Førdefjella villreinområde

Her presenteres kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3, Kvalitetsnorm for villrein, i Førdefjella villreinområde.

Einy Brænd, Siri W. Bøthun og Ingrid Sønsterud Myren

NB: Innholdet skal kvalitetssikres og gjennomgås av ei nasjonal ekspertgruppe med lokale representanter i løpet av 2023. Mindre endringer kan dermed komme. Dette blir i tilfelle beskrevet når kvalitetssikringa er gjort.

Innledning

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

  1. Bestandsforhold
  2. Lavbeiter
  3. Leveområde og menneskelig påvirkning

De nasjonale villreinområdene ble klassifisert våren 2022. Fra høsten 2023 skal de villreinområdene som ikke er nasjonale klassifiseres. Førdefjella villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» (  NVS notat 8/2020  ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Kartlegging i Førdefjella

Villreinen sin arealbruk ble første gang kartlagt på en helhetlig måte i forbindelse med utarbeiding av en forvaltningsplan for Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Denne kartleggingen var igangsatt høsten 2010 og ferdigstilt våren 2012. Før dette fantes det noen enkeltregistreringer av kalvingsområder og enkelte beiteområder som var lagt inn «Villreinklienten» i 2003, Miljødirektoratet sin tidligere kartdatabase for villrein. Det er få skriftlige kilder om villreinen i området, men det ble gjennomført viltundersøkelser i 1976 på grunn av planer om kraftregulering i Gjengedalsvassdraget, denne ble også oppdatert i 1988. Det finnes også en hovedfagsoppgave om villreinområdet fra 1976 som gir kunnskap om dyras arealbruk.

Inneværende kartlegging er en oppdatering av kartet fra 2012. Den ble satt i gang med et felles oppstartsmøte for villreinområdene Førdefjella, Sunnfjord og Svartebotnen 18.02.2022. Det er videre nedsatt en lokal arbeidsgruppe sammensatt slik: Jacob Rønnekleiv (tidl. jaktoppsyn), Lars Indrebø (tidl. jaktoppsyn), Jonny Lofnes (sekr. villreinutvalet), Inge Erikstad (jaktoppsyn), Alf Erik Røyrvik (sekretær, villreinnemnda) og Rune Holen (SNO). I møtet for nedtegning av fokusområder deltok også Kjell Oddvin Hjellbrekke (tidl. jaktoppsyn) og Gunnvor Sunde (villreinnemnda). Det er gjennomført to fysiske møter og to nettmøter i arbeidsgruppa, det siste 15.08.2022. Det er og innhenta kunnskap fra to informanter utenom gruppa ved intervju og skriftlig korrespondanse.

En vesensforskjell i den oppdaterte kartleggingen er at definisjonen av kategorien «kalvingsområde» ikke brukes. I ny kartlegging brukes istedet kategorien «kalvings- og oppvekstområder». Det innebærer at både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes. Det har dessuten vert et mål i ny kartlegging å definere alle brukte areal til spesifikk(e) årstid(er). Det er dessuten nytt at man peker ut fokusområder.

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppa:

  • Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
  • Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
  • Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
  • Trekkpassasjer
  • Fokusområder med influensområder

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

Om kartene som følger: du kan zoome og flytte deg rundt i alle kartene. Med unntak av det første kartet, kommer det opp mer informasjon når du trykker på et polygon.

01 / 05

Om villreinområdet

Førdefjella villreinområde ligger med areal i kommunene Sunnfjord og Gloppen i Vestland fylke. Dette er et av våre små villreinområder. Området har et tellende areal for villreinjakt på 420 km 2 og bestandsmålet er på 100 vinterdyr. Villreinbestanden har som regel god reproduksjon og det er god kondisjon på dyrene.

Førdefjella villreinområde er organisert som ett vald. Området fikk status som villreinområde i 1976, da med utgangspunkt i reinsdyr som ble satt ut i Angedalen i Førde rundt 1950, i et forsøk på å etablere tamreindrift. De første dyrene kom fra et tamreinlag i Eidfjord, og var satt ut i 1948 (6 dyr) og i 1950 (32 dyr). Leveområdet har en forholdsvis kort historikk innenfor moderne tid, men disse frodige fjellområdene på vestlandet har trolig vært attraktive sommerbeiter for villrein i forhistorisk tid.

Det godkjente villreinvaldet har nesten full overlapp med fjellområdene innenfor Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Fjellområdet er forholdsvis rolig, med foreløpig lave konfliktnivå mellom villrein og brukerinteresser.

Førdefjella ligger langt vest i landet, og har et forholdsvis oseant klima. Dette gir frodige sommerbeiter og en lang barmarksesong, men vinteren kan være utfordrende, der ising av lavbeitene forekommer ganske ofte. Dyrene bruker derfor ofte alternative vinterbeiter nede i skog. Bukkeflokker fra Førdefjella har vært kjent for å komme helt ned på innmark, et fenomen som har økt på de siste tjue årene. De helt siste årene har en økende andel av dyra, også fostringsdyr, blitt observert beitende på innmark i mars måned.

I dette forarbeidet til klassifisering av villreinområdet etter Kvalitetsnorm for villrein, skal arbeidsgruppa vurdere reinens bruk av fokusområder de siste ti år sammenlignet med forventet bruk de siste 50 år.

Biologisk leveområde

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere villreinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av villreinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig ta opp arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv. Som følge av justeringer av grensene for ulike funksjonsområder, er grensa for biologisk leveområde noe justert i forhold til forrige kartlegging, som var ferdig i 2012. Dette gjelder i hovedsak mot vest og noe i nordøst.

Kalvings- og oppvekstområder

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Kalvingen i Førdefjella starter vanligvis i månedskifte april-mai, og varer fram mot slutten av mai måned.

Førdefjella har kalvingsland både i snaufjell og i fjellskog. Lune lisider med fjellbjørk der snøen tiner tidlig har vært mye brukt. Man ser at kalvingsområdene har endra seg over tid, og i enkeltår kan man og ha kalving på plasser med sjeldnere besøk. Liene langs østsida av Storevatnet, fra de skogkledde liene over vatnet og opp til de høyeste delene av snaufjellet, har vært brukt i kalvings- og oppvekstperioden sammenhengende i mer enn 50 år. Bruken har variert fra og med liene over Dalevatnet (direkte sør for Storevatnet) på 1970-tallet, og hele vegen nordover til Måsevassdalen og liene rundt nordenden av vatnet. Hele Måsevassdalen har vært brukt tilsvarende minst de siste 20 åra.

I tillegg til de sentrale kalvingsområdene ved Storevatnet og Måsevassdalen ligger det mindre arealer med kalvingsland med kjent bruk, dels uten og dels med bruk i nyere tid.

I vest ligger flere kalvingsområder som ble brukt i en tidsperiode mellom 1960 og 1995, med andre ord i en periode da hovedtyngden av vinterbeite foregikk i vestlige deler av villreinområdet (se kap. om vinterbeite). På 80-talet hadde en f.eks. kalving nord for Vonavatnet, i Steinbotnen og Blomstrelidalen, og innenfor samme periode var det kalving i liene på begge sider av den myrdekte dalen som går østover frå Vona (Storelia på nordsida og Kvanngrønakken og Lislefjellet på sørsida). På slutten av 1980 tallet og tidlig 1990-tallet var det observasjoner av simler med kalv på vår- /forsommerbeite enda lenger vest; ved Mjellheimsstøylen sør for Rongkleiv nederst i Gjengedalen, og sporadisk i liene over Storfjorden, sør for Eimhjellen.

I øst er det et kjent kalvingsland i liene rundt Mardalsstøylen og videre noe innover i Jardalen, med vår- og forsommerbeite både nede i dalen og videre opp over Svartekari og Liafjellet, dvs. fjellryggene nord for Måsevassdalen. Kalving ved Mardalsstøylen er kjent fra tidligere, men lokaliteten er også fremdeles i bruk år om anna av noen dyr. Bruken av disse områdene har trolig sammenheng med det viktige kalvingslandet, og vår- /forsommerbeite i Måsevassdalen.

Viktige vårbeiter for bukk

Bukken bruker også bjørkeskogsliene om våren, og ofte blir stølsvoller med tidlig groe oppsøkt av bukken. I mai og tidlig i juni er det uframkommelig for folk i området, og stølsområdene er rolige og uten forstyrrelser for dyra. Det er ikke kartfesta egne vårbeiter for bukk i Førdefjella.

Sommer- og høstbeiter

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Førdefjella.

Det peker seg ut et tydelig kjerneområde for barmarksbeite i de sentrale delene av villreinområdet. Områdene er frodige samtidig som det er kort veg til fonner og småbreer.

Utover kjerneområdet kan en få tilfeldige møter med villrein innenfor hele leveområdet. I 2003 ble det gjort noen registreringer av viktige lokaliteter for villrein i Førdefjella Denne registreringa peker ut noen beitearealer som ikke er trekt fram av arbeidsgruppa. Dette er de grøderike dalbotnene innerst i Myklandsdalen og Helgheimsdalen/Langebotn i sørøstlige deler av villreinområdet. Det ligger flere slike stølsdaler og dalbotner i sør, og det er sannsynlig at de innerste delene av t.d. Årdalsdalen, Ålhusdalen og Gotdalen kan brukes av rein på samme måte, i perioder der sørlige deler av leveområdet eventuelt får en høyere bruk. I dag, det vil si innenfor de siste 20-30 åra, må disse areala regnes til å ha lav bruk, de er nå derfor registret som "sporadisk brukte". Bukk som har kommet helt ned til innmarka i de sørlige dalene så seint som i 2021 bekrefter at villrein også utnytter sørlige deler av leveområdet.

Informanter i arbeidsgruppa har kjennskap til arealbruk i fjellområda på øst- og nordsida av Angedalen, typisk fra tidlige år etter at en mista kontroll på de utsatte dyra (dvs. utover på 60-talet). Etter hvert endra dyra mønsteret på arealbruken, og fikk hovedtilhold lengre nord (i det som nå er kjerneområde), og siden da er det sjelden dyr i de svært bratte fjellpartia sørvest i området. Arealene må regnes som del av leveområdet, men er nå registrert som areal med sporadisk bruk.

Areala som ligger vest for Vona har lav bruk av villrein i dag, men disse har vært viktige i perioden fra rundt 70- til tidlig 90-talet. Arealbruken får gradvis lavere omfang jo lengre vest en kommer, og områda vest for Hydalen og Rambergvatnet har hatt en sjeldnere, og nok mer tilfeldig bruk enn tilsvarende areal mellom Rambergvatnet og Vona. Helt i vest, ved Blåfjellet, er det ikke kjente observasjoner.

Det ser ut til at dyra sjelden passerer nordover ved Styggevatna. Den nordlige fjelltunga som går utover Sessegga har bare få, men sikre observasjoner, og det er og funnet fallgevir i området som bekrefter at det har vært dyr her. Terrenget skaper en naturlig flaskehals, med en smal passasje over Botnafjellet. Slike flaskehalser kan være en årsak til lav bruk, selv om en ser at dyra klarer å passere tilsvarende smale parti andre steder i Førdefjella. Dyr som er observert på sommerbeite i botner på østsida av fjellryggen, samt i fjellsida nord for Morafta kan også ha kommet til området nedenifra, etter å ha vært på vårbeite på Sørstranda.

Vinterbeiter

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Vinterbeitene i Førdefjella er sparsomme, og dessuten ofte utsatt for ising. Dette gjør at dyrene ofte finner seg alternative beiter lavere i terrenget, og skogsbeite av reinen på vinteren her er vanlig, særlig utover senvinteren.

Bukkeflokker fra Førdefjella har vært kjent for å komme helt ned på innmark, et fenomen som har økt de siste tjue årene. De siste årene har en økende andel av dyra, også fostringsdyr, blitt observert beitende på innmark i mars måned.

Når det gjelder lavrike vinterbeiter i fjellet, peker det seg ut to kjerneområder, ett i nordøst og ett i vest.

De siste 20 årene har fjellryggene fra Storevarden, Tverrfjellet og Svartekari, med sine rygger nordover, inklusive Jardalen, vært et kjerneområde. Sammenhengende med dette, også med vesentlig vinterbruk, er fjellrygger nord- og øst for Storevatnet, fra Liafjellet til Smørløysa og helt vest til Vidstølsegga. Fra disse nord-østlige vinterbeitene ser en at dyrene i perioder trekker nedover i skogen i Jardalen, og de siste årene også helt ned på innmark ved Søreide og Ryssdal.

Tidligere, i en periode på 20-30 år, det vil si før fjellene omkring Svartekari ble tatt aktivt i bruk som vinterbeite, var det fjellene nord- og øst for Vonavatnet som utgjorde kjerneområdet om vinteren. Mest sentralt her er Åstøylsfjellet/Steinbottsegga og fjellpartiene vestover mellom Gjengedalen og Naustdalen og nord til Søre Skredene og Holebottsskardet, samt fjellsidene sør-østover ned mot Bjørnefjellet og Lofthusfjellet. Disse beitene strakk seg så langt vest som Varliegga mot Rambergvatnet. I sør var det noe bruk helt ned til Trollebottsegga- Grønlifjellet.

Det er og registrert vinterbeite av rein lengre vest, på Bleikegga. Registreringa kommer opprinnelig fra nedtegninger på 70-tallet, etter dette er det helt sjeldne observasjoner herfra, og fjellpartiet må regnes å ha et lavere bruksomfang.

Sammenlignet med kartlegginga fra 2012 er nå et totalt sett større areal pekt ut som vinterbeite. En har likevel redusert det utpekte arealet for vinterbeite noe i sør, der området Blåfjellet-Blåbreen-Botnafjellet og dessuten Gotdalen (selve dalen) er tatt ut. Disse arealene er særlig snøtunge, og arbeidsgruppa påpeker at de ikke har noe å tilby villreinen om vinteren.

Trekkpassasjer

Førdefjella er et fjellområde med alpine terrengformer, der avstanden er kort fra smale fjellrygger til botner og daler med stupbratte sider. Unntaket er sentralt i indre deler av Naustdalen med Vona, og Gjengedalen, med Storevatnet, og fjellpartiet mellom disse og Blåfjellet lengre øst. Store deler av villreinen sine kjerneområder fra vår til sein høst ligger i disse slakere delene.

Det alpine terrenget gjør at trekkrutene til villreinen mange steder er styrt av terrenget, der de følger fjellrygger eller dalklyper, og der fjellrygger må krysses i avgrensa skard.

Viktig for trekk nord-sør er passasjene over Vonaskardet, Svartebottskardet og Holebottsskardet når dyra oppholder seg i sør-vestre deler av kjerneområdet sitt, og Blåskardet når de er i sør-øst. Strandaskardet er en noe brukt rute mellom sentrale fjellparti og Måsevassdalen. Viktige trekk langs fjellrygger er f.eks. trekket over Svartekari og tilkomsten til arealene på nordsida av Storevatnet.

I den vide, slake Risbotnen møtes flere trekkruter, Risbotnen er derfor et viktig trekkområde selv om den ikke består av en avgrensa passasje i seg selv. Trekkene i de sentrale delene av området må sees i sammenheng, som et system som forteller om bevegelsesmønsteret til dyra.

Ruta over Svartekari og ned i Måsevassdalen, både fra østsida ned Fagredalen og fra vestsida over Langelvdalen er viktige for trekket til kalvingsland om våren.

Longevasshytta ligger i et dalmøte, med trekkruter både nord-sør og øst-vest. Dalene er smale og sterkt bestemmende for hvordan reinen kan trekke. Her går trekkrutene parallelt med merka turstier. Trekket i Blåskardet er viktig særlig om høsten, da dyra reiser nordover til vinterbeite.

Trekk mellom villreinområder

Førdefjella har to tilgrensende villreinområder, adskilt med djupe daler der en finner både elv eller innsjø, veger, landbruksareal og tettsteder. Det er kjent, men svært sjelden, utveksling mot Svartebotnen i nord og Sunnfjord i sør.

Enkeltobservasjoner av bukk viser at det kan være potensielt trekk mellom Svartebotnen og Førdefjella.

Mot Sunnfjord er det bare kjent kryssing fra Sunnfjord mot Førdefjella. De sørlige delene av Førdefjella har lav bruk av rein, slik at tilsvarende kryssing sørover er mindre sannsynlig. Observert kryssing har skjedd ved Vassenden. Det er også observert dyr som har svømt over Jølstravatnet fra Årnes til Ålhus, men antatt at de samme dyra og har reist tilbake samme veg.

Fokusområder og influensområder

Fokusområder er steder i villreinens leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

Influensområder er områder som reinen mister eller får/kan få redusert tilgang til som følge av inngrep/ferdsel. For fokusområder med arealunnvikelse viser avgrensingen av fokusområdet hvilke arealer reinen har redusert mulighet til å utnytte, det vil si at influensområdet er lik selve fokusområdet. De fokusområdene som inneholder brutte eller forstyrra trekk påvirker i tillegg de områdene trekkrutene fører til, med det blir influensområdene større enn selve fokusområdet. Dette er kartlagt av arbeidsgruppa, som nevnt over, og illustrert i temakartet under.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Ferdsel og forstyrrelser i Førdefjella

Førdefjella er et rolig fjellområde. Det er flere innfallsporter til området for utøving av friluftsliv, men felles for disse er at bruken i hovedsak er lokal, og ferdselsnivået er lavt eller moderat. Villreinen i området er dessuten lite sky. Dette er ikke minst tydelig på seinvinter og vår da det etter hvert er blitt vanlig å se villrein komme ned på innmark i perioder med vanskelige beiteforhold i fjellet. Det er likevel pekt ut seks fokusområder der en ser at en eventuell sterk økning av ferdselen vil kunne fortrenge villrein eller hindre den i viktige trekk. Det er særlig viktig å være obs på utviklingen i områder med kjent kalving og vårbeite for fostringsdyra (kalvings- og oppvekstområder) og i viktige vinterbeiter.

Det er seks fokusområder i Førdefjella, der fire fokusområder er knyttet til mulige utfordringer med arealunnvikelse (skraverte områder i kartet) og to knyttet til mulige trekkutfordringer (gule områder).

FF01 Svartekari – Jardalen

Arealunnvikelse

Arealet innenfor fokusområdet Svartekari-Jardalen brukes av villrein hele året. Store deler av fokusområdet er kartlagt som kalvings- og oppvekstområde. Lisbethdalen er et område like utenfor fokusområdet med gode lavmatter. I dalen er det noe menneskelig aktivitet, men ifølge arbeidsgruppa er det foreløpig i et begrenset omfang. Jardalen er et utfartsområde både sommer og vinter, der hovedtyngden av de besøkende kommer fra lokalbefolkningen. Ferdselen er derfor på et moderat nivå. Man ser en økende popularitet i toppturer til Svartekari både sommer og vinter, men bruken er foreløpig langt mindre enn for de mest kjente toppturmåla i regionen. Villreinen bruker området aktivt, spesielt om vinteren. Det er ikke observert noe som antyder at dagens ferdsel har ført til at villreinen har redusert sin arealbruk her, og området er derfor vurdert til å ha under 50 % arealunnvikelse.

FF02 Granekupa

Trekkpassasje 

Det går en umerket sti fra Fitjedalen (Sandane) til Longevasshytta. Det er foreløpig lite ferdsel i området. I fokusområdet Granekupa er en av de viktigste trekkpassasjene i villreinområdet. Arbeidsgruppa påpeker at dersom denne passasjen skulle gå ut av bruk kan det påvirke arealbruken i hele villreinområdet. Influensområdet dekker derfor hele villreinområdet. Villreinen har en alternativ trekkpassasje som går langs Måsevassdalen.

Trekkpassasjen er fortsatt i bruk, og er vurdert til under 50 % påvirkning.

FF03 Gjengedalsstøylen

Arealunnvikelse 

Fokusområdet innehar både kjerneområdet for kalvings- og oppvekstområdet og sommer- og høstbeiter til villreinen i dag. Gjengedalsstøylen blir brukt som sommerstøl for melkeproduksjon, og det er i dag aktiv stølsdrift på tre støler i området. Inn til stølen går det en veg som er åpen for allmenn ferdsel. Vegen benyttes også som skiløypetrase vinterstid. Det går en tursti fra Gjengedalsstøylen til Ryggjastøylen og en rundtur fra Gjengedalsstøylen til Mehaugen. På Vonavatnet som ligger sentralt i fokusområdet er det tillat med motorbåt. Dersom ferdselen og aktiviteten i området øker, kan det få negative følger for villreinens arealbruk. Det er ikke grunnlag for å si at villreinen får redusert tilgang til området i dag. Det er derfor vurdert til under 50 % arealunnvikelse i fokusområdet.

FF04 Dalelia

Arealunnvikelse

Dalelia fokusområde ligger rett øst for Gjengedalsstøylen fokusområde, og området kan benyttes av reinen hele året. Dalelia var kjent som et område brukt til kalving fram til det ble anlagt et mindre hyttefelt på 80-tallet. Etter dette har de ofte brukte kalvingsområdene gradvis forskjøvet seg nordover. Det er ellers gode sommerbeiter i området.  

I de periodene det er høyest belegg på hyttene er det en del ferdsel i lisida/botnen rett opp for hyttene. Fokusområdet er avgrensa til å gjelde hyttene med nærområder og denne ryggen.  

Arbeidsgruppa er usikker på i hvor stor grad menneskelig aktivitet påvirker villreinen i dette området. Det kan potensielt være utfordringer i området under kalvings- og oppvekstperioden og evt. vinterbeiteperioden. Det bør hentes inn mer kunnskap om villreinens arealbruk og menneskelig aktivitet til neste kartleggingsrunde. Påvirkningen i fokusområdet blir derfor vurdert som «usikker» i de ulike periodene på året. 

FF05 Langevatna-Blåskardet 

Trekkpassasje

Dalbotnen rundt Longevasshytta er særlig frodig, og har verdifulle beiter og kalkrik berggrunn. Det viktigste elementet i dette fokusområdet er likevel den smale passasjen nord-sør gjennom Blåskardet, der det går en viktig trekkveg. Passasjen benyttes i størst grad når villreinen trekker nordover gjennom Blåskardet til vinterbeite. Longevasshytta er en selvbetjent DNT-hytte og ble opprettet i 1989. Hytta er åpen året rundt og har 11 sengeplasser. Denne hytta er plassert mellom Langevatna og Kupevatnet slik at stiene inn til hytta delvis går parallelt med villreinen sine trekkruter. Den trangeste passasjen for villrein går gjennom Blåskardet, og her går det også en merka tursti. Ifølge arbeidsgruppa brukte villreinen områdene rundt Longevasshytta oftere før hytta ble anlagt, men det er usikkert om dette skyldes villreinen sin naturlige variasjon av beitebruken eller om arealbruken er negativt påvirka. Fokusområdet er definert som fokusområde for funksjonelle trekkpassasjer, med utgangspunkt i Blåskardet. Det er ikke registrert at villreinen i dag er forhindret i å bruke trekkruten eller at de blir forsinket i trekket. Området er pekt ut som fokusområde på grunn av viktigheten av å opprettholde trekkpassasjen. Det var enighet i arbeidsgruppa om at dersom trekkpassasjen skulle bli forstyrret kan en risikere at villreinen slutter å bruke de sørligste arealene i Førdefjella, som i dag er sporadisk i bruk. Dette arealet er inntegnet som influensområde.

Fokusområdet er vurdert til under 50 % påvirkning bruk for alle årstider.

  FF06 Vona - Gotdalen 

Arealunnvikelse

Fokusområdet omkranser Vonavatnet med frodige dalsider omkring, og går videre østover langs dalen og Nausta inn til Gotdalsstøylen. Området har friske vår- og sommerbeiter, og lisidene har tidlig snøsmelting. Arealet brukes av villreinen i barmarksperioden. Det ligger også registrerte kalvings- og oppvekstområder i disse lisidene, med kjent bruk som kalvingsområder på 80-tallet. De siste tre tiårene er det ikke kjent at villreinen har kalvet her. Dette kan ha sammenheng med at dyra har endret bruken av vinterbeite fra tidligere å være i fjellområder øst og nord for Vona til nå å ligge lengre nord-øst i villreinområdet. Dette området er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon. Det er en parkering tilrettelagt for besøkende ved enden av vegen på sørsiden av Vonavatnet, og merkede stier går ut herfra. Om vinteren blir det kjørt løype på Vonavatnet og i høysesongen også østover dalen inn til Gotdalen. Villreinen pleier å oppholde seg nede ved Nausta om sommeren. Det hender ofte at de som går beitetilsyn i dette området møter på villrein, villreinen har ikke vist tegn til å forlate området ved slike tilfeller. De største potensielle konfliktene er knytta til seinvinter/vår og i kalvingstiden. Med den arealbruken villreinen har i kalvingstiden pr. i dag er det ikke konflikt, men man må være obs på evt. endring av kalvings- og oppvekstområder som kan forventes dersom villreinen tar opp igjen bruken av vinterbeitene vest i området. Det er vurdert at arealunnvikelsen er under 50% til alle årstider.

Kommentarer/ubesvarte spørsmål Potensielle fokusområder som ikke er kartlagt pr. 2022

  • Vurdere om FF05 Langevatna-Blåskardet burde vært fokusområde for arealunnvikelse også siden det er beskrevet at villreinen brukte områdene rundt hytta tidligere, men ikke i dag.

Arbeidsgruppa peker på følgende tema som bør belyses før neste runde med kartlegging:

  • Fjelltangen nord for Styggvatna som ligger mellom Gloppefjorden og Hyefjorden er kartlagt som sommer- og høstbeite på grunn av noen konkrete observasjoner rundt Morfata/Berdalseggje de siste årene. En liten bukkeflokk har også blitt observert i Berdalen i 2021. Det er knyttet usikkerhet til avgrensningen av området og det er behov for å samle inn mer kunnskap om i hvilken grad området blir brukt.
  • Tilsvarende for området vest for Blånipa og Hydalen. Fra tidligere kartlegging har valdgrensen gått videre vestover på grunn av topografi. I denne runden ble grensen satt rett ved Blånipa og Hydalen på grunn av få konkrete observasjoner av at dyrene bruker arealene lengre vest langs fjelltarmen. Det er derfor behov for at det samles inn mer kunnskap om dette området til neste runde og at det blir diskutert hva som er naturlig avgrensning ut ifra topografi og biologi.

Referanser

Litteratur 

Bøthun, S. W. 2012. Førdefjella villreinområde; leveområde, trekkområde, vinterbeite, sommerbeite, kalvingsområde. Kart. Aurland Naturverkstad 2012.

Førdefjella villreinutval 1998. 50 år med rein i Førdefjella. Jubileumstidsskrift for Førdefjella villreinområde 1948 – 1998. Førdefjella villreinutval/grunneigarutval.

Eimhjellen, T. 2020. Bestandsplan for Førdefjella villreinområde 2020-2022. Førdefjella villreinutval 2020.

Hansen, O. K. 1976. Viltundersøkelser i Naustdal – Gjengedal 1974-75. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (reguleringsteamet), Rapport nr. 5-1976 vedlegg: vegetasjonskart av Erik Solheim.

Jordhøy, P. 1988. Oppdatering av rapport nr. 5-1976, «Viltundersøkelser i Naustdal-Gjengedal 1974-75» med ny konsekvensvurdering. DN-rapport 1-1988.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.

Melid J. J. 1994 . Førdefjella villreinområde. Villreinen 1994, s. 4-9.

Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.

Solheim, E. 1976. Rein og reinbeite i Vona-Gjengedalen-området. Hovudoppgåve, institutt for naturforvaltning, Norges landbrukshøgskule 1976.

Arbeidsgruppe 

  • Jacob Rønnekleiv (tidl. jaktoppsyn)
  • Lars Indrebø (tidl. jaktoppsyn)
  • Jonny Lofnes (sekr. villreinutvalget)
  • Inge Erikstad (jaktoppsyn)
  • Alf Erik Røyrvik (sekretær, Villreinnemnda)
  • Rune Holen (SNO).
  • Kjell Oddvin Hjellbrekke (tidl. jaktoppsyn, deltok i møtet for nedtegning av fokusområder)
  • Gunnvor Sunde (Villreinnemnda, deltok i møtet for nedtegning av fokusområder)

Bidragsytere

  • Oddmund Støylen
  • Steinar Øvrebø

Norsk villreinsenter 

  • Einy Brænd
  • Siri W. Bøthun
  • Ingrid Sønsterud Myren 
  • Olav Strand 
  • Raymond Sørensen