Hovedplan Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

Statsforvalteren har ansvar for utforming av hovedplan for skogbruksplanleggingen. Planen skal være det strategiske styringsverktøyet for skogbruksplanlegging i fylket.

Etter at alle eiendommer i fylket har hatt tilbud om skogbruksplan med miljøregistreringer går behovene nå mer i retning av oppdatert skoglig informasjon og revisjon av miljøregistreringene.

De aller fleste eiendommene i Innlandet har en eller annen gang vært involvert i en område-, felles- eller enkelttakst. Mange har også deltatt i flere takster. De større eiendommer hadde tidligere regelmessige intervaller på enkelttakster, men har etter hvert sett fordelene med å inngå i et felles opplegg. I dag er fellestakster dominerende, dvs. kun bestilt areal takseres. Det gjelder både skog- og miljødata.

Metodikken og teknologien gjør det mulig å ta store arealer samtidig. De fleste kommuner takseres nå som et stort prosjekt. Det er også tilfeller der nabokommuner gjennomfører fellesprosjekt.

Foto: Anno Norsk Skogmuseum

I flere tilfeller har skogbruksplanleggingen vært kombinert med, eller vært timet i forhold til jordskifteprosesser. Dette har gitt skogeierne nye planer når skifteprosessen er sluttført og ny eiendomssituasjon er på plass.

Primære grunnlagsdata til skogbruksplanleggingen er detaljerte kartdata fra Felles KartdataBase (FKB), vertikalbilder fra fly og laserdata. Over tid går dette fra å være deler av takstprosjektene til å bli hentet fra åpne kilder og nasjonale programmer, uten kostnader for det enkelte prosjekt eller skogeier. Satelittbilder benyttes også i dagens skogbruksplanlegging.

De åpne kildene sparer takstprosjektene for store beløp. Hovedplanen er derfor koordinert med disse programmene, og offentlig skogforvlatning har gitt innspill til kartverket m.fl. med basis i behovene til skogbruksplanleggingen. For mange av kommunene i Innlandet er dette hensyntatt, men pga. varierende alder på dagens takster er det ikke mulig å tilfredsstille alle kommunene fullt ut mht. timing. I slike tilfeller søkes det samarbeid etter Geovekst modellen der flere parter kan dele på kostnadene.

Overordnede sentrale målsettinger for skogbruket (fra Skogmeldingen og forskriften):

-Verdiskapingen fra skogbaserte næringer skal økes, og skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver.

For å nå sentrale, regionale og lokale mål, er skogbruksplanleggingen et grunnleggende virkemiddel. Den danner grunnlaget for et bærekraftig skogbruk, legger til rette for å utnytte skog- og utmarksressursene næringsmessig, og ivaretar det biologiske mangfoldet.

For å nå sentrale, regionale og lokale mål, er skogbruksplanleggingen et grunnleggende virkemiddel. Den danner grunnlaget for et bærekraftig skogbruk, legger til rette for å utnytte skog- og utmarksressursene næringsmessig, og ivaretar det biologiske mangfoldet.

Behovstilpassede skogbruksplaner er viktig. Differensierte produkter og individuelle tilpasninger for større eiendommer innenfor det samme prosjektet, muliggjør dette på en rasjonell måte. Digitale løsninger gir store rom for fleksibel bruk av dataene når takstene er tilgjengelige i standardadiserte formater og på PC, Nettbrett og Mobiltelefon.

Grunnlaget for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd er:

§  Lov om skogbruk , kapittel 2 Skogbrukstiltak, § 5 Skogregistrering og skogbruksplan.

§ Landbruks- og matdepartementets (LMD) årlige tildelingsbrev.

§ Landbruksdirektoratets årlige tildelinger av tilskuddsmidler basert på oppgaver fra Statsforvalteren.

§  «Forskrift om tilskudd til Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer» 

§  Kommentar  til regelverk for tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer (Landbruksdirektoratet)

  Retningslinjer  f or revisjon av miljøregistreringer , Landbruksdirektoratet

§  Forskrift om bærekraftig skogbruk , kapittel 2 Miljøomsyn, § 4-2. ledd Miljødokumentasjon og miljøregistreringer.

§ ØKS, et «Økonomisystem for Skogordningene» driftet av Landbruksdirektoratet med Regnskaps-, anvisnings- og statistikksystem for skogfond og tilskuddsordningene i skogbruket

---

Fra 1.mars 2023 gjelder ny Norsk PEFC Skogstandard. 2 endringer berører skogbruksplanleggingen;

-Nøkkelbiotoper skal kartfestes på eiendommer større enn 50 dekar produktivt, økonomisk drivbart areal. (tidligere 100 dekar).

-For skogeiendommer over 1500 dekar produktiv skog skal minst 5 % av skogen avsettes og kartfestes som biologisk viktige områder senest i forbindelse med første skogbruksplanprosjekt.

Et skogbruksplanutvalg organiserer prosjektet, bestemmer skoglig innhold og omfang, velger takstselskap og følger prosjektet til det er avsluttet. Den enkelte skogeier bestiller takst for sin eiendom gjennom valgt takstselskap. De miljøsertifiserte tømmerkjøperne i den aktuelle geografien avgjør omfanget og innholdet av revisjonen for miljøregistreringene og innenfor de rammene som lovverk og skogstandard setter.

Deltagere og funksjon i et skogbruksplanutvalg:

Mens fellestakster har vært dominerende i Hedmark fra 90-tallet, har områdetakster vært vanlig i Oppland. I områdetastene er det ikke utført miljøregistreringer på ubestilt areal. I dag er fellestakst det gjennomgående opplegget i Innlandet – etter anbefalinger fra Landbruksdirektoratet. I spesielle tilfeller gjennomføres enkelttakst. Områdetakst er aktuelt der skogbruksplanlegging kan gå parallelt med en jordskifteprosess.

Større eiendommer ( > 5 000 dekar) gis anledning til å påvirke innhold og produkter når de deltar i et takstprosjekt tilsvarende om det var blitt gjennomført enkelttakst. Dette skjer gjennom individuelle møter med takstentreprenøren.

De fleste takstene følger kommunegrensene, men avvik gjøres om dersom behovene tilsier det.

Arealbasert lasertakst har lenge vært den dominerende metoden. Grunnlagsdata har vært fritt tilgjengelig fra programmet for etablering av Nasjonal Detaljert Høydemodell 2016 -2021. Denne dataetableringen er nå ferdig i Innlandet og flybilder fra omløpsfotograferinga kan bli en kilde som erstatter laserdataene.

Metoden blir da den samme, men grunnlaget er flybilder som er matchet, og de samme parameterne kan beregnes som ved en arealbasert lasertakst. Behandlingsforslag kan genereres direkte fra bestandsdataene, men kvaliteten på forslagene blir bedre der det har vært personell i felt. I tillegg blir flere parametere kvalitetssikret når det personell på bakken.

Markfuktighetskart er etablert over store arealer. Dette forenkler planleggingen av drifter og er nyttig for å redusere sporskader med etterfølgende utbedringer. Første siden i hovedplanen viser et bestandskart med temaene markfuktighet og helning.

Standard leveransen har gått over til digital form og mindre trykte analoge produkter. Tradisjonell planperm og uttegnet ortofoto er nå opsjoner det normalt må betales ekstra for. I prosjektene utgjør andelen heldigitale produkter 75 – 80 % av arealet.

Standard leveransen har gått over til digital form og mindre trykte analoge produkter. Tradisjonell planperm og uttegnet ortofoto er nå opsjoner det normalt må betales ekstra for.

Alle planprodukter inkluderer reviderte miljøregistreringer, eventuelt nyregistrering etter MiS-NIN metodikken.

Leveranser på digital form:

-Plan tilgjengelig gjennom nettleser

-Plan på mobile plattformer (nettbrett og eller smarttelefon)

-Innhold tilsvarende tidligere «planperm» og trykte «kart» levert som PDF

Leveranser på analog form:

-Skogbruksplanperm med vannfaste kart.

-Enkel ressursoversikt for eiendommer mindre enn 500 dekar. Vannfast bestandskart med påtrykt bestandsliste

Endelig produktsammensetning og innhold avgjøres i det enkelte skogbruksplanutvalg. Variasjonene går i hovedsak ut på grad av feltarbeid og opplegg for etablering av behandlingsforslag. Det er også variasjoner knyttet til kjøring av avvirkningsprognoser.

Utover individuelle tilpassinger for større eiendommer, har ikke økt valgfrihet og fleksibilitet resultert i større oppslutning. Dette signaliserer at produktporteføljen i stor grad tilfredsstiller behovene skogeierne har. Det har også vist seg at for mange valgmuligheter skaper usikkerhet hos de som skal bestille.

Prosjektene tar hele tiden opp i seg ny kunnskap og erfaringer fra aktuelle miljøer.

Oppslutningen om prosjektene tyder også på at prisene ikke er til hinder for at skogeier bestiller et produkt. 

Tilskudd til skogbruksplaner med miljøregistreringer og nå også miljørevisjon, forvaltes av Statsforvalteren. Enkelttakster vil oppnå lavere tilskuddssats enn fellestakster. Statsforvalteren vil gjennom budsjettprosessene legge opp til at dette videreføres. Tilskuddssatsene vil bli vurdert i hvert enkelt takstprosjekt avhengig av produktsammensetning og innhold. Tilgangen på midler vil også kunne påvirke tilskuddets størrelse.

 Behovsutredningene  knyttet til revisjon av miljøregistreringene kan dekkes med tilskuddsmidler. I nye prosjekter vil det legges inn tilskudd til denne aktiviteten basert på statusen til de eksisterende miljøregistreringene i det enkelte takstområde. Denne status kan variere innen en og samme kommune. Kostnadene til behovsutredingene varierer med kompleksiteten på de eksisterende registreringene.

De sertifiserte tømmerkjøperne i takstområdet avgjør det endelige innholdet i revisjonen. Dersom vurderingen konkluderer med at kvalitet og omfang på eksisterende nøkkelbiotoper er tilfredsstillende, og det ikke er krav om at alle skogeiere i takstområdet må være med på revisjonen, anses dette som en løpende ajourføring, og er ikke tilskuddsberettiget.

Dersom det gjennom et takstprosjekt tilbys et produkt som kun inneholder "Miljørevisjon" vil det få en lavere tilskuddssats, enn et produkt som også inneholder skogressursdata.

Landbruksdirektoratets skriver om tilskudd til miljørevisjon i dette  kapittelet .

Kurs i forbindelse med bruk av skogbruksplan er tilskuddsberettiget. Her kan det gis inntil 50 % tilskudd av kurskostnadene. Øvrig andel dekkes ofte av lokale rentemidler eller egenandel betalt av skogeier.

Ved siden av behovsutredninger, kan det også gis tilskudd til andre forarbeider gjennom definerte aktiviteter. Dette kan være knyttet til eieroversikter, landbruksregister, matrikkel og arealanalyser.

Omfang og omtale av skogbruksplanleggingen det enkelte år framgår av  Statsforvalterens rapportserie  og  Innlandskogbruket i tall - Skogstatistikk og skogfondregnskapet " - søk på "skogbruksplanlegging"