Det glemte klimatiltaket
Verdens beste metode for å fange karbon
- finnes allerede!
Naturen gjør denne jobben for oss.
Gratis.
Men, i jakten på gode tiltak for å kompensere for menneskeskapte klimagassutslipp glemmer man ofte å regne med:
- karbonutslipp fra inngrepene
- og tap av naturmangfold
Derfor trenger vi løsninger som tar hensyn til både klima og natur.
Natur en del av klimaløsninga
Skogen binder mest karbon.
Og treplanting har blitt et populært klimatiltak
MEN, skogen er mer enn bare trær.
Under alt vi ser finner vi et skjult karbonlager.
Hele 80% av karbonet som er lagret i skogen er under bakken, og alle plantene i skogbunnen bidrar til å bygge det opp.
I myra er karbonlageret større per arealenhet, fordi myra er dypere.
Omtrent en fjerdedel av alt karbonet bundet opp på land i Norge, finner du i myrene.
Naturen tar karbon ut av atmosfæren og hjelper oss med å bremse klimaendringene.
Til tross for dette mister vi stadig mer natur til veier, nye hytter, energiproduksjon og intensiv hogst.
Samtidig som dette fører til utslipp fra naturens karbonlager, mister arter sine levesteder og naturkrisa øker.
Hva kan vi gjøre for å bremse klimaendringene og øke naturmangfold?
Naturbaserte løsninger kan bidra til å takle klimakrisa samtidig som at vi beskytter arter, naturtyper og økosystemer som er nødvendig for at vi mennesker skal overleve. Animasjonsfilmen er laget av Hannah Whitman, Science Animation Studio. Idé og manus er bearbeidet av Jesamine Bartlett (tidl.NINA) og Juliet Landrø/NINA.
Klima- og naturkur
I en studie fra NINA foreslår forskerne flere tiltak for å løse klima- og naturutfordringer samtidig i Norge. De skriver blant annet at myndighetenes Klimakur 2030 bør gjøres om til en Felles natur- og klimakur som gir løsninger for både klimakrisa og naturkrisa. Flere av klimatiltaken i Klimakur 2030, som f.eks. gjødsling av skog, kan øke karbonopptak i trær, men samtidig være skadelig for naturmangfold.
- Det er ikke så rart at det har vært mer fokus på klima enn på natur, sier Graciela Rusch, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Klimaarbeidet har vart mye lenger, og karbon i atmosfæren kan brukes som et enkelt mål for å følge utviklingen i klimasystemet. Tap av natur er vanskeligere å måle, fordi naturen er så variert og sammensatt.
- Naturen er en del av klimaløsninga, og vi bremser ikke nødvendigvis klimaendringene hvis vi lar klimatiltakene øke naturtapet, sier Rusch.
Noen klimatiltak gjør naturkrisa verre
Klimakur 2030 baserer seg faktisk på en «naturlig» løsning. Nemlig trær. Så hva er problemet? I Klimakur 2030 er planen å plante trær tettere, gjødsle dem mer og benytte åpne naturtyper som eng og hei til treplanting. Det er riktig at mer karbon da blir lagret i trærne som vokser raskere, skriver NINA-forskerne. Problemet er at vinninga går opp i spinninga, for gjødsling av trær påvirker også alt det andre som vokser i skogen.
Mangfoldige samfunn av sopp, mose, planter, insekter og andre organismer er anpasset til naturlig nitrogenfattig og relativt åpne skoger, der en av deres oppgaver er å binde karbon i jorda. Disse artene forsvinner dersom leveområdene deres endres og viktige prosesser i naturen blir endret. I tillegg kan plantingen av kun ett treslag, som regel rasktvoksende gran, øke risikoen for sykdommer i skogsdriften.
Naturbaserte løsninger
Beskytte naturlige karbonlagre i skog.
Mesteparten av karbonet som er lagret i skog er i jorda. Vi kan øke karbonlagring i skog ved å øke skogvern, øke rotasjonstiden for hogst og benytte mer skånsomme hogstmetoder som ikke forstyrrer karbonlageret i jorda, som f.eks. markberedning gjør, og forfremme skog med flere treslag istedenfor ensartet granskog. En bonus er at dette også gir mange arter bedre leveområder.
Gratis karbonfangst og -lagring:
Bevaring av natur – myr, eng, eldre skog og tareskog er store karbonlagre. Den enkleste og billigste måten å fange og lagre karbon er å la naturen stå i fred. Dette er karbonlagre vi ikke kan stikke hull på dersom vi skal nå klimamålene våre. Gjennom bevaring av natur bremser vi også tap av naturmangfold, som vi også har forpliktet oss til å gjøre.
Minimere inngrep og restaurere natur.
I noen tilfeller er det umulig å unngå inngrep. Da blir det viktig å minimere inngrepene og kompensere for tapet av natur ved å restaurere andre steder. Det er heller ikke nok å bevare gjenværende natur, vi må også restaurere natur for å nå målene satt for biologisk mangfold.
Hør mer om hvilke naturtyper vi bør "La stå" og hvorfor, i NINA-podcasten Naturligvis
Samarbeid for bedre løsninger
Forskerne foreslår flere verktøy som kan brukes for finne løsninger for både klima og natur. For eksempel vil et system som samler kunnskap om arealenes naturlige karbonlager og naturverdier, bidra til bedre prioritering i arealplanlegging. Videre kan mer omfattende verdsetting av naturen, vise hva samfunnet sparer på tjenestene naturen leverer, som karbongfangst og minsket utslipp.
Løs mer enn «ett problem av gangen»:
I dag er det lite samarbeid mellom de som bestemmer over landbruk, miljø, energi og samferdsel. Da blir prioriteringer gjort på ett område med lite hensyn til hvordan det påvirker de andre. Slik «sektororientert» forvaltning løser i beste fall ‘et problem av gangen’, i verste fall ødelegger de for andre. En måte å unngå at en løsning hindrer å oppnå andre mål er å stille som krav at en løsning ikke får undergrave mulighetene for å oppnå andre målsetninger. En sånn tilnærming er nødvendig for å f. eks. oppnå FNs bærekraftsmål.
Bruk hele kunnskapsgrunnlaget.
Usikkert, ujevnt og ufullstendig kunnskapsgrunnlag brukes ofte ukritisk for å prioritere løsninger. Dette gjelder spesielt kunnskap om de naturlige økosystemenes evne til karbonlagring, samt om hvordan man kan bruke vern og restaurering av karbonlager som effektive klimatiltak.
Åpne øynene for nye løsninger.
For en felles klima- og naturkur må vi ta et skritt tilbake, se kritisk på utfordringene og på dagens løsningsforslag, og åpne øyene for nye former for løsninger, der klima, natur, samfunns- og økonomiske interesser går hånd i hånd. På den måten har vi bedre forutsetninger for å oppnå de 17 av FNs bærekraftmål - samtidig.
Kontakt:
Vitenskapen bak
Vil du gå grundigere inn på dette temaet?
A joint climate and nature cure: A transformative change perspective. Ambio 2022. Rusch, G.M., Bartlett, J., Kyrkjeeide, M.O., Lein, U., Nordén, J., Sandvik, H. & Stokland, H.
Carbon storage in Norwegian ecosystems. NINA 2020. Bartlett, J., Rusch, G.M., Kyrkjeeide, M.O., Sandvik, H. & Nordén, J. 2020. Carbon storage in Norwegian ecosystems (revised edition). NINA Report 1774b. Norwegian Institute for Nature Research.
Karbonlagring i norske økosystemer. NINA Temahefte 2020. Kyrkjeeide, Magni Olsen; Bartlett, Jesamine; Rusch, Graciela M.; Sandvik, Hanno; Nordén, Jenni
