Areal- og naturregnskapet består av fire deler:

Del 1, kartfortellingen, er den nettsiden du er på nå. Les nedover for en kort innføring i hva areal- og naturregnskapet er, og hvorfor det er viktig. Bruk også fanene i toppen for å komme til en beskrivelse av vesentlig funn, og hva areal- og naturregnskapet kan brukes til på veien mot bærekraftig arealforvaltning.

Innlandet fylke er i 2024 det største fylket i Norge, med et areal på over 52 000 km². Fylket består av 46 kommuner og mer enn 370 000 mennesker. Topografien er variert med alt fra fjell og varig snø og isdekt areal til frodige dalfører, store skogområder og intense landbruksområder. 

Bakgrunnen for at det nå utarbeides et areal- og naturregnskap for Innlandet er flere:

Et  arealregnskap  skal gi oss en status på hvor mye vi legger beslag på av arealer og natur. I tillegg skal det fortelle oss hva vi planlegger å gjøre med arealet vårt i framtiden. Dette finner vi ved å se på arealplanene som er vedtatt i fylket sett under ett.

• størrelsen på arealer som er tatt i bruk til ulike formål
• størrelsen på arealer som er planlagt for framtidig bruk i kommunens arealplaner (planreserver)
• hvilke typer natur som et utsatt for utbygging 

Naturregnskapet gir kunnskap om verdien av arealene ved å beskrive arealutbredelse, tilstand og naturgoder.  

Konsekvensene kan være direkte, som for eksempel ødeleggelse av naturlige habitater (levesteder) og landskaper. Konsekvensene kan også være indirekte, som for eksempel. jordforsegling og avskoging, og at man øker risikoen for flom (kilde:   Om arealbruk – Det europeiske miljøbyrået ). 

 Regional plan for klima, energi og miljø  ble vedtatt av fylkestinget 13. juni 2023. Arealbruk er valgt ut som et av seks satsningsområder i planen.  Regional plan for samfunnstryggleik , vedtatt 14. juni 2023, legger også stor vekt på ivaretakelse av arealer og bærekraft. 

Det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere det som er ødelagt, og vi er nå inne i FNs tiår for naturrestaurering.

Innlandet har cirka 8 000 kommune- og reguleringsplaner i alt i våre 46 kommuner. Disse planene har vært igjennom godkjente plan- og vedtaksprosesser. Analysene våre viser imidlertid at halvparten av disse planene er over 20 år gamle. Arealbehovene og kunnskapen om arealene kan ha endret seg siden flere av disse planene ble vedtatt.

• 5.2.3 Vi ser utbyggingsmønstre og transportbehov i sammenheng. Gjennom en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging begrenser vi transportbehovet og legger til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Tettsted- og byutvikling skjer med god kvalitet, der vi ivaretar hensyn til uteområder, eksisterende bygningsmiljøer, lysforhold og miljøkvalitet. Samtidig ivaretar vi de bostedskvaliteter som god plass og spredt bosetning gir. 

Arealnøytralitet er et viktig grep på vegen mot en bærekraftig arealforvaltning. Arealnøytralitet betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Det går derfor godt sammen med to andre prinsipp mange kommuner og fylkeskommuner i dag jobber ut ifra: arealeffektivitet og fortetting.

I mange sammenhenger vises det til et system for hvordan hensynene til arealbruk bør være i planleggingen (se figur under).

I arbeidet med å hindre videre tap av biologisk mangfold er det ikke nok å kun bremse videre tap, men også viktig å bygge opp igjen allerede ødelagte naturområder til en tilstand med god økologisk funksjonalitet.

Ikke alle restaureringstiltak er like kostbare, spesielt gjelder dette prosjekter av mindre omfang. I flere tilfeller kan mye av økosystemet være intakt. For eksempel vil noen drenerte myrer kun trenge tetting av grøfter og tilførsel av vann for å i løpet av kort tid gjenoppta naturlige økosystemfunksjoner. Det vil riktignok ta lang til før karbonlageret i myra blir tilsvarende som før inngrepet.

1. tilrettelegge for at arter kan bevege seg til nye steder, eller aktivt flytte individer til nye steder
2. utvide verneområder og koble områdene bedre sammen gjennom spredningskorridorer slik at dyr kan bevege seg fra et område til et annet
3. restaurere, konservere og beskytte mer natur
4. kutte utslippene våre av klimagasser

Mesteparten av ressursene som naturen gir oss, baserer seg på stabile livsmiljøer med varierende artsmangfold. 

En helthetlig naturkartlegging og heving i kvalitet på registrerte data er nødvendig for å kunne gjøre de rette vurderingene. Kart over viktige leveområder og jevnlige oppdateringer av disse vil kunne føre til en bedre arealplanlegging. Eldre kartlegginger viser ikke nødvendigvis hvilke områder som er viktige økologiske funksjonsområder for artene i dag.

I tillegg skal det suppleres med kunnskap om naturverdiene våre, når datagrunnlaget er tilstrekkelig. Derved vil naturdelen av areal- og naturregnskapet bli styrket. Det vil bli et viktig verktøy i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. Datamangel er en stor utfordring for naturregnskapet og legger føringer for hva som er mulig å vise per nå.

• telefon  479 75 340 
• e-post  thobre@innlandetfylke.no