Brattestø

Brattestø havn med sine to moloer representerer noe av fineste innen molobygging. Havna er i dag fredet og et populært utfluktsmål på Hvaler. I dag har fritidsbåtene inntatt den gamle fiskerihavna. Men Brattestø er lite forandret siden den ble bygget og moloene fremstår slik de gjorde for over hundre år siden.

Folket på Hvalerøyene har siden gammelt av levd av det havet har kunnet gi dem, i kombinasjon med litt jordbruk. Det karrige småkuperte landskapet gav ikke plass til store gårdsbruk, så de fleste innbyggerne hadde flere innkomstkilder, og var det man kaller fiskerbønder. 

I tillegg til fiskeri var losing en viktig næring for en del av befolkningen. Mye av fangsten fra fisket fant veien innover til hovedstaden. Dit inn gikk også det meste av losingen fra farvannet utenfor øygruppa. Når losene fikk et oppdrag, kunne det ta flere dager før de var tilbake på Hvaler.

Før de beskyttede fiskerihavnene ble anlagt lå losbåtene i de samme naturhavnene som fiskernes båter. Der lå de større båtene et stykke fra land fortøyd i «vræueler», for og akter. En vræuel bestod av inntil fem stokker som var slått skrått ned i sandbunnen og krysset hverandre et stykke over vannflaten, der de også var sammenbundet, vanligvis kalt en dykdalb. Losbåtene skal ha ligget fortøyd i land med baugen ut for å raskest mulig komme seg ut til skip som søkte los.

Hvaler har mange små og større viker. De største naturhavnene var Kuvauen og Utgårdskilen. De er som regel isfrie vinterstid og gir god beskyttelse. Utgårdskilen byr og på kort avstand til fiskefeltene. 

Rundt Brattestø på Asmaløy hadde fiskerne båtene sine ved Støt eller i Hullerstøet. Hvalerfiskerne engasjerte seg i de store sildefiskeriene på slutten av 1800-tallet, og det skapte behov for større, dypere og tryggere havner. 

Etter henvendelser både fra overlosen i det Søndenfjeldske losdistrikt i 1874 og Fredrikstad og Fredrikshald loskontorer i 1875 foretok Statens havnevesen undersøkelser for en havn i Brattestøbukta. Allerede i 1875 forelå en plan om en 182 meter lang molo.

En ny plan ble utarbeidet i 1883 med en litt kortere molo (152 m lang). Det ble bevilget kr. 40 000, så arbeidet kunne settes i gang høsten 1889.

Mens anleggsarbeidet pågikk, var det et rikt sildefiske utenfor Hvaler og mange lokale og tilreisende fiskere trengte havn. Mudring øst for moloen ble iverksatt, men mudringen alene gav ikke nok havneareal. Distriktingeniør Leegaard fremsatte derfor i september 1895 et forslag om ytterligere mudring og anleggelse av en østre molo.

En 122 meter lang østre molo ble bygget i motsatt retning av den opprinnelige. Innenfor moloene fantes et 21 dekar stort havnebasseng som ga ly for losene og sildefiskerne.

Hele anlegget stod ferdig i 1897 til en totalkostnad på kr. 105 000.

På hver side av moloåpningen er det noen store pullerter hugget ut i stein. Slike kunne man finne i flere havner, blant annet var det slike på dampskipsbrygga i Båly havn ved Spangereid.

Da havna på Brattestø var opprettet ble det til stor hjelp for både lokale og tilreisende fiskere på Hvaler. De trengte en havn som kunne romme de større båtene og i tillegg ha fasiliteter for mottak av fisken.   

I havna ble det etablert et sildesalteri og flere sjøboder for oppbevaring av redskap. På denne måten fikk fiskerne en trygg havn og et apparat som kunne ta imot og videredistribuere fangsten, noe som har vært viktig fiskere langs hele kysten og en av forutsetningene for den store fiskerihavnssatsningen. 

Den nye havna ble dessuten viktig for losene, som fikk en tryggere plass å legge sine båter. Brattestø var den første havnen på Hvaler som ble anlagt for å være loshavn.

Steinhugging ble en viktig næring på Hvaler, i tilknytning til steinbruddsaktiviteten på Bohuslän og ellers i Østfold. Den bohuslenske granitten lar seg lett forme til byggesteiner. Fra siste halvdel av 1800-tallet vokste det frem en egen steinindustri med flere firma i Iddefjorden og ute på Hvalerøyene. Tilflyttende steinarbeidere, de fleste fra Sverige, utgjorde etter hvert et eget samfunn og en ny arbeiderklasse i det tradisjonelle fiskeri- og jordbrukssamfunnet.  

Et viktig trekk ved steinbruddene var at de lå nær sjøen, noe som forenklet transporten videre. Veien var som regel kort fra bruddene og frem til båtene som fraktet steinen. Steinen ble formet til gatestein, kantstein, ulike typer bygningsstein samt kai- og dokkstein. Hugget stein fra Østfold var svært ettertraktet både i Norge og i utlandet. Stein av god kvalitet og gode håndverkere var viktig innenfor statens molobygging. Moloene på Brattestø er et vitnesbyrd om at steinhuggernes håndverk var av første klasse.

Like utenfor Brattestø ligger Pikesten fyrlykt. Lykta ble satt opp i 1893, samtidig med anleggsarbeidene for den første moloen. Fyrlykta er et populært utfluktsmål for lokalbefolkningen. For noen år siden ble det snakk om å bytte den ut med moderne navigasjonsbelysning, men det vakte store protester på Hvaler. «Folkets røst» gjorde at den gamle lykta fikk leve videre.

Skjelsbusund fyrlykt ble satt opp i 1896 og sammen hjalp lyset fra lyktene fiskere og loser å finne veien til den nye havna. 

Nærheten til Sverige og Skagerrak gjorde at det heller ikke var fritt for smuglervirksomhet i området. I forbudstiden, fra 1916 til 1927, ankret hovedsakelig tyske båter fulle av brennevin opp helt ytterst i Oslofjorden og lastet om til mindre smuglerbåter. Folk fra begge sider av fjorden, også Hvalerboere, var involvert i denne traden. Det aller meste av spriten ble på ulike vis fraktet inn mot hovedstaden og konsumert der inne. 

Denne trafikken var preget av en katt og mus jakt mellom der tollere jaktet på smuglere som stadig fikk raskere båter. Smuglingen er godt skildret i klassikeren  «Smuglere»  av Arthur Omre fra 1935

En utdødd fiskerihavn på Hvaler har blitt til ferieparadis. Reis til Brattestø og nyt livet

På slutten av 1980-tallet ble det gitt tillatelse til bygging av en privat marina inne i havna. Samtidig som havna ble tilrettelagt for fritidsflåten, var det økende misnøye med statens manglende vedlikehold av moloene. Kystdirektoratet ville ikke prioritere Brattestø ettersom havnen ikke var næringsaktiv for fiskerne, og fordi mange private interesserer dro i ulike retninger. "Vi har erfart at private råder grunnen og tar seg til rette mer enn de har anledning til. Dette er en generell uting i flere av havnene på Hvaler" uttalte sjefsingeniør Steinar Næss til  Fredrikstad Blad 05. september 1991 . Ingeniøren uttrykte frustrasjon over en samfunnsutvikling hvor fiskeflåten ble fortrengt av fritidsflåten i de havnene som opprinnelig var bygget for fiskeflåten. Kystdirektoratet ville prioritere havnen på Utgårdskilen, hvor dagens fiskeflåte holder til.

Hva vil dere med Brattestø? Vi vil ingen ting. Den har ikke lenger en næringsmessig verdi og har isteden blitt en hundre prosent fritidshavn.

Funksjonen som fiskerihavn er over, som mange andre havner som tidligere beskyttet fiskernes båter, er Brattestø havn hovedsakelig en fritidsbåthavn med faste båtplasser og gjestehavn. Salteri og mottak er erstattet av marina, kiosk, kafé, bar og restaurant.

Fiskere og andre aktører innen fiskerinæringen har funnet seg andre og mer egnede baser for sin aktivitet. Den største fiskerihavna på Hvaler er Utgårdskilen, der etter Skjærhalden, Papperhavn og Vikerhavn. Hovedsakelig leveres det reker, men også torsk, hyse, sei og annen fisk, samt andre typer skalldyr kommer inn til havnene. 

I 2019 ble Brattestø, Lauer, Kjellvika og Tisler havn avhendet og solgt til Borg havn. Ingen av dem var lenger aktive fiskerihavner. Borg havn Iks beskriver det å eie Brattestø slik: 

Moloene på Brattestø er etter vårt syn det flotteste dekningsverket, men kanskje også det mest krevende anlegget å eie. Grunnen er strenge vernebestemmelser der Riksantikvaren tidligere i 2016 fredet dette anlegget i en større prosess med Landsverneplan for maritim infrastruktur. Anlegget er bygget i perioden 1889 til 1897 og fredningen omfatter begge moloer.

Havna med moloene er i dag et fredet kulturminne. Da Riksantikvaren gjennomførte fredning av 21 kystanlegg i 2016, var Brattestø en av de utvalgte havnene. Fredningene ble markert med et arrangement, og Kystverket og Riksantikvaren valgte å legge dette til Brattestø havn.

I Riksantikvarens begrunnelse for fredning ble det påpekt at Brattestø er den eldste havna på Hvaler. Havna er godt bevart og lite endret. Historien til havna er knyttet til det store sildefisket, og den har havnehistorisk verdi. Moloene viser typiske konstruksjonsprinsipper for bygging av havnemoloer.

26. juni 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark etablert. Det er Norges første nasjonalpark som inkluderer undersjøisk landskap og økosystemer. I Verneforskriften står det:  

Parken ble opprettet for å «bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i Sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.» og den dekker et område på 354 km², hvorav 340 km² er sjøareal. 

Kommune Hvaler Innbyggertall 4517 pr. 2017 (1152 på Asmaløy pr. 2024) Havnestatus Ikke næringsaktiv Eier Borg havn Vernestatus Fredet