men det ble for en del år siden observert at 90-100 dyr krysset her. Ellers har villrein krysset i denne trekkpassasjen flere ganger vinterstid de siste årene, men ikke like store flokker som i tidligere år. Noen av bidragsyterne har en teori om at dyrene som trekker fra Finnsjøfjellet beiter i skogområdene på nordsiden av Lyngstadvegen, før de krysser tilbake til Finnsjøfjellet. Det vil si at de antageligvis ikke blir i Sølnkletten villreinområde over tid.

Trekket ned mot Lonfossen ved Hattlia er antageligvis det trekket som er mest aktuelt i dag. Denne trekkpassasjen ligger forholdsvis langt unna dagens infrastruktur. Atnaelva har også en del strie partier nedover langs veien som kan gjøre det utfordrende å krysse utenom trekkpassasjene som er registrert. Det midterste trekket langs vegen går over Elgvadet, navnet kommer av at elg og annet hjortevilt krysser elva langs denne passasjen.

Sølnkletten – Knutshø

I oppsummeringsrapporten fra forrige kartlegging i Knutshø, står det følgende om disse trekkene: Det er en utbredt oppfatning at reinen som holder til i skogsområdene rundt Savalen er rein som vandrer inn fra Sølnkletten. Det var rundt 1970 at en begynte å registrere en økende forekomst av rein i dette området, først i området ved Naustervola og etter hvert også mot nord langs østsiden av Savalen. Rundt 1980 ble det snakket om en stedegen stamme her, og at dyra kalvet i området og holdt seg her året rundt (Scheie 1993). I 1989 ble det åpnet for jakt her og det har siden vært skrevet ut jaktkvote årlig. Observasjonsdata samlet inn i 2012 viser at det har blitt observert rein over hele Savalenterrenget de siste tiårene. Det blir årlig observert ungekalver, noe som tyder på spredt kalving i området.

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere reinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av reinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig også ta opp i seg arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv.

Som følge av marginale justeringer av grensene for de andre funksjonsområdene, er grensa for biologisk leveområde tilsvarende justert.

Grensen for biologisk leveområde er vist i de foregående kartene.

Fokusområder omfatter områder hvor det er, eller man mistenker at det kan bli, utfordringer for villreinen som skyldes arealinngrep og menneskelig aktivitet. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Det er identifisert 12 ulike fokusområder i Sølnkletten.

Oppdatert pr. 06.09.2022: Kartfortellingen er oppdatert etter klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene (NINA rapport 2126) og følgende endringer er oppdatert i kunnskapsgrunnlaget:

O01 Atndalen (Trekkpassasje): fra «eldre enn 50 år» til Grå (usikker).

SO11 Lyngstadvegen/Finnsjøfjellet (Trekkpassasje): fra «eldre enn 50 år» til Grå (usikker).

SO03b Sølndalsvegen – feil i beskrivelsen oppdaget, liten endring

Dermed samsvarer vurderingen i fokusområdene under med ekspertgruppas klassifisering.

Nærmere beskrivelser av de enkelte fokusområdene følger etter kartet.

Trekkpassasje

Fylkesveg 27 gjennom Atndalen er eldre enn 50 år, og vil derfor ikke virke inn på klassifiseringen av Sølnkletten i kvalitetsnormsammenheng. Trafikk langs vegen fører til trekkutfordringer mellom Rondane Nord og Sølnkletten.

Haustdalen er et godt tilrettelagt hytte- og seterområde. Det er mye ferdsel og aktivitet i Haustdalen hele året som skaper utfordringer for villreinen. Det fryktes at videre utbygging og tilrettelegging vil kunne føre til mer ferdsel i området. Arbeidsgruppa stiller spørsmål ved om en økning i hjortebestanden kan ha ført til interspesifikk konkurranse mellom hjort og villrein i disse områdene, og hvordan dette kan påvirke villreinen.

Arealutnyttelse

Villreinen benytter seg i svært liten grad av arealene rundt Haustdalen gjennom året.

Trekkpassasje

Ferdsel og infrastruktur påvirker allerede villreinens trekk og bruk av områdene nord for veien. Her kan Haustdalen settes i sammenheng med Sølndalsvegen da begge veiene fører til trekkutfordringer i enkelte perioder. Trekket vest for Haustsjøen er antageligvis mer brukt enn trekkpassasjen øst for Haustsjøen. Fellingsstatistikken viser generelt lav fellingsprosent i stort sett hele Folldal kommune. Arbeidsgruppa mener at dette kan være et resultat av at dyrene i mindre grad har tilgang til de nordlige områdene, og at dette igjen kommer av infrastruktur og økt menneskelig ferdsel. Dette kan potensielt føre til redusert tilgang på vinterbeite.

På Sølndalsvegen kjører det ca. 3000 biler i barmarksperioden. Vegen er vinterstengt med bom, men blir brukt som løypetrase fra januar til april. Det sistnevnte kan variere fra år til år som følge av snøforhold. Utpå høsten blir vegen benyttet av blant annet villreinjegere. For å redusere trekkutfordringer må jegerne parkere på anviste parkeringsplasser under jakta.

Arealutnyttelse

Sølndalen består av frodige myrområder og generelt bra beite i barmarksperioden. Men det ser ut til at villreinen lar være å benytte Sølndalen til sommer- og høstbeite. Arbeidsgruppa er usikker på arealunnvikelsen vinterstid.

Trekkpassasje

Villreinen står mer i de sørlige delene av Sølnkletten gjennom sommeren. Utpå høsten trekker de nordover i terrenget. På høsten er det flere observasjoner fra bidragsytere som tyder på at dyrene får problemer med å krysse vegen. Det trekker mye villrein inn i dette området om høsten når det er mindre ferdsel. Generelt sett er det også observert større flokker i dag enn det som ble observert tidligere.

Trekkpassasje

Dette er et viktig område for villreinen med gode beiter sommer, høst og vinter. Mesteparten av den menneskelige ferdselen går fra Follandsvangen og opp til Storsølnkletten. Det er i tillegg mye ferdsel mellom Follandsvangen og langs Breisjøen til Breisjøseter. 

I området rundt Storsølnkletten går det et viktig trekk for villreinen. Det er mindre trafikk i øst i dette området og med dagens situasjon fungerer trekket.

Breisjøsetervegen ligger stort sett på snaufjellet, og går gjennom villreinens trekk til/fra de nord-vestlige delene i området. Turisthytta Breisjøseter ligger i enden av vegen, ved Breisjøen. Hytta er åpen fra ca. medio juni til medio september, samt en måned vinterstid i mars/april. I kalvings- og oppvekstperioden er det færre folk i fjellet på grunn av utfordrende føre. Deler av fokusområdet er innenfor kalvings- og oppvekstområdet. Det har blitt observert kalving i disse områdene, men dette varierer fra år til år.

Arbeidsgruppa og bidragsyterne synes det er vanskelig å vurdere om det er Breisjøsetervegen og ferdsel langs/kjøring på veien som gjør at det er lite dyr i området, eller om det er beitetilgang og øvrige preferanser.

Arealutnyttelse

For å kunne si noe om arealunnvikelse vinterstid trengs det mer kunnskap. I kalvings- og oppvekstperioden er det stort sett lite aktivitet i området, men ferdsel/skiturisme kan forekomme dersom det er gode føreforhold.

Trekkpassasje

Ferdsel og trafikk langs vegen inn til Breisjøseter kan påvirke dyras muligheter til å trekke nord-vest. Det er usikkert hvorvidt trekket blir påvirka vinterstid.

Trekkpassasje

En av de gamle trekkrutene til villreinen går gjennom Gravskardet, hvor det også finnes gamle fangstgroper. Selve Gravskardhøgda er den høyeste toppen i Stor-Elvdal, og er et populært turmål for flere tilreisende året rundt så lenge det er gode snø- og føreforhold. I Skjellåbotn og nord for Hyrsdalen er det ofte villrein under villreinjakta. Stien fra Straumbu til Breisjøseter går også gjennom Gravskardet. Bidragsytere mener denne stien er blitt mindre brukt etter at Breisjøsetervegen ble preparert vinterstid.

Trekket gjennom Gravskardet blir fremdeles benyttet av villreinen, spesielt om høsten. Noen av bidragsyterne mener imidlertid at trekket er redusert, og at dette er på grunn av utfarten i fjellet generelt og mot Gravskardhøgda. Arbeidsgruppa antar det er menneskelig aktivitet som «presser» villreinen ned i skogen. Det trengs mer kunnskap for å kunne si om villreinen blir påvirket av menneskelig ferdsel i dette området, og eventuelt i hvilken grad.

Arealutnyttelse

Det er flere hyttefelt innenfor dette fokusområdet: bl.a. Megrunnslia, Blåfjellia og Sollia hyttegrend. Det er ellers flere spredte hytter og setrer i området.

Det går en trekkpassasje nedenfor Sæterhøa og Gravskardet. Vinterstid blir det kjørt opp skiløyper så fort vær- og føreforhold tillater det. Dette innebærer preparerte skiløyper gjennom mer eller mindre hele vintersesongen. Sommer- og høst benyttes flere stier og veier i området. Det har også oppstått flere nye stier etter hytteutbyggingen. På grunn av infrastruktur og mye ferdsel i områdene rundt hyttefeltene er det lite villrein innenfor dette området, selv om enkeltobservasjoner kan forekomme.

Trekkpassasje

Siden både Haustdalen og Sølndalsvegen ligger nord for Kvislådalsvegen, kan flere av vegene være mulige årsaker til at villreinen i mindre grad benytter seg av Folldalsområdene nord for vegene.

Langs Kvislådalsvegen er det utfordringer knyttet til menneskelig aktivitet. Dette gjelder spesielt for høstperioden i forbindelse med jakt og molteplukking, arbeidsgruppa påpeker at det er økt trafikk langs vegen i år med mye bær. Det er observert at villreinen «kvir» seg for å krysse vegen, og at vegen dermed kan føre til forsinket trekk. Det går dyr nord for vegen både sommer- og høst, dette kan derfor indikere at vegen er en utfordring for villreinen uten at den er en fullstendig trekkbarriere. Trekkpassasjene går mellom Dølbekkhøa-Fjøshøa, Øst for Dølbekkhøa (dette er det viktigste trekket) og nordvest for Fjøshøa. I tilknytning til vegen er det mer ferdsel vest for Dølbekkvangen enn langs strekningen mellom Dølbekkvangen og Alvdal.

Influensområdet strekker seg fra Kvislådalsvegen til neste trekkhindring ved Sølndalsvegen og Haustdalen.

Trekkpassasje

Fokusområdet er satt opp for å være «føre-var». Hvis ferdselen langs stien øker, frykter arbeidsgruppa at dette kan påvirke trekket til villreinen. Det er lite ferdsel langs den T-merkede stien mellom Korsberghytta og Storgrytdalssætra. Det er derfor ikke definert noe influensområde for dette området enda.

Trekkpassasje

Blåvola er et lite område og det er veg rundt hele fokusområdet. Villreinen har fremdeles mulighet til å trekke, men ved økt trafikk kan dette endre seg i fremtiden.

Trekkpassasje

På grunn av fraflytting har det blitt mindre trafikk langs vegen de siste årene. Andre har påpekt at boligene her har gått i fra å være gårdsbruk/driftsbygninger til å bli fritidsboliger. Selv om det er få fastboende langs vegen er det mer biltrafikk en det bebyggelsen tilsier og de siste 10-15 årene har det vært en oppgang i fisketurisme generelt i Sollia. Atnaelva er en sentral del av fisket i bygda både for lokale og tilreisende. Vegen ble anlagt på 1930-40-tallet, og vil derfor ikke virke inn på klassifiseringen.

For villreinen sin del kan dette være et viktig trekkområde mellom Finnsjøfjellet (Rondane sør) og Sølnkletten. På Finnsjøfjellet er det en stedegen bestand som i flere år har ligget stabil på rundt 80-100 dyr. Dette er dokumentert ved minimumstellinger. Det kan være viktig med trekk inn til denne delbestanden for å øke genetisk variasjon. Trekkområdene som ble tegnet inn ved forrige kartlegging er fremdeles gjeldene, men trekkpassasjen som er nærmest Atnbrua har blitt mindre brukt de siste 20 årene. Ifølge bidragsytere krysser det ikke store flokker her lengre, men det blir observert spor av enkeltdyr vinterstid.

Arealutnyttelse

Sommer- og høst fører ferdselen i området til at villreinen benytter området i mindre grad enn før. Det er en del folk der, men de går ifølge lokalkunnskap ikke så langt inn i området. De fleste holder seg rundt hyttefeltet. Fokusområdet ligger like sør for grensa for vinterbeiteområdet. Det går skiløyper rundt i nærområdet og det er stikket løype helt til Ruudshytta. Enkelte går også på ski opp til Store Nehatten som ligger langs grensa til vinterbeitet. Så lenge aktiviteten holdes på dagens nivå er det ifølge arbeidsgruppa ikke spesielle utfordringer vinterstid.

Influensområder er områder som reinen mister eller får/kan få redusert tilgang til som følge av inngrep/ferdsel. For fokusområder med arealunnvikelse viser avgrensingen av fokusområdet hvilke arealer reinen har redusert mulighet til å utnytte, det vil si at influensområdet er lik selve fokusområdet. De fokusområdene som inneholder brutte eller forstyrra trekk påvirker i tillegg de områdene trekkrutene fører til, med det blir influensområdene større enn selve fokusområdet. Dette er kartlagt av arbeidsgruppa, som nevnt over, og illustrert i temakartet under.

Funksjonell arealutnyttelse

Funksjonelle trekkpassasjer

• Det er usikkert om Baugsberget skal være med i kartgrunnlaget for vinterbeite. I forrige kartlegging ble Baugsberget definert som helårsbeite, men det inngikk ikke i vinterbeite. Det er lite brukt de siste åra, og bruken har trolig blitt redusert de siste 50 år. Derfor er området tegnet inn som eget vinterbeitepolygon, med egen kommentar i egenskapstabellen. Det bør vurderes hva som skal gjøres med dette området til neste kartleggingsperiode.
• Kartlaget for trekkpassasjer er ikke nødvendigvis fullstendig. Det bør vurderes om trekkpassasjene skal utredes ytterligere. 
• Arbeidsgruppa påpekte at Dokkan bør vurderes som enten et eget fokusområde, eller en del av Blåvola sitt fokusområde til neste klassifiseringsperiode.

Sølnkletten villreinområde. (2019). Bestandsplan for Sølnkletten villreinområde 2019-2023. Villrein.no. Hentet fra .  Driftsplan 2004-2008 versjon 2 (squarespace.com) .

Jordhøy, P. (2008). (red.). Villreinen i Rondane - Sølnkletten. Status og leveområde. NINA -Rapport 339. 67 s. + vedlegg.

Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M. (2012). Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800. 102 s. + vedlegg.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193 s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.

• Christian Pierre Mathiesen, Villreinutvalget, leder
• Anne Eline Streitlien, Villreinutvalget, sekretær
• Bjørge Plassen, Villreinutvalget
• Olav Haardnes, Villreinutvalget
• Trond Paaske, Villreinnemnda

• Anders Flaten
• Arnfinn Steihaug
• Arve Løkken
• Eivind Faldet
• Even Moen
• Hans Oddvard Solli
• Håkon Edvard Nesset
• Martin Lier
• Jo Øvergaard
• John Audun Furuseth
• Kjetil Blæsterdalen
• Ole Anton Brænd
• Per Olav Follstad
• Storm Øyen
• Sveinung Øyen
• Trygve Røer

• Einy Brænd
• Ingrid Sønsterud Myren
• Olav Strand
• Raymond Sørensen

Kartfortellinga er utarbeidet av:  Einy Brænd  og  Ingrid Sønsterud Myren , Norsk villreinsenter, august 2021.