Blefjell villreinområde

Her presenteres kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3, kvalitetsnorm for villrein, i Blefjell villreinområde.

Anders Mossing og Karina Gjerde

2. april 2024

NB: Innholdet skal kvalitetssikres og gjennomgås av ei nasjonal ekspertgruppe med lokale representanter i løpet av 2023. Mindre endringer kan dermed komme. Dette blir i tilfelle beskrevet når kvalitetssikringa er gjort.

Innledning

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt sommeren 2020, etter forslag fra en bredt sammensatt ekspertgruppe (Kjørstad mfl. 2017). Kort fortalt er målet med kvalitetsnormen å beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Klassifiseringen vil gi tydelige signal på hvilke faktorer som er de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

Bestandsforhold
Lavbeiter
Leveområde og menneskelig påvirkning

De nasjonale villreinområdene ble klassifisert vinter/vår 2022 (Rolandsen mfl. 2022). I løpet av 2023 skal de villreinområdene som ikke er nasjonale klassifiseres. Blefjell villreinområde er et av disse. Oppdatert kartgrunnlag for funksjonsområder og fokusområder er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3 i kvalitetsnormen.

I 2019-2020 laget Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, en egen mal for «Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder» (Mossing mfl. 2020). Malen skal sikre en mest mulig ensartet metodikk og ensartede definisjoner av kartavgrensingene i de ulike villreinområdene. Videre fikk Norsk villreinsenter, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ansvar for arbeidet med oppdatering og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget til delnorm 3. Selve klassifiseringen og eventuelle påvirkningsanalyser skal gjennomføres av ei ekspertgruppe med særskilt kompetanse på villrein og arealbruk, der to av medlemmene skal ha lokal tilknytning. Ekspertgruppa ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet i mai 2021. Dersom et område ikke oppnår god tilstand, skal departementet avgjøre om det skal utarbeides tiltaksplaner. Villreinområdene skal reklassifiseres hvert fjerde år.

I denne karthistorien er det en rekke interaktive kart. Du kan trykke på enkeltobjekter og få mer informasjon i vinduer som spretter opp. Du kan også zoome inn og ut.

01 / 05

Om villreinområdet

Blefjell er et Norges minste villreinområder, avgrenset som et høyereliggende fjellområde med Kongsberg i sør, Numedal i øst og lavereliggende områder mot Tinnsjøen i vest.

Det antas at Blefjell har vært en del av et stort leveområde for villrein, som blant annet inkluderer Hardangervidda. Området har hatt trekkende villrein fra Hardangervidda også i nyere tid, men det er ikke registrert trekk mellom områdene siden 1970.

Det finnes dokumentasjon på både fangstinnretninger og jakt etter villrein i Blefjellområdet fra tidligere tider. Eldre spor etter tidligere tiders fangst av villrein finnes også på Blefjell, men ikke i større omfang. To steinmurte dyregraver sør for Sigridstjønn i sørvesthjørnet av fjellområdet antas å være brukt til fangst av rein på 1400- og 1500-tallet. Det foreligger også historiske utsagn om møter med reinsflokker på 30–40, ja sågar 100 dyr som kom nord fra Eidsfjell og dro til Blefjell om våren. Rundt 1914 var det ifølge samme kilde stor undring over «kor det er vorte av villreinen».

Det gamle trekket mot Blefjell gikk ifølge lokalkjente ut Lufsjåtangen på nordsiden av Lufsjå og dreide derfra sørøstover til Sørkjevatn – hvor trekket delte seg i to trekk og gikk på begge sider av dette og fortsatte videre til Blefjells sentrale snaufjellsområder. Det ble i 1906 sett reinsdyr ved Gunnulvsbu, og under krigen ble det observert 20 dyr på Hovinsiden av Blefjell. Våren 1961 ble det ved Blestua satt ut 30 tamrein (23 simler og 7 bukker). Det var grunneiere på Blefjell som ønsket å etablere en reinstamme. Det viste seg etter hvert at deler av de utsatte dyrene eller kanskje alle dyrene trakk til Hardangervidda. Høsten 1962 ble det skutt to bukker på Hardangervidda som var merket «Blefjell». Reinen kom imidlertid senere tilbake til Blefjell, og høsten 1965 og 1966 ble det felt dyr.

Vinteren 1967/68 ble det observert ca. 150 reinsdyr på Blefjell. Flesteparten av disse dyrene trakk tilbake til Hardangervidda i løpet av våren 1968. I 1970 ble arealkravet satt til 15000 dekar per fellingstillatelse. Dette førte til flere år uten jakt. Opprinnelsen til villreinstammen på Blefjell har vært debattert lenge om det var innkjøpt tamrein eller utvandret rein fra vidda. I 2009 ble det samlet inn 25 kjøttprøver som ble DNA-analysert av professor Knut Røed ved Veterinærhøyskolen. Resultatet slo entydig fast at Blefjellreinen stammer fra Hardangervidda.

Kalvings- og oppvekstområder

Kalvings- og oppvekstperioden er i kartleggingsmalen definert til tidsperioden overgangen april/mai til siste halvdel av juni, med lokale variasjoner. Både de konkrete kalvingsplassene og vår- og forsommerbeiter for simler med kalv skal kartfestes som kalvings- og oppvekstområder. Vårbeite for bukk kan kartlegges som eget deltema der dette er relevant, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne vårbeiteområder.

Kalvings- og oppvekstområdene som har vært i bruk de siste ca. 15 årene finnes antakelig i all hovedsak i området mellom Åklinuten og Raustbue, både i toppene og vestvendt lier. Man har brukt endel tid i barmarkssesongen på å leite opp fallgevir av simler, og det er stort sett innenfor det avgrensede området man har funnet slikt. De siste ca. 4-5 årene synes man å se en dreiing der kalvingen har flyttet seg ytterligere vestover og under tregrensa (men akkurat innenfor det avgrensede området).

De sørligste områdene mot Gråfjell, Nystulnuten og Flesebekk-ble ble brukt tidligere. Begge områdene er bevisst avgrenset noe "kantete", da arbeidsgruppa følte man ikke hadde mer detaljert kunnskap.

Sommer- og høstbeiter

Sommer- og høstbeite er i kartleggingsmalen definert fra siste halvdel av juni til og med oktober. Høstbeiter kan kartlegges som eget deltema i de områdene som har en arealbruk i september/oktober som skiller seg distinkt fra den øvrige perioden, og om man har nok kunnskap til å kunne peke ut særegne høstbeiteområder. Det er ikke skilt ut egne høstbeiter i Blefjell.

Bukkeflokk på sommerbeite. Foto: Anders Mossing

I Blefjell er det egentlig sommer- og høstbeiter innen så og si hele det biologiske leveområdet, om enn noe ulik bruksfrekvens. De høyereliggende områdene er de antatt mest brukte over tid og definert som ofte brukt. Skogsareal både sør, men spesielt vestover, har mer sporadisk bruk, men antatt økende. I kartet er det inkludert et område nord for Sørkjevatn også med sporadisk bruk, samt sørøstlige arealer i Notodden, Flesberg og Kongsberg kommuner med sporadisk/noe bruk. Begge disse ble brukt endel på 1980-tallet, da bestanden var omkring 450 dyr, altså ca. tre ganger så mye som i dag. Enkeltdyr er observert også i disse i seinere tid, kanskje spesielt i området nord for Sørkjevatn.

Vinterbeiter

Vinterbeiteperioden er ifølge kartleggingsmalen definert til perioden fra og med november til og med april. Varigheten av vinterbeitene utover våren kan imidlertid variere, og avhenger av tidspunktet for når simlenes trekk mot kalvingslandet starter, og hvor lenge det går før bukkene eventuelt forlater vinterbeitet og søker seg til vårbeitene.

Vinterbeitene i Blefjell har også et relativt stort omfang. De viktigste og mest brukte vinterbeitene finner man i høyfjellet i hele fjellområdets utstrekning (bruksfrekvens ofte). Rundt hele høyfjellet er definert som sporadisk brukte vinterbeiter. Særlig i vest ser dette arealet ut til å bli brukt mer i seinere år. Utenfor det biologiske leveområdet i vest, rundt Breisetåsen, ble det vinteren 2017-2018 observert en bukkeflokk på ca. 20 dyr. Dette er bare avgrenset som et smalt polygon utenfor det biologiske leveområdet.

Trekkpassasjer

Tre kategorier av trekkpassasjer kan kartlegges; trekkpassasjer mellom ulike villreinområder, sesongtrekk mellom ulike funksjonsområder og trekkpassasjer innenfor ett og samme funksjonsområde. Trekkpassasjer skal, etter den sist oppdaterte kartleggingsmalen, kartfestes som polygoner som avgrenses etter beste faglige skjønn, ikke som streker/piler.

Noen av de antatt mest brukte trekkpassasjene er avgrenset i kartet. Enkelte er helårstrekk, andre spesielt viktig til ulike årstider. Informasjon om dette finnes ved å trykke på objektene i kartet.

Den nordligste trekkpassasjen er en visualisering av en potensiell (og mulig brukt) utvekslingskorridor mellom Hardangervidda og Blefjell. Hvorvidt dette er representativt for all tidligere utveksling mellom villreinområdene er svært usikkert. Muligens har også arealer noe lenger østover vært brukt. Den beste beskrivelsen finnes antakelig i NINA Rapport 843: "Det gamle trekket mot Blefjell gikk ifølge Egge (1955) ut Lufsjåtangen på nordsida av Lufsjå og dreide herfra sørøstover til Sørkjevatn – hvor trekket delte seg i to trekk og gikk på begge sider av dette og fortsatte videre til Blefjells sentrale snaufjellsarealer". Se ytterligere kommentar under "Biologisk leveområde".

Biologisk leveområde

Biologisk leveområde for Blefjell er ikke tidligere kartlagt, men gjennomgått i 2018, i forbindelse med en "grovkartlegging" i forkant av arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft. Leveområdet skal være et resultat av innsamlede opplysninger om reinen sin områdebruk gjennom året. Litt forenklet sagt er biologisk leveområde summen av alle funksjonsområder.

Biologisk leveområde og funksjonsområder skal ikke være et øyeblikksbilde av reinens arealbruk p.t., men heller være en visualisering av en mer langsiktig tidsperiode. Utgangspunktet for kvalitetsnormen er et 50-års perspektiv. Områder eldre enn data kan også kartfestes, men skal merkes særskilt, som områder av mer historisk karakter.

Trekkorridoren mellom Hardangervidda og Blefjell er inkludert i det biologiske leveområdet. Arbeidsgruppa har ikke konkret kunnskap om at dette arealet er brukt som spesifikke årstidsbeiter. Det er heller ikke detaljert kunnskap om nøyaktig plassering av tidligere trekk eller bruken av disse i seinere tid. Se også fokusområde BF-04 Killingskardet.

Fokusområder og influensområder

Fokusområder er steder i villreinens sitt leveområde med arealinngrep og/eller menneskelig aktivitet på et nivå som kan skape utfordringer for villreinen. Effektene av dette er ofte arealunnvikelse, der reinen unngår å bruke hele eller deler av funksjonsområder den ellers ville ha tatt i bruk på den gjeldende årstid, eller ulik grad av hindringer av reinens naturlige trekk mellom ulike funksjonsområder. Det er definert to typer fokusområder:

Funksjonell arealutnyttelse: arealunnvikelse i et gitt område
Funksjonelle trekkpassasjer: redusert bruk av trekkpassasjer

For hvert fokusområde har arbeidsgruppa sett på villreinens grad av arealunnvikelse eller grad av redusert trekk. Grad av arealunnvikelse/redusert trekk er vurdert etter følgende skala: under 50 %, 50 – 90 % og over 90 %. I de tilfellene der vurderingen er angitt som «ikke relevant», inngår ikke det aktuelle funksjonsområdet i fokusområdet. Dersom arbeidsgruppa antar det kan være utfordringer i et fokusområde og/eller periode, men er usikker på omfanget, er vurderingen «usikker» benyttet. Dersom vurderingen er «over 50 år» viser dette til at forstyrrelsen har vart i mer enn 50 år, og at fokusområdet ikke vil telle med i klassifiseringen.

For de fokusområdene som handler om funksjonelle trekkpassasjer er det viktig at det gjøres en vurdering av omfang av endringer som følge av redusert trekk. Områder som reinen mister eller får redusert tilgang til som følge av redusert bruk av trekkpassasjer, er i vårt arbeid gitt navnet influensområder.

Noen av fokusområdene er overlappende, enten ved at noen fokusområder overlapper med hverandre, eller ved at influensområdene overlapper. Dette blir det tatt hensyn til ved arealberegningene i forbindelse med klassifiseringen av villreinområdene, slik at ingen områder vil telle dobbelt opp.

Fokusområder i Blefjell

Det er pekt ut og avgrenset fire fokusområder i Blefjell, både "funksjonell arealutnyttelse" og "funksjonelle trekkpassasjer".

Disse fokusområdene handler om ulike temaer, så som ferdsel og hyttebygging.

Vi skal i resten av denne delen se nærmere på de enkelte fokusområdene.

BF-01 Fokusområde Store Ble og omegn

Utpekt som fokusområde som "funksjonell arealutnyttelse" pga. ferdsel og aktivitet, spesielt vinterstid. Mye av ferdselen er knyttet til hyttefeltene i øst, og handler bl.a. toppturer/randonè.

Det har vært en ekstrem økning i ferdsel i dette området, spesielt under og etter koronapandemien. Arbeidsgruppa mener man tydelig ser at reinen unnviker å bruke disse arealene, i hvert fall deler av vinteren.

Vurdert til 50 - 90 % arealunnvikelse i vinterperioden og kalvings- og oppvekstperioden, men under 50 % arealunnvikelse i sommer- og høstperioden.

BF-02 Fokusområde Sommer- og høstbeiter i sørøstlige deler

Utpekt som fokusområde for "funksjonell arealutnyttelse" og handler om sommer- og høstbeiter som ble brukt på 1980-tallet, men ikke siden. Området har til dels mye ferdsel og aktivitet til alle årstider, bl.a. fra de ulike hyttefeltene i øst.

Ikke relevant å vurdere i forbindelse med kalvings- og oppvekstområder eller vinterperioden. Vurdert til 50 - 90 % arealunnvikelse i sommer- og høstperioden. Muligens er over 90 % like riktig, da det kun er svært sporadisk bruk og kun i vestlige deler av fokusområdet. Dette bør diskuteres nærmere i forbindelse med klassifisering.

Reinens områdebruk på 1980-tallet var naturlig nok preget av stor bestand. Allikevel knyttes manglende arealbruk i disse områdene også til ferdsel fra de mange hyttefeltene i øst.

BF-03 Fokusområde Høyfjellsterreng

Utpekt som fokusområde for "funksjonell arealutnyttelse" og handler om mulige effekter av ferdsel, både i sommer- og høstperioden og vinterperioden. Arbeidsgruppa mener reinen i stadig mindre grad bruker høyfjellsterreng. Til alle årstider virker det til at reinen "presses" vestover.

Arbeidsgruppa har valgt å bruke usikker på vurdering av arealunnvikelse i sommer- og høstperioden og vinterperioden. De mener man må ha på plass mer kunnskap for å kunne bekrefte arealunnvikelse og ev. vurdere omfanget av denne. Arealunnvikelse i kalvings- og oppvekstperioden er vurdert til 50 - 90 %, da man mener at det er åpenbart at reinen i mindre og mindre grad kalver i fjellet, men gradvis har flyttet dette til vestvendte lier. Man må ca. 4 år tilbake i tid før det var kjent kalving i fjellet.

BF-04 Fokusområde Killingskardet

Utpekt som fokusområde for "funksjonelle trekkpassasjer" og handler reinens mulighet til trekk/utveksling mellom Blefjell og Hardangervidda.

Selve Killingskardet er en trang trekkorridor med en rekke utfordringer for villrein. Vei, hyttebebyggelse og ferdsel er en del av det samlede bildet.

I forbindelse med reguleringsplan-arbeid i området er det satt av en korridor for å opprettholde en sammenheng mellom de to villreinområdene. Det er antatt at det opprinnelige trekket gikk noe lenger øst, og gjennom områder som i dag er nedbygd.

Arbeidsgruppa har angitt redusert bruk til ikke relevant for kalvings- og oppvekstperioden. I forhold til sommer- og høstperioden og vinterperioden har arbeidsgruppa valgt usikker. Dette med bakgrunn i at man mangler kunnskap om i hvilket omfang trekket har blitt brukt tidligere og i seinere tid. Man vet at rein har vandret fra Hardangervidda til Blefjell i perioder med høy bestand på førstnevnte. Hvorvidt det har vandret rein fra Blefjell og tilbake er usikkert, men sannsynlig.

Det ble vurdert å utvide fokusområdet østover, for å fange opp mulig brukte trekkpassasjer, som i dag er nedbygd. Det er imidlertid kun muntlige og overordnede beskrivelser av tidligere trekk, og dermed var usikkerhetene knyttet til dette for stor. Influensområdet er ikke nærmere definert.

Referanser/litteratur

Jordhøy, P. og Strand, O. 2004. Blefjell – hyttebygging og villrein. NINA Oppdragsmelding 843. 46 s.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). (2017). Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193s.

Mossing, A. (red.), Romtveit, L., Bøthun, S. W., Sørensen, R., Punsvik, T. og Strand, O. 2018. Villrein og nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte villreinområder. NVS Notat 4/2018. 63 s.

Mossing, A. (red.), Bøthun, S. W., Strand, O., Gundersen, V., Jaren, V., Myren, I. S. & Sørensen, R. 2020. Kartlegging av villreinens funksjonsområder og fokusområder. Mal for gjennomføring av prosjekter. NVS Notat 8/2020. 20 s.

Punsvik, T. & Frøstrup, J. C. (2016). Villreinen: Biologi – Historie – Forvaltning. Friluftsforlaget

Rolandsen, C.M., Tveraa, T., Gundersen, V., Røed, K.H., Tømmervik, H., Kvie, K., Våge, J., Skarin, A. & Strand, O. 2022. Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2022. NINA Rapport 2126. Norsk institutt for naturforskning.

Arbeidsgruppe

Halvor G. Garås
Jørn Howlid
Øyvind Høimyr
Jon Olav Brunvatne
Ståle Mortensson (et møte)
Anders Gjersøe (et møte)

Norsk villreinsenter

Anders Mossing
Karina Gjerde