Reisevaneundersøkelse for Lillestrøm kommune, 2021
Om prosjektet
Asplan Viak har gjennomført en reisevaneundersøkelse for Lillestrøm kommune som kombinerer tradisjonelle reisevanespørsmål med en preferanseundersøkelse av tiltak som kan forbedre sykkeltilbudet i kommunen. Resultatene fra undersøkelsen vil gi økt kunnskap om geografiske variasjoner i reisebehov og hva som vil ha best effekt for å øke sykkelandelen i Lillestrøm kommune.
Årsrapporten for 2021 er den første av flere rapporter om reisevaner i Lillestrøm kommune. Det vil bli foretatt årlige reisevaneundersøkelser for befolkningen i Lillestrøm kommune, fra og med 2021, som dokumenteres i rapportform og i en digital kartfortelling. Rapporten finnes her.
Utforming av spørreundersøkelsen
Undersøkelsen er tredelt i oppbygning av innhold:
- Først spør vi om bakgrunnsinformasjon, som blant annet alder, kjønn, hovedbeskjeftigelse og bosted.
- Deretter følger en reisevanedel med informasjon om transportmiddelvalg og reiseformål, og reisevaner i sommer- og vinterhalvåret. Disse spørsmålene er et utvalg av spørsmål fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen, med noen lokale tilpasninger for denne undersøkelsen.
- Til slutt er en fokusdel om sykkelbruk, der vi blant annet anvender en verdsettingsundersøkelse (samvalgsundersøkelse) for å kartlegge befolkningens verdsetting av ulike sykkeltiltak. Eksempel på samvalgsundersøkelsen er vist i bildet til høyre.
Du kan lese mer om metode, feilmarginer og vekting i rapporten fra prosjektet.
Geografisk inndeling av kommunen
Den geografiske fordelingen av respondentene i undersøkelsen er relativt jevn med andelene fra SSB.
For Lillestrøm by, Skedsmokorset og Fetsund har vi en overrepresentasjon i undersøkelsen. Resten av tidligere Sørum kommune har det største avviket, med 7 prosentpoeng.
Antallet respondenter hver sone er, med unntak av Lillestrøm by, for lavt til at vi på en forsvarlig måte kan hente ut resultater på et så finmasket nivå. Feilmarginene vil bli for store til at vi kan trekke noen konklusjoner om forskjeller og likheter mellom sonene fordi utvalget er for lite.
På grunn av dette aggregeres de elleve sonene opp til større soner med tilstrekkelig (300 eller flere) respondenter i hver sone. Ved gjentakelse av undersøkelsen i 2022 vil vi kunne slå sammen datasettene og dermed få nok respondenter samlet til å hente ut resultater på flere soner.
Dette gir totalt fire soner. Sonen for resten av Lillestrøm kommune har for få respondenter til å kunne rapportere tall fra, men svarene respondentene i denne bostedssonen har gitt vil telle med i de totale resultatene for Lillestrøm kommune. Den aggregerte soneinndelingen gir ikke geografisk sammenhengende soner, men det gir soner kommunen kan måle resultatoppnåelse mot.
Reisevaner
Reisevaner er alle forhold som omhandler hvordan, hvorfor og hvor ofte vi reiser.
I denne delen presenteres derfor transportressurser, reiseomfang, transportmiddelbruk og reiseformål.
Transportressurser
Transportressurser er et begrep som beskriver personers mulighet til å reise på ulike måter. I denne undersøkelsen har vi spurt om personers tilgang til bil, tilgang til sykkel og om de har førerkort. I tillegg til dette finnes andre transportressurser, som periodekort til kollektivtransport, avstand til kollektivholdeplass og avgangsfrekvens på nærmeste holdeplass.
Tilgang til bil og førerkort
Førerkortandelen i Lillestrøm kommune ligger på 93 prosent. Dette er noe høyere enn det nasjonale snittet for førerkortandel fra RVU 2018/19 som ligger på 89 prosent (TØI, 2021), og noe høyere enn snittet for Viken fra RVU 2018/19, også på 89 prosent (Prosam, 2021).
Området Strømmen, Skjetten og Kjeller har en noe lavere førerkortandel enn gjennomsnittet i kommunen.
Tilgang til bil - ingen biler i husholdningen
9 prosent av befolkningen som bor i en husstand som hverken eier eller disponerer en bil. Dette er noe lavere enn andelen som bor i en husstand uten bil på nasjonal basis: 15 prosent (TØI, 2021).
Andelen uten tilgang til bil er høyest i Lillestrøm by (17 prosent) og Strømmen, Skjetten og Kjeller (12 prosent), og lavest i Skedsmokorset, Sørumsand, Frogner og Fetsund (5 prosent).
Tilgang til bil - to eller flere biler i husholdningen
Blant de som eier eller disponerer bil har over halvparten av husstandene i kommunen én bil (53 prosent). Andelen som har tilgang på to biler er 38 prosent, og 10 prosent har tre eller flere biler.
I Lillestrøm by er andelen som har én bil 67 prosent. Dette er høyere enn snittet for kommunen. Andelene som har to biler er 26 prosent og andelen med tre eller flere biler er 7 prosent. Dette er lavere enn for kommunen som helhet. For Skedsmokorset, Sørumsand, Frogner og Fetsund er det en like stor andel som har tilgang på én og to biler (45 prosent).
Tilgang til sykkel
I Lillestrøm har befolkningen generelt god tilgang på sykkel. Sett i forhold til den den nasjonale andelen som eier eller disponerer sykkel på 72 prosent, ligger andelen som eier eller disponerer sykkel i Lillestrøm kommune noe høyere med 76 prosent.
Det er også variasjoner innad i kommunen, der området Lillestrøm by har den høyeste andelen med tilgang på sykkel, 82 prosent, mens Strømmen, Skjetten og Kjeller har den laveste andelen med 71 prosent.
Type sykkel
Flest har tilgang på en ordinær sykkel (38 prosent). Videre er det off-road-sykkel (19 prosent) og hybridsykkel (18 prosent) som er de vanligste sykkelvariantene. 15 prosent har elsykkel blant de som eier eller disponerer sykkel.
Halvparten (51 prosent) har en ordinær sykkel blant de som eier eller disponerer sykkel i Lillestrøm by. I Skedsmokorset, Sørumsand, Frogner og Fetsund er andelen med ordinær sykkel (32 prosent) lavere enn for snittet i kommunen, og andelen med off-road-sykkel (23 prosent) er høyere enn for kommunen som helhet.
Reiseomfang og reisemønster
Gjennomsnittlig antall reiser
Innbyggerne i Lillestrøm kommune reiser i gjennomsnitt 2.34 reiser per person per dag.
Dette ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet fra RVU 2018/19 på 2.82 reiser per person. Dette kan delvis forklares med redusert reiseaktivitet grunnet Covid-pandemien.
Det er en variasjon på 0.26 mellom sonen der det reises minst (Strømmen, Skjetten og Kjeller, 2.20) og mest (Skedsmokorset, Sørumsand, Frogner og Fetsund, 2.46)
Andel av reiser som starter i Lillestrøm by som ender i andre soner
For reiser som ender i Lillestrøm by, har 37 prosent av reisene startet i Lillestrøm by. 18 prosent av reiser som ender i Lillestrøm by startet utenfor Lillestrøm kommune.
Andel av reiser som har startet i ulike soner som ender i Lillestrøm by
For reiser som starter i Lillestrøm by er 40 prosent soneinterne reiser. Det vil si at reisene starter og ender i samme sone, og dermed at reisen mest sannsynlig har foregått innad i sonen.
27 prosent av reiser som starter Lillestrøm by ender utenfor Lillestrøm kommune.
Transportmiddelbruk
I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler. Her beskrives transportmiddelbruk basert på i hvilke områder man bor.
Transportmiddelfordeling
Halvparten av reisene er bilførerreiser blant reisene til de bosatte i Lillestrøm. Inkluderer man andelen reiser som bilpassasjer i total bilandel, er 65 prosent av reiser gjennomført med bil.
Én av fem reiser er kollektivreiser, mens gangandelen er på 9 prosent og sykkelandelen er på 3 prosent.
Transportmiddelfordeling byområder - Bil
Bilreiser utgjør 65 prosent om man kombinerer bilfører- og bilpassasjerreiser.
Området Skedsmokorset, Sørumsand, Frogner og Fetsund har den høyeste andelen bilreiser av de ulike områdene i kommunen, der 71 prosent av reiser er bilreiser.
Den totale bilandelen i Lillestrøm by er lavere (43 prosent) enn for kommunen som helhet. Strømmen, Skjetten og Kjeller har en total bilandel (61 prosent) som ligger i nærheten av snittet for kommunen.
Transportmiddelfordeling byområder - Kollektivreiser
Transportmiddelfordelingen i Lillestrøm kommune viser at kollektivandelen for alle reiser er på 21 prosent, det vil si at én av fem reiser er en kollektivreise.
Andelen kollektivreiser er enda høyere i området Strømmen, Skjetten og Kjeller, der nesten én av fire reiser (24 prosent) en kollektivreise.
Transportmiddelfordeling byområder - Sykkelreiser
Reiser på sykkel utgjør 3 prosent av alle reiser som befolkningen i Lillestrøm foretar.
Området Lillestrøm by har en høyere andel reiser på sykkel enn resten av kommunen, der 14 prosent av reiser er sykkelreiser.
Transportmiddelfordeling byområder - Gangreiser
Lillestrøms befolkning går på 9 prosent av reisene. Dette er betydelig lavere enn både det nasjonale snittet på 20 prosent og snittet for Viken fylkeskommune på 16 prosent.
Gangandelen er dobbelt så høy (18 prosent) i Lillestrøm by som for kommunen som helhet (9 prosent).
Transportmiddelfordeling på tilbringerreiser
I Lillestrøm kommune reiser mange ut av kommunen, og særlig inn mot Oslo, med kollektivtransport. Vi har derfor kartlagt hvordan man reiser på tilbringerreisen, reisen til holdeplassen, ettersom denne reiseaktiviteten gjennomføres i kommunen.
På tilbringerdelen av kollektivreisene som starter i Lillestrøm kommune er 60 prosent gjennomført til fots. 19 prosent av tilbringerreisene ble gjennomført med annen kollektivtransport. Her er alternativet ‘Annen kollektivtransport’ for eksempel bussen respondenten brukte for å reise til togstasjonen. 14 prosent av reisene ble gjennomført enten som bilfører eller bilpassasjer, og 3 prosent av tilbringerreisene ble gjort med sykkel.
Transportmiddelfordeling på barns skolereiser
For å undersøke barns reisevaner i Lillestrøm kommune, har vi bedt de respondentene som har barn om å svare på spørsmål om sitt eldste barn. Nesten halvparten, 48 prosent av disse barna går eller sykler til skolen, mens 47 prosent blir kjørt i enten buss eller bil.
Reiseformål
Reiseformål er årsaken til at en reise gjennomføres. I denne undersøkelsen er det spurt om åtte ulike formål: arbeidsreiser, skolereiser, reiser i arbeidet, handle- og servicereiser, fritidsreiser følge- og hentereiser, besøksreiser og andre reiser. Disse åtte formålene er forenklet til seks formål: arbeid/skole, handle/service, fritid, følge/hente, besøk og annet.
For Lillestrøm kommune utgjør arbeidsreiser den største andelen av alle reiser, med 38 prosent. Etter arbeidsreiser er handle- og servicereisene det reiseformålet som utgjør en størst andel av reisene i Lillestrøm kommune. Fordelingen av reiser til ulike formål er relativt lik for de ulike områdene i kommunen.
Transportmiddelfordeling på arbeidsreiser
Transportmiddelfordelingen på arbeidsreiser i Lillestrøm by skiller seg ut, med en lavere andel bilreiser og en høyere andel gang- og sykkelreiser. Sykkelandelen på arbeidsreiser i Lillestrøm by er mer tre ganger så høy som snittet for kommunen (14 prosent mot 4 prosent), mens gangandelen er nesten dobbelt så høy i Lillestrøm by som i resten av kommunen (18 prosent mot 10 prosent).
Sykkelaktivitet i Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune har som en del av sine planer en satsning på sykkelbruk i kommunen. Undersøkelsen hadde derfor spørsmål om sykkelbruk som går mer i dybden om innbyggernes bruk og verdsetting av kommunens sykkeltilbud og -infrastruktur.
For å undersøke verdsettingen av ulike tiltak har vi tatt utgangspunkt i en undersøkelse som ble gjennomført for Transnova i fire ulike byområder i Norge i 2014. Denne undersøkelsen viste at syklistene i ulike byområder har ulik verdsetting av sykkeltiltak. Ettersom vi fant geografiske variasjoner i hvilke tiltak som er viktige for syklistene i de ulike byområdene så vi det som viktig å gjennomføre en lokal verdsettingsanalyse i Lillestrøm kommune for å prioritere tiltakene som vil ha størst effekt for de reisende i kommunen og skille mellom ulike typer syklister.
I dette kapitlet kan du lese om sykkelaktivitet i Lillestrøm kommune, sykkelforhold, holdninger til sykkel og verdsetting av ulike sykkeltiltak.
Sykkelaktivitet i Lillestrøm kommune
Andel som sykler minst én gang i måneden
De som sykler minst én dag i måneden om sommeren er spurt om å beskrive en faktisk reise de nylig (eller ofte) har foretatt (43 prosent av respondentene).
Sykkelbruken er høyest i Lillestrøm by.
Formål med sykkelreisene - etter hvor ofte man reiser
Blant de som sykler minst hver 14. dag i sommerhalvåret er arbeidsreiser og fritidsreiser de formålene som utgjør de største andelene, med henholdsvis 26 og 27 prosent.
Blant de som sykler sjeldnere enn hver 14.dag i sommerhalvåret er de vanligste formålene fritidsreiser og reiser til andre formål, med henholdsvis 25 og 29 prosent.
Formål med sykkelreisene - etter tidsbruk på reisen
På de korteste sykkelreisene (0-15 minutter) er det arbeidsreiser og handle- og servicereiser som er dominerende, med henholdsvis 31 og 25 prosent av sykkelreisene.
For de lengre reisene synker andelen arbeidsreiser og handle- og servicereiser, mens andelen fritidsreiser og reiser til andre formål enn de fem mulige valgene øker.
Sykkelforhold i kommunen
For å kunne få kunnskap om årsaker til sykling/ikke-sykling, ønsket vi å få oversikt over sykkelforholdene i byområdene. Derfor spurte vi flere spørsmål om opplevelsen av å sykle i byområdene, både om tilfredshet med infrastruktur, opplevelse av trygghet, grad av konfliktnivå, ulykker mv. Videre følger en oppsummering av funnene i denne delen.
Tilfredshet med sykkelforhold
69 prosent av de som sykler ofte er svært eller ganske fornøyd med sykkelforholdene i kommunen, alt i alt, mot 30 prosent av de som sykler sjeldnere enn én dag hver 14. dag eller aldri sykler.
Andelen som er svært eller ganske misfornøyd med sykkelforholdene er tilnærmet lik for begge grupper, mens over halvparten av de som sykler sjelden/aldri (56 prosent) har svart ‘Verken eller/ikke relevant’. Dette tyder på at de som sykler sjelden/aldri mangler kjennskap til kommunens sykkelforhold.
Tilfredshet med ulik infrastruktur
Over halvparten av respondentene er svært eller ganske fornøyd med omfanget av gang- og sykkelveier i kommunen.
Én tredjedel (33 prosent) av respondentene er svært eller ganske fornøyd med omfanget av sykkelfelt i veibane, mens én av fem (19 prosent) er svært eller ganske misfornøyd med omfanget av denne infrastrukturtypen.
Skilting av gang- og sykkelvei (t.v.) og sykkelfelt i vegbane
For både sykkelbokser og midstilt sykkelfelt er andelen som har svart ‘Verken eller/ikke relevant’ høy, med henholdsvis 64 og 68 prosent.
Eksempel på midstilt sykkelfelt (t.v.) og sykkelboks
Opplevd trygghet
Trygghetsopplevelse er for mange en viktig faktor i valg av transportmiddel. De fleste syklister føler seg svært trygge eller trygge når de sykler.
Det er den yngste aldersgruppen som skiller seg mest ut. De har den høyeste andelen som føler seg svært trygg som syklist, men har samtidig også den høyeste andelen som er utrygge når de sykler.
Holdninger til sykkel
I undersøkelsen ønsket vi også å få mer informasjon om hvilke holdninger respondentene hadde til å sykle. Det var også viktig for å få mer kunnskap om hvorfor man ikke sykler, for å kunne legge bedre til rette for potensielle syklister. Derfor spurte vi de som oppga at de syklet sjelden/aldri om årsaker til at de ikke sykler oftere.
Hvorfor ikke sykle oftere
De vanligste årsakene til at de ikke sykler oftere er at det er enklere å bruke bil (40 prosent) og at avstanden er for lang (39 prosent). Videre følger at det er enklere å gå og enklere å bruke kollektivtransport med henholdsvis 23 og 17 prosent. 13 prosent i denne gruppen opplever at det er trafikkfarlig å sykle, mens 10 prosent oppgir at de er i for dårlig form til å sykle oftere.
Resultatene viser at det ikke er kvaliteten av sykkelinfrastrukturen som er den viktigste årsaken til at de sjelden eller aldri sykler. Det er heller at avstandene man reiser oppleves for lange til å sykle, og at andre transportmidler spesielt bil, men også kollektivtransport og gange oppleves enklere å bruke.
Hvorfor sykle på reisen
Velvære og trivsel og mulighet til å trene på turen er de hyppigst forekomne årsakene til å sykle på reisen, etterfulgt av at sykkel er det raskeste, enkleste og mest fleksible alternativet. Kun 5 prosent oppgir at de sykler fordi de ikke har tilgang på bil.
Spørsmålet om hvorfor man har valgt å sykle på reisen er gitt til respondentene som eier eller disponerer en sykkel og har foretatt en faktisk sykkelreise.
Bil og sykkel
Av disse resultatene ser vi at for de som velger å sykle er det kvalitetene ved det å sykle som er de viktigste årsakene til å velge sykkel, ikke fraværet av mulighet til å bruke bil.
Mens for de som sykler sjelden eller aldri er muligheten til å bruke bil en av de viktigste årsakene til at man ikke sykler oftere. Bilens rolle i valg av å sykle eller ikke sykle er dermed ulik for de to gruppene.
Alternativt transportmiddel til sykkel
Som alternativt transportmiddel til sykkel svarer 38 prosent at de ville kjørt bil dersom de ikke syklet, mens 34 prosent ville gått. En del ville latt være å reise (12 prosent) eller reist kollektivt på reisen (11 prosent).
Ønskede tiltak for sykkel
Befolkningen i Lillestrøm kommune mener de tiltakene politikerne bør prioritere i arbeidet med kommunens sykkeltilbud er å sikre vedlikehold av eksisterende sykkelinfrastruktur (80 prosent) og bygge ut ny sykkelinfrastruktur (71 prosent).
I dette arbeidet er det 16 prosent som mener restriksjoner på bilbruk er viktig. 59 prosent mener restriksjoner på bilbruk ikke er et viktig tiltak i arbeidet med kommunens sykkeltilbud, og 24 prosent er verken for eller imot.
Vektlegging av ulike sykkeltiltak
For å kartlegge trafikantenes vektlegging av ulike egenskaper ved en sykkelreise har vi gjennomført en samvalgsundersøkelse. Alle respondentene er bedt om å beskrive en sykkelreise, og utfra denne undersøkelsen kan vi si noe om tilbudsforbedringer og tilhørende etterspørselseffekter av ulike sykkeltiltak. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en undersøkelse som ble gjennomført i fire norske byer i 2014, på oppdrag fra Transnova (Loftsgarden m fl 2015).
De som sykler minst én dag i måneden om sommeren er spurt om å beskrive en faktisk reise de nylig (eller ofte) har foretatt, mens de resterende respondentene ble stilt spørsmål om en fiktiv sykkelreise på 10 minutter. For å sile ut hvem som skulle beskrive en faktisk sykkelreise og hvem som fikk tildelt en fiktiv sykkelreise på 10 minutter, brukte vi svarene fra spørsmålet om hvor ofte man sykler om sommeren. De som har svart at de sykler minst én dag i måneden, eller oftere, er bedt om å beskrive en faktisk reise. De som sykler sjeldnere enn dette er bedt om å beskrive en fiktiv sykkelreise. 57 prosent av respondentene har svart for en fiktiv reise på 10 minutter.
Godt tilrettelagt infrastruktur betyr mer for de som sykler sjelden enn for de som sykler ofte.
Blant de som sykler ofte oppleves det 1,4 ganger mer belastende å sykle på sykkelfelt enn på gang- og sykkelveg, og 2,3 ganger så belastende å sykle i vegbanen uten tilrettelegging. Denne gruppen vil like gjerne sykle 2,3 minutter på gang- og sykkelveg som ett minutt i vegbanen. Det vil si at de er villige til å bruke lengre tid om de kan sykle på gang- og sykkelveg.
Blant de som sykler sjelden oppleves det 2,2 ganger mer belastende å sykle på sykkelfelt enn på gang- og sykkelveg, og hele 4,1 ganger så belastende å sykle i vegbanen uten tilrettelegging. Med andre ord vil de som sykler sjelden like gjerne sykle fire minutter på gang- og sykkelveg som ett minutt i vegbanen, altså er de villige til å sykle nesten dobbelt så langt som de som sykler ofte for å få sykle på gang- og sykkelveg framfor i vegbanen.
Trafikkmengde betyr mer på fritidsreiser enn på arbeidsreiser
Blant de som sykler til arbeid oppleves det 1,3 ganger mer belastende å sykle i middels trafikk som i lite/ingen trafikk og 1,6 ganger mer belastende å sykle i mye trafikk.
Blant de som sykler en fritidsrelatert tur oppleves det 1,8 ganger mer belastende å sykle på sykkelfelt, enn på gang- og sykkelveg, og hele 3,1 ganger så belastende å sykle i vegbanen uten tilrettelegging. Trafikantene er altså mer vare på trafikkmengde på fritidsreiser enn på arbeidsreiser
God infrastruktur er viktig for trafikanter i Lillestrøm
Resultatene fra denne undersøkelsen viser at trafikantene i Lillestrøm legger større vekt på god infrastruktur enn det som er funnet i andre byområder (Loftsgarde m fl, 2015). Det betyr at tiltak for å få et bedre sykkelvegnett også kan gi større effekt på transportmiddelfordelingen.
Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller i vektlegging av sykkeltiltak avhengig av hvilke grupper vi ser på. De som har bil som alternativ legger større vekt på kort reisetid og god tilrettelegging enn de som alternativt ville valgt buss.
