Detaljregulering for E18 Kragerø - Bamble

Forslaget til reguleringsplan for ny E18 Kragerø - Bamble er nå på høring og offentlig ettersyn. Denne siden oppsummerer planen.

Framtidig E18

Detaljreguleringen tilrettelegger for bygging, drift og vedlikehold av framtidig E18 mellom Nygård i Kragerø og Dørdal i Bamble. Strekningen er 17,5 km og planlegges for firefelts motorvei. Planen gir rammer for et helhetlig samferdselsanlegg som omfatter E18, sideveier og sidearealer.

I planarbeidet er det jobbet med løsninger som samlet sett påvirker omgivelser minst mulig, for eksempel ved å unngå viktige landskapsverdier og myrområder. Detaljreguleringen ivaretar miljø- og samfunnsverdier innenfor en akseptabel ramme, blant annet gjennom planbestemmelser om matjord, vassdrag og støy. Planforslaget fra 2024 finner du  her. 

Gjenbruk av dagens vei

I forslaget er det lagt opp til at gjenbruk er en del av den fremtidige fire-felts veien. En viktig forutsetning for dette er planlagt fartsgrense for 100 km/t. Gjenbruk av dagens veikorridor gir lavere kostnader, reduserer arealbeslag og gir lavere klimagassutslipp. Fremtidig E18 i planområdet gjenbruker ca. 35 % av eksisterende veikorridor i Kragerø og 100 % i Bamble. Det bidrar til å beskytte natur- og friluftsområder som ikke er berørt av dagens vei. Ulike landskapsverdier i Vestre Slettefjell, Sannidal, Store Grøtvann, Stegheia og Gongelva forblir uberørt av fremtidig E18.

Presentasjon av planforslaget for ny E18 Kragerø-Bamble

Det er utarbeidet både 3D- og 2D- visning av planforslaget. Hvis du opplever treghet med netthastigheten eller har dårlig dekning, anbefales det å bruke  2D visning 

Presentasjonen viser ikke alle detaljer om veitekniske elementer, siden modellen er laget for å fremheve hovedtrekkene i planforslaget.

Nygård

Fra dagens E18 ved Nygård går ny E18 nordover og forbi Folemyra. Det planlegges støyskjerming innenfor området for å ivareta bebyggelsen langs Gamle Sørlandske og Folemyra. Gamle Sørlandske legges om i kulvert under fremtidig E18.

Adkomst til Folemyra

Kjøreatkomst til Folemyra ivaretas av en bru over fremtidig E18. Brua vil også ivareta ferdsel på tvers av E18 til skogs- og friluftsområder.

Omlegging av Krokenveien

Fylkesvei 3374 Krokenveien legges om mellom industriområdet på Fikkjebakke og Sannidal.

Det planlegges en ny rundkjøring på Krokenveien med adkomst til dagens industriområde på Fikkjebakke. Det blir to nye krysninger over Kvennvasselva: ny bru for E18 (Krokveien bru) og Kvennvannselva bru. Under bru for E18 planlegges det for gang- og sykkelvei.

Kryss på Fikkjebakke

Det blir ett nytt toplanskryss på Fikkjebakke som forbinder E18 med Krokenveien.

Krysset ivaretar fremtidig adkomst til utvidelse av industriområdet i nordre rundkjøring. Kryssets søndre rundkjøring kobler sammen sideveien til Sannidal og ny kollektivterminal med pendlerparkering. Holdeplasser på rampene ivaretar ekspressbusser. Det legges også til rette for driftsareal og et masselager ved krysset.

Støyskjerming på Sannidalsveien

Sideveien mot Sannidal med gang- og sykkelvei kobles på eksisterende Sannidalsvei i en ny rundkjøring. Lang sideveien er det planlagt å sette opp støyskjerming. Den eksisterende brua over dagens E18 vil bli oppgradert med et fortau.

 Det blir et sammenhengende gang- og sykkelveinett mellom Sannidal med Fikkjebakke.

Brynemo

Fra Fikkjebakke går den planlagte E18 videre forbi Brynemo. I dette området vil det bli etablert støyskjerming for å bedre støyforholdene. Forbindelser fra Heglandsveien og nord for planlagt E18 ivaretas gjennom etablering av to kulverter.

Hegland

Fra Brynemo mot Tyvannselva går veien forbi Hegland. Her planlegges en faunapassasje, før planlagt E18 går ned mot dagens E18 og krysser Tyvannselva.

Gjenbruk av eksisterende bru over Tyvannselva

Planen legger opp til gjenbruk av eksisterende bru for trafikken nordover og en ny bru for trafikken sørover. Fra Tyvannselva mot Gjerdemyra legges det opp til mye gjenbruk av dagens vei. Dette setter premisser for høyder på veien og hvor den kan ligge. Ved Holtane forlenges eksisterende kulvert slik at kryssing av planlagt E18 kan gjennomføres som i dag. Adkomst til bebyggelsen på Holtane ivaretas med sideveier på hver side av E18, som kobles til Drangedalsveien.

Holtane

Nytt kryss på Gjerdemyra

Gjerdemyrakrysset vil bli etablert som et toplanskryss med pendlerparkering på hver side av E18. I krysset legges det til rette for holdeplasser for ekspressbusser på rampene, samt holdeplasser for lokalbusser langs Drangedalsveien. Omlegging av veisystemet vil være nødvendig, men Drangedalsveien vil fortsatt være en gjennomgående vei gjennom krysset.

Farsjøveien legges inn i en ny rundkjøring på dagens E18 og kobles videre mot Gjerdemyra. Gang og sykkeltrafikken ivaretas langs dagens E18.

Ny bru over Tisjø

Fra Gjerdemyra går planlagt E18 over Tisjø i en ca. 170 meter lang bru. Bruens utforming med to aksepunkter i Tisjø er vurdert som den mest fornuftige løsningen med tanke på naturinngrep og kostnader.

Ødegård

Fra Tisjø mot Ødegård går ny E18 gjennom områder med flere myrer. For å minimere miljøpåvirkningen tilrettelegges det for lagring av myrmasser og reetablering av myrområder som har blitt drenert på grunn av grøfting. Tisjøveien opprettholdes under ny E18. Over Tisjømyrene tilrettelegges det for en bru for å ivareta myrene, og som også vil gjøre det mulig for vilt å krysse E18. Videre mot Ødegård planlegges det for et masselager, og det vil bli tilrettelagt for en kulvert som sikrer adkomst fra dagens E18, til Ødegård og videre mot Auråa.

Vesterbekkilen - Auråa - Hulldalskilen

Fra Ødegård mot Auråa følger planlagt E18 dagens vei. For å unngå å gå inn i Stegheia, hvor det er mange landskapsverdier, utvides eksisterende veifylling ut i Vesterbekkilen. Ved Auråa bygges en ny bru og dagens bru fjernes for å gjøre faunapassasjen bedre for viltet.

Fra Auråa til Stidalskilen tilrettelegges det for en sammenhengende landbruksvei som fortsetter under ny E18 ved Stidalskilen. Derfra går landbruksveien videre mot Hulldalskilen. Gjennom både gammel og ny veifylling i Stidalskilen legges det rør for å ivareta og forbedre vanngjennomstrømning og fiskevandring.

Ved Hulldalskilen tilrettelegges det for et masselager. Nærheten til vann medfører at renseløsning må etableres. Undergangen ved Hulldalskilen viderefører landbruksveien mot Plassen.

Faunapassasje ved Plassen

Ved Plassen tilrettelegges det for en faunapassasje. En landbruksvei føres parallelt med planlagt E18 for å ivareta forbindelsen forbi Skaugtjenna, mot Eie. Området på sørsiden av Skaugtjenna beholdes urørt på grunn av verdiene i området.

To nye bruer over Bakkevann

Fra Skaugtjenna og mot Bakkevannet legges ny vei på omtrent samme høyde som dagens vei. Det planlegges to nye, parallelle bruer over Bakkevannet. Ved å ligge på dagens høyder vil utvidelsen av veifyllingen reduseres.

Bakkeveien opprettholdes, men legges noe om. Bebyggelse på Sæteren løses inn som en konsekvens av ny E18. Det etableres en undergang for gående slik at området likevel kan benyttes som friområde. For å skjerme området etableres voller.  

Dørdal - Gongelva

For å beskytte og skjerme Gongeelva og deltaområdet ved Gongelvas utløp, legges ny vei inn i Hanfangåsen. Dette er et bevisst valg da området rundt Gongelva har svært krevende grunnforhold, med kvikkleire med tykkelse på rundt 20m. Arbeidet med å gå inn i Hanfangsåsen vil være komplekst og medfører omlegging av Rørholtveien.

Rørholtveien vil gå i ny trase over Grasdalstjennbekken og inn under ny E18 hvor den kobles til Gamle sørlandske. Bakkeveien kobles på Rørholtveien ved undergangen.

Plankart og bestemmelser

En vedtatt reguleringsplan er bindende for fremtidig arealbruk, og bestemmende for hvilken råderett over grunnen som er tillatt eller forbudt. Det er plankart og bestemmelser som gir det juridiske grunnlaget for arealbruken i planområdet.

Planen omfatter nødvendig areal for bygging, drift og vedlikehold av fremtidig E18, med både midlertidig og permanent arealbehov. Plankartet viser blant annet hvilke formål som kan etableres innenfor området.

Planbestemmelsene utfyller plankartet med føringer for arealbruken.

Kartutsnittet viser plankartet, planens begrensing og planlagt ny E18.

Kartutsnittet viser hvordan området er foreslått regulert i området fra Nyård til Tyvannselva.

Formål i planforslaget

Bruk + og - for å zoome inn i planen og venstre musetast for å flytte ståsted i kartet.

Kartutsnittet viser hvordan området er foreslått regulert i området fra Tyvannselva til Hullvann.

Kartutsnittet viser hvordan området er foreslått regulert i området fra Hullvann videre inn i Bamble kommune til Dørdal.

Planbestemmelser for Kragerø kommune finner du her:

Planbestemmelser for Bamble kommune finner du her:

Klima og miljø

Bygging av motorvei får konsekvenser for klima og natur. For å minimere konsekvensene har vi prioritert å unngå skader på naturmiljøet for eksempel ved å legge veien så langt unna vannforekomster og verneområder som mulig. Deretter har vi planlagt tiltak for å begrense skader, restaurere natur, og kompensere for eventuelle tap. Dette kaller vi tiltakshierakiet.

Klimagassutslippene fra veibyggingen er beregnet for å ta hensyn til både veiens og omkringliggende områders påvirkninger. Det er brukt felles beregningsmetode for samferdselsanlegg. Klimagassbudsjettet som er utarbeidet omfatter utslipp fra byggefasen, driftsfasen, og endringer i arealbruk.

Myrområder er en spesielt viktig faktor i disse beregningene, og det er foreslått flere typer tiltak for å unngå og minimere skade på myr. En annen viktig faktor er å gjenbruke dagens E18 som totalt sett gir mindre arealbeslag av ny natur, og som bidrar til å redusere klimagassutslippene sammenlignet med nybygging i urørt natur.

Figuren til høyre viser beregnede klimagassutslippene for alle faser av prosjektet. Resultatene viser at endringer i arealbruk, både permanente og midlertidige, står for 67 % av de totale utslippene. Av dette er 37 % knyttet til permanent arealbruk, mens 30 % er relatert til midlertidig arealbruk. Byggefasen bidrar med 20 % av utslippene, og driftsfasen står for 13 %.

Budsjettet er beregnet konservativt. Nye Veier stiller krav til gjennomføringen som innebærer tiltak for å minimere arealbeslag, implementere sirkulær massehåndtering, bruke lavutslippsmaterialer, og optimalisere anleggsarbeidet.

 Link til fagrapport  for klimabudsjett.

Prosjektet vil bli sertifisert i henhold til BREEAM Infrastructure. Dette er et sertifiseringsverktøy for bærekraftige anleggsprosjekter. Verktøyet skal bidra til å redusere de negative konsekvensene for blant annet interessenter, naturmiljø og klima. 

Matjord

I planlegging av den nye veien er det lagt opp til å minimere omdisponeringen av matjord, og i størst mulig grad å unngå matjord.

Ny E18 Kragerø-Bamble legger permanent beslag på ca. 26 dekar fulldyrka jord, 1,8 dekar overflatedyrka jord, og 3,9 dekar innmarksbeite.

For å redusere skader på matjorden er det viktig å flytte og reetablere matjordlaget skånsomt. Det er derfor utarbeidet en matjordplan som gir klare retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Planen skisserer permanent beslag av dyrket jord og forslag til gjenbruk av jordbruksproduksjon. Dette inkluderer prosedyrer for flytting, lagring og gjenoppretting av jorden. Tilgangen til jordbruksarealer sikres med landbruksveier langs og tvers av E18.

Kartutsnittet viser noen av områdene som er omtalt i   matjordplanen. 

Nygård og Folemyra

Planen beslaglegger innmarksbeite og overflatedyrka mark på eiendommene. Omdisponert dyrka jord vises i kartutsnittet sammen med erstatningsarealer.

Sannidal

Deler av flere teiger med dyrka mark blir beslaglagt ved Humlestad. Til sammen beslaglegges 5,5 dekar fulldyrka jord på eiendommene. Omdisponert dyrka jord vises i kartutsnittet sammen med erstatningsarealer.

Holtane

Til sammen beslaglegges ca 4 dekar fulldyrka jord på eiendommene. Omdisponert dyrka jord vises i kartutsnittet sammen med erstatningsarealer.

Bakkevann

Det beslaglegges ca. 4 dekar dyrka mark. Omdisponert dyrka jord vises i kartutsnittet sammen med erstatningsarealer.

Figuren over viser naturlig sjiktoppbygning for naturlig lagret jord. Bildet til venstre er tatt fra jordprøvetakingen.

 

Andre fagtema

Støy

I detaljreguleringen er det i størst mulig grad inkludert langsgående støyskjermingstiltak for å redusere støy. Støyskjermingstiltakene vises i plankart med bestemmelsesområder for støyvoller og juridiske linjer for støyskjermer.

I enkelte områder vil ikke langsgående støyskjerming ha effekt, og i andre områder vil den ikke være tilstrekkelig. For boliger som opplever støy over anbefalte grenseverdier (55 dB), vil det bli vurdert lokale tiltak.

Nygård - Hegland

Ny E18 endrer støyforholdene sammenlignet med dagens vei. For å skjerme disse områdene og boliger som påvirkes av støyen skal det bygges støyskjerming, som for eksempel voll og skjermer langs veien.

 Områdene rundt Sannidal og Farsjø får redusert støy. Dette skyldes at ny E18 går utenom disse områdene. I tillegg vil mye av tiltaket innebære å gjenbruke den nåværende E18. Det er også planlagt å sette opp støyskjerming langs veien, noe som kan forbedre støyforholdene for bygninger som i dag er utsatt for støy.

Eksempel på støyskjerming ved Nygård

Ved Kollen vil det bli behov for støyskjerming. Tiltaket vil være en kombinasjon av voll og skjerm.

Gjerdemyra - Hullvann

Det planlegges en støyskjerm på 2 meters høyde på nordsiden av Tisjø bru. Vest for broen vil skjermingen bli omgjort til en støyvoll med en høyde på 2,5 meter over veien. Tre boliger på Fossen vil få skjerming som reduserer støyen til under grenseverdien. Boligen på Farsjøveien 6, som ligger nært veien, vil bli innløst.

Eksempel på støyskjerming ved Gjerdemyra

På sørsiden av krysset er alle boliger i støysonene innløst og støyskjerming reguleres dermed bare på nordsiden. Boligene på nordsiden ligger tett på krysset og noen av boligene ligger også høyere i terrenget enn veien. Dette gjør at mulig skjermings-effekt er begrenset.

 

Bakkevann

Nord for E18, ved rensebassenget, foreslås det å utforme en voll med overskuddsmasser. Videre skjermes bebyggelsen nord for Sæteren med en støyskjerm langs sideveien. Tiltakene gir effektiv skjerming, men enkelte boliger har også etter skjerming overskridelser og må vurderes for ytterligere lokale tiltak. 

På sørsiden av E18 mot Bakkevannet reguleres en lav støyskjerm i form av tett betongrekkverk. Dette vil gi noe reduksjon av støy for fritidsboliger sør for E18 og en generell støyreduksjon for hele området.  For en mer detaljert vurdering av støy og mulige tiltak for å redusere støyplager, kan du se den faglige rapporten om støy.

Link til støyrapport:  Fagrapport støy 

Eksempel på støyskjerming ved Bakkevann

Ved Bakkevannet vil det bli behov for støyskjerming. Tiltaket vil være en kombinasjon av voll og skjerm.

 

Myr

Når en ny vei planlegges, må verdifulle arealer og naturmangfold hensyntas. I planarbeidet for ny E18 Kragerø-Bamble har Nye Veier kartlagt en rekke myrer og våtmarker. Utredningen viser at det er mulig å unngå myrområder og å gjennomføre tiltak som reduserer negative konsekvenser.

På bakgrunn av dette, foreslås en rekke løsninger for å unngå, begrense, avbøte eller kompensere for negative effekter i disse områdene dersom myr- og våtmark må berøres. Arealet med myr som blir direkte eller indirekte påvirket av veilinjen, er betydelig redusert.

 I fagrapporten for myr er alle myrer innenfor planområdet omtalt i detalj. Rapporten gir en grundig oversikt over myrer og andre våtmarker mellom Nygård i vest og Dørdal i øst. Totalt er det identifisert 60 myrer, og hver av dem er beskrevet med hensyn til graden av forstyrrelser og muligheter for kompensasjon. For mer informasjon, les   fagrapport for myr. 

Kartet viser de kartlagte myrene og forslag til nykonstruksjon av myr. Myrbrua over Tisjømyra medfører muligheten med å beholde et stort sammenhengende myrområde.

Illustrasjonen viser utsnitt fra Tisjømyrene hvor det skal bygges myrbru for å ivareta både vilttrekk og rikmyr som samferdselstiltaket krysser. Det er ønskelig å restaurere Tisjømyrene ved å tette igjen eksisterende grøfter for å gjenopprette grunnvannstanden.

Kulturminner

Planområdet inneholder både automatisk fredete kulturminner (som er fra før 1537) og nyere tids kulturminner, inkludert eldre gårdsbygninger. Det er gjort flere funn av kokegroper, graver og spor etter bosetning fra jernalderen. Kulturmiljøene rundt Sannidal, Brynemo og Humlestad i Kragerø er av nasjonal betydning, og her finnes det blant annet tre automatisk fredede gravfelt fra jernalderen.

Bestemmelsesområder som er markert med oransje på kartet, er områder som har direkte kontakt med den nye E18, og disse må enten frigis eller graves ut. Områdene som er markert med lilla farge, skal derimot bevares og ikke røres.

Tiltaket vil påvirke flere kulturmiljøer langs traséen. For kulturmiljøet rundt Sannidal vil konsekvensene være positive, siden ny E18 flyttes bort fra dette området.

Langs hele traséen vil veien komme i direkte konflikt med flere steinalderlokaliteter og andre automatisk fredede kulturminner. Du kan se i Planbeskrivelsen kapittel 5.1.3.1 for en liste over de kulturminnene og kulturmiljøene som blir berørt.

Vilt

For å avbøte barriereeffekten av ny E18 er det planlagt med flere faunapassasjer. Disse må plasseres riktig, og det er derfor gjennomført grundige undersøkelser av hjortevilttrekk (Faun Naturforvaltning 2022). Disse undersøkelsene har gitt verdifull innsikt i viltets bevegelsesmønstre og habitatspreferanser i området.

I tillegg har det vært dialog med lokale eksperter på viltforvaltning, som har bidratt med erfaring fra tidligere utredninger og observasjoner. Dette samarbeidet har vært avgjørende for å forstå de spesifikke behovene til viltet i området.

 Planlagte faunapassasjer vises i kartet med heltrukne piler. Tilrettelagte krysningspunkt for mindre hjortevilt er vist med stiplete piler.

Landbruksunderganger (bruer og kulverter) vil i i tillegg kunne benyttes som mulige krysningspunkt.

1

Nygård faunapassasje

Eksisterende faunapassasje opprettholdes ved Nygård. Nygård bru utvides med et felt sørover. Ut over det vil passasjen fungere som i dag.

2

Hegland faunapassasje

Ved Hegland planlegges det en faunapassasje i kulvert under E18, for å ivareta viltkryssing på tvers av fremtidig E18. Kulverten skal ivareta kravet til åpenhetsindeks på minimum 2,5, og planlegges med høyde ca. 4 meter og bredde ca. 19 meter.

3

Tyvannselva bru

Ny bru over Tyvannselva planlegges tett ved eksisterende bru, som planlegges gjenbrukt. Ved å samle inngrepet vil påvirkningen på naturen rundt være liten og sikre gode passasjemuligheter for viltet.

4

Tisjømyra bru

Det planlegges med en bru over Tisjømyrene for å ivareta både myrsystemet og viltet. Passasjen planlegges som en ca. 50 meter lang bru som gir gode forhold for kryssende vilt.

5

Auråa bru

Eksisterende bru for E18 ved Auråa fjernes og ny bru etableres. Planlagt bru ivaretar viltet på en god måte og reguleringsplanen ivaretar tilpassing av terrenget rundt.

6

Plassen faunapassasje

Plassen faunapassasje planlegges som en 40 meter bred passasje over planlagt E18. For å ivareta forbindelsen til eiendommer på begge sider av E18 etableres det en landbruksvei over passasjen. Faunapassasjen er en viktig forbindelse for viltet i dette område.

7

Bakkevannet bru

Det planlegges for to nye bruer over Bakkevannet, i området hvor eksisterende bru ligger. Ved det søndre brufundamentet ivaretar reguleringsplanen en passasje for mindre hjortevilt. Høyden under bruene vil bli på ca. 3 meter, og planen gir mulighet for terrengtilpassinger på begge sider av passasjen.

8

Dørdal kulvert

Det planlegges å legge om bekkeløpet fra sidebekken til Gongelva. Den nye bekkekulverten utvides for å gi mulighet for mindre hjortevilt å passere. Høyden på kulverten vil bli på ca. 3 meter. Ved omlegging av Rørholdtveien vil terrenget bli tilpasset for å gi viltet en god tilgjengelighet ned mot kulverten.

Formål i planforslaget