Årets arkeologiske utgravinger

Harestad, Randaberg

Denne utgravingen startet 18. april og varte til begynnelsen av juli. Arkeologene fant spor av ni hus, åtte av disse var fra forhistorisk tid. Sannsynligvis har husene vært fordelt på to gårder, og begge gårdene har vært i drift over flere tidsperioder, med fornyet bosetning og utskiftning av hus og stolper.

Framover skal funnene analyseres. Blant annet skal de karbondateres (C14-analyser) for å finne ut når gårdene stammer fra.

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder  eller  ansvarlig i felt .

 Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Hølland bru, Hå

Hølland bru, en steinhvelvbro fra 1843, skulle forsterkes og rehabiliteres. Broen er en del av den Vestlandske hovedvei som er et viktig kulturminne i kommunen. Arkeologene var der tre uker i mars 2023.

Det ble kjørt georadar, som analyserer jordsmonnet flere meter ned under bakken, over området før utgravingen. Under utgravningen ble det funnet store mengder keramikk. Keramikken, i kombinasjon med alle ovnsanleggene, ledet arkeologene til å tro at det dreiet seg om et keramikkverksted. Siden det ikke ble funnet noe slagg var vi sikker på at ovnene ikke knyttet seg til jernproduksjon. I alt ble det funnet 617 biter keramikk i løpet av utgravningen. Disse varierer fra spannformet keramikk med og uten dekor, til finere bordkar og til tykkere forbrukskar. Den store variasjonen i keramikken tyder på at dette er produsert for å eksporteres.

Utgravningen på Hølland ble ferdigstilt i slutten av mars måned, og etterarbeidet er nå påbegynt. Arbeidet er fortsatt i en innledende fase, og vi regner med at vi kommer til å få en større forståelse for lokaliteten, keramikkverkstedet og gjenstandsmaterialet etter hvert som vi jobber videre. Enn så lenge kan vi si at dette er en meget spesiell lokalitet, som ikke tidligere er påvist i Rogaland.

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder  eller  ansvarlig i felt .

   Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Håmarka, Hå

Steinalderutgraving. Arkeologene var her fra midten av april til midten av september.

Det ble gjort enormt mange funn i denne utgravingen, over 50 000 funn totalt. Det er primært snakk om flint, men det ble også funnet bergkrystall, kvarts og andre bergarter. De fleste funnene består av avfallsmateriale fra redskapsproduksjon, men det er også et stort antall tverrpiler, skrapere og andre redskaper. Ut i fra funnene ser det ut til at Håmarka var i bruk i senmesolitikum, altså slutten av eldre steinalder, antakeligvis i flere omganger. Spesielt interessant er hvor tydelig vi kan lese at steinalderfolkene har sittet på større steiner og knakket flint og laget redskaper. Knakkesteinene de brukte ble ofte funnet igjen rett ved steinene de satt på, innimellom også sammen med flintkjernen de lagde redskaper av. Vi har noen spor etter ildsted og stolpehull knyttet til den ene større konsentrasjonen, som vi håper får en lignende datering som funnene.

I tillegg til funn fra steinalderen, ble det også funnet flere røyser på Håmarka. Det var ikke anledning til å undersøke alle av røysene, men minst tre består av gravrøyser, med tydelig og bevisst oppbygning. Dessverre var det inget gravgods å finne i noen av dem. Andre røyser igjen er tydelige rydninger, trolig fra nyere tid.   

I nærmeste framtid skal alt av naturvitenskapelige prøver behandles og analyseres, og alt av funn katalogiseres og systematiseres.

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder  eller  prosjektleder .

   Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Nordmarka, Strand

Steinalderutgraving. Fra 22. mai til begynnelsen av juli. Utgravingen fortsetter neste sommer.

To boplasser er til nå ferdig undersøkt. De to områdene som er ferdig undersøkt kan, på bakgrunn av det arkeologiske gjenstandsmaterialet, teknologi og råstofftyper, dateres til den helt tidligste perioden av eldre steinalder (9200-8200 f. Kr.) og til overgangen mellom eldre og yngre steinalder (4000 f. Kr.). Fra begge disse tidsperiodene er det funnet redskaper som pilspisser og skinnskrapere av flint, og fra den eldste perioden (pionerfasen) er det også funnet en flintøks.

Undersøkelsene viser at de har benyttet mange forskjellige råstoffer. Blant annet fant vi nydelige kjerner av både flint og bergkrystall. I tillegg har de benyttet kvartsitt, grønnstein og rhyolitt. Et lite fiskesøkke av kleberstein har også kommet for dagen. Fiskesøkket er fra slutten av eldre steinalder, og ettersom denne typen ofte har store likhetstrekk med kaffebønner, omtaltes de gjerne som bønneformede søkker. Disse er små og har en langsgående fure hvor snøret har blitt festet. I størrelse ligger de ofte mellom 1,5 – 3 cm og med en vekt mellom 0,5-3 gram. Kleber er et foretrukket materialet fordi bergarten er myk og derfor lett kan formes og tildannes med skarpe verktøy. Selv om flesteparten av klebersøkkene har en enkel utforming er det også en del som har ornamentikk, for eksempel i form av hakk langs sidekantene eller sikksakkmønstre på overflaten. På Tau ble det også funnet en variant av kvartsitt som vi ikke har sett før. Den er svært fargerik og fin, og kan minne litt om marmor med sin lyse bunnfarge og mørkerøde og oransje striper. Trolig har dette råstoffet vært foretrukket fordi det er finkornet og derfor, i likhet med flinten, lett kan formes til redskaper.  

Det er undersøkt relativt få boplasser fra steinalder i de ytre delen av Ryfylke, og utgravingen på Tau er ekstra spennende fordi det er første gang en har undersøkt såpass gamle boplasser i dette området. I løpet av vinteren vil funnmaterialet som vi nå har samlet inn bli gjennomgått og analysert. Det vil også bli foretatt naturvitenskapelige analyser av prøvene som er tatt ut fra de ulike boplasslagene, og forhåpentligvis finner vi egnet materiale som kan sendes til  ¹⁴ C-datering slik at vi kan få mer nøyaktige dateringer av de to undersøkte områdene. 

Foto: Satu H. Lindell og Sigrid Alræk Dugstad.

Bilder:

1. Arkeologene (fra v.) Ester von der Lagermaat, Jann-Sverre Rauø, Sigrid Alræk Dugstad og Ola Tengesdal i sving

2. Her får arkeologen Ester von der Lagermaat god drahjelp fra gravemaskinsjåføren Kent Jone Kydland

3. Arbeidsbilde

Les bloggoppdatering fra arkeologene  her   og her .

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder  eller  prosjektleder .

   Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Tjora, Sola

Utgravingen på Tjora pågikk i om lag to måneder, fra juli til september. Arkeologane på Tjora har påvist spor etter tre bosettinger, med rester etter flere hus. Sporene og gjenstandene som ble funnet, tyder på at området var bosatt i løpet av bronsealder - jernalder. Det ble funnet skår av enkel, udekorert keramikk fra yngre bronsealder til førromersk tid. Det er viktig å forstå funnene i sammenheng med de omfattande utgravingane i området frå 2008-2009, og veitraséen «TKV». Samlet gir dette informasjon om bruken av kulturlandskapet i et sammenhengende område på rundt 1 kilometer i luftlinje. Det er svært uvanlig at museet får sjansen til å undersøke så store areal. Her kan en følge bosettingsmønsteret i området i over 4000 år.

Denne utgravingen fortsetter også neste år.

Bilete 1: Spinnehul av kleberstein frå jernalder

Bilete 2: Keramikk med randskår med hol, typologisk yngre bronsealder

Bilete 3: Malestein/knusesetin i kvartsitt

Bilete 4: Pilspiss i flint, flateretusjert

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder  eller  prosjektleder .

   Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Stavanger domkirke

Arkeologene gravde seg over én meter ned utenfor Stavanger domkirke i februar og mars 2023. De traff på urørte graver og skjelett fra middelalderen - som de var på jakt etter. Til nå vet vi lite om livet i middelalderen i Stavanger, men disse skjelettene skal fortelle oss hva de spiste, hvilke sykdommer de hadde og hvordan de begravet sine døde. Det er funnet skjelett av både menn og kvinner, små barn, tenåringer og eldre. Arkeologene har tatt jordprøver, lett etter bevarte planterester og rester etter insekter og parasitter i jorda som kan fortelle oss hvordan landskapet var i  middelalderen . Hvert ble målt opp og de nøyaktige geografiske punktene ble registrert. Når alle prøvene ble tatt blir skjelettene sendt inn til analyse.

Denne utgravingen er en del av forskningsprosjektet  Future Past  ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Lurer du på noe? Ta kontakt med  prosjektleder  eller  kommunikasjonsansvarlig  ved museet.

   Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Illustrasjoner: Anniken Celine Berger, AM, UiS

Kvitsøykorset, Kvitsøy kommune

De arkeologiske utgravingene rundt kvitsøykorset er utført, sikringsarbeidet er ferdig og korset fikk mai et solid fundament.

Det er mange ubesvarte spørsmål når det gjelder steinkorset på Kvitsøy. Når ble det reist? Hvor kom det fra? Hvem stod for reisningen, og til hvilket formål? Noe av dette kan vi med rund hånd anslå, mens noe vil forbli ubesvart. Helt sikkert er det at steinkorset på Kvitsøy er et kulturminne av høy verdi og betydning lokalt, regionalt, kanskje også nasjonalt. Som et av få steinkors er det fremdeles intakt i tillegg til at det antageligvis fortsatt står på det stedet det ble reist for første gang.  

Med sine 3,9 meter i høyde og 1,87 meter i bredde, står korset som et markant landemerke på Krossøy, nord på Kvitsøy, og viser vei inn mot Leiasundet. I tidlige beskrivelser fremheves korsets betydning som seilmerke, men også dets symbolske betydning og sammenheng med kirkestedet som ligger ca. 200 meter mot nord.     

I Hyllestad kommune, Sogn og Fjordane, ligger et steinbrudd som vi kjenner som et aktivt brudd til uttak av stein særlig til kvernstein, men også til steinkors. Steinkorsene fra dette bruddet finner vi igjen langs kysten fra Sogn og Fjordane ned til Rogaland, og Kvitsøy korset er et av disse  

I Olav den helliges saga nevnes steinkorset på Kvitsøy som stedet hvor Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson inngikk forlik i år 1016. Dette gir oss en relativ datering av korset, vi vet at det har stått i minimum 1000 år. I tillegg sier benevnelsen noe om korsets betydning som møtested i politiske allianser. 

Sikringsarbeidet 

I forbindelse med tunellarbeid ved Kvitsøy, og realisering av Rogfast-prosjektet, ble Arkeologisk museum sammen med Rogaland fylkeskommune, bedt om å vurdere steinkorsets stabilitet opp imot rystelsene tunellarbeidet ville medføre. Rogfast-prosjektet startet i desember 2021 i regi av Statens Vegvesen og tunellarbeidene er estimert å ta rundt ett år. Det er derfor Statens Vegvesen, i sin rolle som tiltakshaver, som bekoster sikringsarbeidet.  

Manglende informasjon om korsets fundamentering, dybde under bakkenivå, og tåleevne gjorde vurderingen rundt hvilke tiltak som skulle iverksettes særdeles kompliserte. Flere alternativer for sikring ble diskutert i prosjektets tidlige fase. Et minimumsalternativ var nøye overvåking av rystelsenes påvirkning på korset gjennom å installere en rystelsesmåler tett opptil korset. Planleggingen av en beredskap for å kunne ta ned korset dersom rystelsene viste seg å øke ble også igangsatt. Beredskapen bestod i å etablere et stillas rundt korset, som det var mulig å arbeide innenfor. I tillegg ble det produsert et støttekors i stål som det ville være mulig å feste steinkorset i. Dette ville gjøre det mulig til å frigjøre korset slik at det ikke ville ha kontakt med undergrunn og fjell, og på den måten avlaste og beskytte steinkorset fra de verste rystelsene. 

Allerede tidlig i sprengningsarbeidet skulle det vise seg at fundamenteringen til korset var utilstrekkelig. Rystelsene førte raskt til at bevegelser i korset og strakstiltak ble iverksatt mens det ble jobbet på spreng med en permanent løsning for sikring. Flere erfarne fagpersoner ved Arkeologisk museum fikk raskt på plass de tiltakene som trengs, og i skrivende stund er korset sikret i stående posisjon, hengende i en stålkonstruksjon som vil verne korset gjennom anleggsperioden. Anleggsperioden kan vare opptil ett år, men etterpå vil korset bli gjennomgående fundamentert og sikret for fremtiden. Alle inngrep som ble gjort i sikringsarbeidet ble gjennomført skånsomt slik at alle spor av arbeidet vil være borte når korset blir gjenreist.  

I 2022 står dermed korset fortsatt, både som et minne om starten på en ny religiøs og kulturell tidsalder som for alvor fikk rotfeste her til lands for over 1000 år siden, men også som et symbol på den standhaftige kulturarven vi alle deler. Gjennom sikring og overvåking er målet at dette korset vil stå også i de kommende 1000 år.  

Skrevet av Krister Scheie Eilertsen i begynnelsen av sikringsarbeidet i 2022 til magasinet  Frá haug ok heiðni. 

Skrudland, Time kommune

Denne undersøkelsen startet i slutten av august og ble avsluttet i september. Den ble dekket av Riksantikvaren, ettersom det er snakk om nydyrkning.

Feltet som ble undersøkt ligger i nærheten av Time kirke, i et kulturlandskap med flere synlige gravminner. Det ble funnet rydningsrøyser og gardfar i forbindelse med nydyrking. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn i denne utgravingen. Nå skal jordprøvene som ble tatt under gravrøysene inn til analyse, slik at vi kan si når de er fra. men vi håper å kunne datere røysene gjennom jordprøver som ble tatt under røysene.

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder  eller  prosjektleder .

 Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Illustrasjonsfoto.

Kvitholen, Time kommune

Deler av et røysfelt skal undersøkes. Undersøkelsene startet i slutten av august og varte til rundt midten av september.

Dette er en nydyrkningssak som bekostes av Riksantikvaren.

Lurer du på noe? Ta kontakt med  avdelingsleder ,  prosjektleder  eller  feltleder .

 Tilbake til Arkeologisk museums nettsider 

Illustrasjonsfoto.