Bybanen byggetrinn 5

Dette interaktive kartet viser den anbefalte sammenhengende traséen for bybanelinjen fra Bergen sentrum (Kaigaten) til Vågsbotn (Åsane). Bla nedover og klikk på holdeplass-knappene for å lære mer.

Byggetrinn 5

I dag går Bybanen mellom Bergen sentrum og Flesland. I 2022/2023 åpner Bybanens byggetrinn 4 mellom Bergen sentrum og Fyllingsdsalen.

Byggetrinn 5 går fra Åsane til Bergen sentrum og kobler seg på Flesland- og Fyllingsdalen-linjene. Dette gjør at Bybanen i Bergen blir et bybanenett som både tilbyr reiser til og fra Bergen sentrum, og reiser mellom flere bydeler i Bergen - både nordover, sørover og vestover.

Oppsummeringsrapport for skissefasen

Planarbeidet for Bybanen til Åsane startet i 2018, og frem til nå har det vært en skissefase der det er sett på flere mulige varianter og løsninger. 

Oppsummeringsrapporten fra skissefasen dokumenterer prosessen med løsningsforslag, vurderinger, konsekvenser og anbefalinger. Den beskriver i tillegg problemstillinger det må arbeides videre med i neste fase: reguleringsplan og teknisk forprosjekt. Rapporten kan lese på  Miljøløftet  sine hjemmesider.

Reguleringsplan

Reguleringsplanforslag for Bybanen Bergen sentrum – Åsane vil legges frem i 2022. I 2031 vil man kunne ta Bybanen mellom Åsane og Bergen sentrum, da vil anlegg som inkluderer bybanetrasé, hovedsykkelrute og forlenget Fløyfjelltunnel være ferdig. 

Her bygges nå en midlertidig endeholdeplass for byggetrinn 4 til Fyllingsdalen som åpner i 2022/2023. Banen til/fra Flesland vil fremdeles bruke endeholdeplassen Byparken. I byggetrinn 5 til Åsane vil holdeplassen foran Gulating i Kaigaten bygges om, og traséen vil fortsette videre opp i Christies gate. Endeholdeplassen i Byparken vil fjernes. 

Holdeplassen ved Gulating vil ha parallelle, sidestilte plattformer og banetraséen bruker hele gatebredden. Gaten og holdeplassen utformes slik at sørgående buss kan kjøre gjennom holdeplassen mot Bystasjonen. 

Holdeplassen vil betjene store deler av Bergen sentrum og ligger i et område med store fotgjengerstrømmer. Ganglinjene må opparbeides med mest mulig direkte tilkoblinger og brede fortausareal. Biltrafikken i området vil fjernes.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.1.

Holdeplassen ligger midt på Torget i dagens kjøreareal og vil ha 4 meter bredde på plattformene. Sikt og visuell forbindelse til Vågen skal ivaretas. 

Den anbefalte løsningen ligger godt synlig, som en naturlig del av aksen fra Torgallmenningen mot Torget. Løsningen er bearbeidet i skissefasen for å tilstrebe økt bredde på gangarealene mot bebyggelsen i Vågsbunnen, samt å begrense tiltakets omfang mot Fisketorget. 

Det er foreslått en sykkelløsning der sykkel legges i blandet trafikk, men på premissene til de syklende. Denne skal fungere både med og uten personbiltrafikk over Torget. 

I 2019 ble det avholdt en plan- og designkonkurranse for området Torget-Bryggen. Vinnerforslaget har vært en viktig del av den anbefalte løsningen. Les mer om konkurransen og vinnerforslaget «Mot Vågen» på  Bergen kommunes nettsider  og i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 1.6.1 og 4.1.7.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.1.6.

Det ligger ikke en holdeplass på Bryggen, men Bybanen kjører foran Bryggen. Les mer i  oppsummeringsrapporten for skissefasen ,

• Kapittel 4.1.7: Bryggen: Vurderinger i skissefasen og anbefalte løsninger.
• Kapittel 4.1.7 og 1.6.1: Plan- og designkonkurranse Bryggen-Torget. Les mer på Bergen kommunes  nettsider .
• Kapittel 1.6.2: Konsekvensutredning for verdensarv (KUVA) - på engelsk Heritage Impact Assessment (HIA). Les mer om dette på Bergen kommunes  nettsider .
• Kapittel 3.11: Faglige analyser av havnivå og stormflo

Se illustrasjoner på  Miljøløftet  sin hjemmeside.

Holdeplassen plasseres i det nordlige kvartalet i Sandbrogaten. 

Bygningsmiljøet i området er arkitekturhistorisk interessant, og holdeplassen kan bli et identitetsskapende element for nærmiljøet. Sammen med historisk og markant arkitektur kan store parktrær danne rammen rundt et attraktivt byrom. Denne løsningen har et godt potensial for videre utvikling, men er avhengig av mer enn dagens gateareal for å oppnå dette.

Adkomst til holdeplassområdet er enten via trappeanlegg fra Nye Sandviksveien, via Kroken eller Øvre Dreggsallmenningen. Gjennom store deler av dagen er området også tilgjengelig via gangveier inne på festningsområdet.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.1.8.

Dette er en underjordisk holdeplass. Det er arbeidet med å finne en plassering av holdeplassen som ikke ligger for dypt under bakken. Dette for å unngå lange trapper og gangadkomster ned til underjordisk holdeplass, og slik minimere gangtid fra gateplan og ned til plattform.

Stasjonsplassering er foreslått å ligge på rettstrekket like nordøst for Sandvikskirken med plattform liggende i fjell 7,5 meter over havet, ca. 13 meter under Sandvikskirken som ligger 20 m.o.h. Lengden av holdeplasshallen er ca. 113 meter inkludert mesaniner. 

Holdeplassen vil betjene et stort område i Sandviken med mange beboere og arbeidsplasser. 

Det er vist 4 mulige innganger i tilknytning til dette alternativet. Det er ikke avgjort hvor mange utganger holdeplassen vil ha. Løsninger for inngangene skal utvikles videre før det tas stilling til hvilke innganger som skal reguleres.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.2.5.

Banen ligger i plan med Amalie Skrams vei, med holdeplass på dagstrekningen. 

Holdeplassen ligger i et bratt terreng. Det arbeides med å sikre gode gang- og sykkelforbindelser – både til holdeplass, boligområder, sjøsiden og byfjellene. 

Amalie Skrams vei gjøres om til en gang- og sykkelvei med 4,5 meter bredde forbi holdeplass og videre opp til ny bro over E39 i retning Munkebotn. Sør for holdeplass kan gaten gjøres helt bilfri som gågate/gatetun. Gående vil kunne krysse banen i begge ender av holdeplassen. Det etableres ny gangbro over Sandviksveien ved Amalie Skrams vei 56-58 for å gi tilkomst til holdeplass fra sjøsiden. Denne vil samtidig kunne gi forbindelse fra sjøsiden til Sudmanns vei og Munkebotn. 

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.2.6.

Holdeplassen er plassert sør for Sandviken sykehus på nivå med fremtidig hovedsykkelrute. Fra banestoppet vil man ha god visuell kontakt med byfjellene og Sandviken sykehus østover og dels sørover mot Sandviken og Bergen sentrum. Holdeplassen vil være synlig for dem som kommer nedover Sandviksleitet, fra Munkebotn og langs hovedsykkelruten. Det skal jobbes videre med utforming av rampen opp fra Nyhavnsveien for at den skal oppleves attraktiv og trygg.

Det etableres en ny overgangsrampe fra bybaneholdeplass over E39 til Sandviksleitet. Denne rampen vil betjene Sandviken sykehus med en universelt utformet tilkomst. Det etableres også en brattere og mer direkte snarveg oppover mot Munkebotn. Boliger i Munkebotn får ny tilkomstvei via Sandviksleitet. 

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.2.7.

Baneholdeplassen ligger tett på hovedinngangen til et av de største målpunktene i området, Norges Handelshøyskole (NHH), og sentralt mot målpunkt både øst og vest for holdeplassen. Knutepunktet for buss ligger på et lavere nivå ved Helleveien, men kobles direkte til banenivå med trapper, heis og gangveg, slik at man oppnår et godt byttepunkt for kollektivreisende. Det jobbes med gode gangforbindelser over Åsaneveien.

Kollektivknutepunktet med buss og bane ligger sentralt mot områder i kommuneplanen (KPA2018) som er avsatt til fremtidig lokalsenter, og bygger opp under fortettingsstrategien og styrking av gåbyen. Arealet mellom NHH, bybane og Helleveien vil ha potensiale for videreutvikling av dagens campustypologi eller en tettere bymessig bebyggelse. Det skal jobbes videre med å gi bussterminalen en god utforming som bidrar til en oppgradering av byrommet i Helleveien.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.2.8.

Holdeplassen ligger omtrent på nivå med Ervikveien og fremtidig hovedsykkelrute. Holdeplassen skal ha best mulig kontakt med lokalmiljøet i Eidsvåg og aktuelle ganglinjer og byromsforbindelser.

Holdeplassen vil ha god kontakt mot boligområder på Eidsvågneset og Vollane, kulturmiljøet rundt Eidsvåg fabrikker og sjøen. Dette åpner for å etablere et byrom på tvers av holdeplassområdet som kan binde sammen områdene vest for Ervikveien med potensielle transformasjonsområder øst for dagens E39. 

Bybanen vil gå i vestre løp av Eidsvågtunnelen sammen med hovedsykkelruten og fortau, og videre i vestre løp av dagens E39 gjennom Eidsvåg. Det vil altså være mulig å sykle og gå i dagens 850 meter lange Eidsvågtunnel mellom Ytre Sandviken og Eidsvåg. Lokalveg mellom Sandviken og Eidsvåg vil gå i østre løp. Les mer om Eidsvågtunnelen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.3.5.

E39 legges om i Eidvsåg. Tunnelportal for forlenget Fløyfjelltunnel kommer ut lengre øst enn det dagens E39 gjør. Det gjøres også endringer i deler av lokalveisystemet i Eidsvåg. Les mer om E39 og lokalvegsystem under i oppsummeringsrapporten, kapittel 4.3.6 og 4.5.5. 

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.3.6.

Holdeplassen ved Griggastemma ligger i nivå med Ervikveien. Det vil utformes et nytt byrom rundt holdeplassen med gode gang- og sykkelforbindelser. 

For å knytte holdeplassen best mulig til målpunktene på øvre del av Åstveit, vil det tilrettelegges for en gangtrasé opp mot Tertnes videregående skole og Tertnesveien via Blådalen. På utsiden av holdeplassen, ut mot Griggastemma, kan det være aktuelt med turvei med forbindelse til eksisterende stier på østsiden av vannet. Dette og videre utforming vurderes videre i prosjektet.

Selve Tertneskrysset med rundkjøring vil bygges om for å gi bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet, inkludert trygge krysningspunkt for gående og syklende. 

I konsekvensutredningen 2013 gikk Bybanen i tunnel på strekningen Eidsvåg-Griggastemma med holdeplass nord-øst for Griggastemma. Det er gjennomført en tilleggsutredning for strekningen i 2020 som anbefaler en dagløsning for banen langs Ervikveien og holdeplass sør-vest for Griggastemma.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.3.8.

Åsane terminal utformes som en kapasitetssterk og effektiv kollektivterminal. Terminalen og veganlegg vil legge til rette for gode tilkomstmuligheter for gående og syklende. Selve terminalen vil ha gode byttemuligheter for de kollektivreisende, både for reisende som bytter mellom buss-buss og mellom buss-bane. 

Buss og bane er knyttet sammen på ett plan. Mot senterområdet kommer en direkte gangforbindelse under Hesthaugveien sammen med bybanetraséen. 

Ved å flytte deler av toplankrysset (Hesthaugkrysset vest) til Stamskaret kan rundkjøringen vest for Hesthaugbroen erstattes av to signalregulerte T-kryss. Det gir mulighet for bedre fremkommeligheten for bussene og gjør det mulig med gangkryssinger i plan over Hesthaugveien. Det muliggjør også universelt utformede gang- og sykkelforbindelser øst-vest langs sørsiden av Hesthaugvegen.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.4.5.

Dette blir en holdeplass som ligger sentralt i Åsane sentrum med muligheter for gode byrom og gangforbindelser til viktige målpunkt. Byggingen av holdeplassen er viktig for utviklingen av Åsane sentrum i en mindre bilbasert retning. Holdeplassen vil ligge i gangavstand fra flere viktige målpunkt i Åsane, og betjene blant annet idrettsanlegg og videregående skole, i tillegg til handelsreiser og arbeidsreiser til og fra selve Åsane sentrum. 

Parkeringstrafikk skal flyttes bort fra viktige oppholdsarealer. Det tilrettelegges for myke trafikanter ved oppgradering av torg, uteareal og gang-/sykkelforbindelser. 

Det legges sykkelfelt langs banetraséen gjennom Åsane sentrum. Dette bygger opp under aksen nord/sør. Sykkelfeltene knytter sammen sykkelvegen i Hesthaugvegen med eksisterende gang- og sykkelsystem ved Horisont.

Kjøretid mellom Åsane senter og Torget er foreløpig beregnet til ca. 19 minutter. 

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.4.5

Det etableres en holdeplass sentralt på Nyborg like øst for Gullgruven. Bybanen krysser E39 i bro, noe som gir mulighet for en sentral holdeplassplassering. 

Holdeplassen ligger sentralt i et fremtidig byutviklingsområde med gode gangakser i alle retninger og tett omstigning til buss.

Åsamyrane utformes som gate. Oppgradering av kryssområdene gir økt forutsigbarhet for busstrafikk.  

I konsekvensutredningen 2013 krysset Bybanen E39 i tunnel. Det er gjennomført en tilleggsutredning for kryssingen av E39 i 2020 som anbefaler kryssing i bro.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.4.5.

Holdeplassen på Nyborg ligger nordvest for Liavatnet. Den vil betjene næringsområder og boligområder som blir liggende i utkanten av nedslagsfeltene til holdeplassene ved Nyborg og Vågsbotn. 

Holdeplassen ligger tett på Åsamyrane med mulig omstigning til buss. Hovedsykkelruten er lagt tett på banetraséen for å få et kompakt signalregulert kryss ved Flaktveitvegen. Hovedsykkelruten og gangforbindelse vil gi et godt tilbud for myke trafikanter mellom Nordre Langarinden og Nyborg.

Banelinjen føres langs dagens turveg nord for Liavatnet og inn mot Åsamyrane ved plankryssing i signalregulert kryss ved Flaktveitvegen. Turveg og grønn randsone langs Liavatnet er forsøkt beholdt i størst mulig grad.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.4.5.

I Vågsbotn er det vist to ulike løsningsvarianter for plassering av holdeplass med vogndepot Den ene varianten ligger på tvers av daldraget, og den andre varianten ligger langs E16. Videre arbeid med bybanetrasé må koordineres med pågående arbeid for E16/E39 Arna–Vågsbotn–Klauvaneset (del av Ringveg øst).

Den mest effektive plasseringen av bybanedepot er ved endestoppet på linjen. Depotet ligger derfor i Vågsbotn. Du kan lese mer om vogndepot i oppsummeringsrapporten for skissefasen, kapittel 3.5.3.

I Vågsbotn skal det også planlegges innfartsparkering.  

Kjøretid mellom Torget og Vågsbotn er foreløpig beregnet til ca 24 minutter.

Du kan lese om denne holdeplassen i  oppsummeringsrapporten for skissefasen , kapittel 4.4.5.

Takk for turen!