Restaurering av myr ved Skjerven

Statsforvalteren i Oslo og Viken restaurerer myra ved Skjerven i Maridalen landskapsvernområde. Restaureringen vil pågå i mai og juni 2024. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og planlagt i samråd med Oslo kommune. Statsforvalteren er tiltakshaver, mens Statens naturoppsyn har ansvaret for å følge opp arbeidene i felt.

Overalt i Norge finner vi myrer som er drenert og tørrlagt. Restaurering av myr innebærer å bløtlegge den ved å tette igjen grøfter som tidligere er gravd ut for drenering. Dette gjør vi ved å bygge demninger av torv som vi graver opp ved siden av grøfta. Denne torva er tett nok til å holde igjen vannet som renner gjennom myra, og på denne måten kan vi løfte vannivået opp mot overflaten, hvor det opprinnelig var.

Vellykket bløtlegging av myra er starten på en restaureringsprosess hvor dens egenskaper som karbonlager, flomdemper, og økologisk nisje blir gjenopprettet av naturlige prosesser over tid. Tiltaket vil føre til netto reduksjon i klimagassutslipp og antakeligvis føre til noe dempete flomtopper i nedstrøms vassdrag, men det er ikke mulig å gi en god vurdering av disse effektene før det har gått flere år.

Myra ved Skjerven er en rikmyr på cirka 35 dekar. Dybden på myra er målt til over åtte meter. Den ligger mellom Ullevålseterveien (Ankerveien) i nord og Skjerven sag i sør. Den er navngitt i noen kart som Bruamyra, men er blitt kjent som Skjervenmyra i prosessen med planlegging av dette prosjektet. Skjervenåsen og Høgåsen ligger i vest og mesteparten av tilsiget kommer herfra. Myra er cirka 500 meter lang, fra sør mot nord, med høyeste punkt i sør på 151 moh. og laveste punkt i nord på 149,5 moh. Vannet fra myra og grøftene renner ut i en kulvert under Ullevålseterveien (Ankerveien), ut i en gråor-heggeskog ved munninga til Skjersjøelva. Vannet fra myra renner til slutt ut i Maridalsvannet.

Skjervenmyra er intensivt grøftet, med avskjæringsgrøfter i kantene, og en hovedkanal midt på myra. Disse kanalene drenerer nordover. Mellom dem er det flere grunne overflategrøfter som drenerer ut i kanalene.

Totalt skal vi tette 1740 meter grøft ved å lage cirka 64 torvdemninger. I tillegg skal vi lage to lange og lave torvdemninger som binde sammen tetting og to grøfter midt på myra. Mellom demningene fyller vi igjen grøfta med torv som tar ut ved siden av. Små groper vil bli igjen der vi graver opp torv. Disse vil fylles igjen med vann og bli små, grunne dammer. Med tiden vil disse gro igjen.

Oslo kommune er grunneier og hogget skogen som stod her i 2022.

Gravearbeidene blir utført av Miljøsanering Nord AS, et datterselskap av Daniel Jakobsen Maskin AS. Oppstart er planlagt 21. mai 2024. Prosjektet har et budsjett på kr 700 000,-

Mange myrer har et høyere innhold av tungmetaller enn jordsmonnen i området rundt. Dette er fordi de tas opp i torva fra vann og atmosfære, og bygger seg opp over tid. For å sikre at drikkevannet i Maridalsvannet ikke blir påvirket av tiltaket blir graving gjennomført i en periode med lite miksing i vannsøylen. I tillegg overvåker vi vannkjemien i prosjektområdet gjennom hele tiltaket. Dersom vi oppdager en økning i konsentrasjonen av av tungmetaller nedstrøms så vil tiltaket stanses inntil vi har fått iverksatt avbøtende tiltak.

Eirik Walle, rådgiver, klima- og miljøvernavdelingen Statsforvalteren i Oslo og Viken e-post: eirik.walle@statsforvalteren.no Telefon: 32 26 68 30

Tiltaket er hjemlet i  naturmangfoldloven § 47 : Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep.

• Du finner mer informasjon om restaurering av natur på  Miljødirektoratets nettsider. 
• Miljødirektoratets plan for restaurering av myr og våtmark 2021-2025 finner du her:  Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021-2025) - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) 
• En nasjonal oversikt over restaurerte myrer finner du her:  Myrrestaurering Innsyn Offentlig (arcgis.com)