Brukerveiledning - Arealregnskap
Arealregnskap er et verktøy som gir en detaljert oversikt over hvordan land brukes og endres over tid, og er avgjørende for bærekraftig arealbruk. Ved å bruke arealregnskap kan vi sikre en bærekraftig bruk av landressurser ved å balansere økonomisk vekst med miljøhensyn og samfunnsbehov. Arealregnskapet hjelper med å identifisere og forhindre miljøskader som avskoging, tap av biologisk mangfold og forringelse av jordkvalitet, noe som er essensielt for å bevare naturressursene for fremtidige generasjoner.
Hva viser arealregnskapet:
Kartverktøyet gir en kommunevis oversikt med status eller 0-punkt for følgende:
· Arealer som er tatt i bruk, enten ved å være bebygd eller opparbeidet.
· Fordeling av arealtyper.
· Planlagt arealbruk.
· Klimavirkningen av planforslag.
Kartverktøyet som brukes til å visualisere arealregnskapet, bygges på analyser av en rekke datasett, utviklet etter samme mal som Agder fylkeskommune. Data om bebygde og opparbeidede arealer er basert på statistisk sentralbyrå sitt datasett SSB-arealbruk 2023. Dette datasettet gir en detaljert oversikt over hvordan arealene brukes, f.eks. til bolig, næring, landbruk, osv. Informasjon om arealtyper er hentet fra datasettene AR5 og AR50 fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som gir detaljer om jordbruksareal, skog og andre naturressurser.
Planlagt arealbruk baseres på kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner digitalt tilgjengelige som vektordata fra Geonorge. Disse planene gir innsikt i fremtidig arealbruk, inkludert utbygging og vern. For å beregne klimapåvirkningen av ulike planforslag, brukes data fra Miljødirektoratet, som inkluderer utslipp av klimagasser og andre miljøpåvirkninger. Videre er klimafaktoren knyttet til AR5(arealtypen) f.eks for myr eller skog.
Videre jobber også Trøndelag fylkeskommune med å integrere et naturregnskap i arealregnskapet. Naturregnskapet skal gi en oversikt over biologisk mangfold og økosystemer, og hvordan disse påvirkes av ulik arealbruk. Dette vil inkludere data om arter, habitater og økosystemfunksjoner. Målet er å gi et mer komplett bilde av konsekvensene av arealbruk, og dermed bidra til mer bærekraftige beslutninger.
Hvorfor bruke arealregnskap?
Arealregnskap kan brukes til å gjøre vurderinger rundt arealdisponering, og er et verdifullt verktøy for både regionale og kommunale planleggere. Trøndelag fylkeskommune mener at utvikling av areal- og naturregnskap er et viktig tiltak for å bidra til målet om bærekraftig arealbruk i Trøndelag. Kommunene har etterlyst bedre verktøy for arealplanlegging, og de nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging, publisert 20 juni 2023, understreker at kommunene bør utarbeide arealregnskap.
Naturregnskap
Naturregnskap er et verktøy under utvikling av miljøforvaltning som inkluderer arealregnskap, økologisk tilstand på disse arealene, og økosystemtjenester. Dette gir en helhetlig oversikt over biologisk mangfold og økosystemtjenester, og hvordan disse påvirkes av ulike typer arealbruk. Integrering av naturregnskap med arealregnskap kan derfor gi et mer komplett bilde av konsekvensene fra nedbygging av areal, noe som er essensielt for å oppnå bærekraft i planlegging.
Fordeler med arealregnskap:
1. Utbyggingspotensial:
Arealregnskap kan vise hvilket utbyggingspotensial som ligger i gjeldende arealplaner. Dette gir kommunene et klart bilde av hvor det er mulig å bygge ut og hvilke områder som allerede er utviklet eller opparbeidet.
2. Vurdering av arealbehov:
Ved rulleringer av planer kan arealregnskap bidra til å vurdere behovet for nytt areal. Dette sikrer at kommunene planlegger for fremtidige behov på en effektiv og bærekraftig måte.
3. Oversikt over omdisponeringer:
Arealregnskap gir bedre oversikt over omfang og type areal som blir omdisponert. Dette kan være nyttig for å forstå hvordan arealbruken endrer seg over tid og hvilke konsekvenser dette har for lokalsamfunn og miljø.
4. Hjelpemiddel i dialog:
Et oppdatert arealregnskap kan være et effektivt hjelpemiddel i dialogen knyttet til utvikling og bærekraftig arealforvaltning. Det gir et felles grunnlag for diskusjoner mellom kommunale myndigheter, innbyggere og andre interessenter.
Fordeler
Bruk av arealregnskap bidrar til bedre planlegging og forvaltning av arealer ved å gi en detaljert oversikt over eksisterende og planlagt arealbruk. Det støtter kommunene i å gjøre informerte beslutninger som fremmer bærekraftig utvikling, og det gir et nødvendig grunnlag for dialog og samarbeid mellom ulike aktører. Trøndelag fylkeskommune ser på utviklingen av areal- og naturregnskap som et sentralt tiltak for å nå målene om bærekraftig arealbruk i regionen.
Brukerveiledning arealregnskap etter Agdermodellen:
Kom i gang med valgmenyen:
1. Velg kommune, f.eks. Rennebu kommune
2. Velg antatt planreserve
Arealregnskapet etter Agdermodellen finner du her: Arealregnskap Trøndelag
Videre forklaring følger under:
Planreserve
Planreserven er områder fra politisk vedtatte området til fremtidig utbyggelse. Planreserven er områder som er tilgjengelig for videre utbygging eller fortetting. Eventuelt kan områdene som omfattes av planreserven tilbakeføres til LNFR områder gjennom en Planvask. Planreserven baseres på reservene som ikke er realisert fra gjeldene kommuneplan. (1. I Informasjonsvinduet kan man fra valgmenyen velge mellom antatt planreserve, eller ikke antatt planreserve, 2. viser antall dekar planreserve innenfor det avgrensede området(plannavn)).
Plannavn
Under plannavn kan man velge tilgjengelige reguleringsplaner, områdereguleringer, og detaljreguleringsplaner. Verdi for dekar, planreserve og CO 2 utslipp tilpasses den valgte planen.
Netto uendret utslipp over 20 år
Netto uendret utslipp over 20 år viser hvor stort opptaket eller utslippene av CO 2 er i et område gjennom perioden. Steder med mye myr eller skog er viktige karbonlagre og det er derfor viktig å bevare disse naturtypene mot nedbygging fra f.eks. bolig eller næring.
Utslipp hvis bebygd
Utslipp hvis bebygd over 20 år viser hvilke utslipp man kan forvente dersom man bygger ut et plan. Utslippene er basert på et klimaregnskap for hvor karbonrik en naturtype er, og hvor god denne naturtypen er til å ta opp CO 2 . Karbonrike naturtyper som myr vil ha en større karbonekvivalent enn eksempelvis jordbruksområder, dette kan man se i forhold til ar5 som datagrunnlag. (1. Viser klimagassutslippet for det utvalgte området. 2. Viser klimagassutslippet over 20 år, hvis hele planreserven bygges ut for den valgte reguleringsplanen eller kommuneplanen.)
Arealformål
Arealregnskapet er basert på gjeldene kommuneplaner og reguleringsplaner. Det er flere underformål som er innenfor samme kategori, disse blir gruppert sammen til et formål. Det skilles ikke mellom anneks, uthus eller garasje, og alle blir derfor samlet under boligformålet. (1. Viser alle de grupperte arealformålene i en plan, for å sortere på et arealformål kan man klikke på et arealformål, da vises kun dette arealformålet i kartvinduet, det er mulig å velge flere arealformål samtidig. 2. viser arealformålet i det valgte området.)
Bebygd eller opparbeidet
Her kan man sortere på ønskede underformål basert på SSBs data for arealbruk. Dette er områder som allerede er tatt i bruk til blant annet boligbebyggelse, landbruk og teknisk infrastruktur.
Arealtyper
Arealtypene forteller hvilke arealressurser som er i området. Arealressurskartet er hentet fra AR5, og SSB oppdaterer lagene der det er bebygd i dag. (1. Viser andelen ulike arealtyper i en plan, alle verdier er oppgitt i dekar. Ved å klikke på en arealtype kan man få uthevet alle områdene i kartvinduet, klikk igjen på arealtypen for å vise alle arealtypene. 2. Viser den arealtypen som er i området som velges.)
Grunnforhold
Grunnforholdene forteller om hvilken sammensetning det er i et område, denne kolonnen tar ikke hensyn til naturfarer som kvikkleire. (1. Viser hvilke type grunnforhold som er største andel, 2. Viser andelen ulike grunnforhold i det valgte området, 3. Viser hvor man kan velge mellom grunnforhold, bonitet og treslag.)
Bonitet
Bonitet forteller om produksjonsevnen til skog, hvor det skilles mellom lav, middels, høy og impediment. (1. Viser produksjonsevnen til skogen i det valgte området, 2. viser andelen produksjonsevne, der noen deler av området har bedre produksjonsevne, 3. viser hvor man velger skogsbonitet.) For mer informasjon om Bonitet: Skogbonitet - Nibio
Treslag
Treslag forteller om sammensetning av tresorter, og kan gi en indikasjon på om det er naturskog eller plantet skog. (1. Viser hvilke treslag som er den dominerende artsgruppen i det valgte området. 2. Viser andelen ulike treslag i det valgte området, og 3. Boks viser hvor man kan velge frem visning av treslag.)
Rask video brukerveiledning i arealregnskap med fokus på myr
Endringer i plan kommuneplan (reguleringsplan) mot kommuneforslag
Det er de gjeldene vedtatte planene som fremvises i arealregnskapet, hvor vedtatte reguleringsplaner gjelder fremfor kommuneplaner. Dersom reguleringsplan er eldre enn før 2008, og det eksisterer en nyere kommuneplan med planstatus 2 (fremtidig bebbygelse), har kommuneplanen forrang. Arealregnskapet oppdateres en gang årlig, hvor det hentes inn eventuelt nye vedtatte planer. Gjennom en oppdatering av planene ser man hvilke områder som endrer formål, og kan gi grunnlag for en planvask, hvor man omregulerer områder tilbake til LNFR områder, eller forbedrer kvaliteten på eksisterende områder.
Det er ofte satt av større områder i kommuneplaner til et formål enn det som blir tatt i bruk, hvor det ofte er urørte naturområder som faller inn under de nye formålene. Områder som forblir ubrukt defineres som antatt planreserve i arealregnskapet.
Det er begrenset hvilken informasjon som kommer med i arealregnskapet, da kommuneplanens bestemmelser og planstrategi ikke blir visualisert gjennom kartverktøyet. Arealplaner gir rom for naturtilpasning gjennom direkte tiltak mot overvannshåndtering, dyr og planteliv som kan bidra positivt i klimagassregnskapet, og redusere det totale negative utslippet fra en plan.
Arealregnskap etter Agdermodellen:
Arealregnskap i tabell
Arealtype mot arealformål, gjeldende plan og revidert plan i Rennebu kommune
NB! Vi bruker logaritmiske skalaer for å øke synligheten av lave verdier.
Skyvekart for Rennebu kommune viser planreserve for fritidsbebyggelse i gjeldene kommuneplan til venstre og revidert kommuneplan til høyre
Kommentarer til skyvekartet
I graften og skyvekartet over kan man tydelig se at det forekommer en endring i områder satt av til arealformål for fritidsbebyggelse. Hvor det er endret til kombinert bebyggelse og anlegg, som i kommentarer fra kommuneplan anviser at dette også angår bruk som fritidsbebyggelse. Dette er en av observasjonene med et av de største arealomfangene innenfor den nye reviderte kommuneplanen. Dette kan åpne for flerbruk men på samme viss være misvisende i arealregnskapet ettersom at bygg og areal vil inngå i hovedkategorien for bygg i arealverktøyet.
NB! Vi bruker logaritmiske skalaer for å øke synligheten av lave verdier.
Endringer i utslipp fra gjeldende til revidert kommuneplan i Rennebu kommune
Man kan se at det er ryddet opp i arealformål for fritidsbebyggelse med et kutt i utslipp over 20 år på 592 k t CO 2 ekvivalenter, dette utgjør den største endringen i planvasken mellom gjeldene og revidert kommuneplan for Rennebu kommune. Utslippene knyttet til næringsutvikling og bolig har doblet seg, hvorav kombinerte formål under bolig er et betydelig stort formål.
NB! Vi bruker logaritmiske skalaer for å øke synligheten av lave verdier. Referanseverdier for Trondheim Gran Canaria en vei, charterrute, premium økonomi. Datagrunnlag: Beräkna klimatpåverkan från semestrar - Klimatsmart Semester
Utslipp i Norge og EU og grenseverdi i forhold til Klimaforandringene
Det er tatt utgangspunkt i eksempelet for enveis charterflytur fra Trondheim til Gran Canaria med utslipp på 0,6 tonn som forholdsverdi. Gjennomsnittlig CO 2 utslipp per person i Norge er 9,3 tonn i 2020 noe som tilsvarer 16 enkle flyturer. Gjennomsnittlig CO 2 utslipp per person i EU er 7,5 tonn i 2020 noe som tilsvarer 13 flyturer. Datagrunnlag: Klima - Danmarks Statistik - Internationale sammenligninger
Samtidig er utslipp per person for å unngå økning i klimaforandringene 0,6 tonn som tilsvarer en enkel flytur fra Trondheim til Gran Canaria. "Grenseverdien basert på planetens tålegrenser er under 0,6 tonn CO 2 ekvivalenter per innbygger og år. For hvert år klimagassavtrykket per innbygger ligger over denne verdien, synker denne terskelverdien – og behovet for tiltak øker.". Datagrunnlag: Klima: Kort oppsummert
NB! Vi bruker logaritmiske skalaer for å øke synligheten av lave verdier.
Endringer i målt dekar arealtype fra gjeldende til revidert kommuneplan i Rennebu kommune
Det har vært en relativt liten endring i arealbruken for bebygd, fulldyrka jordbruksareal, innmarksbeite, overflatedyrka og samferdsel. Mens beslaglagt areal i planreserve for myr, skog og åpen fastmark har gått ned som er en posetiv areal og utslipps besparelse.
