Jord- og konsesjonsloven

- en introduksjon

Noen dilemmaer

Sterke motkrefter, utbyggere, fritidsinteresser, landbrukets næringsarealer.

Husk en avveining mot de som har yrket sitt i landbruket og effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer.

Jordvern og spredt bosetting, aktivt jordbruk og levende bygder.

Myndighetsutøvelse kontra den enkeltes frihet.

Grundig vurdering av søkers interesser – men et nei til noen kan bety et ja til noe annet.

Jord- og konsesjonsloven - viktigste mål

Storsamfunnet ønsker kontroll med forvaltningen av landbrukets ressursgrunnlag.

Regulerer forholdet mellom privatpersoner og det offentlige i forhold til bruk av landbrukseiendom:

  1. Jordloven: vern av arealressursene og driftsenheten.
  2. Konsesjonsloven: omsetningskontroll.

Stor grad av skjønnsutøvelse, men en står ikke fritt i å tolke og må sikre likebehandling.

Rollefordeling kommune - Fylkesmann

Kommunen som landbruksmyndighet fatter vedtak etter jord- og konsesjonsloven.

Fylkesmannen behandler klager på kommunens vedtak, kan i spesielle tilfeller også omgjøre kommunens vedtak.

Fylkesmannen er også sektormyndighet etter plan- og bygningsloven med rett til innsigelse/ påklage kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven

Landbruksdirektoratet og Landbruksdepartementet – en viss overprøvingsadgang i disse overordnede organene.

Skjønnsutøvelse og kommunalt selvstyre

Kommunen kan velge strategi – retningslinjer for virkemiddelbruk.

-Vil vi at arealressursene skal forbeholdes de som har yrket sitt i landbruket?

-Utgjør det en forskjell om arealressursene er eid av lokale krefter eller om eier sitter et helt annet sted i landet?

-Vil vi ha bosetting også på de mindre eiendommene, som kan gi de med lyst til å leve på bygda en mulighet til dette framfor at de små og mellomstore landbrukseiendommene blir fritidsboliger?

Det kommunale selvstyret skal respekteres, men skjønnet må utøves innenfor nasjonale rammer. I tillegg skal saksbehandlingen være forsvarlig, ikke forskjellsbehandle eller ta utenforliggende hensyn.

Formålet med jord- og konsesjonslov

Jordlova

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at arealressursane kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

..Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov.

Forvaltninga av arealressursane skal mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor.

Konsesjonsloven

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese:

    Framtidige generasjoners behov

    Landbruksnæringen

    Behov for utbyggingsgrunn

    Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser

    Hensynet til bosettingen

Jordloven de viktigste reglene

Omdisponeringsforbudet i § 9 og

Delingsbestemmelsen i § 12

Omdisponering av jordbruksareal

Dyrket og dyrkbar jord har et særskilt vern – et forbud!

Kommuneplanens arealdel LNF-formålet gir også jordbruksarealene et vern

Gjelder fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite – ikke brukes til annet enn jordbruksproduksjon.

Dyrkbar jord – må ikke disponeres slik at den blir uegnet til jordbruksproduksjon i framtiden.

Høy terskel for å ta i bruk jord til andre formål.

Driftsbygninger og andre landbrukstiltak – landbrukets egen nedbygging.

§ 9: bruk av dyrka og dyrkbar jord

Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

Deling av landbrukseiendom - bruksrasjonalisering og størrelsen på tun

Bruksrasjonalisering er en villet utvikling, gir sikkerhet for driftsgrunnlag.

OK å «slakte» eiendommer som er ressurssterke i seg selv?

Hvor stort areal skal være igjen sammen med den tidligere gårdsbebyggelsen?

- Hvordan «definere» gjenværende bygningsmasse med noe areal rundt?

§ 12: hvilke løsning gir tjenlig og variert bruksstruktur, det beste vernet av arealressursene og en god driftsmessig løsning?

§ 12: deling

Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

Fradeling av eiendom

Bosettingshensynet er relevant, men ikke overalt.

Tap av areal, lite i den enkelte sak, men mye i sum.

Konfliktpotensial – de drifts- og miljømessige ulempene.

Krever også samtykke etter plan- og bygningsloven, dispensasjon fra  Landbruks-, natur- og friluftsområder, LNF.

Typisk i forbindelse med generasjonsskifte.

Fradeling av skog og utmarksteig

Økt press etter at priskontrollen på skogeiendommer ble opphevet.

To kommunale vedtak omgjort av Fylkesmannen i år:

  • Salg av skog/utmark for å finansiere virksomhet på hovedbruket
  • Salg av skog/utmark for at eiendommen ikke skal bli så dyr for neste generasjon

Sakene utfordrer formålet med § 12 og konsesjonslovens mål om tjenlige eier- og bruksforhold.

Noen tilfeller av delvis bruksrasjonalisering

  • Bedre løsning å beholde eiendommene til eget bruk?

Kort om driveplikt

Driveplikt uansett størrelse på areal, og i hele eiertiden:

  • Gjelder også små eiendommer uavhengig av planstatus.

Kan oppfylles ved egen drift eller ved utleie:

  • 10-årig kontrakt av hensyn til leietaker.
  • Leietaker hevder ikke rett til jorda.

Manglende drift - oppfølging:

  • Pålegg om bortleie.
  • Tvangsgebyr

Konsesjonsloven - kjente problemstillinger

Reglene for eiendom som skal nyttes til landbruksformål - §9 og §9a

Det skal legges særlig vekt på

  • Om erververs formål vil ivareta bosettingen.
  • Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning.
  • Om erververen anses skikket til å drive eiendommen.
  • Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Foretrukket eierform: det personlige eierskapet. Ikke til sameie, begrenset mulighet til AS.

Det skal legges særlig vekt på om avtalt pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

01 / 05

Reglene for som skal nyttes til eiendomsformål

Hva er egentlig en landbrukseiendom?

Ingen fast standard, litt avhengig av hva slags regelverk som kommer til anvendelse.

Må tolkes vidt både hva gjelder størrelse på eiendommen og bruken av den – jord- og konsesjonsloven.

Annen tilnærming etter plan- og bygningsloven.

Faste arealgrenser for odelseiendom, eiendom med boplikt i konsesjonsloven og priskontroll.

Formålet med reglene avgjør.

Konsesjonslovens virkemidler

Innvilgelse – konsesjonssøkers formål med ervervet harmonerer godt med lovens hensyn.

Innvilgelse på vilkår: boplikt, avståelse av deler av eiendommen, gjerdehold?, utmarkssamarbeid?

  • Saklig sammenheng med lovens formål, ikke urimelig tyngende.
  • Vilkåret må være mulig å føre kontroll med (avslag kan være et alternativ).

-

Avslag:

  • Konsesjonssøkers formål i strid med §§, for høy pris osv.
  • Det finnes andre realistiske alternativer for bruk og utnyttelse av eiendommen.

Boplikt

Boplikt er en betingelse for konsesjonsfritt erverv – typisk innad i familien/ved odel.

Ved omsetning på det åpne markedet – vilkår om boplikt.

Boplikten oppfylles ved folkeregistrering på eiendommen.

Ellers kan dette virkemiddelet brukes mer aktivt for bl.a. å hindre fritidsbruk av landbrukseiendom.

Fritak fra boplikt

Kan velge å gi fritak fra boplikten helt eller delvis

Husk at bebyggelsen kan forfalle i fritaksperioden.

Såkalt «upersonlig» boplikt.

Hensynet til helhetlig ressursforvaltning – best ivaretatt dersom eieren selv bor på eiendommen?

Bosettingshensynet – hva med avstand til arbeidsmarked, skole mm. 

Vilkår om avståelse av deler av konsesjonseiendommen /avslag

Eksempel 1: konsesjonssøker har ingen konkrete planer om drift, fortsatt utleie av jord.

Eksempel 2: det finnes andre som kan nytte konsesjonseiendommen bedre enn konsesjonssøker.

I begge tilfellene: kommunen kan undersøke om andre er interessert i tilleggsareal.

Avslag til fordel for bosettingshensynet: er det påregnelig at andre ville ervervet eiendommen for fast bosetting?

Alternativet må framstå som bedre, trenger ingen kvalifisert interesseovervekt.

Lenker

Vil du lese mer om Landbruksavdelingen besøk vår hjemmeside.