Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 i Rondane

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

1. Bestandsforhold
2. Lavbeiter
3. Leveområde og menneskelig påvirkning

Fra høsten 2021 skal de nasjonale villreinområdene klassifiseres. Rondane villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» ( NVS notat 8/2020 ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Funksjonsområdene i Rondane villreinområde ble sist kartlagt i 2008, da som grunnlag for ny regional plan. Dette arbeidet er oppsummert i  NINA rapport 339  med tilhørende  kart . I dette arbeidet ble helårsbeiter, barmarksbeiter, vinterbeiter, kalvingsområder og trekkområder kartlagt.

Etter forrige kartlegging er det fremkommet mye ny kunnskap, både gjennom FoU-prosjektet «Villrein og ferdsel i Rondane» hvor blant annet villrein er merket med GPS-sendere og andre overvåkingsprosjekt. Denne kunnskapen er oppsummert i flere rapporter (Strand m. fl 2014, Strand & Gundersen 2019, Jordhøy 2020) og lagt til grunn i arbeidet. Villreinutvalgenes egne bestandsplaner er også benyttet.

Kartgrunnlaget fra 2008 ble presentert på et oppstartsmøte den 28. mai 2021. Det ble deretter satt ned to arbeidsgrupper, en for Rondane nord og en for Rondane Sør som har jobbet videre med kvalitetssikring og endringer i kartgrunnlaget med bakgrunn i ny kunnskap og arbeidsgruppenes egen lokalkunnskap.

Arbeidsgruppa for Rondane nord har bestått av ni medlemmer fra Villreinutvalget, Villreinnemnda og SNO; Tore Larsson, Per Erik Sannes, Hans Olav Arnekleiv, Jan Olav Solstad, Odd Enget, Jørund Båtstad, Marit Vorkinn, Espen Rusten og Finn Bjormyr.

Arbeidsgruppa for Rondane sør har bestått av åtte medlemmer fra Villreinutvalget, Villreinnemnda, Fjellstyrene og SNO; Hans-Petter Ruud, Inge Asphoug, Paul Lutnæs, Erik Hagen, Thore Lie, Finn Bjormyr, Vidar Helgesen og Marit Vorkinn.

Det har blitt avholdt fem digitale arbeidsmøter i hver av arbeidsgruppene. I tillegg har Norsk villreinsenter vært i dialog med henholdsvis tre og tolv andre lokalkjente personer i Rondane nord og Rondane sør for nærmere opplysninger. Disse er i rapporten omtalt som bidragsytere.

I arbeidet har det blitt anvendt lokalkunnskap, GPS-data fra perioden mars 2009 til mars 2021 og villreinobservasjoner (alle flokktyper) fra Artskart i perioden 1978 til 2019. I Rondane er det kun simler som har blitt radiomerket, og bukkenes arealbruk er derfor ikke representert i GPS-dataene.

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppene:

• Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
• Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
• Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
• Trekkpassasjer
• Fokusområder med influensområder

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk. 

Fokusmområdene er oppdatert etter ekspertgruppas vurderinger våren 2022.

I villreinsammenheng er Rondane villreinområde et langt og smalt fjellbelte mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, der alle områder er tilgjengelig for dagsturer. Dette gjør Rondane svært sårbart som villreinterreng, ettersom mennesker utnytter store deler av fjellområdet og mye fritidsbebyggelse omkranser området. Villreinstammen forvaltes i dag som tre delbestander, Rondane Nord (Nord og Vulufjell) og Rondane Sør.

Villreinstammen i Rondane/Dovre skiller seg genetisk ut fra reinen i de andre villreinområdene. Dette kan tyde på en særegen opprinnelse for denne reinstammen og at denne har opprettholdt sin genetiske egenart uten vesentlig innblanding fra andre.

Delbestandene i Rondane nord strekker seg over følgende kommuner: Dovre, Folldal, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel, Ringebu og Stor-Elvdal.

I gjeldende bestandsplan for Rondane nord for perioden 2021-2025 er bestandsmålet satt til 1200 vinterdyr nord for Ula og 500 vinterdyr sør for Ula. I bestandsplanen trekker rettighetshaverne blant annet frem følgende: «Området mellom Ula elv og kommunegrensa Ringebu/Stor-Elvdal og området nord for Ula elv har ikke lenger funksjonelt trekk og forvaltes samlet, men med respektive kvoter og bestandsmål». Videre står det at «det er ingen tegn til at dette trekket har eller vil ta seg opp igjen i overskuelig fremtid med mindre konkrete tiltak iverksettes». Arbeidsgruppa for dette området har presisert at villreinen i Rondane nord mangler mulighet til å forflytte seg og at den «står på bås». Tilgangen til kalvingsområder så vel som andre funksjonsområder er begrenset for deler av villreinstammen på grunn av trekkbarrierer. Store deler av villreinområdet ligger i Rondane nasjonalpark. Hovedformålet med vernet er bevaring av villreinens leveområder. Arbeidsgruppa mener at situasjonen i dag ikke oppfyller verneformålet.

Delbestanden i Rondane sør strekker seg gjennom følgende kommuner: Stor-Elvdal, Ringebu, Øyer, Ringsaker, Åmot, Løten og Hamar. Rondane sør er også betraktelig fragmentert, med et tett vegnett og flere hyttefelt i området.

I gjeldende bestandsplan for Rondane sør (2021-2025) er bestandsmålet satt til 2300 dyr.

I de sørligste delene av Rondane er det god tilgang på sommerbeite. Villreinen i Rondane har tatt i bruk nye områder i sør i takt med at bestanden har vokst. Dette gjelder i øst, vest og sør. De nordligste delene av Rondane sør er preget av tørre områder og det er få snøleier som varer gjennom sommeren. Beiteundersøkelser viser at det er mer vinterbeite i området enn det den nåværende bestanden utnytter.

Bestandsutvikling i Rondane sør

På grunn av hard beskatning av villreinstammen ble deler av det nordlige området i Rondane sør fredet i 1971. Området ble i 1981 utvidet ned til Friisvegen, og det ble på den tiden kalt for Rondane midt. Reinsjakta startet igjen i 1984, med en forsiktig beskatning av stammen. De sørlige områdene var fredet for villreinjakt i perioden 1970-1975, og i denne perioden økte stammen fra 65 dyr til ca. 500. Jakta åpnet igjen i 1976.

Gjennom perioden frem til 1995/2000 har det vært en systematisk oppbygging av villreinstammen i Rondane sør (Figur 1).

I dette forarbeidet til klassifisering av villreinområdet etter Kvalitetsnorm for villrein, skal arbeidsgruppa vurdere reinens bruk av fokusområder de siste ti år sammenlignet med forventet bruk de siste 50 år. Siden villreinstammen ikke har vært stabil, men økende i denne tidsperioden, blir vurderingene av villreinens arealbruk ekstra krevende. Med økt bestandsstørrelse vil man også kunne forvente at mer av villreinområdet blir brukt. Dette innebærer imidlertid ikke at det ikke finnes mulige konfliktområder mellom villreins arealbruk og menneskelig ferdsel i Rondane sør. Det er derfor viktig å identifisere og vurdere fokusområder med mulige utfordringer for villreinens arealbruk.

Det er mulig å flytte rundt og zoome i kartene. Trykk på hvit sirkel i hjørnet nederst til venstre for tegnforklaring. Trykk på pilene i hjørnet øverst til høyre for å få kartene i fullskjerm. For de fleste kartlagene kommer det opp mer informasjon ved å trykke på selve området/polygonet.

Finnsjøfjellet er et lite og avgrenset område med en bestand på rundt 80-100 dyr. Området brukes gjennom hele året, og alle funksjonsområdene sammenfaller derfor i utstrekning. På bakgrunn av observasjoner og GPS-posisjoner er yttergrensa justert noe sammenlignet med forrige kartlegging. Spesielt langs Sollitangen som er vegen mellom Trøbrua og Rønningen er det flere observasjoner på villrein ned til, og på vegen. Dette er en bomveg. Videre går grensen ned til Fv.219 og Fv.27. Villreinen bruker områdene helt ned til vegen i de områdene det ikke er betydelig trafikk eller infrastruktur. Ved Kvennbekken ovenfor Løfall er det flere observasjoner av simler i kalvingsperioden, og området herfra og videre mot vest fungerer som et viktig oppvekstområde.

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Ved forrige kartlegging var det i hovedsak kjerneområder for kalving som ble kartlagt. Som følge av at oppvekstområdene nå skal tas med, er de tidligere kalvingsområdene nå naturlig nok utvidet en del. Både tidligere kjente kalvingsområder og nyere kalvings- og oppvekstområder er tegnet inn.

Rondane nord

Dovre og Folldal

Dette er det nordligste kalvings- og oppvekstområdet, og inkluderer Dovre, Folldal og nordlige deler av Sel kommune. Det er godt kjent at villreinen benytter seg av dette området under kalvingen så vel som i oppvekstsesongen. Flere steder er det observert dyr som trekker langt ned mot skoggrensen. Dette gjelder ofte bukk, men det forekommer også at fostringsflokker benytter seg av disse områdene, spesielt områdene i nord og vest ut mot E6. Arbeidsgruppa mener at mer av Grimsdalen ble brukt til kalving hvis en går ca. 70 år tilbake i tid. I Grimsdalen er det frodige myrområder som er viktige for villreinen i «vårknipa», spesielt i de østlige deler av dalen, disse benyttes i liten grad i dag.

For 15-20 år siden ble Storbekklia kun benyttet av fostringsflokker, men i seinere tid har også bukkeflokker tatt i bruk området. Rundt Heimare og Søre Veslfjellet brukte villreinen områdene helt ned til jordene i mai, dette er også rundt 20 år siden. I tillegg er Stor Kuva og Langdalen områder som har blitt inkludert i denne kategorien.

Før 1980 benyttet villreinen områdene rundt Peer Gynt-hytta, mellom Smuksjøseter og Bråkdalen, som oppvekstområde og oppholdt seg der deler av sommerhalvåret. Området mellom Smiubelgin og Randen ble også benyttet av villrein i denne perioden.

Dørålen

Her er det lite GPS-data fra mai og første halvdel av juni, men arbeidsgruppa og bidragsytere har formidlet at Dørålen er brukt av fostringsflokker. I tillegg er det årlige observasjoner av en mindre bukkeflokk.

Vulufjell

GPS-data viser at noen av simlene har begynt å bruke områdene inn mot Langlupdalen i kalvings- og oppvekstperioden, hoveddelen av fostringsflokkene benytter Vulufjellområdet. Området ble likevel tegnet inn for å markere en korridor mellom Dørålen og Vulufjell. I området Ramshøgda i retning Bølhøgda er det observasjoner fra Artskart, men det er usikkert om det er bukk eller fostringsdyr. Det har også vært observert ved flere anledninger at villreinen kalver på myrene ved sørsiden av Eldåsæter og på snaufjellet i området rundt. Tidligere benyttet størstedelen av bukken i Rondane Nord seg av området, men utover 90-tallet ble simlebestanden noe bygd opp, og bukken fordelte seg nord og sør for Ula. I det tidligere kartgrunnlaget var det tegnet inn et lite kalvingsområde mellom Storbotn, Rondvasshøgde og Langglupdalen. Dette ble tatt ut i det nye kartgrunnlaget, siden det stort sett dekket høydekurvene rundt toppene som blir lite brukt. Kalvingsområdet Vulufjell ble utvidet og dekker de relevante delene rundt blant annet Langglupdalen. Et annet kalvingsområde fra forrige kartlegging var inntegnet på Venabygdsfjellet. Det blir ikke benyttet av villreinen i dag og arbeidsgruppa er usikker på om dette kalvingsområdet bør være med i det nye kartgrunnlaget.

Rondane sør

Kalvingen i Rondane sør starter vanligvis rundt 13.-14. mai. Utover sommeren bruker villreinen større arealer under oppvekstsesongen. Som nevnt i gjeldende bestandsplan er de viktigste kalvingsområdene i Rondane sør på østsiden av Fampen, ved Svuluhøgda/Storfjellet, Sollia/Ringebu og i Åmot/Hamar kommune. Området i Hamar/Åmot er dårlig dokumentert.

Storvola/Hirisjøen

Større deler av området brukes som oppvekstområde. Grensen til kalvings- og oppvekstområdet strekker seg helt ned til Friisvegen. Områdene rundt Storvola/Storfjellet, Svuluhøgda og Måsåsen er spesielt viktige under selve kalvingen.

Vinterstid er det stopp- og parkeringsforbud over Fv.27. Fra 1. mai er dette forbudet opphevet, og området er derfor mer tilgjengelig for menneskelig ferdsel. Siden det er få observatører ute i denne tidsperioden er det noe usikkerhet knyttet til hvor grensen til funksjonsområdet skal gå.

Friisveien til Vang allmenning

GPS-dataene viser at fostringsflokkene bruker store deler av Rondane sør i kalvings- og oppvekstperioden. I april/mai er det ofte trekk over Imsdalsvegen/Friisvegen og inn til Fampenområdet. Villreinen begynner å trekke sørover i april, for å komme til kalvingsområdene lenger sør. Etter kalving bruker de området som oppvekstområde, og senere som sommerbeite. I Fampen kalver villreinen spredt i skogområdene ved Bjøråkjølen og helt ned mot Rv.3.

Ved Store Kvia sammenfaller grensene til de tidligere kalvingsområdene med kalvings- og oppvekstområdet. Det er noe usikkerhet knyttet til om myrområdene her blir brukt før siste halvdel av juni. Rundt Svartåfjellet er det dyr hele året, og de bruker områdene helt ut til Slagåsen som kalvings- og oppvekstområde. Tidligere trakk dyrene helt ned mot Hovdlia i vest, mens de nå ser ut til å bruke områdene nærmere Åmot.

I de sørligste områdene i Rondane sør og vest for Åsta elv, har det blitt registrert flokker på over 100 dyr rett etter kalving (på myrområdene øst for Tomssætra og Endelausmyrene). Bidragsytere påpeker imidlertid at villreinen benyttet seg oftere av Endelausmyrene for 5-10 år siden, enn de gjør i dag.

Øksendalen

I forrige kartlegging ble Øksendalen definert som kalvingsområde, og området er også omtalt som dette i en rapport fra Bråtå (1985). Arbeidsgruppa tviler imidlertid på at området har vært et kalvingsområde, og det er usikkerhet knyttet til om det har blitt benyttet under oppvekstperioden.

I tillegg til kalvings- og oppvekstområder for fostringsflokkene, er også viktige vårbeiter for bukk i perioden 1. mai til siste halvdel av juni kartlagt i Rondane.

Rondane nord

Formokampen

Formokampen har blitt benyttet av bukk fra april og utover. Derfor faller Formokampen inn under to funksjonskategorier; vinterbeite og viktig vårbeite for bukk. Området ble benyttet av bukk frem til ca. 2010, men bruken har nå opphørt. Arbeidsgruppa mener dette skyldes økt ferdsel, tilrettelegging og infrastruktur.

Øst i Grimsdalen/Stakkstosætre

Området her benyttes av små bukkeflokker hvert år. Rundt Sandomshøe er det frodige vårbeiter.

Vardhøi-Heimare/Veslfjellet-Storkuva

Området er i hovedsak brukt av bukk. Det er mindre bukk nord enn sør for Grimsdalsvegen. For mer informasjon om bukkenes arealbruk i dette området se oppsummeringsrapport fra Norman-prosjektet (Jordhøy 2020).

Tjønnsæterfjellet

Det er usikkert hvor langt sør-øst-grensen til dette området bør gå. Alt av jorder som ligger rundt Kvarvet har blitt observert brukt av bukk. De første bukkene trekker inn i området i midten av april, og området er derfor også definert som vinterbeite. Arbeidsgruppa ønsker å presisere at dette ikke er et tradisjonelt vinterbeite, men i hovedsak et vår/sommerbeite for bukk. Det er også kjent at bukk bruker området på høsten.

Rondane sør

Setningslia/Imsroa

Bukkene bruker randsonen mer enn fostringsflokkene. Observasjoner av bukkeflokker tilsier at de bruker lia/skogområdene fra Gunstadsætra og helt ned til Imsroa. Det kan hende at dette også er tilfellet videre sørover, men det trengs mer dokumentasjon før dette eventuelt kan stadfestes.

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er foreløpig ikke skilt ut egne høstbeiter i Rondane.

Rondane nord

Det er ikke utført store endringer i dette kartleggingsarbeidet sammenlignet med det tidligere kartlagte helårsbeitet (både sommer- og vinterbeite) fra NINA rapport 339 (Jordhøy, 2008). Det er i hovedsak områdene rundt Dovre som har blitt utvidet til å strekke seg lenger ut mot dalen vestover. Dette er gjort med bakgrunn i nyere observasjoner av rein.

Rondane sør

Villreinen i Rondane sør pleier å holde seg i ro på de samme plassene gjennom sommeren, og de benytter seg da av de sørlige skogkledte områdene. Utover i reinsjakta flytter de mer på seg. Området fra Nysætra til Pulla er gamle hytteområder og ifølge arbeidsgruppa er disse områdene lite benyttet av villreinen. Det ble derfor argumentert for at dette arealet burde trekkes ut av leveområdet. Det er noen GPS-posisjoner og observasjoner fra artskart helt ut i området. Dette ble satt opp som et fokusområde. Ved Hovdmoen ble funksjonsområdet utvidet på grunn av observasjoner. I de sørligste områdene av leveområdet bruker villreinen store deler av myrområdene. Villreinen beiter ofte på de store myrområdene der det er lite attraktivt for folk å gå. Ferdselen i disse områdene er i stor grad konsentrert til veger og i nærheten av hyttefelt. Det er stort sett i jaktperioden og under bærplukking mennesker treffer på villrein i myr- og skogområdene.

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Rondane nord

I intervjuer med lokale som kjenner til både Sølnkletten og Rondane nord er det sagt at det er utveksling mellom områdene, og at de tidligere kartlagte trekkrutene mellom villreinområdene benyttes også i dag. Dette skjer selv om vegen i Atndalen fungerer som en trekkhindring. Det er noen observasjoner i Artskart rundt Stadsbuøyene og disse kan være trekkobservasjoner og ikke nødvendigvis observasjoner som påviser at det er en del av vinterbeitet. Både trekk og arealbruk kan overlappe, og det kan derfor være vanskelig å si noe sikkert om dette.

Videre langs Atnaelva og Atnsjøen er vinterbeitet utvidet til å følge Atnavavassdraget ned til Holtet.

Rondane sør

Villreinen i Rondane sør har et markert sesongtrekk. GPS-data fra perioden 2009-2021 har ført til at et større område er tegnet inn lenger sør i området enn ved tidligere kartlegging.

Ved forrige kartlegging gikk vinterbeitet sør til Lyngkampen. GPS-dataene viser at villreinen i den definerte vinterbeiteperioden bruker arealene nesten helt ned til Nybusætra. Både arbeidsgruppa og bidragsytere er imidlertid av den oppfatning at dette ikke er en del av vinterbeitet hverken tradisjonelt sett, eller topografisk ut ifra beitetilgangen. Området kan være snørikt, med få avblåste rabber. De aller fleste GPS-posisjonene som er registrert sør for Raudfjellet er fra april. Noen plott mellom Raudfjellet og Birkebeinervegen er fra november. Ifølge arbeidsgruppa og bidragsytere er dette posisjoner fra dyr som henholdsvis er på veg sørover til sommerbeiter og nordover til de tradisjonelle vinterbeitene igjen. Det har vært kommentert under møter og intervjuer at den tidligere kartlagte grensen for helårsbeite er representativ for villreinens vinterbruk også i dag. Og at resten av GPS-posisjonene sør for Lyngkampen og Nordre Gråvola representerer trekk nord-sør mellom de ulike funksjonsområdene. Den sørligste delen av vinterbeitet i Rondane sør er derfor tegnet inn som et eget vinterbeiteområde, for å kunne utdype det som er omtalt her.

De viktigste trekkpassasjene og utfordringene knyttet til trekk blir forklart gjennom fokus- og influensområdene. Arbeidsgruppa og bidragsyterne er i hovedsak enige om at tidligere kartlagte trekkpassasjer stemmer og er representative for villreinens arealbruk i dag. Noen av trekkpassasjene er imidlertid lite brukt/gått ut av bruk på grunn av ferdsel og infrastruktur, slik som trekket vest for Rondanemassivet. I de områdene det er fokusområde for trekk, hvor det ikke var tegnet inn trekk fra før, er det tegnet inn nye trekkpassasjer.

Rondane nord

Villreinen i Rondane nord er delt i to og får hindret tilgang til de ulike funksjonsområdene på grunn av menneskelig påvirkning. I Rondane nord er det ikke lenger noe systematisk og fast sesongtrekk, men sporadiske trekk i hele villreinområdet. På vestsiden av Rondanemassivet har trekket opphørt totalt, mens det i øst fremdeles er begrensede muligheter for trekk. Langs Grimsdalsvegen er det på den andre siden en større utfordring i øst enn i vest. Ferdsel og infrastruktur i både Grimsdalen og de sentrale delene av Rondane nord utgjør store utfordringer og begrenser villreinens trekk mellom ulike funksjonsområder.

I Langholet mellom Søre Smedhamran og Smiubelgin er det tegnet inn ett nytt trekkområde, dette er et historisk trekk, og er ikke funksjonelt i dag. Grunnen til at dette ble tegnet inn som en egen trekkpassasje er at denne tidligere viktige trekkpassasjen ikke er omfattet av noe fokusområde pr. nå. Det er derfor viktig å markere at det tidligere var et trekk i denne dalen. Den ny-inntegnede trekkpassasjen strekker seg fra øst for Rondanemassivet over Dørålen. Denne trekkpassasjen ble tegnet inn, for å forklare helheten i det tidligere rotasjonstrekket til villreinen som har opphørt i seinere tid.

Generell kommentar fra flere i arbeidsgruppa: Rondane nord er et bratt og ulendt område, villreinen har derfor brukt de trekkpassasjene som har fulgt terrenget. Tilsvarende gjør folk det samme og det er her det har blitt tilrettelagt et nettverk av stier og ferdselsårer.

Rondane sør

Over Fv.27 trekker villrein mellom Rondane sør og Vulufjell, men trekket er forstyrret på grunn av vegen og ferdsel i området. Sørover langs Atnaelva har det blitt observert dyr helt ned til vegen flere ganger, også mellom veien og elva, spesielt fra Lonfossen og sørover. Det kan forekomme utveksling mellom Rondane og Sølnkletten i noen tilfeller, spesielt av bukk som utnytter randområdene i større grad enn fostringsflokker.

Selv om mye av trekket til villreinen i Rondane generelt sett har blitt forstyrret og ved flere tilfeller blitt redusert eller opphørt, er Rondane sør et av de områdene som fremdeles har et nokså markert sesongtrekk. Dyrene trekker over Friisvegen og Imsdalen i april og videre sørover/østover. Tilsvarende på høsten fra jakta og utover mot vinteren trekker de nordover igjen til vinterbeitet. Når villreinen trekker over Lyngkampen om våren, kan variere ut fra når påsken er. Dette kan ha en sammenheng med menneskelige forstyrrelser. Vårtrekkene over Samdalen og ved Harlandshytta er normalt sett i april/mai. Bidragsytere har påpekt at trekket sørover til Hemmeldalen har pleid å være senere enn vanlig de siste åra. Tidligere kom hovedtrekket fra sør over Birkebeinervegen og Eldådalen i midten av september. De siste årene har det vært en tendens til at dette trekket forekommer senere på året. Dette gjelder både nordover i oktober/desember, og sørover igjen om våren.

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere villreinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av villreinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig ta opp arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv.

Som følge av justeringer av grensene for de andre funksjonsområdene, er grensa for biologisk leveområde noe justert i Rondane. Dette gjelder i hovedsak mot øst og i sør.

Grensen for biologisk leveområde er vist i de foregående kartene.

Fokusområder omfatter områder hvor det er, eller man mistenker at det kan bli, utfordringer for villreinen som skyldes arealinngrep og menneskelig aktivitet. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppene sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurdering er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Det er identifisert 28 ulike fokusområder i Rondane.

Oppdatert pr. 05.09.2022: Kartfortellingen er oppdatert etter klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene (NINA rapport 2126) og følgende endringer er oppdatert i kunnskapsgrunnlaget:

RO14a Tjønnsæterfjellet (Arealunnvikelse): fra «ikke relevant» for Vinter til Grå (usikker) for Vinter.

RO20 Øverlihøgda (Arealunnvikelse): fra «ikke relevant» for Kalvings- og oppveskt til Grå (usikker) for Kalvings og oppvekst.

Dermed samsvarer vurderingen i fokusområdene under med ekspertgruppas klassifisering.

Nærmere beskrivelser av de enkelte fokusområdene følger etter kartet.

Rondane nord

RO01 Dovrefjell

Trekkpassasje

E6 og jernbanen over Dovrefjell har forårsaket en fullstendig barriere mellom Rondane og Snøhetta. Villreinen har ikke lenger mulighet til å trekke mellom de frodige vår- og sommerbeitene vest i Snøhetta og de mer snøfattige vinterbeitene i Rondane. Infrastrukturen kom på plass for rundt 100 år siden, og trafikken har økt betydelig siden den gang. Det er imidlertid mer enn 50 år siden det funksjonelle trekket opphørte, og fokusområdet vil derfor ikke virke inn på klassifiseringen av Rondane i kvalitetsnormsammenheng.

RO02 Kongevegen

Arealutnyttelse

Kongevegen ligger i et lavtliggende område som blir tidlig bart. Den største utfordringen er derfor knyttet til kalvings-, oppvekst- og sommerperioden. Det var tidligere et viktig vårbeite mellom Fortinnakollen, Gråhøranden mot elva Hundyrju og videre sørover mot Hjellådalen og Einbuggdalen. Det er satt i gang et prosjekt for å utbedre stien. En potensiell utfordring i den sammenheng er økt ferdsel av gående og syklende som kan føre til ytterligere arealunnvikelse. 

RO03 Gautåsætre/Grimsdalshytta

Trekkpassasje

GPS-data dokumenterer at villreinen bruker områdene øst for stien mellom Gautåsetra og Grimsdalshytta mindre enn områdene vest for stien. Vinterstid er det stikket skiløype langs omtrent samme trase som sommerstien. I kalvings- og oppvekstperioden er det minst menneskelig ferdsel. GPS-data viser at villreinen delvis bruker området i denne perioden. Det er også en del ferdsel fra Nysætran om Gravbekklia til Pikhetta. Hvis villreinen hadde trukket over stien mellom Gautåsætre og Grimsdalshytta, kunne ferdselen opp til Pikhetta vært en mulig utfordring. Arbeidsgruppa mener at så lenge man setter arealbruken i et 50-års perspektiv blir det riktig at alt areal øst for stien og nord for Grimsdalsvegen blir med som influensområde til fokusområdet. 

RO04 Grimsdalsvegen

Grimsdalsvegen går tvers gjennom Rondane villreinområde, fra Dovre i vest til Fallet i øst. Grimsdalen har et godt skjøttet kulturlandskap med beitedyr og setermiljø. Turisttrafikken er relativt stor rundt turisthytta Grimsdalshytta i barmarkssesongen. Grimsdalen er svært viktig som kalvings- og oppvekstområde for fostringsflokkene. Arbeidsgruppa påpeker at Grimsdalen har stor betydning for villreinen i denne perioden og at det regnes som et kjerneområde for kalving pr. i dag. Vegen er vinterstengt og åpner rundt 5. juni. Tidspunkt for brøyting og åpning av vegen, og dermed tilgjengeligheten til området, har stor betydning for reinens arealbruk. Vegstyret anslår at det var ca. 10 000 betalende biler langs Grimsdalsvegen i løpet av sommeren 2020. Det er i tillegg en stor andel menneskelig ferdsel både til fots og på sykkel. Arbeidsgruppa mener at dette er økende. Tall på sykkeltrafikk vil antageligvis foreligge høsten 2021. Så lenge vegen er stengt, bruker fostringsflokkene de midtre og vestlige delene av Grimsdalen aktivt. GPS-data viser at når vegen åpner, trekker villreinen bort fra dette området. 

Arealutnyttelse

Gjennom sommeren er det frodige beite- og myrområder her, men det er lite GPS-data langs Grimsdalen. Det er noen GPS-posisjoner innenfor fokusområdet i vest, på sørsiden av Gråsida. Dette er et område som er relativt godt skjult fra vegen. 

Trekkpassasje

Reinen har tidligere krysset dalen på flere ulike steder. I dag er trekkrutene i øst i større grad påvirket enn trekk i vest. Siden vegen i sin helhet påvirker villreinen, er Grimsdalen satt som ett fokusområde. Sommerstid krysser reinen oftest mellom Gråsida og Einsethøe. Dette er i samme område som det gamle massefangstanlegget ligger. På trekk sørover pleier de å roe seg ved Sletthø/Hornsjøhøe. I dalen ved Tverrlisætre pleide reinen å trekke tilsvarende østover til Streitkampen og Stakkstosætre. Arbeidsgruppa mener at trekkflyten til villreinen har forverret seg i seinere år. Oppsynet har ved flere anledninger observert at villreinen kvir seg mer og mer for å krysse vegen. Reduserte trekkmuligheter over Grimsdalsvegen kan også ha ført til at villreinen ikke trekker videre ned til Dørålen. Det er imidlertid usikkert om det er trafikk og ferdsel langs Grimsdalsvegen, Dørålsvegen eller en kombinasjon som fører til at rotasjonstrekket over Dørålen har opphørt. Mye av den øvrige ferdselen i Rondane nord, rundt Spranget, Høvringen og Bjørnhollia (se fokusområdet «Rondanemassivet») skaper også trekkutfordringer for reinen. Dersom forstyrrelsene i Grimsdalen og Rondamassivet ikke hadde vært såpass stor, kunne villreinen vandret relativt fritt i hele Rondane nord, fra Folldal i nord til Fv27 i sør. Influensområdet til Grimsdalsvegen dekker derfor hele Rondane nord. Vinterstid er det mindre ferdsel langs vegen enn om sommeren, men ifølge Strand & Gundersen, 2019 er det også stor ferdsel vinterstid.

 RO05 Haverdalsvegen

Haverdalsvegen går rett gjennom store deler av villreinområdet fra Vegaskillet i Grimsdalen og østover ned til Haverdalen. Denne vegen åpner 15. juni og er åpen frem til 1. desember. I denne perioden kan vegen fungere som en trekkhindring for villreinen i dette området. Nede i Haverdalen ligger det en turisthytte og en aktiv sæter. I tillegg til dette er det ett skiferbrudd som er under drift i barmarksperioden. Vinterstid er det også stikket løype til Haverdalssætra.

Arealutnyttelse

Det er mye trafikk langs vegen sommerstid. Arbeidsgruppa mener at trafikken langs vegen er en økende utfordring. Tidligere var vegen inn til Haverdalen dårlig, mens den i seinere tid har blitt opprustet. Det har også kommet en del hytter i Bergsgrenda i løpet av de siste 50 årene. Vinterstid er det mindre trafikk, men den vestlige delen kan bli påvirket enkelte helger på senvinteren. På denne tiden er det en del motorisert ferdsel i forbindelse med transport av utstyr og ved til hytter og setrer. 

Trekkpassasje

Det er usikkert hvor mye vegen påvirker villreinens trekk i kalvings- og oppvekstperioden. Det blir stikket skiløype 14 dager før påske, noe som fører til mer ferdsel inn i et viktig vinterbeiteområde. Sommerstid er det mye trafikk på vegen, men vegen er ikke en total sperre for trekk. Den påvirker kun den vestlige delen av Grimsdalen, og derfor går influensområdet nord til Grimsdalsvegen som er neste barriere. 

RO06 Dørålen

Arealutnyttelse

Villreinen bruker omtrent ikke arealet her om sommeren da det er mye menneskelig ferdsel. Tellerdata fra fra periodene 2009-2017 viser at ca. 4000-6000 personer har passert langs stinettet fra Dørålseter og ut i terrenget gjennom sommerperioden. Det er betraktelig mindre ferdsel vinterstid, til tross for dette er det lite villrein i området. I påsken har nasjonalparkstyret ved noen tilfeller gitt setereierne tillatelse til å brøyte veien inn til Dørålseter.

Arbeidsgruppa er usikker på grad av arealunnvikelse vinterstid og i kalvings- og oppvekstperioden.

RO07 Høvringen/Skogsætrin

Arealutnyttelse

Det er store mengder ferdsel og infrastruktur rundt Skogsætrin, reiselivsbedriftene på Høvringen og vegen inn til Smuksjøsæter. Dette fører til at villreinen omtrent ikke bruker arealene i dette fokusområdet.

RO08 Formokampen

Arealutnyttelse

I området er det tilnærmet total arealunnvikelse. Tidligere var dette et viktig vårbeite for bukk. Infrastruktur og menneskelig aktivitet har ført til at villreinen ikke benytter seg av området lengre.

RO09 Spranget – Rondvassbu

Arealutnyttelse

Parkeringsplassen på Spranget genererer stor trafikk inn i villreinområdet. Rundt turisthytta Rondvassbu er det menneskelig ferdsel hele året. Turisthytta er betjent i barmarkssesongen og deler av vintersesongen. Med unntak av kalvingsperioden er den ubetjente delen åpen hele året. Dette området inngår også i kalvings- og oppvekstperioden, og inneholder viktige beiteområder for villrein som den ikke får benyttet seg av.

RO10 Trekanten-Rondanemassivet

Arealutnyttelse

Med trekanten menes området innenfor og langs DNT-stiene mellom Bjørnhollia, Dørålen og Rondvassbu. Dette er et viktig område for villreinen i barmarkssesongen da det bl.a. fungerer som tilfluktssted ved insektplager. Det blir i dag lite benyttet av villreinen i denne perioden og området er preget av et tungt ferdselstrykk. Arbeidsgruppa er usikker på hvordan ferdselstrykket er vinterstid, og i hvilken grad det fører til arealunnvikelse. I kalvings- og oppvekstperioden er det vanskelig å vurdere eventuell effekt av infrastruktur og ferdsel. I denne perioden er det generelt færre mennesker i fjellet på grunn av dårlig føre. Tilsvarende er det mindre lokalkunnskap å basere seg på. Bukkeflokker bruker deler av dette området om våren, og spesielt de østlige delene vinterstid. 

RO011 Musvoldalen

Arealutnyttelse

I bunnen av Musvoldalen er det frodige beiter og utfordringen her er knyttet til beitebruk i barmarksperioden. Det slippes storfe i en avgrenset periode om sommeren. Dette fører til at villreinen unngår dalen i større grad enn den gjorde før.

RO12 Straumbu – Bjørnhollia

Arealutnyttelse

Det er mye ferdsel langs stien fra Straumbu og inn til Bjørnhollia. Fra Gammelgarden går selve vegen inn til DNT-hytta. Det er antageligvis mer ferdsel langs stien fra Straumbu enn langs vegen. Villreinen bruker området lite og terrenget rundt stien og vegen er preget av bratte og ulendte daler. Det er lite arealbruk av villrein i sommer- og høstperioden, men tilgrensende områder er blir benyttet i kalvings- og oppvekstperioden. Antageligvis er ferdselen inn til DNT-hytta en viktig påvirkningsfaktor. 

RO06-RO12 Rondanemassivet

Trekkpassasje

Følgende fokusområder har felles influensområde for trekkutfordringer: Høvringen/Skogsætrin, Formokampen, Spranget/Rondvassbu, Rondanemassivet/Trekanten, Dørålen, Musvoldalen og Bjørnhollia. Det kommer tydelig fram fra GPS-data og lokalkunnskap at ferdsel og infrastruktur i de sentrale delene av Rondane fungerer som en trekkbarriere. Dette påvirker hele Rondane nord ved at populasjonen er delt opp i to delbestander og begge bestandene mister tilgang til viktige funksjonsområder. Fra Spranget/Rondvassbu i vest og Bjørnhollia/Straumbu i øst er det store utfordringer. Trekket i vest har opphørt helt, mens trekket i øst brukes sporadisk. Arbeidsgruppa har uttrykt bekymring for eventuell økt tilrettelegging og dermed økt menneskelig ferdsel på østsiden, da dette kan medføre en total barriere også her. Da er det i så fall ingen alternativer igjen for villreinen i Rondane nord når den skal trekke nord-sør. Arbeidsgruppa har også diskutert at det burde være fokus på å reparere området i øst da de vestlige delene kan se ut til å være så godt som «tapt» i villreinsammenheng.

Ved Høvringen/Skogsætrin har trekket til villreinen delvis opphørt. I området Spranget/Rondvassbu utgjør Peer Gynt-hytta den første utfordringen fra nord. Peer Gynt-hytta er betjent i deler av året, og dyrene står og trykker når de forsøker å trekke forbi området. Dyrene blir tvunget til å trekke på innsiden av Peer Gynt-hytta siden trekket ved Formokampen ikke er i bruk lengre. Det er stor trafikk opp til Bråkdalsbelgen i barmarksperioden som hindrer villreinen i å trekke der. Ved brua over Ula er det rundt 5000 passeringer av folk som ferdes i barmarksperioden, til tross for at det ikke er merka-sti på nordsiden av Ula. Dette fører til at villreinen har utfordringer med å krysse både elven og vegen. Områdene langs stien og vegen inn til Bjørnhollia er preget av bratte daler og gjel, derfor er det ikke mange alternative trekkruter for villreinen nord-sør på denne siden av Rondanemassivet. Det er et gammelt villreintrekk som krysser vegen inn til Bjørnhollia. Dette trekket går omtrent der Myldinge og Langglupbekken møtes. Resten av dalen som Stormyldinge renner gjennom er krevende å krysse. Det går et elektrisk gjerde på tvers over Musvoldalen helt i vestenden. Gjerdet sperrer derfor den mest ideelle trekkruten for villreinen i barmarkssesongen. Tellerdata fra 2009-2017 viser at ca. 4000-6000 personer har passert langs stinettet fra Dørålseter og ut i terrenget gjennom sommeren. Trekket over vegen opphørte for 30 år siden. Langs vegen er det mye ferdsel fra og med kalvings- og oppvekstperioden og utover hele barmarkssesongen. Tidligere trakk reinen nordover i vest og sørover igjen øst ved Dørålen. Dette rotasjonstrekket har opphørt etter tilrettelegging og økt trafikk. 

RO 13 Atndalen

Trekkpassasje

Vegen er eldre enn 50 år. Trafikk langs vegen fører til utfordringer knyttet til villreinens trekk mellom Sølnkletten villreinområde og Rondane nord. Både seinvinter, vår og kalvings- og oppvekstperioden benytter villreinen seg av myrområdene helt ned til Atnaelva i nord.

RO14 Tjønnsæterfjellet

Tjønnsæterfjellet er et øyfjell hvor det er kritisk for villreinen å kunne trekke både ut om våren/sommeren og tilbake om høsten. Det er flere hytter og mye ferdsel i området. Dette området er kun brukt av bukk om våren og sommeren fra april og utover. Dette er derfor ikke et typisk vinterbeite for bukk da dyrene ikke oppholder seg der i vinterperioden.

Arealutnyttelse

Arbeidsgruppa har diskutert at utbygginger i randsonene spesielt kan være en utfordring for bukkene da disse oftere benytter seg av randområdene enn det fostringsflokkene gjør. Dette er spesielt relevant for et område som Tjønnsæterfjellet. Hvis en kommer dit at bukkeflokkene mister tilgangen til Tjønnsæterfjellet og/eller Formokampen (som alt er gått ut av bruk) er det lite randområder igjen for disse bukkeflokkene.

Trekkpassasje

Vegen inn Frydalen skal i utgangspunktet være stengt til 1. juni. Arbeidsgruppa mener at tilfeller av ulovlig (for tidlig) brøyting langs Peer Gynt-vegen har ført til utfordringer for trekkpassasjen ut til Tjønnsæterfjellet. Arbeidsgruppa frykter at videre utbygging i området i form av hytter og annen infrastruktur, kan føre til større utfordringer for bukkene som bruker området.

Rondane sør

RO 15 Venabygdsfjellet Fv.27

Vegen ble anlagt for mer enn 50 år siden, men den ble ikke vinterbrøyet før på 1990-tallet. Vegen er i dag en del av Nasjonal turistveg Rondane, og aktiviteten langs vegen i form av ferdsel og turisme har økt de siste 50 årene. Tidligere var det i hovedsak bukk som trakk fra Vuludalen og sørover. I dag er det flere dyrekategorier som trekker. Av hensyn til villreinen er det stopp- og parkeringsforbud på deler av vegen fra ca. 20. desember fram til 1. mai.

Arealutnyttelse

Forstyrrelser på og langs vegen gjør at villreinen unngår området i sommer- og høstbeiteperioden. Arbeidsgruppa er usikker på om og evt. i hvor stor grad villreinen påvirkes vinterstid.

Trekkpassasje

Dersom vegen ikke hadde blitt brøytet vinterstid kunne dyrene potensielt trukket mer over vegen. I 2006-2007 begynte villreinen å trekke mer, men da var også bestanden på sitt største. Dette avtok delvis rundt 2012 igjen. Det er derfor vanskelig å vite hva som fører til at det er redusert trekk nå. Her er det flere faktorer som kan spille inn: bestandsstørrelse, flokkstruktur, snødybde, vær og vind, beitetilgang, trafikk og menneskelig ferdsel.

Arbeidsgruppen påpekte at det var vanskelig å trekke en slutning for hvordan Fv.27 har påvirket villreinen. Det «gamle trekket» er beskrevet som at villreinen var i Vulufjell/sør for Ula om vinteren og trakk mot Ringebufjellet rundt påske.

Veien reduserer trekkmuligheter, både for dyrene i Rondane nord og Rondane sør, sommer, høst og i vinterperioden. Derfor blir hele Rondane influensområde.

RO 16 Gråhøgdbu-Muen

I dette området har det blitt gjort flere tiltak med tanke på villrein de siste årene. Tidligere var det stolpejakt (trimpost) i området. Ringebu fjellstyre har sørget for at omtrent alle stolpene innenfor området er tatt ut. I 2021 ble turisthytta Gråhøgdbu flyttet fra Ringebufjellet til Maihaugen i Lillehammer. Som erstatning er det satt opp ei ny turisthytte, Veslefjellbua, lengre sørvest i randsonen til villreinområdet. I denne sammenheng er også flere merka turstier lagt om. Rondanestien er omlagt fra Dørfallet til Eldåbu, som er et mindre sårbart område i bjørkeskogen. Stimerking og varder er i tillegg fjernet fra den nedlagte stien. Ifølge arbeidsgruppa ser det ut til at toppturtrafikken til Muen har økt de siste årene, det har også vært en utvikling i forbindelse med ski-trafikk vinterstid. Det er viktig å følge utviklingen framover.

Arealutnyttelse

Det er en del ferdsel fra Forrestadsætra, Dørfallet, Gråhøgdatoppene og Veslemuen. Det er lite ferdsel på Dørmyrene. Tidligere har det vinterstid vært stikket løyper inn til turisthytta Gråhøgdbu, men disse har ikke vært stikket den siste tiden (2021 og 2020) siden Gråhøgdbu skulle flyttes som et villreintiltak. Tidligere var det tillatt med kiting i området, men dette er nå forbudt. 

Trekkpassasje

Området fungerer som en trekkhindring sammen med Fv.27, ved å hindre villreinen i å trekke mellom nord og sør. Influensområdet for trekk blir derfor tilsvarende som influensområdet for Fv.27.

RO 17 Finnsjøfjellet

Finnsjøfjellet er et lite isolert «øyfjell» som følge av topografi, veger og menneskelig aktivitet. De siste årene har villreinpopulasjonen i området vært forholdsvis konstant med en stamme på 80-100 dyr.

Arealutnyttelse

Vinterstid er skiløypa Bjørkebolleløypa den største utfordringen og det er en del trafikk som fører til lokal arealunnvikelse. Bjørkebolleløypa består av et nettverk av løyper som både ligger i skogen og går over snaufjellet. Resten av Finnsjøfjellet er relativt rolig i denne tidsperioden. Om høsten er det betydelig mer aktivitet enn i de øvrige sesongene. Det er vanskelig å vurdere grad av arealunnvikelse siden dyrene bruker hele området hele året. Om dette er for at de er hindret i å trekke til andre områder er usikkert. 

Trekkpassasje

Fokusområdet strekker seg over alle vegene som er rundt Finnsjøfjellet. Det er varierende hvor mye trafikk det er på de ulike vegene. Dyrene trekker ned til vegene og mellom villreinområdene, men det er usikkert i hvilket omfang. 

RO 18 Måsåsen/Svuluhøgda

Arealutnyttelse

I dette området er de mulige utfordringene knyttet til kalvings- og oppvekstperioden. Det hender at folk ønsker å følge med på kalvingen. Det er foreløpig ikke påvist at det er et problem eller hvor utbredt det er, men det er i den mest sårbare perioden til villreinen når de bør få være i fred. Arbeidsgruppa er usikker på hvilken effekt dette har på villreinen i kalvings- og oppvekstperioden, men ønsker fokus på dette framover.

RO 19 Øksendalen

Arealutnyttelse

Øksendalen er et hyttefelt helt i vest langs Friisvegen. De fleste hyttene er fra 60-, 70-, og 80-tallet. Den preparerte skiløypa «Troll-løypa» ligger ved utkanten av fokusområdet. Løypa er imidlertid ikke oppkjørt i november, som er den eneste vintermåneden med GPS-posisjoner av villrein. Trolløypa kan ha både en begrensende effekt for villreinens arealbruk, og en kanaliserende effekt for menneskelig aktivitet. Det er få GPS-posisjoner i området gjennom sommer- og høstperioden. Dette kan være en indikasjon på at villreinen unngår området på grunn av forstyrrelser. Det er ikke dokumentert, og derfor er graden av arealunnvikelse usikker.

RO 20 Øverlihøgda

Arealutnyttelse

Stiene innenfor fokusområdet (bla. Rondanestien) er brukt både sommer og vinter. Det går mye ferdsel fra Jammerdalsbu til flyvraket ved Øverlihøgda. Vinterstid går det ei skiløype fra Saubu nordover langs Rondanestien og videre langs Trolløypa. Det er få GPS-posisjoner gjennom sommeren, men dette tar seg opp ut i oktober. Det er flere GPS-posisjoner vinterstid. Ved Breitjønnhøgda sto tidligere den gamle DNT-hytta Breitjønnbua. Turisthytta ble flyttet i 1996 til nåværende Jammerdalsbu, samtidig som tilhørende stinett ble flyttet nærmere randsona.

RO 21 Friisvegen

Friisvegen er stengt vinterstid fram til begynnelsen av juni og trafikken tar seg opp utover sommeren. Siden det er nokså ulik topografi, og delvis ulik menneskelig bruk langs vegen, har vi delt vegen opp i to deler når det gjelder arealunnvikelse. Friisvegen øst og vest har fått hver sin FokusID (RO 22 og RO 23). Vest ligger stort sett over tregrensa og går fra Storfjellseter til Øksendalen. Øst går fra Storfjellseter til Fv. 219, og er den delen av vegen som ligger nedenfor skoggrensa, og har mindre menneskelig aktivitet. GPS-posisjonene viser at villreinen i større grad unngår å bruke områdene vest for Storfjellsæter i forhold til områdene øst for Storfjellseter. Bemerk at fokusområdet for trekk går langs hele vegen fra Fv.219 i øst til Øksendalen i vest.

Trekkpassasje, hele vegen

Villreinens trekk over vegen blir påvirket spesielt sommerstid. Dette kan ha ringvirkninger på reinens arealbruk i hele Rondane sør, og influensområdet dekker derfor hele dette området.

RO 22 Friisvegen vest

Arealutnyttelse

Denne delen av vegen ligger i hovedsak over skoggrensen. Det er mer ferdsel ut fra vegen og betraktelig bedre sikt enn i østlige deler av Friisvegen.

RO 23 Friisvegen øst

Arealutnyttelse

Denne delen av Friisvegen ligger nede i skogen. Det er observert dyr som går i vegen ved noen tilfeller. Det er mindre tilrettelegging for folk i dette området enn i de mer høyereliggende fjellområdene lengre vest. 

RO 24 Storfjellseter/Skjerdingen

Arealutnyttelse

Rundt Storfjellseter og Skjerdingen er det høyfjellshotell, hytter og flere merka stier og skiløyper. Skiløypa inn til Brettingsdalen går langt innover fjellet. Arbeidsgruppa er usikker på i hvor stor grad villreinen blir påvirka av ferdselen vinterstid, da beitetilgangen også må tas med i betraktningen. Sommerstid er det mye ferdsel ut i området som fører til arealunnvikelse for villreinen. 

RO 25 Fampen

Utfarten i Fampen er spesielt høy i barmarksperioden. Det er to hyttefelt langs Vinjevegen, ett ved Tryvang og ett ved Lauvåsen. Ut fra disse hyttefeltene er det flere som går på tur og bruker området. Det er også flere som kjører og parkerer langs Vinjevegen for å gå på tur langs stier og løyper lenger inn i terrenget. Populære turmål er stiene opp til Piggvola, Famphødene og inn til Negaardstjørna. Størstedelen av trafikken foregår langs veg og sti, men det er også ferdsel utenfor stinettet. Vinterstid er skiturisme en utfordring for villreinen da Famphøgdene består av snøfattige rabber som utgjør en viktig del av vinterbeitet til villreinen. Det er også gode beiteområder langs Vinjevegen som villreinen ikke får utnyttet. I kalvings- og oppvekstperioden er det observert at villreinen kalver nesten helt ned mot Rv.3. Men det ser ut til at den helst vil unngå Vinjevegen/Trylivegen med tilhørende hyttefelt. I tillegg ligger store deler av Vinjevegen i et åpent landskap der villreinen blir eksponert. Mot Rv.3 er det mindre ferdsel og mer biltrafikk i tillegg til at det er nede i skogområdene med bedre skjul.

Arealutnyttelse

Ferdsel og trafikk gjør at villreinen bruker området mindre enn man skulle forvente gjennom året.

Trekkpassasje

Villreinen trekker over vegen gjennom hele året, men hastigheten til villreinen øker betydelig når de skal krysse Vinjevegen, spesielt på sommeren. Om vinteren brøytes vegen opp til Lauvåsen hyttefelt og det går skiløyper i området. Fra vest rundt Imsdalsvola og over Vinjevegen går det en trekkpassasje inn til Fampen. Dette trekket er spesielt viktig i perioden mars-april før kalving. Upubliserte data viser at villreinen legger store avstander bak seg (gjennomsnittlig 5 km) når de skal krysse Vinjevegen. Det samme gjelder Trylivegen (gjennomsnittlig 3 km).

RO 26 Birkebeinervegen

Trekkpassasje

Birkebeinervegen er sommeråpen og går tvers gjennom villreinområdet fra Sjusjøen i vest til Messelt i øst. I vinterhalvåret fra rundt 1. november til 1. juni er Birkebeinervegen stengt fra Aksjøen til Øvre Åstbru. Strekningen Storåsen - Aksjøen brøytes hele vinteren.

Det er ingen kjente skiløyper langs vegen og det er usikkerhet knyttet til omfanget av hundekjøring i området. Sommerstid er det lite villrein som bruker områdene rundt Birkebeinervegen. Dette kan ha en sammenheng med at det er bedre beitekvalitet andre steder lenger sør.

Villreinen trekker vanligvis sørover før vegen åpner om våren. Det er derfor i hovedsak om høsten at vegen påvirker villreinens trekkmuligheter. Trekket over vegen ble trolig benyttet mer før. De siste årene har trekket nordover blitt forsinket fra september til november-desember. Det er lite lavmatter og vinterbeiter sør for Birkebeinervegen og det er derfor viktig at trekkpassasjen nordover til de bedre vinterbeitene opprettholdes. 

RO 27 Skramstadsætra

Arealutnyttelse

Hyttefolk går fra Skramstadsætra og opp på Hemmelfjellet. Det er ikke en stor utfordring slik det er nå, men ved evt. utbygging med flere hytter kan situasjonen endre seg. 

RO 28 Bringbu

Trekkpassasje

Bringbu er definert som et fokusområde for å fremheve en viktig trekkpassasje over Åstadalen. Villreinen har få alternative trekkmuligheter og det er derfor viktig at denne passasjen opprettholdes.

Bringbu er i seg selv et stille og rolig område. Det er ingen utbredt hytteutbygging og det er stort sett private grunneiere som benytter seg av setrene som er i området. Det går årlig to ulike store arrangement i området: Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet. Birkebeinerrennet gjennomføres i mars, og går nord for fokusområdet Bringbu. Villreinen trekker i hovedsak gjennom området i april og på senhøsten. Selve Birkebeinerrennet er trolig ikke en utfordring slik situasjonen er i dag. Birkebeinerrittet gjennomføres i slutten av august, og går gjennom fokusområdet. Syklingen langs traseen, og andre veger i området, pleier vanligvis å ta seg opp i slutten av mai og utover sommeren etter hvert som vegen blir bar (NINA, upubliserte strava-data, 2016-2021). Det er lite sykling i september og det er ifølge bidragsytere i hovedsak tilreisende som benytter seg av traseen. Topografi og beitekvalitet kan være faktorer som gjør at villreinen ikke beiter så mye i området om høsten. Det ser ut til at dyra foretrekker myrområdene i sør der det er bedre næringstilgang og lite ferdsel. I arbeidsgruppen ble det kommentert at det er observert villrein ved Dambua og i birkebeinetraseen flere ganger. Skiløypene i området blir kjørt opp fram til første helgen etter påske.

Arbeidsgruppa har vurdert at ferdsel langs vegen om sommeren og høsten potensielt kan føre til reduserte trekkmuligheter for villreinen mellom funksjonsområdene. Det er viktig å ha fokus på denne trekkpassasjen framover og følge med på eventuell fremtidig utvikling av løypa og området. Siden det er trekket sørover som ser ut til å bli mest påvirket, strekker influensområdet seg fra Bringbu til leveområdegrensa i sør. Det er noe usikkerhet rundt ferdselens påvirkning på villreinen gjennom året. Dette kan sees nærmere på ved neste klassifiseringsperiode. 

Influensområder er områder som reinen mister eller får/kan få redusert tilgang til som følge av inngrep/ferdsel. For fokusområder med arealunnvikelse viser avgrensingen av fokusområdet hvilke arealer reinen har redusert mulighet til å utnytte, det vil si at influensområdet er lik selve fokusområdet. De fokusområdene som inneholder brutte eller forstyrra trekk påvirker i tillegg de områdene trekkrutene fører til, med det blir influensområdene større enn selve fokusområdet. Dette er kartlagt av arbeidsgruppa, som nevnt over, og illustrert i temakartet under.

Funksjonell arealutnyttelse Rondane nord

Funksjonelle trekkpassasjer i Rondane nord

Funksjonell arealutnyttelse i Rondane sør

Funksjonelle trekkpassasjer Rondane sør

Arbeidsgruppene har nevnt flere potensielle områder som bør vurderes nærmere ved neste anledning.

Rondane nord

Langholet

Det er ikke tegnet inn fokusområde langs Langholet mellom Smiubelgin og Søre Smedhamran og stien som går der, men arbeidsgruppa mener at dette bør vurderes i neste kartlegging. Arbeidsgruppa sier at selv om stien er nedlagt, er det en del aktivitet der. Trekkpassasjen til villreinen er ikke funksjonell i dag og aktiviteten i dette området har påvirket trekket negativt. Dette er en utfordring hele året. Stien er nedlagt nettopp med bakgrunn i villreinens trekk i dette området.

Vulufjell

I Vulufjell er det flere merka stier og arbeidsgruppa mener at dette området ikke må glemmes, selv om det er andre områder i Rondane nord som har større utfordringer. Det går en DNT sti gjennom Vulufjell øst-vest. Her er det en økende mengde med ferdsel, ruta markedsføres av DNT.

Sletthø-Hornsjøhøe

Denne stien er fremdeles opprettholdt, og kommer i konflikt med villreinen. Dette er beskrevet i forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane fra 2009.

Rondane sør

Raudfjellet

Det ble stilt spørsmål om dette området bør inkluderes i et felles fokusområde med Birkebeinertraseen.

Mållia/Måli-fjellet

Arbeidsgruppa ytret et ønske om at Mållia/Måli-fjellet vurderes nærmere ved neste klassifiseringsperiode.

Birkebeinervegen-Lyngkampen

Det bør samles inn mer kunnskap i forbindelse med Birkebeinervegen og hundekjøring i området. Dette bør settes i sammenheng med hundekjøring rundt Lyngkampen og hvorvidt denne aktiviteten påvirker villreinens trekk sørover om våren.

I denne rapporten er villreinens arealbruk dokumentert ved hjelp av GPS-data, villreinobservasjoner fra Artskart og lokalkunnskap fra arbeidsgruppen og bidragsytere. Tidligere kartlegginger ligger også til grunn.

I dette arbeidet er fokusområdene med de potensielt største utfordringene kartlagt. Arbeidet startet med utgangspunkt i fokusområder som ble definert i oppsummeringsrapporten fra FoU-prosjektet i perioden 2009-2014 (Strand m.fl 2014). I tillegg har arbeidsgruppa diskutert flere andre stier og geografiske områder som også har lignende utfordringer, eller hvor slike utfordringer kan oppstå.

Rondane nord

Arbeidsgruppa mener det er viktig å se på de områdene som ennå ikke er «tapt areal for villreinen», men som kan «sikres som leveområder» før det er for sent. Et slikt eksempel er Vulufjell. Noen stier som i tillegg har lite ferdsel og ikke ser ut til å ha en utfordring i dag, kan likevel gå inn i kjerneområdene til villreinen. Hvis det blir økt ferdsel på disse stiene, vil dette forsterke utfordringene i området.

Arbeidsgruppa peker på følgende tema som bør belyses før neste runde med kartlegging:

• Manglende kunnskap om bukkenes arealbruk i Rondane. Det kan være en økende utfordring for bukkenes arealbruk at det stadig er randområder som utvikles og tilrettelegges.

• Mulige trekk over til Sølnkletten, i hvilken grad er det utveksling mellom områdene?

Rondane sør

Siden villreinstammen ikke har vært stabil men økende de siste 50 årene, blir vurderingene av villreinens arealbruk ekstra krevende i Rondane sør.

Rondane er et lang og smalt villreinområde, og det å holde oversikten over de sørligste områdene er utfordrende, spesielt i skogen. Inntrykket etter kartleggingsarbeidet i Rondane sør at det er lettere å se konkrete utfordringer i de nordligste områdene, sammenlignet med de sørligste skogområdene. Lokalkunnskap fra bidragsytere tilsier at villreinen har en annen adferd i skogen enn i høyfjellet.

Arbeidsgruppa peker på følgende tema som bør belyses før neste runde med kartlegging:     

• Kunnskap om villreinens arealbruk og respons på menneskelig ferdsel i skogområder generelt, og helt i sør spesielt. Arbeidsgruppa mener at det bør belyses hvilke ressurser som blir brukt i skogen og hvilken tålegrense villreinen har i disse områdene.

• Områdene rundt Åsta bør kartlegges videre, her bør det sees på villreinens adferd sammenlignet med menneskelig aktivitet.

• Hvilken betydning får det at villreinstammen i Rondane har økt de siste 50 årene, med tanke på dokumentering av villreinens arealbruk og utfordringer knyttet til ferdsel? Her bør det også sees på ulikheten i tålegrense for forstyrrelser, med tanke på topografi. Villreinens adferd bør sammenlignes i skogområdene med skjul og fjellområdene med god sikt.

• I hvilken grad har villreinstammen i de sørlige skogområdene økt de siste 50 årene?

• Villreinen har en del trekkpassasjer i villreinområdet som ikke er kartlagt, her bør det vurderes om det er flere viktige trekkpassasjer som bør tegnes inn.

 Artskart  (artskart.artsdatabanken.no).

Brænd, E. S. (2019). How wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) respond to human activity and infrastructure in a fragmented area. [Masteroppgave]. Høgskolen i Innlandet, Avd: Evenstad.

Rondane nord villreinutvalg. (2021). Bestandsplan for Rondane nord 2021-2025.

Rondane sør villreinutvalg. (2021). Bestandsplan for Rondane sør 2021-2025.

Bråtå, H.O. (1985).Villrein og inngrep i Rondane. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. 102 s. + kartvedlegg.

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. (2009). Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane. Hentet fra  https://www.nasjonalparkstyre.no/Rondane-Dovre/publikasjoner/forvaltningsplan-for-det-store-verneomradene-i-rondane-2009 

Jordhøy, P. 2008 (red.). Villreinen i Rondane - Sølnkletten. Status og leveområde. NINA -Rapport 339. 67 s. + vedlegg.

Jordhøy, P. (2020). NORMANN-PROSJEKTET. Hentet fra  normannprosjektet-aarsrapport-2020.pdf (sel-fjellstyre.no) .

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). 2017. Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193 s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.

Strand, O. & Gundersen, V. (2019). Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen. NINA Temahefte 74. Norsk institutt for naturforskning.

Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. (2014). Villrein og ferdsel i Rondane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014. – NINA Rapport 1013. 170 s. + vedlegg .

Norsk institutt for naturforskning. (2021). Strava Global Heatmap, 2016-2021.

• Bjørge Plassen, villreinutvalget Rondane nord

• Espen Rusten, Statens naturoppsyn

• Finn Bjormyr, Statens Naturoppsyn

• Hans Olav Arnekleiv, leder Rondane nord villreinutvalg

• Jan Olav Solstad, leder i Villreinforum Rondane-Sølnkletten og nestleder i Rondane nord villreinutvalg

• Jørund Båtstad, leder i Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten

• Marit Vorkinn, sekretær for Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten

• Odd Enget, daglig leder Folldal fjellstyre

• Per Erik Sannes, daglig leder Sel Fjellstyre

• Tore Larsson, daglig leder Dovre Fjellstyre

• Amund Byrløkken

• Arne Vadet

• Eivind Faldet

• Ivar Tho

• Kjetil Blæsterdalen

• Kai Rune Båtstad

• Erik Hagen, daglig leder Øyer Fjellstyre

• Finn Bjormyr, Statens Naturoppsyn

• Hans-Petter Ruud, daglig leder Sollia Fjellstyre og sekretær i Rondane sør villreinutvalg

• Inge Asphoug, leder Rondane sør villreinutvalg, styremedlem Ringebu fjellstyre

• Marit Vorkinn, sekretær for Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten

• Paul Lutnæs, daglig leder Ringebu Fjellstyre

• Thore Lie, Fampen Villreinområde

• Vidar Helgesen, medlem i Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten

• Anders Berg

• Anne Eline Streitlien

• Arnt Riisberg

• Erik Messelt

• Erling Alderslyst

• Hans Bondal

• Haaken Mathiesen

• Kjell Åge Fredheim

• Magne Svenkerud

• Nils Burchardt

• Tom Hjemsæter

• Øyvind Gabrielsen

• Einy Brænd

• Ingrid Sønsterud Myren

• Olav Strand

• Raymond Sørensen

Kartfortellinga er utarbeidet av:  Einy Brænd  og  Ingrid Sønsterud Myren , Norsk villreinsenter, august 2021.