Hydrografiske kart

Vannets vei gjennom landskapet

Intro

De tusenvis av små og store vassdrag i Norge, med bekker, elver, vann og innsjøer, har alltid vært viktige for landet vårt. Et hydrografisk kart viser hvordan bekker og elver renner gjennom landskapet, hvordan innsjøer, vann, bekker og elver danner et vassdrag og hvor store nedbørfelt de ulike vassdragene har. Det første norske hydrografiske kartet så dagens lys i 1882. Dagens kart over nedbørfelt, elvenett og innsjøer finner du i NVE Temakart i  NVE Kartkatalog .

Sammenlikne dagens nedbørfelt og elvenett i NVE Temakart med det hydrografiske kartet fra 1907. Kartgrunnlag: Kartverket og NVE

Hvorfor hydrografiske kart?

Hydrografiske kart blir laget for å skaffe kunnskap om det komplekse systemet av innsjøer og elver som danner et vassdrag. Fra tidlige tider har vann og elver vært viktige for fangst og fiske, til transport av folk og fe. Elven drev kornkvernen på gården og møllen på sagbruk og verksted. For skogsdriften var elver og vann helt avgjørende for å få fraktet tømmeret ut av skogen og ned til sagbruk og eksporthavn. Vassdraget var - og er - også vår viktigste kilde for drikkevann. Da verden ble elektrisk på 1880-tallet var vassdragene helt avgjørende for den storstilte vannkraftutbyggingen i Norge, som for alvor starter rundt 1900. Elver og vann utgjør også en trussel, årlig går store verdier tapt i ødeleggende flommer. Sunne vassdrag krever en klok forvaltning av vannet vårt, enten det gjelder miljøpåvirkning av vannkraftanlegg, forurensing eller økologisk tilstand i vann og elver. For å forvalte de livsviktige vannressursene er hydrografiske kart ‘grunnmuren’ for kunnskap om vassdragene våre. Uten vann, intet liv.

Hydrografiske kart er viktige for å beskrive Norges sammensatt vassdragsnatur, som her ved Litlverivassforsen i nedbørfeltet for Laksåga. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE.

Hydrografi på papiret

1882 Nysom

Det første norske hydrografiske kartet så dagens lys i 1882. Kartet ble utgitt av Kanalvæsenet, forløperen til NVE, med løytnant Hans Nysom som forfatter. Kartet dekket størsteparten av Sør-Norge, fra Lindesnes og nordover mot Dovre. Innholdet på kartet var relativt enkelt, men viste større elver og vann, og grensene for de ulike nedbørfeltene.

Kart: NVE. Foto: Oslo Museum

1907 Sætren

Da NVE ble etablert i 1921 var hele landet dekket av en nyere serie med hydrografiske kart, laget av Kanalvæsenet i perioden 1904-1907. De åtte kartbladene var i målestokk 1:500.000 (1 cm på kartet = 5 km i terrenget) og var «udarbeidet paa grundlag av Opmaalingens karter ved Gunnar Sætren, Kanaldirektör». I tillegg ble det laget et oversiktskart for Sør-Norge i 1:800.000. På kartene sør for Saltfjellet i Nordland var de aller fleste store vassdragene tegnet inn. På kartbladene lenger nord var det større områder som hadde sparsom med informasjon. Et par områder i Nordland var helt blanke, med «Ikke opmaalt» trykket på kartet. Det viktigste grunnlaget for å lage hydrologiske kart var topografiske kart fra NGO (dagens Kartverket). Slike kart fantes ikke for hele landet da Kanalvæsenet laget kartene sine. I 1907 var det fortsatt hvite områder på Norgeskartet.

Et kart blir til på tegnebordet. Her arbeider Bård Braskerud med et hydrografisk kartprodukt i 1968. Foto: Henrik Svedahl/NVE

1982 Santha

Den aller siste hydrografiske kartserien - utgitt av NVE - var ferdig i 1982. Hovedansvaret for disse kartene var statshydrolog Jozsef M. Santha. De seks kartbladene i målestokk 1:500.000 hadde det tatt rundt 20 år å gjøre ferdig. Som for de eldre kartene var de topografiske kartene fra Kartverket det viktigste grunnlaget når kartene skulle lages. I tillegg ble det også samlet inn opplysninger om terreng, innsjøer og elver fra ulike kilder. Kyndige folk rundt omkring i landet var kontaktet for å få nødvendige korrigeringer og rettelser. Arealene til nedbørfelt og vann ble målt på kartet og notert på manus-kartet. Før kartene gikk i trykken gjensto det omfattende grafiske arbeidet av selve kartet.

Vassdragsregisteret

Prosjektet Miljøvirkninger av vassdragsutbygging til Statistisk sentralbyrå (SSB) tok i bruk et nytt system for inndeling av norske vassdrag i 1979, foreslått av NVE. Det nye systemet skulle omfatte alle nedbørfelt som oppfylte disse kriteriene:

  • Vassdrag med elveløp er lengre enn 10 km
  • Vassdrag som inneholder sjøer med overflateareal på mer enn 10 km²
  • Vassdrag som er regulert eller planlagt regulert (vannkraft)
  • Vassdrag som allerede hadde et nummer i NVEs gamle register

Elver lengre enn 10 km, slik som Engesetelva i Stranda kommune, skulle ha eget nedbørfelt i det nye Vassdragsregisteret som ble tatt i bruk i 1979. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Da SSB-prosjektet var ferdig opprettet NVE Operasjonssenter for vanndata i 1982, og overtok ansvaret for det nye systemet: Vassdragsregisteret. Inndelingen av vassdrag etter de nye kriteriene ble først tegnet for hånd på 1:50.000-papirkart, deretter digitaliserte SSB nedbørfeltgrensene for hånd på et digitaliseringsbord. Dataene ble så overlevert til NVE, som kunne presentere første versjon av et digitalt vassdragsregister i 1990. Underveis var et nytt alfanumerisk nummereringssystem også kommet på plass, foreslått av NIVA (Norsk institutt for vannforskning), og et nytt navn ble introdusert: REGINE.

Nedbørfelt-grensene ble først tegnet på 1:50.000-papirkart, deretter digitalisert manuelt på et digitaliseringsbord. Foto: NVE

REGINE

NVEs nedbørfeltdatabase REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale hydrografiske inndelingen av vassdragene i Norge og dekker landarealet og kystområdet så langt ut som det finnes øyer. I REGINE er Norge er delt inn i 262 vassdragsområder, basert på hydrografiske vurderinger. Et vassdragsområde er landarealet som inneholder nedbørfeltene til alle små og store vassdrag som drenerer til havet innenfor en kyststrekning. Norske vassdrag som renner ut i Sverige og Finland er inkludert som egne vassdragsområder. Første versjon av datasettet var ferdig i 1988 og inneholdt nær 3700 nedbørfelt. REGINE blir kontinuerlig korrigert og oppdatert, eller får lagt til nye nedbørfelt for mindre vassdrag. I dag gjøres denne jobben direkte på dataskjermen, med det det beste kartgrunnlaget Kartverket har å by på som grunnlag. NVEs database over nedbørfelt inneholder nå ca. 20 000 REGINE-enheter.

Kart som viser nedbørfelt og REGINE-enheter finner du  NVE Temakart .

NVE har ansvar for at nedbørfeltdatabase REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er oppdaterte og tilgjengelig som karttjenester. Databasen inneholder nå ca 20 000 REGINE-enheter. Digitale kart fra Kartverket er det viktigste grunnlaget for å avgjøre hvor grensene til nedbørfeltene går. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Innsjødatabasen

Vann og innsjøer er viktige hydrografiske elementer, sammen med elvene. Det første innsjøregisteret som NVE etablerte omfattet alle innsjøer over 1 km², et av kriteriene som var satt for inndelingen av nedbørfelt. Grunnlaget for å digitalisere innsjøer var den hydrografiske kartserien fra 1962, i målestokk 1:500.000, der areal og høyde over havet var oppført for mange innsjøer. Innsjøer uten slik informasjon ble vurdert utfra skjønn basert på topografiske 1:50.000-kart. Ca. 2300 innsjøer ble digitalisert samtidig som REGINE ble etablert.

I 1999 fikk Kartverket og NVE i stand en samarbeidsavtale om innsjødata. Kartverkets 1:50.000-kartserie var nå digitalisert og ble grunnlaget for den nye og detaljert NVE Innsjødatabase. I den nasjonale databasen har alle innsjøene større enn 2500 m² fått et sett av informasjon knyttet til seg, og et unikt nasjonalt løpenummer. Dette gjør det mulig å koble annen vannfaglig informasjon til innsjøene og er viktig for ulike hydrologiske analyser og statistikker. NVE Innsjødatabase inneholder mer enn 250.000 innsjøer, vann og tjern.

Kart som viser innsjøer og vann i NVEs database finner du i  NVE Temakart .

Vangsmjøse i Vang kommune er en av de over 250.000 vannene som ligger i NVE Innsjødatabase. I databasen har alle vann større enn 2500 m² fått et sett av informasjon knyttet til seg, og et unikt nasjonalt løpenummer. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Elvenettverk/ELVIS

Smarte elver: Elvene i Norge klassifisert etter vannføring. Kilde: NVE

Arbeidet med å etablere NVEs elvenettverkdatabase ELVIS begynte året 2000. Databasen skulle dekke behovet for en vassdragsdatabase med nettverksstruktur. Datagrunnlaget for ELVIS er en kopi av N50 Kartdata fra Kartverket. I ELVIS har alle bekker og elver tegnet med en linje på kart fått riktig strømningsretning fra fjell mot fjord, og koblet sammen bekk for bekk. For alle innsjøer, og større elver der elvebreddene er tegnet på kartet («2-strekselver»), er det beregnet linjer som representerer midten av disse. De genererte midtlinjene er knyttet sammen med «1-strekselvene», slik at datasettet blir til et logisk nettverk og med definert strømningsretning. Hvert linjesegment – eller vassdragsstrekning – har fått et entydig nasjonalt løpenummer. Løpenummeret er referansen for alle vassdragselementene; elver, bekker, vann og innsjøer.

NVEs elvenettverkdatabase ELVIS er viktig for å knytte annen informasjon til elvene og innsjøene våre. Med ELVIS har Norge fått et datasett med smarte elver, der det er mulig å utføre en rekke analyser, statistikker eller klassifiseringer av vassdragene våre.

Kart som viser elvenett/ELVIS finner du i  NVE Temakart .

I ELVIS, NVE sin elvenettverkdatabase, er elver og vann koblet sammen slik at de danner et logisk nettverk der alle delene av vassdraget har en definert strømningsretning. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Kart på nett

I  NVE Kartkatalog  finner du kart og karttjenestene til NVE, inkludert NVE Temakart over nedbørfelt, elvenett og innsjøer. Disse er også tilgjengelige i  Geonorge.no , den nasjonale kartkatalogen til å søke etter, se på og laste ned norske offentlige kartdata.

Hydrografiske kart for Norge, med nedbørfelt, elver og vann finner du i  NVE Kartkatalog . Kartet over viser deler av vassdragsområde Laksåga 166.5Z i Sørfold kommune. Hydrografiske kart over Norge har vært utgitt siden 1882. Kartgrunnlag: Kartverket, NVE

Disse har bidradd til artikkelen om hydrografiske kart

Bilder

Oslo Museum, NVE

Kartgrunnlag

Kartverket, NVE

Tekst

Bjørn Lytskjold og Astrid Voksø, NVE

Hydrografiske kart er viktige for å beskrive Norges sammensatt vassdragsnatur, som her ved Litlverivassforsen i nedbørfeltet for Laksåga. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE.

Kart: NVE. Foto: Oslo Museum

Et kart blir til på tegnebordet. Her arbeider Bård Braskerud med et hydrografisk kartprodukt i 1968. Foto: Henrik Svedahl/NVE

Elver lengre enn 10 km, slik som Engesetelva i Stranda kommune, skulle ha eget nedbørfelt i det nye Vassdragsregisteret som ble tatt i bruk i 1979. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Nedbørfelt-grensene ble først tegnet på 1:50.000-papirkart, deretter digitalisert manuelt på et digitaliseringsbord. Foto: NVE

NVE har ansvar for at nedbørfeltdatabase REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er oppdaterte og tilgjengelig som karttjenester. Databasen inneholder nå ca 20 000 REGINE-enheter. Digitale kart fra Kartverket er det viktigste grunnlaget for å avgjøre hvor grensene til nedbørfeltene går. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Vangsmjøse i Vang kommune er en av de over 250.000 vannene som ligger i NVE Innsjødatabase. I databasen har alle vann større enn 2500 m² fått et sett av informasjon knyttet til seg, og et unikt nasjonalt løpenummer. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE

Smarte elver: Elvene i Norge klassifisert etter vannføring. Kilde: NVE

I ELVIS, NVE sin elvenettverkdatabase, er elver og vann koblet sammen slik at de danner et logisk nettverk der alle delene av vassdraget har en definert strømningsretning. Foto: Bjørn Lytskjold/NVE