Høvik sentrum - planprogram med byplangrep

Det ble innhentet innspill om dagens kvaliteter og ønsket fremtidig utvikling av Høvik som sted. De viktigste innspillene er fremstilt på ortofoto til høyre.

Akershus Fylkeskommune og SVV er samarbeidspartnere i planarbeidet og har innsigelsesmyndighet. Gjennom planarbeidet ble det gjennomført flere dialogmøter som munnet ut i et anbefalingsnotat. Notatet stiller en rekke forutsetninger for utforming av ny lokalvei. Du kan finne notatet  her . På ortofoto til venstre er det fremstilt de viktigste forutsetninger.

Basert på innkomne innspillene og intensjon om mest mulig bilfri sentrum, er det foreslått at del av Høviksvingen bro utgår for biltrafikk etter overgangen med jernbane. Istedenfor skal denne strekningen brukes til gang- og sykkelforbindelse. Det skal vurderes om det lar seg gjøre å ombygge eksisterende bro til gang- og sykkelforbindelse, eller om det skal bygges en ny bro. Eksisterende trasse til dagens E18 gjenbrukes. Det etableres et nytt kryss ved Markalléen og mot ny fylkesvei.

Fase 1. Eksisterende østgående rampe gjenbrukes til forbindelse mot Markalléen og det etableres ett nytt kryss med ny fylkesvei.

Fase 2. Østgående rampe bygges om nærmere jernbanelinje og areal ved stasjonen utbygges.

Variant med vestgående rampe er lik varianten med østgående rampe i at biltrafikk i Høviksvingen bro utgår og det etableres gang- og sykkelforbindelse. Det også etableres nytt kryss med ny Fylkesvei ved Markalléen.

Forskjellen er at ny Fylkesvei må etableres delvis i ny trasse for å få plass til et nytt kryss mot vestre rampe. Selve rampe skal da bygges om til toveiskjørt rampe.

Bærum kommune har etablert en digital 3D-kartdatabase over alle bygninger, anlegg, terreng og vegetasjon i hele kommunen som oppdateres jevnlig.

Vi har laget en hovedmodell som er koblet til kommunens 3D-kart. Modellen viser de viktigste ideene for byplangrep, og mer detaljerte utforminger av for eksempel byrom og bygninger vil komme i etterfølgende planarbeid.

Byutviklingsstrategien bygger på Høviks, til dels skjulte, kvaliteter. Høvik stasjon, Helvikmyra og Kirkekollen skal knyttes sammen og videreutvikles som møteplasser med gode oppholdskvaliteter. Sammenkoblingene mellom disse områdene danner grunnlaget for tettstedets struktur. Møteplassene og koblingene danner sammen et byrom. Det foreslås å legge opp for flere koblinger sør-nord som gjør det mulig for fotgjengere og brukere av tettstedet å krysse den nye fylkesveien på en fornuftig måte.

Torg og møteplasser. Det er definert flere allmenn tilgjengelig møteplasser, og som har tenkt å ha ulike funksjoner og betydning i tettstedet.

• A: Torg A skal ivareta funksjonene for reisende med gode adkomstmuligheter, men også aktivisere og gi oppholdskvalitet. Belysning kan også bidra til å markere torget og øke sosial trygghet.
• B: Torg B vil være det sentrale møtestedet på Høvik. Torget skal inneholde overgang fra parken der elementer med vegetasjon og vann trekkes fra parken inn i torget, samtidig skal det legges til rette for aktive førsteetasjer. Det skal være gode kvaliteter med offentlige sitteplasser, kunst og lekelementer. Størrelse på torget skal avklares i videre planarbeid, men det skal være nok areal slik at torget kan fungere som samlingsted for Høvik for lokale arrangementer (markedsdager, julegrantenning, utstilling og lignende).
• C: Plass C ligger ved krysningspunktet for forbindelse mot gang- og sykkelbro, og forbindelser mot sentral gangstrøk. Plassen vil ligge høyt og solrikt, og her skal det etableres sittemuligheter med vegetasjon.
• D: Torg D får en tilknytning til kirken og kollen, og skal understøtte Høvik kirke som et viktig identitetsskapende element. Torget skal være tilrettelagt for opphold, der det legges til rette for høyere grad av fysisk aktivitet for barn og sosial kontakt. Det kan etableres amfi som tar opp terrengforskjell og muliggjør direkte atkomst til kirke fra torget.

Park: Parken skal ha fokus på naturopplevelser og gi gode muligheter for lek med naturbaserte lekeelementer. Ved å utnytte nivåforskjeller i terrenget skal det skapes interessante oppholdsrom og sitteplasser, slik at parken også kan aktiviseres og brukes til arrangementer. Overvannshåndtering skal være en del av parken og bidra til naturopplevelsen, der det kan etableres et vannspeil på østsiden av myra.

Lommepark: Det skal etableres en lommepark sentralt i området som skal fungere som et møtested for naboene, og bidra med til grønne kvaliteter.

Sentrale gangstrøkene. Gåforbindelsen (gangstøk) starter ved stasjonen (A) og leder til torg (B) og park (Helvikmyra) og videre mot plass C. Fra stasjonen går det en tydelig vei mot sentrum, som gjør at stasjonen føles nærmere. Sør for den nye fylkesveien skal gangforbindelsen være det mest livlige stedet i Høvik, med gode sitteplasser og trær. Førsteetasjene skal bidra til at byrommet aktiviseres.

Grønne gangstrøk gjennom boligområdene skal berike uteoppholdsareal og være bilfrie forbindelser. Forbindelse mot kirkekollen skal bidra til å gjøre Kirken en del av bybilde i Høvik.

Høviksvingen skal endres fra dagens funksjon som bilbro til en forbindelse forbeholdt gående og syklende. Forbindelsen ligger over ny fylkesvei og kobler seg videre direkte til sentral gangstrøk.

Det skal vurderes i senere planarbeid om dagens bro er mulig å oppgradere slik at den passer visuelt og funksjonelt i ny bystruktur.

 Gaten deles i sekvenser med ulike prinsipper for tverprofil og overgang til tilliggende omgivelser.

Det er satt følgende prinsipper for utforming:

• To kjørefelt i hver retning, hvorav ett er kollektivfelt.
• Høystandard hovedsykkelvei på sørsiden av gaten.
• Brede fortau som øker trafikksikkerhet og vil bidra til å støtte opp aktive førsteetasjer.
• Fotgjengerkrysninger i plan.
• Plass til trær og overvannsanlegg i gaten.

Sekvens 1: Markalléen mot Strand. På sørsiden er gaterommet definert av vegetasjon i skrående terreng. På nordsiden skal gate avgrenses av bebyggelse, men det fasadeløpet skal brytes opp av forbindelser mot indre rom i Markalléen. Det skal legges inn fortau på nordsiden, blant annet for å sikre atkomst til Strand og bussholdeplasser.

Sekvens 2: Bysentrum. Strekningen får en bymessig utforming der tilliggende bebyggelse eller andre byrom er plassert inntil fortau og har ulik grad av publikumsrettede aktiviteter på gateplan. Bussholdeplasser med kantstopp og fotgjengeroverganger, som kysser ny lokalgate i plan, bidrar til lavere hastigheter, og gir gaten en mer bymessig utforming.

Sekvens 3: Kirketorget - Høviksvingen bro. Gaten avgrenses av bygninger (boligformål) i sør, mens i nord vil gaten avgrenses av en ny bebyggelse eller et grøntområde – avhengig av avklaringer i videre planprosess. Det bør legges fortau på begge sider, men bredde og strekninger avklares i videre regulering og tilpasses arealbruk i tilgrensende byrom.

Sekvens 4: Ny rundkjøring i vest – Kirketorget. Gaten avgrenses av murer og skråninger mot kirkekollen i sør og jernbane i nord. Etablering av ny hovedsykkelvei kan kreve mer plass og mulig inngrep i kirkekollen. Samferdselsareal bør begrenses til det nødvendige for å unngå inngrep i terreng.

N.B. De gjennomsiktige volumene er ikke ment som bygninger med faste høyder. De viser bare gjennomsnittlig byggehøyde, tilsvarende antall etasjer som er skrevet på.

Variasjon i høyder er et viktig verktøy for å gi bygninger et unikt arkitektonisk uttrykk og tilpasse dem til omgivelsene. Store forskjeller i høyde mellom bygninger kan virke kaotiske og overveldende, så vi legger opp til gjennomsnittlig byggehøyder som er ment å gi moderat variasjon langs samme siktlinje. Mer konkret høyder skal vurderes i etterfølgende planer.

Vi gir prinsipper for høyder avhengig av bredden på den tilgrensende gaten og bygningens funksjon. Målet er å skape en god balanse mellom gatens bredde og bygningenes høyde, og tilpasse dem til omgivelsene. Brede gater kan ha høyere bygninger på sidene uten å virke dominerende, mens smale gater kan føles trange hvis bygningene rundt er for høye. Høyden på bygninger er også viktig for lysforholdene på utearealer og for den enkelte bolig. Bygningens høyde og avstanden til bygninger på motsatt side av felles uterom skal sikre at det kommer nok sollys inn. Det er derfor viktig å se nærmere på detaljene, inkludert forholdet mellom byggehøyder og omgivelsene, samt behovet for solinnfall på felles uteområder i de videre planene. I byplangrepet foreslår vi gjennomsnittshøyder for å gi rom for slike tilpasninger og vurderinger i de kommende planene.

Det er også viktig å tenke på det helhetlig taklandskapet. Kirken skal være det høyeste bygget sett fra ulike utsiktspunkter, så nye bygninger bør ikke overstige kirkens mønehøyde på 47 meter over havnivå. For eksempel er dagens kontorbygg i O.H. Bangsvei 38,7 meter over havet og har fem etasjer, mens det verneverdige bygget i Sarbuvollveien 2A er 41,35 meter over havet og har tre etasjer, men ligger på en høyde.

N.B. De gjennomsiktige volumene er ikke å forstå som bygninger, men viser utviklingsfeltene som en "konvolutt" dvs. at det ikke vises indre gårdsrom, andre uterom eller gater.

Arealbruk for et sted eller by refererer til hvordan vi fordeler bruk av bygninger og uteareal.

Høvik sentrum er definert som et områdesenter i kommuneplanen. Et områdesenter skal ha bymessige kvaliteter, og tilbudet av funksjoner og tjenester kan strekke seg utover det lokale behovet. Dette inkluderer blant annet kulturfunksjoner og handel utover dagligvarer.

Høvik skal tilrettelegges som et variert sentrumsområde med blanding av boliger, butikker, kontorer, service og kulturelle steder. Dette stimulerer til et kortreist liv der folk kan bo, jobbe og oppleve bylivet i samme område.

• Sentrumsformål - Kontor og variert næring foreslås der utbygningsfelt er avgrenset av bilgater og støykilder. Disse feltene er også stasjonsnære. Det foreslås dem mest høyeste utnyttelse for disse.
• Sentrumsformål - Bolig, kontor, næring. Næring (handel/forretning) skal primært legges i førsteetasje mot byrom. Dagens kvaliteter med småskala lokale butikker og service skal videreføres ved at bebyggelse innvendig deles opp i mindre lokaler. Dette vil også bidra til høy tetthet av innganger mot byrommet og utstillingsvinduer. I etasjer oppover åpnes det for slike funksjoner som kontor, legekontor og lignende. Det tillattes boliger der det er egnet. Konkret arealformål skal utredes i følgende reguleringsplaner der forhold skal konsekvensutredes. Det foreslås nest høyeste utnyttelse av disse.
• Bolig med fleksibel arealbruk i første etasje. Her bør det legges til rette for felleslokaler og nabolagsfunksjoner som oppmuntrer til aktivitet og møter. Disse kan være både utendørs, som byrom og møteplasser, urbane hager, eller innendørs, som felles samlingslokaler. Innendørs fellesfunksjoner bør være i første etasje for å sikre samspill med uteområdene og gjøre offentlige byrom mer livlige. Fellesfunksjoner kan også bidra til at folk kan bo lenger på mindre plass og dele ressurser i nabolaget. Det åpnes for små serveringssteder, tjenester, nærkontor og felles lokaler med nabolagsfunksjoner (kombinert boligformål). Det skal sikres gode solforhold i byrom og uteområder, samt gode lysforhold inne i boligen.
• Bolig. Områdene skal bidra til variasjon i boligsammensetning, her skal det rettes til rette for tilgang til eget og felles uteareal på bakkenivå og variasjon i planløsninger.