Fire mulighetsstudier av Lillestrøm Nord

Idegrunnlag til en områdereguleringsplan. Hvilke ideer liker du best? Gi dine innspill til planarbeidet underveis i utstillingen!

Planarbeidet

Kommuneplanen stiller krav om områderegulering for et område nord i Lillestrøm by, omtalt som Lillestrøm nord.

Kommunestyret fattet vedtak om oppstart av områdereguleringsplanarbeidet for Lillestrøm nord i møte 19.03.2019.

Som forberedelse til planarbeidet ønsker kommunen å utarbeide en visjon for området som forteller hva man ønsker å få til. Kommunen har derfor invitert tre ulike arkitektkontorer til å utarbeide forslag til utviklingsstrategi eller byplangrep for området, og disse skal gi et grunnlag for utarbeidelse av planprogram. Utbyggerinteresser i området har fått muligheten til å utarbeide et fjerde forslag som også presenteres her.

Utstillingen stiller en rekke spørsmål som vi håper dere vil besvare. Disse vil gi oss grunnlag for vurderinger i det videre planarbeidet.

Velkommen til utstilling!


Lillestrøm Nord sin planavgrensning og litt historie 

Lillestrøm Nord - Planområde

Etter at jernbanen kom til Lillestrøm i 1854 har Lillestrøm by vokst frem med utgangspunkt i jernbanestasjonen. Ny industri ble i tiden etterpå etablert på de elvenære arealene langs Nitelva, mens boliger og annen næringsvirksomhet bredte seg tilfeldig nordover med utgangspunkt i Storgata.

Lillestrøm ble egen bykommune i 1908, og fikk med det større ansvar for egen vekst og utvikling av nødvendig teknisk infrastruktur. I 1947 ble Lillestrøm byplan vedtatt, og der ble det gjort flere plangrep for å styre veksten bedre. Området som utgjør Lillestrøm Nord ble regulert til en rekke arealformål som bolig, offentlige bygninger, grønnstruktur, verksteder og mindre bedrifter.

Byplanens føringer for denne delen av byen har til en viss grad blitt fulgt, men boligbehovet har ført til at eksisterende næringsvirksomhet i området er under press.

Kart: Lillestrøm byplan fra 1947.

Stor befolkningsvekst og nye krav til effektiv arealutnyttelse på areal nært kollektivknutepunkt, gjør at bydelen nå er aktuell for ytterligere vekst. Forestående utarbeidelse av kommunalt forslag til «Områdereguleringsplan for Lillestrøm Nord» skal bidra til å gjøre fremtidig transformasjon og utvikling mer forutsigbar, og sikre en god byutvikling for alle.


Visjon/konsept/plangrep 


Oversiktsplan

Lillestrøm Nord - Visjon/Oversiktsplan


Bebyggelse

Lillestrøm nord - Bebyggelse


Bevaring av trehus

Lillestrøm Nord - Bevaring av trehus


Grønnstruktur

Lillestrøm Nord - Grønnstruktur


Mobilitet

Lillestrøm Nord - Mobilitet


Høyder

LPO

LPO foreslår nye bygninger i form av blokkbebyggelse i kvartalstruktur med 4 til 6 etasjer.

Bygningene er hovedsaklig i betong og med flatt tak, men har også varianter med trefasader og skråtak.

MAD

MAD foreslår de fleste nye bygninger som blokkbebyggelse i form av punkthus, lameller og kvartalsstruktur i 3 til 5 etasjers høyde.

I overgangssonene mot omkringliggende småhusbebyggelse foreslås det rekkehus i tre, og med 2 etasjers høyde og skråtak.

Bygningene er i betong og med flate tak.

White arkitekter

White foreslår ny blokkbebyggelse hovedsaklig som punkthus, lameller og i kvartalsstruktur.

Mot nord er det lagt opp til mulighet for rekkehus. Bebyggelsen er vist i 3 til 5 etasjers høyde og med ulike varianter av skråtak.

Materialbruk i fasader er i tre og betong.

Lillestrøm Nord - Høyder


Storgata

ADEPT

Storgata er her beholdt i sin opprinnelige bredde.

Adept foreslår å bevare en stor del av opprinnelige småhus, og forsiktig fortette på tomter der det ikke er bevaringsverdige bygninger.

Langs hele gata er det lagt inn fem mindre torg som knytter den bevaringsverdige bebyggelsen sammen, samtidig som torgene også understøttes av nye bygninger med nærbutikk og -service.

Busstopp er foreslått midt i Storgata gjennom planområdet.

LPO

LPO foreslår å breddeutvide Storgata gjennom å fjerne opprinnelige bygninger for å gi plass til en romsligere gateprofil og mer grønt langs gata.

Grepet gir plass til flere mindre langsgående torg langs gata, med mulighet for bevertning og privat tjenesteyting. Det foreslås også et større torg i tilknytning til flere av disse i krysset Storgata x Odalsgata. Her er det rom for mer gatemøblering, møteplasser og nærhandel.

Bussholdeplass er foreslått i nordlig halvdel av gata.

MAD

MAD foreslår bevaring og fortetting foran transformasjon i Storgata.

Store deler av den opprinnelige småhusbebyggelsen med tilhørende hager er foreslått bevart, mens øvrig areal er gitt en relativt forsiktig og tilbaketrukket fortetting.

På østsiden, like sør for midten av av Storgata, er det foreslått et torg med møteplasser, nærservice og handel.

Ny bussholdeplass foreslås omtrent på midten av gata.

White arkitekter

Forslaget viser et tydelig bevaringsgrep for Storgata.

En stor del av opprinnelig småhusbebyggelse med tilhørende hager foreslås tatt vare på og fremhevet i gata.

Det er vist to større torg. Et helt nederst med nærservice og møteplasser, og et litt større helt øverst i Storgata.

På østsiden av Storgata er det introdusert bokaler. Dette er bygninger som er søkt gitt en god tilpasning til småhusbebyggelsen, og hvor det tillates både næring og bolig i samme bygg.

Ny bussholdeplass foreslås helt øverst i Storgata.

Lillestrøm Nord - Storgata


Wergelandsparken

ADEPT

Henrik Wergelands gate med tilstøtende areal foreslås opparbeidet som en blågrønn akse nord-sør i planområdet, der ravinelandskapet på Romerike er forbildet.

Parken utformes som et landskap med terreng som både hever og senker seg langs et vannspeil.

Forslaget gir det største parkarealet blant mulighetsstudiene.

LPO

LPO foreslår at Henrik Wergelands gate opparbeides i ulike sekvenser som kalles idrettsparken, lekeparken, vannparken og dyrkeparken.

Parken er den minste i utbredelse av mulighetsstudiene.

Ved Nederlenderen er det lagt opp til at taket på en ny gymsal er tilgjengelig fra bakken, og kan brukes til idrettsformål.

MAD

MAD viser Henrik Wergelands gate som en grønn park uten vesentlige terrengarbeider, men med gjennomgående overvannskanal og flere vannspeil.

MAD legger ikke opp til noen omfattende programmering, men understøtter brukerne med møblering, lekeplasser o.l.

Ved Nederlenderen er det lagt opp til at det skal være mulig å bruke taket på den nye gymsalen til Lillestrøm videregående skole.

White arkitekter

White legger opp til en park med brede gangveier som beveger seg i et sikk-sakk-mønster oppover hele Henrik Wergelands gate.

I sørlig del er det lagt opp til en programmering med ballbaner, mens i nord er programmeringen mindre tydelig og mer grønn.

Det er tegnet fordrøyingsdammer/ -vannspeil i nord ved Vestbygata, og i sør ved Nederlenderen.

Lillestrøm Nord - Wergelandsparken


Avsluttende spørsmål

Lillestrøm Nord - Avsluttende spørsmål

Kart: Lillestrøm byplan fra 1947.