Svartebotnen villreinområde

Her presenteres kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3, Kvalitetsnorm for villrein, i Svartebotnen villreinområde.

Einy Brænd, Siri W. Bøthun og Ingrid Sønsterud Myren

NB: Innholdet skal kvalitetssikres og gjennomgås av ei nasjonal ekspertgruppe med lokale representanter i løpet av 2023. Mindre endringer kan dermed komme. Dette blir i tilfelle beskrevet når kvalitetssikringa er gjort.

Innledning

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020. Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

  1. Bestandsforhold
  2. Lavbeiter
  3. Leveområde og menneskelig påvirkning

De nasjonale villreinområdene ble klassifisert våren 2022. Fra høsten 2023 skal de villreinområdene som ikke er nasjonale klassifiseres. Svartebotnen villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» (  NVS notat 8/2020  ). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

Kartlegging i Svartebotnen

Villreinen sin arealbruk i Svartebotnen villreinområde er ikke tidligere kartfestet. Arbeidet som her presenteres er den første kartleggingen av villreinens leveområde og dyras arealbruk i disse fjellene. Det er lite litteratur om området, utover presentasjonen i Punsvik og Frøstrup (2016), men enkelte artikler i tidsskriftet Villreinen og en artikkel i lokalhistorisk tidsskrift som gjelder funn av fortidsminner og medieoppslag om reinsdyrgevir fra forhistorisk tid finnes. Inn til nå er valdgrensa brukt som en avgrensing av leveområdet. Ved siste valdgodkjenning (2019) var grensa forsøkt tilpassa reell arealbruk, da innenfor de arealene grunneierne ønsket å inkludere i valdet. Tidligere kart/grenser var svært misvisende, da det kun viste areal på østsida av Fv. 60 Utvikfjellet. Dette bildet stemte til litt fram på 1990-tallet, da villreinen utvida arealbruken til begge sider av vegen.

Kartleggingsarbeidet ble satt i gang med et felles oppstartsmøte for villreinområdene Førdefjella, Sunnfjord og Svartebotnen 18.02.2022. Det er videre nedsatt en lokal arbeidsgruppe sammensatt slik: Reidar Sandal (Svartebotnen villreinutvalg, leder), Ola Førde (Svartebotnen villreinutvalg, sekretær), Pål Sandal (Svartebotnen villreinutvalg), Jon Slagstad (Svartebotnen villreinutvalg), Arne Solheim (Svartebotnen villreinutvalg), Kjell Paulen (Svartebotnen villreinutvalg/Breimsbygda skisenter), Alf Erik Røyvik (villreinnemnda, sekretær), Rune Holen (SNO), Svein Hjelmeset (naturfotograf), Ronny Solheim (naturfotograf/løypekjører) og Gunnvor Sunde (villreinnemnda, nestleder, med på møte om fokusområder). I tillegg til oppstartsmøtet er det gjennomført to fysiske møter og ett digitalt møte i arbeidsgruppa, sluttmøtet ble avholdt digitalt 18.08.2022.

Følgende kartlag ble gjennomgått av arbeidsgruppa:

  • Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
  • Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
  • Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
  • Trekkpassasjer
  • Fokusområder med influensområder

Kartlegging av villreinens arealbruk kan brukes til å forutsi hvordan villreinen sannsynligvis vil bruke ulike arealer til gitte tidspunkt. F.eks. medfører naturlig variasjon i beite, topografi og klimatiske forhold usikkerhet i slike forutsigelser. I tillegg påvirker menneskeskapte inngrep og forstyrrelser villreinens arealbruk. Kartleggingsarbeidet har et rent faglig perspektiv. Villreinen er en art som normalt har en dynamisk beitebruk over tid. I naturen er det sjelden markerte grenser i villreinens bruk av områder. En kan derfor ikke se på grensene i kartet som absolutte avgrensninger, men de må sees som visualiseringer av reinens sannsynlige arealbruk.

Om kartene som følger: du kan zoome og flytte deg rundt i alle kartene. Med unntak av det første kartet, kommer det opp mer informasjon når du trykker på et polygon.

01 / 05

Om villreinområdet

Svartebotnen villreinområde ligger i kommunene Stryn og Gloppen i Vestland fylke. Leveområdet utgjør fjellområdet på begge sider av Fv. 60 over Utvikfjellet, og avgrensinga er naturlig mot fjord og dalbunn; Nordfjord med Utvik og Innvik i nord og Gloppefjorden, Sandane og Breim i sør. Mot øst er området avgrensa av skarpe, bredekte fjelltopper som går som stuper ned i Oldevatnet på andre sida. Myklebustbreen dekker fjellryggene som er eneste mulige trekkveg ut av området. Dette er et svært vanskelig terreng, og et evt. trekk ut av området vil måtte gå over Jostedalsbreen. Det er antatt at dyr som har reist fra Svartebotnen har funnet ruta ut av området over breen.

Området har et tellende areal for villreinjakt på 140,6 km 2 og er med det ett av våre aller minste villreinområder. Bestandsmålet er på 60 vinterdyr. Villreinbestanden har særlig god reproduksjon og det er generelt god kondisjon på dyra.

Svartebotnen er et lite, kompakt villreinområde. Årstidsbeitene har stor grad av overlapp, noe som er vanlig i alle villreinområdene i vest. De indre, og østligste delene av leveområdet ligger i Svartebotnen og fjellene som omkranser denne. Toppene her er bredekte, og utgjør et vestlig utspring fra Jostedalsbreen. Vestover utgjøres leveområdet av en enkelt fjellrygg, med flere markerte, men runde topper. På begge sider av fjellryggen ligger brede belter med myr som og tilbyr gode beiter, både over skoggrensa og i bjørkeskogsbeltet opp mot snaufjellet.

Området har populære utfartsområder både til fots og på ski. Konflikt mellom menneskelig bruk til rekreasjon og villreinens områdebruk er dempa ned av at villreinen her har en uvanlig lav grad av skyhet. Beitebruken av husdyr i området har endret seg en del de siste årene, tidligere var det mye sau, men i dag er det mer storfe som beiter både øst og vest for fylkesvegen opp mot snaufjellet.

Villreinstammen i Svartebotnen ble etablert ved utsetting av 25 tamrein, innkjøpt fra ett av de sørlige tamreinlaga, i 1975. Målet med utsettinga var å etablere en viltbestand. Allerede i 1979 kunne man starte å jakte i området. Dyra ble satt ut øst for Utvikfjellet, og holdt seg her de første årene. Etter hvert begynte de å bruke fjellpartiene vest for vegen også, og har siden litt ut på 1990-tallet, hatt aktiv bruk av alt tilgjengelig fjellareal.

Svartebotnen er altså et "ungt" villreinområde, men fangstminner i nærliggende fjellområder, og funn av et 4000 år gammelt fallgevir på Ceciliekruna i 2021, en topp rett øst for Svartebotnenvatnet, gir likevel historisk dybde til villreinområdet.

I dette forarbeidet til klassifisering av villreinområdet etter Kvalitetsnorm for villrein, har arbeidsgruppen vurdert villreinens bruk av fokusområder de siste ti år sammenlignet med forventet bruk basert på de siste 50 år. For Svartebotnen vil det si hele perioden området har hatt villrein i nyere tid.

Biologisk leveområde

Biologisk leveområde er den ytre avgrensingen av alle funksjonsområdene og skal visualisere villreinens områdebruk gjennom året. Kartet skal ikke være et øyeblikksbilde av villreinens arealbruk, men skal i så stor grad som mulig ta opp arealbruken i et mer langsiktig og dynamisk perspektiv.

Dette er første gang villreinen sin arealbruk, og dyra sitt faktiske leveområde, er kartfesta i Svartebotnen villreinområde. Tidligere avgrensing av leveområdet i Naturbase har vært direkte misvisende. De siste par årene har forvaltingen forholdt seg til den nylig oppdaterte valdgrensa for villreinjakt som en omtrentlig avgrensing av leveområdet. Den biologiske grensa går noen steder utover dette. Viktigste forskjell er at noe areal for sommer- og høstbeite i fjellskog, og områder for vårbeite i skog, myr og stølsområde, er inkludert.

Kalvings- og oppvekstområder

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Kalvingen i Svartebotnen skjer i de østlige delene, i hovedsak i rolige kjerneområder fra selve Svartebotnen og vestover til Sandalsstøylen og liene i sørsida av Skavegga. Fostringsdyrene blir i dette området i hele kalvings- og oppvekstperioden, der de tar i bruk arealene fra og med Svartebotnen i øst til og med Støyvafjellet og Kopphaugen like øst for Utvikfjellet. Arealene sørover til Steinheia oppunder Myklebustbreen, og nordover til Høgemannsdalen, og med Nuken og Tverrfjellet, blir også aktivt brukt i denne perioden.

Fjellsida på vestsida av Blåfjellet har også blitt brukt i kalvings- og oppvekstperioden, men i noe mindre grad, og da helst i en periode på 70- og 80-tallet.

Haningehovden på vestsida av Utviksfjellet, med noe areal i snaufjellet, samt i skogsli på nordsida, har et potensiale for vårbeite, og her er det og gjort et par enkeltobservasjoner av simle med kalv.

Viktige vårbeiter for bukk

Bukken følger ikke alltid med østover når fostringsdyra søker mot seinvinterbeite og etter hvert kalvingsland, men kan bli gående igjen på fjellpartiene helt i vest. I området fra toppene Dunheia, Svinestranda og over Flatefjellet mot Haugsvarden, og nedover i fjellsida på sørsida av disse, finner bukken gode vårbeiter. Her kan den trekke helt ned til stølsvoller, myr og fjellskog ved Austreimsstøylen og andre støler i den sørvedte lisiden. Ellers kan en også møte bukk innenfor kalvings- og oppvekstområdene på vår og forsommer.

Sommer- og høstbeiter

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Svartebotnen.

I Svartebotnen er så å si alt areal aktuelt som sommer- og høstbeite, men det er sjelden å møte dyr på nordsida av Blåfjellet i øst. Områdene øst for Svartebotnvatnet er lite brukt, sporadisk bruk kan forekomme. For fostringsdyrene er det et typisk mønster at de går i arealene øst for Fv. 60 på sommeren og framover mot seinsommer/tidlig høst. Om lag rundt jaktstart trekker de vestover og bruker mer fjellpartiene på vestsida av vegen, der de for øvrig holder seg fram til et godt stykke ut på vinteren. Bukken kan bevege seg over hele området, og har ikke samme mønster om sommeren som fostringsdyra. Møter man rein i de vestlige fjellområdene om sommeren er det i all hovedsak bukk.

Vinterbeiter

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Vinterbeite er typisk på de høyestliggende fjellpartiene, men da med unntak av de bre-dekte skarpe fjellryggene som omkranser Svartebotnen i øst. Tidlig på vinteren og framover til inngangen av mars, er det arealene vest for vegen som brukes av hele bestanden. I mars måned trekker fostringsflokkene østover og krysser vegen, der de utnytter vinterbeitene på Skavegga.

I østlige deler av villreinområdet, med Blåfjellet, Nuken og Steinheia er bruken sjelden i dag, men disse arealene ble mer brukt til vinterbeite på 70- og 80 tallet.

Trekkpassasjer

Svartebotnen har, med sin enkle terrengmessige form, og generelt slake, avrunda former, få begrensninger når det gjelder muligheter for trekk. Unntaket er helt i øst, der man finner eneste fjell-ruta, eller riktigere; bre-ruta, ut av villreinområdet over Myklebustbreen.

Reinen kommer seg som regel ganske greit over Fv. 60 på årstidstrekkene sine; østover på seinvinter/tidlig vår og vestover på seinsommer/tidlig høst. Den vanligste kryssingssona ligger mellom Moldestadstøylen og Steffastøylen. Dyrene kan også krysse ved skisenteret på Utvikfjellet, der de kommer over/forbi Nuken på vestsida.

I tillegg til trekkpassasjen over Fv. 60 har dyra et typisk årstidstrekk fra seinvinterbeitene og videre østover like før kalving. Dette går under Skavegga, der dyrene trekker i en ganske bred sone fra vest. Trekksonen smalner av langs sørsida av Skavegga, til en mer begrensa passasje inn mot Sanddalsstøylen og Nukaflata, der terrenget igjen vider seg ut. Under høsttrekket bruker dyr som har holdt seg helt i øst den samme ruta tilbake.

Det er også identifisert 3 foretrukne trekkpassasjer som brukes i beitesammenheng innenfor årstidene. I østre deler går en typisk, slik passasje, som er viktig i bevegelsesmønsteret til dyrene, mellom Nuken og Tverrfjellet. I vestre deler er det to trekkruter som er typisk brukte når dyra beveger seg mellom nordsida og sørsida av den dominerende fjellryggen, disse går i hhv. Tisthammarskardet og i skardet rett sør for Svinestranda.

Trekk mellom villreinområder

Enkeltobservasjoner av bukk viser at det kan være potensielt trekk mellom Svartebotnen, øst for Sandane og Førdefjella.

Man har opplevd at et mindre antall dyr har trekt ut av området, da antagelig over Myklebustbreen, og videre over Jostedalsbreen. Denne vegen er en potensiell utvekslingsmulighet med Sunnfjord villreinområde.

Fokusområder og influensområder

Fokusområder er steder i villreinens sitt leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder.

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

Influensområder er områder som reinen mister eller får/kan få redusert tilgang til som følge av inngrep/ferdsel. For fokusområder med arealunnvikelse viser avgrensingen av fokusområdet hvilke arealer reinen har redusert mulighet til å utnytte, det vil si at influensområdet er lik selve fokusområdet. De fokusområdene som inneholder brutte eller forstyrra trekk påvirker i tillegg de områdene trekkrutene fører til, med det blir influensområdene større enn selve fokusområdet. Dette er kartlagt av arbeidsgruppa, som nevnt over, og illustrert i temakartet under.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Ferdsel og forstyrrelser i Svartebotnen

Svartebotnen villreinområde er et populært turområde med relativ høy ferdsel. Fjellovergangen over Utvikfjellet (Fv. 60) går tvers gjennom villreinområdet omtrent midt på. Konfliktnivået mellom villrein og inngrep/ferdsel virker likevel tilsynelatende lavt med dagens ferdselsnivå. Dette har i hovedsak sammenheng med at villreinbestanden her er blant de minst sky bestandene vi har. Bestanden stammer fra utsatte dyr hentet fra en reindriftsbestand i Sør-Norge som var kjent for å ha tamme dyr.

Med et slikt bakteppe er det fort å «forregne seg». Også disse dyra vil ha en terskel for forstyrrelser som fører til at de vil vike unna et areal dersom forstyrrelsen blir for høy. Ulike dyrekategorier har også stor ulikhet i grad av skyhet. Mest sky er flokker med simle og kalv/ungdyr og da i størst grad på vår og forsommer. Minst sky er reine bukkeflokker og da aller minst om vinteren. En ser tendenser til at flokkene holder seg borte fra aktuelle beiteareal i de periodene det er aller størst utfart, eksempelvis fra arealer på begge sider av Fv. 60 rundt påsketider. Det vil bli åpnet for en omfattende utbygging av nye fritidsboliger i Breimslia, som ligger på sørsiden av dette fjellområdet. Dersom dette blir bygget ut i full skala vil det innebære en kraftig økning i antall mennesker som bruker Svartebotnen villreinområde til rekreasjon, og det er fare for at grensene til villreinen mtp. forstyrrelser blir overskredet i lengre perioder og på flere plasser. Det er derfor pekt ut fokusområder på areal der en allerede har høy bruk og/eller man ser en eskalerende bruk som potensielt kan fortrenge villreinen ved en videre utvikling.

Det er fem fokusområder i Svartebotnen, der tre fokusområder er knyttet til mulige utfordringer med arealunnvikelse (skraverte områder i kartet) og to knyttet til mulige trekkutfordringer (gule områder).

Fokusområder vest i villreinområdet

Haugsvarden er et populært toppturmål både sommer og vinter. Om sommeren går det stier opp fra flere kanter. Det går også en trasé som blir syklet med terrengsykkel mellom Tystadstøylen og Haugsvarden. Vinterstid er det i tillegg en god del skiaktivitet opp mot toppen. Det er foreløpig usikkert om dette påvirker villreinen i området negativt.

SB01 Tystadstøylen-Haugsvarden

Arealunnvikelse

Haugsvarden er den vestligste fjelltoppen i villreinområdet. Området omkring blir brukt av villreinen både om vinteren og i barmarksesongen. Om våren er det bukkebeite i de sørvendte liene på vestsiden av fjellet.

Menneskelig aktivitet har økt i dette området både i barmarksesongen og vinterstid. Det er foreløpig ikke noe som tilsier at ferdselen hindrer villreinen i å utnytte arealene her, men det pekes ut som et område med så høy bruk at det er viktig å følge med på utviklingen framover. Området er vurdert til «under 50 %» arealunnvikelse for alle årstider.

SB02 Kleivane-Austrheimsstøylen

Arealunnvikelse

Fokusområdet kalt Kleivane-Austrheimsstøylen er et lavtliggende fjellparti, under skoggrensen, med støler og høyt innslag av myr. Området ligger på sørsiden av fjellet, langt vest i villreinområdet. Det er viktig som vårbeite for bukk. En del av fokusområdet går opp til Haugsvarden fra sørsida. Her er det både sommer- og høstbeite og vinterbeite.

Kleivane er et utfartsområde både sommer og vinter. Om sommeren er det et nettverk av stier, med blant annet en sti opp til Haugsvarden. Om vinteren er det oppkjørte løyper i nedre del av fokusområdet. Det er også populært å gå på fjellski eller på randoneeski med utgangspunkt i Kleivane opp til toppen av Haugsvarden.

Det er ikke noe som indikerer at turaktiviteten hindrer villreinen i å bruke området. Den viktigste tida for villreinen i dette området er trolig om våren/forsommeren. Dette er også den perioden da området har lavest bruk av mennesker, dvs. i perioden der skiløypene smelter bort, og før det er gode forhold til å gå til fots. Fokusområdet er vurdert til «under 50 %» arealunnvikelse for alle årstider.

Fokusområder langs Utvikfjellet

Fv. 60 over Utvikfjellet er åpen hele året, og skjærer tvers gjennom villreinområdet. Langs Fv. 60 ligger Breimsbygda skisenter. Ved skisenteret ligger også en større parkeringsplass som er utgangspunkt for besøk i heisanlegget og for turer sommer og vinter. Villreinen bruker arealene i lisidene på begge sider av vegen, og krysser vegen minst to ganger i året. Dyra er tamme, og observasjoner av villrein som slikker vegsalt er vanlig i Svartebotnen. Dette er et fremmed fenomen i de fleste andre villreinområder, der dyra skyr de trafikkerte vegene i mye større grad.

Den østre delen av villreinområdet brukes i hovedsak fra seinvinteren og utover mot våren, samt til vår- og sommerbeite. Området virker å være mest brukt av fostringsflokker. På seinsommer/tidlig høst trekker dyra vestover igjen. Kalvings- og oppvekstområdet ligger i denne østlige delen av villreinområdet, men berører bare delvis fokusområdet. Fra vegen og østover er det mye menneskelig aktivitet både under barmarksperioden og vinterstid når det er ideelle snøforhold. I tillegg til aktivitet opp mot Støyvafjellet vinterstid, som også strekker seg inn i kalvings- og oppvekstområdet til villreinen. Det er antatt at hovedtyngden av ferdselen skjer før selve kalvingstida på grunn av brytningstiden mellom vinter og vår, og at aktiviteten reduseres utover våren i takt med snøsmeltinga. En del av ferdselen fortsetter opp mot Skarveegga.

Vest for Fv. 60 ligger det gode beiter både sommer og vinter fra vegen og helt til vestenden av villreinområdet. Dette gjelder også innenfor fokusområdet, som går fra vegen og vestover, opp til og med Snøfjellet.

Vestsiden av Fv. 60 er et populært utfartsområde for hytte- og turfolk. Området med høyest grad av bruk er mellom vegen og opp og rundt Snøfjellet. Den menneskelige aktiviteten er stor både i barmarksesongen og vinterstid når det er gode snøforhold.

SB03a Utvikfjellet, øst-vest

Arealunnvikelse

For arealunnvikelse strekker fokusområdet seg både øst og vest for vegen.

På vestsiden av vegen blir villreinen observert rolig beitende innenfor fokusområdet både sommer og vinterstid. En ser likevel at dyra forlater området når det nærmer seg påsketider, dette kan trolig sammenfalle med en økning i ferdselen, i denne perioden vil det være folk innenfor fokusområdet til enhver tid på dagen. Fordi dyra bruker området tidligere på vinteren, er totalvurderingen at arealunnvikelse er «under 50 %» i vinterperioden. Arealunnvikelse er også vurdert som «under 50 %» for sommer- og høstbeiteperioden og kalving og oppvekstperioden.

SB03b Utvikfjellet

Trekkpassasje

Villreinen har sesongtrekk øst-vest, og har dermed behov for å krysse Fv. 60 to ganger i året. Ved sjeldne tilfeller kan det også forekomme tilfeldige krysninger. Både sommer og vinter er det stor menneskelig utfart med utgangspunkt i vegen, der hovedtyngden av ferdselen skjer fra en parkeringsplass visavis Breimsbygda skisenter.

Ifølge arbeidsgruppa ser det ikke ut til at Fv. 60 fører til noen hindring for villreinen mtp. trekkpassasjen mellom øst og vest. Det er likevel viktig å opprettholde passasjen over denne vegen slik at villreinen får utnyttet funksjonsområdene på begge sider av vegen optimalt også i framtida. Villreinområdet er lite, og med allerede begrenset areal å utnytte, blir reinen sårbar.

Villreinen kan krysse over hele strekningen med fjellovergang, men det mest brukte krysningspunktet ligger ved Moldestadstøylen.

Dersom trekkpassasjen skulle få redusert bruk vil det påvirke villreinens arealbruk i hele villreinområdet. Influensområdet dekker derfor hele villreinområdet.

Arbeidsgruppa vurderer fokusområdet til å ha «under 50 %» negativ innvirkning på trekket til alle årstider.

Fokusområde øst i villreinområdet

SB04 Støyvastøylen-Nukeflata

Trekkpassasje

I østområdet er terrenget kupert med trangere passasjer for villreinen enn i vestre deler. En av de viktigste trekkpassasjene øst for Utvikfjellet for villreinen ligger sør for Skaveegga. Dette trekket bruker villreinen for å komme seg fra senvinterbeitene og videre østover like før kalving. Under høsttrekket tilbake brukes samme rute. Parallelt med trekkpassasjen er det oppkjørt skiløype og tursti med høy menneskelig ferdsel både vinters- og sommerstid. Det ser likevel ut til at villreinen kan trekke uproblematisk, det er observert at dyrene kan ligge og hvile ikke langt unna løypetraseen.

Influensområdet strekker seg fra fokusområdet helt ut til leveområdegrensen øst for Svartebotnvatnet. De østlige delene for Svartebotnvatnet er minimalt brukt av villreinen bortsett fra sporadisk bruk sommer- og høst. Det bør vurderes ved neste kartleggingsrunde om dette influensområdet også skal strekke seg vestover, men dersom villreinen skulle bli forhindret i å trekke her er det ifølge arbeidsgruppa østområdet som ville blitt vesentlig mindre tilgjengelig for villreinen.

Referanser

Litteratur 

Gjerland, B. Fangstanelgget på Vora. Ljøren – sogeskrift for Gloppen, 2018, s. 17-20.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.

Løset, O. og Svarstad, S. 2022. Gevir smelta fram etter 4000 år under isen. Nettartikkel, 09.01.2022, NRK.

Melid, J. J. 1994. Svartebotnen reinsdyrlag. Villreinen 1994, s. 14-16.

Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20s.

Punsvik P, Bøthun S. W. og Mjelstad H. 2016. Svartebotnen villreinområde. I: Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. 2016. Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget.Sandal, R, Solheim, A, Slagstad, J. 2020. Bestandsplan for Svartebotnen villreinområde. Svartebotnen villreinvald.

Arbeidsgruppe 

  • Reidar Sandal, Svartebotnen villreinutval, leiar
  • Ola Førde, Svartebotnen villreinutval, sekretær
  • Pål Sandal , Svartebotnen villreinutval
  • Jon Slagstad, Svartebotnen villreinutval
  • Arne Solheim, Svartebotnen villreinutval
  • Kjell Paulen, Svartebotnen villreinutval/Breimsbygda skisenter
  • Alf Erik Røyvik, villreinnemnda, sekretær
  • Rune Holen, SNO
  • Svein Hjelmeset, naturfotograf
  • Ronny Solheim, naturfotograf/løypekjører
  • Gunnvor Sunde, villreinnemnda, nestleiar (med på møte om fokusområder)

Norsk villreinsenter 

  • Einy Brænd
  • Siri W. Bøthun
  • Ingrid Sønsterud Myren 
  • Raymond Sørensen
  • Olav Strand